Hund som "virker" kontra en som ikke virker

[Guest Gråtass]

OK, kort og enkelt: Omplassering er i seg selv ikke bra for hunder. Ja, mange tolerer det fint, og ja, i mange tilfeller kan de få det bedre der de kommer, men omplassering er i seg selv en stressende opplevelse for hunden.

Du kommer med en påstand her at det er en stressende opplevelse for hunden og omplasseres. Kan du vise til noen kilder eller dokumentasjon?

[Mailin]

OK, kort og enkelt: Omplassering er i seg selv ikke bra for hunder. Ja, mange tolerer det fint, og ja, i mange tilfeller kan de få det bedre der de kommer, men omplassering er i seg selv en stressende opplevelse for hunden. Hver omplassering øker risikoen for å lage det du kaller en "stafettpinne", og man fraskriver seg ansvaret for et vesen man i utgangspunktet har påtatt seg ansvaret for frivillig. Jeg mener det bør være tungtveiende grunner for å gjøre en slik "omdisponering", og jeg har forsøkt å være ærlig om hvor jeg mener mine grenser går.

Er det like stressene for bikkja å bli passet av andre? Eller er det en helt annen sak?

Tror jeg har drevet for mye med husky..

[Nirm]

OK, kort og enkelt: Omplassering er i seg selv ikke bra for hunder. Ja, mange tolerer det fint, og ja, i mange tilfeller kan de få det bedre der de kommer, men omplassering er i seg selv en stressende opplevelse for hunden. Hver omplassering øker risikoen for å lage det du kaller en "stafettpinne", og man fraskriver seg ansvaret for et vesen man i utgangspunktet har påtatt seg ansvaret for frivillig. Jeg mener det bør være tungtveiende grunner for å gjøre en slik "omdisponering", og jeg har forsøkt å være ærlig om hvor jeg mener mine grenser går.

Jeg er tredje hjemmet til Vida, og jeg lurer på hva slags skade hun har fått av å havnet hos meg. Jeg tilbyr henne et totalt annerledes liv enn hva både første og andre hjemmet kunne på alle områder. Hun hadde litt separasjonsangst de første dagene jeg hadde henne. Men hva er det sammenliknet med hvordan hun har fått det? Hun bytta hjem to ganger på et halvt år, og trass i at hun ikke er noen superhund, så har hun taklet det ganske godt. Som sagt. Eneste jeg har merket til, er at hun ødela litt når hun var alene hjemme de første gangene...

Hvorfor kan ikke en hund som ikke fungerer i tjeneste eller konkurranse få det mye bedre i et annet hjem? En familie kan tilby en slik hund ganske mye annet enn hva vi som er iherdige konkurransefolk kan gjøre. Det er fler gode hjem der ute, enn bare oss selv (er noen virkelig så høye på pæra og trur at kun de kan gi sin hund et godt hjem?). Og hva har noen dager med litt stress i overgangen å si i det store løp. Kanskje hunden lever i 8 år hos den nye familien. Trur du virkelig at den har store traumer fra da de ble omplassert?

Jeg er enig at hunder ikke skal være kasteball. Men at en hund bytter hjem en gang, skal da en normalt utrusta hund klare. Om hunden er så dårlig mentalt at den freaker ut pga en omplassering, så bør man kanskje vurdere om den har livets rett (jeg er forøvrig ikke tilhenger av at alt har livets rett...).

Nei, jeg omplassere ikke mine hunder, selv om de ikke holder mål. Jeg senker mine ambisjoner og krav og ser heller hva jeg får ut av den hunden. Jeg er rett og slett for blaut for det, og knytter meg for mye til hundene mine, men jeg klarer da å innse at det er jeg som kommer til å ta største "skaden" av omplasseringa...

Men. Det er forskjell på å omplassere en og annen hund, til å ha en evinnelig bruk og kast mentalitet på hunder. Når man skifter hund en gang i året eksempel, så er det nok noe mer enn bare hunder som ikke virker...

[bardmand]

Du kommer med en påstand her at det er en stressende opplevelse for hunden og omplasseres. Kan du vise til noen kilder eller dokumentasjon?

Nei, ikke andre enn egen og andres observasjoner og erfaring. Kan du vise til kilder eller dokumentasjon som tyder på det motsatte?

[akela]

Nå er vel schäfer blant de hundene som ifølge mine kilder på området takler eierskifter greit, fordi de søker seg til hundeføreren sin og "trenger" det. Når det dessuten er snakk om en bruksavlet schäfer, som har litt ekstra i forhold til gjennomsnittshunden, så "bør" den i hvert fall klare det - det skjer jo hele tiden for tjenestehunder i for eksempel Forsvaret, som bytter hundefører jevnlig.

Men det som andre tidligere har beskrevet her inne, dreier seg jo om nettopp de hundene som ikke ER sterke nok i psyken til å takle konkurransepress, altså de muligens litt svakere hundene, og av en rase som ikke er avlet for rent bruk (langhårsbelgere)? Det er vel en grunn til at de ryker?

Alle hunder bør tåle en omplassering ja. Og hunder er tilpasningsdyktige. Jeg kjenner forøvrig også hunder som tilpasser seg å være hjemme alene 10 timer om dagen også jeg, og som later til å leve greit med det - selv om nokså mange, inklusive samtlige omplasseringsforeninger, vel tar avstand fra å gi hunder til slike hjemmesituasjoner.

Spørsmålet er da det evige maset om hvem som skal definere det som "greit" for hunden, og hvor mye den skal burde tåle.

Jeg har kjent utstillingshunder som har "turnert" et par runder mellom oppdrettere som samarbeider; hatt det fint et halvt år eller år med turer hos en norsk småskalaoppdretter, før det er tilbake til kenneltilværelse, eller nytt lån ut. Det går så fint atte, så da er det greit? Man kan neppe "bevise" noe som helst; også fordi det nye hjemmet på sikt jo kan være bedre, så hunden får det bedre, eller rett og slett fordi forandringen har rykket den ut av et mønster.

Men den potensielle unge stjernen som havnet hos en bekjent som var det tredje eller fjerde "hjemmet" siden den ble sendt fra sin utenlandske stjerneoppdretter (til flere samarbeidspartnere etter tur, alle anerkjente folk som ikke hadde plass, det passet ikke helt, så haltet den litt og man mistenkte patella og da røyk den i hvert fall ut), og som omsider fant sitt varige hjem - det tok LANG tid før den slo seg til ro, før den turde å la sin nye eier ute av syne, før den fikk en normal atferd, utover å være forsiktig og passiv. Og det er en rase som ikke akkurat skal være slik. Jeg husker den godt, og det har nok formet litt av synet mitt på dette - også fordi det stod i kontrast til det vi var vant til.

[Åmeguri]

I grunn en ganske interessant diskusjon dette, selv om jeg er ganske klar på mitt ståsted i forhold til tema..

Blandt jegere heter det "livet er for kort til å kaste bort på dårlige bikkjer", og det er vel sånn jeg synes det er - i hvertfall med jaktbikkjer, hvor egenskapene i stor grad er en medfødt ballast som vises rimlig kjappt når hunden får sjansene sine i skauen.. Innen bruks og LP får vel fører ta litt mer ansvar, men er bikkja virkelig ubrukelig, så må det da være bedre å omplassere til noen som kan ha glede av den, enn å gå å irritere seg i årevis?

Beholder jeg en valp, som senere viser seg å ha liten verdi jaktlig, og dermed ikke blir noen avlshund - så er det da mye bedre å plassere den i et selskapshjem, til glede for både hund og ny eier? (nå er ikke det vanlig her i gården at bikkjene ikke funker - men ja, det har skjedd)

Likeså setter jeg mer enn gjerne bort ferdig innjagete og premierte hunder til andre jegere. På den måten frigjør jeg masse tid til å jobbe med neste genrasjon - og de eldre hundene blir brukt mye mer enn hva jeg ville ha rukket, og de slipper å stå å se på at de unge får flest slipp i skauen..

Og hundekjørere feks..? Skal de spare på masse dårlige hunder, som må stå å se på at de gode får mest trening? At det går ann å mene at omplassering til eiere med mer passende ambisjoner, er galt, er mer en jeg begriper.

OK, kort og enkelt: Omplassering er i seg selv ikke bra for hunder. Ja, mange tolerer det fint, og ja, i mange tilfeller kan de få det bedre der de kommer, men omplassering er i seg selv en stressende opplevelse for hunden. Hver omplassering øker risikoen for å lage det du kaller en "stafettpinne", og man fraskriver seg ansvaret for et vesen man i utgangspunktet har påtatt seg ansvaret for frivillig. Jeg mener det bør være tungtveiende grunner for å gjøre en slik "omdisponering", og jeg har forsøkt å være ærlig om hvor jeg mener mine grenser går.

??????

Mulig jeg er dum og blind, men jeg har aldri opplevd at en hund sliter i forhold til omplassering.... MEN hvis jeg (gud forby) hadde hatt en hund med dårlig psyke, så ville jeg nok ikke ha omplassert - da hadde avlivning uansett vært riktigere for dyret.

[bardmand]

Ville bare beklage for den tåpelige og dårlige tonen i deler av denne tråden, og mitt bidrag til den. Det skal ikke skje igjen. Jeg har sagt det jeg vil si om denne saken.

[Aya]

OK, kort og enkelt: Omplassering er i seg selv ikke bra for hunder. Ja, mange tolerer det fint, og ja, i mange tilfeller kan de få det bedre der de kommer, men omplassering er i seg selv en stressende opplevelse for hunden. Hver omplassering øker risikoen for å lage det du kaller en "stafettpinne", og man fraskriver seg ansvaret for et vesen man i utgangspunktet har påtatt seg ansvaret for frivillig. Jeg mener det bør være tungtveiende grunner for å gjøre en slik "omdisponering", og jeg har forsøkt å være ærlig om hvor jeg mener mine grenser går.

MÅ det være det da? Jeg har overtatt tre hunder i voksen alder, og det var aldri et problem med noen av de. De slo seg til ro med en gang, de har hverken utviklet seperasjonsangst, sluttet å spise eller noe som helst annet. Det har gått helt fint og helt udramatisk, hundene har sovet rolig i sin nye seng første natten, og vært trygge og fine hele veien. Jeg kan på ingen måte se at noen av disse hjembyttene har vært traumatiske eller stressende for noen av hundene, og jeg mener iallefall selv at jeg leser de ganske greit ...

EDIT: Sånn sett har det faktisk virket som det har vært mer stress for valpene jeg har fått når de har kommet i hus, enn for de voksne hundene.

[Guest Jonna]

Nei, ikke andre enn egen og andres observasjoner og erfaring. Kan du vise til kilder eller dokumentasjon som tyder på det motsatte?

SÅnn utifra min erfaring så er det "nadda" problem. Og jeg har virkelig hatt Toller, Springer, Labbe, Schäferhund, Tibetansk Spaniel og Pomeranien i mitt hjem som 2-3 husholdning dem er i. Og det har bare tatt noen dager så er livet vært nydelig igjen liksom (og hundene har blitt levert videre til dit dem skulle etter å ha vært hos meg). Så nei, jeg er en av dem som tror eieren lider, ikke hund.

Jeg har selv omplassert en Tibetansk Spaniel (pga livssituasjon i tenårene) og levert tilbake en voksen Schäfertispe som ikke nådde opp til mine mål.

Om hunden blir omplassert og tåler det så dårlig at den aldri greier å avreagere... vel jeg vet hva jeg hadde gjort med en hund med slik avreagering, beklager, men det er noe som ikke stemmer for meg da om mentaliteten på hunden.

ps: Jeg har alltid lurt på hvorfor det er "ok" å bytte hest når målet endrer seg og eieren blir mer erfaren? Bare en liten tanke som slo meg...

[Aya]

ps: Jeg har alltid lurt på hvorfor det er "ok" å bytte hest når målet endrer seg og eieren blir mer erfaren? Bare en liten tanke som slo meg...

Samme her- og som long time hestejente er jeg vant til det at man kjøper et dyr som passer deg- ditt nivå, dine ambisjoner, dine ønsker. Passer ikke du og hesten sammen går det utover begge parter- man er en ekvipasje, og det er mye som skal klaffe for at det skal være suksessfullt.

[Margrete]

Samme her- og som long time hestejente er jeg vant til det at man kjøper et dyr som passer deg- ditt nivå, dine ambisjoner, dine ønsker. Passer ikke du og hesten sammen går det utover begge parter- man er en ekvipasje, og det er mye som skal klaffe for at det skal være suksessfullt.

Jeg har å tenkt på det i forhold til denne diskusjonen, men fant ut at jeg ikke sier noe om det. FOR argumentet blir nemlig at det er ikke det samme, fordi den er ikke ett integrert fam.medlem som deler husvære med oss. Eller noe sånt, i hvert fall går det helt sikkert ikke an å sammenligne.

[Aina&Kaizer]

Jeg har å tenkt på det i forhold til denne diskusjonen, men fant ut at jeg ikke sier noe om det. FOR argumentet blir nemlig at det er ikke det samme, fordi den er ikke ett integrert fam.medlem som deler husvære med oss. Eller noe sånt, i hvert fall går det helt sikkert ikke an å sammenligne.

Enig der. Dessuten spiser vi hester...

[ElinT]

Enig der. Dessuten spiser vi hester...

Og i Kina spiser man hund...

[Aina&Kaizer]

Og i Kina spiser man hund...

Jeg er klar over det, forskjellige land har forskjellige syn på dyr, men jeg trodde vi snakket om Norge nå, jeg.

[Nirm]

Jeg er klar over det, forskjellige land har forskjellige syn på dyr, men jeg trodde vi snakket om Norge nå, jeg.

Selv i Norge har jo folk forskjellig syn på dyr... Noen ser på hunder som erstatning for barna de aldri fikk, for andre er det et verktøy for å gjøre sin egen jobb enklere...

[Aina&Kaizer]

Selv i Norge har jo folk forskjellig syn på dyr... Noen ser på hunder som erstatning for barna de aldri fikk, for andre er det et verktøy for å gjøre sin egen jobb enklere...

Ja, ja... Sikkert noen i Norge som synes hund smaker digg også... Det jeg ville fram til er at det er forskjell på en hund i en sofa og en hest i en stall. Men for noen er det kanskje ikke så stor forskjell likevel.

[Lotta]

Jeg har alltid lært at man skal tilpasse språket til målgruppa, og ut fra responsen ser det ut til at jeg har truffet usedvanlig godt.

Selvinnsikt er visst ikke heller din sterkeste side.

Da kan du kanskje finne deg en såpeboks i stedet for å slå inn åpne dører i debattkjelleren.

Selv Victor, nå 7, skjønner ironi bedre...

"Visvas"? Er det 50-talls-fjortis-slang for "Ja, særlig"? Ingen har hevdet at nybegynnere skal operere i et fellesskaps-vakuum her.

Bokmålsordboka

TILSLAGSORD

ARTIKKEL FRA BOKMÅLSORDBOKA (offisiell rettskriving)

visvas

visvas -et (da., av e da. hvase 'våse') sludder, vrøvl, tøv innlegget var bare v-

Oversikt over grammatiske koder

http://www.dokpro.uio.no/perl/ordboksoek/o...=n&renset=j

OK, kort og enkelt: Omplassering er i seg selv ikke bra for hunder. Ja, mange tolerer det fint, og ja, i mange tilfeller kan de få det bedre der de kommer, men omplassering er i seg selv en stressende opplevelse for hunden. Hver omplassering øker risikoen for å lage det du kaller en "stafettpinne", og man fraskriver seg ansvaret for et vesen man i utgangspunktet har påtatt seg ansvaret for frivillig. Jeg mener det bør være tungtveiende grunner for å gjøre en slik "omdisponering", og jeg har forsøkt å være ærlig om hvor jeg mener mine grenser går.

Rasende festlig - særlig fra en som selv har tatt i hus en gammel omplasseringshund. Burde vært avliva, antagelig, den? (For du tror vel ikke bikkjas "stressopplevelse" påvirkes av ÅRSAKEN til at den har flyttet, vel?

Det kaller jeg klasse.

*Knis* - How would you possibly know?

Du kommer med en påstand her at det er en stressende opplevelse for hunden og omplasseres. Kan du vise til noen kilder eller dokumentasjon?

*Venterilengselogspenning!*

Er det like stressene for bikkja å bli passet av andre? Eller er det en helt annen sak?

Å nei, "passing" er en HEEELT annen sak, naturligvis - disse ûberhundene enkelte her har møtt rundt omkring VET om de er omplassert eller bare på "ferie", de, he, he!

Jeg er tredje hjemmet til Vida, og jeg lurer på hva slags skade hun har fått av å havnet hos meg. Jeg tilbyr henne et totalt annerledes liv enn hva både første og andre hjemmet kunne på alle områder. Hun hadde litt separasjonsangst de første dagene jeg hadde henne. Men hva er det sammenliknet med hvordan hun har fått det? Hun bytta hjem to ganger på et halvt år, og trass i at hun ikke er noen superhund, så har hun taklet det ganske godt. Som sagt. Eneste jeg har merket til, er at hun ødela litt når hun var alene hjemme de første gangene...

Hvorfor kan ikke en hund som ikke fungerer i tjeneste eller konkurranse få det mye bedre i et annet hjem? En familie kan tilby en slik hund ganske mye annet enn hva vi som er iherdige konkurransefolk kan gjøre. Det er fler gode hjem der ute, enn bare oss selv (er noen virkelig så høye på pæra og trur at kun de kan gi sin hund et godt hjem?). Og hva har noen dager med litt stress i overgangen å si i det store løp. Kanskje hunden lever i 8 år hos den nye familien. Trur du virkelig at den har store traumer fra da de ble omplassert?

Jeg er enig at hunder ikke skal være kasteball. Men at en hund bytter hjem en gang, skal da en normalt utrusta hund klare. Om hunden er så dårlig mentalt at den freaker ut pga en omplassering, så bør man kanskje vurdere om den har livets rett (jeg er forøvrig ikke tilhenger av at alt har livets rett...).

Nei, jeg omplassere ikke mine hunder, selv om de ikke holder mål. Jeg senker mine ambisjoner og krav og ser heller hva jeg får ut av den hunden. Jeg er rett og slett for blaut for det, og knytter meg for mye til hundene mine, men jeg klarer da å innse at det er jeg som kommer til å ta største "skaden" av omplasseringa...

Men. Det er forskjell på å omplassere en og annen hund, til å ha en evinnelig bruk og kast mentalitet på hunder. Når man skifter hund en gang i året eksempel, så er det nok noe mer enn bare hunder som ikke virker...

Amen.

I grunn en ganske interessant diskusjon dette, selv om jeg er ganske klar på mitt ståsted i forhold til tema..

Blandt jegere heter det "livet er for kort til å kaste bort på dårlige bikkjer", og det er vel sånn jeg synes det er - i hvertfall med jaktbikkjer, hvor egenskapene i stor grad er en medfødt ballast som vises rimlig kjappt når hunden får sjansene sine i skauen.. Innen bruks og LP får vel fører ta litt mer ansvar, men er bikkja virkelig ubrukelig, så må det da være bedre å omplassere til noen som kan ha glede av den, enn å gå å irritere seg i årevis?

Beholder jeg en valp, som senere viser seg å ha liten verdi jaktlig, og dermed ikke blir noen avlshund - så er det da mye bedre å plassere den i et selskapshjem, til glede for både hund og ny eier? (nå er ikke det vanlig her i gården at bikkjene ikke funker - men ja, det har skjedd)

Likeså setter jeg mer enn gjerne bort ferdig innjagete og premierte hunder til andre jegere. På den måten frigjør jeg masse tid til å jobbe med neste genrasjon - og de eldre hundene blir brukt mye mer enn hva jeg ville ha rukket, og de slipper å stå å se på at de unge får flest slipp i skauen..

Og hundekjørere feks..? Skal de spare på masse dårlige hunder, som må stå å se på at de gode får mest trening? At det går ann å mene at omplassering til eiere med mer passende ambisjoner, er galt, er mer en jeg begriper.

??????

Mulig jeg er dum og blind, men jeg har aldri opplevd at en hund sliter i forhold til omplassering.... MEN hvis jeg (gud forby) hadde hatt en hund med dårlig psyke, så ville jeg nok ikke ha omplassert - da hadde avlivning uansett vært riktigere for dyret.

Amen.

MÅ det være det da? Jeg har overtatt tre hunder i voksen alder, og det var aldri et problem med noen av de. De slo seg til ro med en gang, de har hverken utviklet seperasjonsangst, sluttet å spise eller noe som helst annet. Det har gått helt fint og helt udramatisk, hundene har sovet rolig i sin nye seng første natten, og vært trygge og fine hele veien. Jeg kan på ingen måte se at noen av disse hjembyttene har vært traumatiske eller stressende for noen av hundene, og jeg mener iallefall selv at jeg leser de ganske greit ...

EDIT: Sånn sett har det faktisk virket som det har vært mer stress for valpene jeg har fått når de har kommet i hus, enn for de voksne hundene.

Amen.

SÅnn utifra min erfaring så er det "nadda" problem. Og jeg har virkelig hatt Toller, Springer, Labbe, Schäferhund, Tibetansk Spaniel og Pomeranien i mitt hjem som 2-3 husholdning dem er i. Og det har bare tatt noen dager så er livet vært nydelig igjen liksom (og hundene har blitt levert videre til dit dem skulle etter å ha vært hos meg). Så nei, jeg er en av dem som tror eieren lider, ikke hund.

Jeg har selv omplassert en Tibetansk Spaniel (pga livssituasjon i tenårene) og levert tilbake en voksen Schäfertispe som ikke nådde opp til mine mål.

Om hunden blir omplassert og tåler det så dårlig at den aldri greier å avreagere... vel jeg vet hva jeg hadde gjort med en hund med slik avreagering, beklager, men det er noe som ikke stemmer for meg da om mentaliteten på hunden.

ps: Jeg har alltid lurt på hvorfor det er "ok" å bytte hest når målet endrer seg og eieren blir mer erfaren? Bare en liten tanke som slo meg...

Halleluja!

[Bananen]

Hurra for antropomorfisme?

Jeg digger da vitterlig hunden min, men dersom jeg hadde hatt et fast mål og brent for det, og han ikke hadde levd opp til mine forventninger, hadde det da ikke vært best å omplassere ham til noen som vil ha ham for det han er? Jeg synes det ville vært grådig urettferdig ovenfor hunden å være et "second choice", når man allikevel ønsker noe bedre.

Hundene er selvsagt lang i fra noen maskiner, og det er da ikke vi heller. Vi er individer alle sammen, vi blir utsatt for ulike miljøpåvirkninger hver eneste dag, og klarer å gå for ulike mål og kan handle for oss selv uavhengig av hva andre vil mene om den gitte saken. Sant? Alle går ikke rundt og sier "bæ!" hele dagen. Det får være opp til hver enkelt å bestemme seg for en eventuell omplassering av hund om hunden ikke duger nok. Allikevel tror jeg man formerer hunden sin til det den er selv, og noen ganger er det rett og slett bare WYSIWYG. Forebygging og opprettholding av gitte egenskaper er veldig viktig, om man er helt sikker på hvilke egenskaper man er ute etter.

Jeg har en helt plain golden fra rene utstillingslinjer. Han er helt rævva i utstillingsringen for sin letthet og lange bein, en diger tålmodighetsprøve i LP-ringen og hører gjerne at "ruta" er "apport", et ***** faenskap som helt vil ta runden sjøl i agility, digger å svømme- og apportere etter dummyer og nyter å gå med nesa i bakken på spor, og bruks kan gå som smurt. Og henge i bitepølse og bitearm er også en stor favoritt. Noen ganger fungerer han helt suverent, andre ganger ikke. Noen ganger fungerer jeg helt suverent, andre ganger ikke. Vi er bare individer begge to, og jeg vet at vi begge har potensiale. Selv om vi har våre småkrangler og diskusjoner, klarer vi allikevel til å få ting til å fungere. Enten jekker vi oss opp, eller så jekker vi oss ned. Jeg har absolutt ingen store mål om championat i noen ting. Han har og vil alltid bli en spennende prøveklut i diverse grener, og han er en god potet å bruke. Nesten like god som potetene i morsmors kjøttkaker. Et godt tilbehør.

Ingen store mål, vi prøver ut. Jeg har ingen klare grenser innenfor enkelte grener. Som skrevet, så er vi bare individer, hvem vet? Kanskje agility vil bli min store gnist neste gang? Eller kanskje jeg skal legge LP på hylla? Det kommer så an på fremtidige hunder. Den gyldne er helt grei til alt uten å nøle, og da er jeg fornøyd. Men om et annet individuelt menneske brenner for LP, og har fått en hund uten forventninger, ja, hva så? Er det vårt problem? Har vi så god tid til overs at vi skal bry oss om hva andre mener om hundeholdet sitt, uten å se tilbake på sitt eget? En hund er en hund, og en hund har blitt temmet i lang, lang tid til å være tilpasningsdyktige, det er nok verre med oss.

[Marthe]

Vi omplasserer ca 140-150 hunder i året. Vi holder til en liten plass på Vestlandet, som det i utgangspunktet ikke burde vært et så stort marked for å omplassere hunder på.

Det er få, veldig få, hunder som ikke kan omplasseres som vi får inn. Si sju hunder i året. Disse blir som regel avlivet, eller den gamle eieren henter de tilbake. Det er også svært få av de hundene vi omplasserer som kommer tilbake, nemmelig fordi vi gjør et godt forhåndsarbeid for å motvirke dette.

Skal du ha hund fra oss så er det ikke snakk om at hunden skal være alene 8 timer per dag, ikke skal den bo i byen og `ny eier må oppgi referanser som er utenfor familien, hvor vi spør veldig inngående spørsmål osv. Alt bli sjekket før hunden blir hentet (selvfølgelig) på døren hos oss.

Vi har også alle hundene vi omplasserer på kennel hos oss for å bli kjent med de, og vite best mulig hvor hunden passer inn. I tillegg har eieren fylt ut et meget utfyllende skjema om hunden.

90% av hundene som kommer inn til oss omplasseres pga. tidsmangel. Når en hund da er vant med å være alene i 8-12 timer per dag, og kommer til et hjem hvor minst en er hjemmeværende hele dagen. Er det da så vondt å være omplasseringshund? Den får det alltid mye bedre enn utgangspunktet.

[MonicaT]

Når det gjelder dette med omplassering, så må det jo være like stressende for hunden å være på kennel/bli passet av venner/bekjente mens eier er på ferie, som å bli omplassert.

Synes forøvrig kravene til omplassering er helt ville ..... noen må dessverre jobbe for å tjene penger. ( men det var OT ).

[Aya]

Jeg har å tenkt på det i forhold til denne diskusjonen, men fant ut at jeg ikke sier noe om det. FOR argumentet blir nemlig at det er ikke det samme, fordi den er ikke ett integrert fam.medlem som deler husvære med oss. Eller noe sånt, i hvert fall går det helt sikkert ikke an å sammenligne.

Vel- jeg (og sikkert mange hestejenter med meg) mener at det fint kan sammenlignes selv om det ikke er det samme.

[Marthe]

Når det gjelder dette med omplassering, så må det jo være like stressende for hunden å være på kennel/bli passet av venner/bekjente mens eier er på ferie, som å bli omplassert.

Synes forøvrig kravene til omplassering er helt ville ..... noen må dessverre jobbe for å tjene penger. ( men det var OT ).

Ja, vi har hunder som står hos opp i 6 mnd og 1 år i pensjon også... Det er mer stressende det.

Det er mange useriøse som driver med omplassering for å tjene penger. Hos oss så går det ca i null. Jeg tar bla. ikke betalt for å sitte på pcen mange timer i uken for å svare på 100 mail og oppdatere hjemmeside og dvs. annonser. Det er overhodet ikke noe man blir rik på, om man driver seriøst.

Er det for dyrt, så avliver folk heller hundene sine. Vi tar 500 kr i omplasseringsgebyr for arbeidet med omplasseringen (det blir ikke få timer per hund...), og eier betaler 25 kr per dag den er hos oss på kennelen. Dette er mot 160,- som pensjon hundene betaler.

I tillegg så tar vi tilbake omplasseringshundene vederlagsfritt om eier ikke kan ha den lengre. Da omplasserer vi på nytt på egen regning.

Så at vi tjener så mye på det er ikke sant, men det er svært nødvendig.

[Poter]

Om hunden blir omplassert og tåler det så dårlig at den aldri greier å avreagere... vel jeg vet hva jeg hadde gjort med en hund med slik avreagering, beklager, men det er noe som ikke stemmer for meg da om mentaliteten på hunden.

Sant! Man trenger ikke omplassere for en hver pris. Hunden har det ikke vondt av å bli avlivet.

[Margrete]

Vel- jeg (og sikkert mange hestejenter med meg) mener at det fint kan sammenlignes selv om det ikke er det samme.

Det var sarkasme... Jeg å mener det kan sammenlignes. Konkurransehester går fra eier til eier, fra stall til stall. På lik linje som en bc blir solgt fra eier til eier, fra gård til gård. De tar ikke store skaden av det.

Ellers sier Nirm mye av det jeg mener

Jeg har forresten selv hatt en omplassert og "ubrukelig" husky, makan til stødig hund skal du lete lenge etter. Men det er vel anderledes lik en bruks schæfer? En bekjent av meg er ubrukelig-trekkhund fosterhjem, ingen der har vist tendenser til å være mer enn høyst nødvendig stresset, heller motsatt der de ligger på rygg i sofaen med en pus dandert på hodet. (det huset er fult av puser (4) og huskies (5) og alle er like høyt elsket).

Lurer litt på hvilke kenneler du har advart jeg Akela? For jeg tipper at de som virkelig selger høyoktan hunder faktisk tar en grundig bakgrunns sjekk på nye eiere. Jeg vet i hvert fall at det ble gjort med meg nå. Det var hakket før kredittsjekk... De som selger dual purpose hunder bør kanskje gjøre det samme med potensiell valpekjøper, før de selger til kreti og pleti? Så de slipper å bli advart av folk fra forum rundt om, så de i stedet for å følge rykter, kanskje finne ut selv?

[Aya]

Det var sarkasme... Jeg å mener det kan sammenlignes. Konkurransehester går fra eier til eier, fra stall til stall. På lik linje som en bc blir solgt fra eier til eier, fra gård til gård. De tar ikke store skaden av det.

Mm- jeg skjønte at det var sarkasme altså