Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva er hunden din redd for?


TrudeM

Recommended Posts

  • Svar 71
  • Created
  • Siste svar

Doffen stikker ganske kjapt om han forstår det er badetid :rolleyes: Eller når man sprayer blomstene med sånn sprayflaske. han liker som sagt ikke bli ufrivillig våt.

Sissi derimot hater ballonger og store baller..

edit: glemte at begge HATER kloklipp.. kan vel si dem er redd for klørne sine.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Chili er vel egentlig ikke særlig redd for noen ting. Det er selvsagt ting hun synes er ekkelt, som at jeg dytter borti henne med foten, men det tror jeg bare er fordi hun har noen negative erfaringer med det.

Vesla er redd for barn(gjerne de som er litt voldsomme) fra 2-10 års alderen, og vetrinærer(evt. alle menneskene på dyrlegekontoret) fordi hun hadde en veldig negativ erfaring da de skulle klippe klørne hennes en gang(klønete vet. klippet over 4-5 nerver).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aysha er en smule skeptisk til folk med handleposer. Grunnen er at under miljøtrening på trikken en gang slapp en dame handleposen sin i hodet hennes.

Oscar er vel egentlig ikke redd for noe? Han er litt "tøff i trynet" for tiden, og boffer litt her og litt der. Men redd? Nææ ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hampus liker ikke enkelte typer støy, som feks høytrykkspyler, når kommunen tømmer septiken, og byggestøy.

Han hater at mor står i stige eller på stilasje av en eller annen grunn.

Støvsuger og slike ting er helt ok.

Ellers er han ikke vilt begeistra for sauer... noe som er en fordel.

Linus har ingen "faste" ting han er redd.

Men kan godt finne en stein eller en rot i skogen som er såpass skummel at han går stor omvei forbi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Svært lite, heldigvis. Kloklipp er bare å glemme hvis man ikke er to. Han er heller ikke videre glad i veterinærer med kanyler så da må 2-3 holde ham fast. Ellers er han skeptisk til store hannhunder, spesielt hvis de er svarte. Jeg understreker ordet skeptisk, men han var virkelig redd en gang i tiden. Når det gjelder transportmidler og lyder så tar han alt på strak arm. En bekjent jobber for sporveien i Oslo og vi kom over han en sen natt når han jobbet med noe kompressoraktig. Lyd og lukt var helt forferdelig. Det eneste hunden så var en lekekamerat og ble overlykkelig ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke mye. Veterinærbesøk er vel det eneste hun er merkbart redd, med pesing, piping, halen oppunder magen og stadige utfall mot utgangsdøra.

Store, lodne hunder er heller ingen favoritt, selv om "redd" muligens blir feil ord.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Corso gutten - ikke noe spesielt..kommer ikke på noe..

Dobermann frøken - Kloklipping og traktorer som freser forbi i fullfart!

Chinese gutten - Stell(skjelver som et aspeløv)Bading..Skjelver igjen..og ikke minst traktorer i full fart!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det er mange måter å gjøre dette på. Og man bør definitivt ha en plan, for alenetrening fram til en hel arbeidsdag kan ta tid. Med den siste hunden vår tok det 6 mnd. Jeg var da delvis ufør, så mannen hadde ham med på kontoret de dagene jeg var på jobb. Personlig mener jeg at man bør være hjemme med valpen minimum en uke, helst to, for å bruke tid sammen, bli kjent både med hverandre og den nye hverdagen, og etablere litt rutiner, før man i det hele tatt kan starte alenetreningen gradvis. Så bruker man tiden man har, men minst et par uker med systematisk alenetrening hjelper for de fleste. Når man må tilbake på jobb er det mange muligheter. Det viktigste er å ikke pushe valpen for lenge for tidlig, da risikerer man i verste fall å få en hund som ikke tåler å være alene hjemme i det hele tatt, og det er ganske slitsomt. Hjemmekontor. Ta med hunden på jobb.  Hundepasser/hundebarnehage (NB! Vær ekstremt nøye på hundebarnehage, der trenger valpen også tilvenning, og 5 dager i uken er alt for mye. Det er MYE stimuli, stress og påvirkning på slike steder, og det bør være en god plan for hvordan hundene får nok ro i løpet av dagen. Sjekk gjerne at de som håndterer hundene til daglig, altså ikke bare daglig leder, har kursing og faktisk kunnskap om språk og adferd hos hund, å "bare være glad i hunder" er ikke nok på slike steder). Om man er flere i huset, kan man flekse på jobbtid slik at en kan dra tidlig på jobb og komme tidlig hjem, og den andre drar sent. Nabo/familie/venn som passer valpen på dagtid og etterhvert stikker innom og lufter. Omplasseringshund som er vant til å være alene hjemme, heller enn valp. Da bør man også bruke tid på å bli kjent, og starte rolig og gå forsiktig frem med alenetrening på nytt sted, men så lenge de er vant til (og komfortabel med!) å være alene så bør treningen gå ganske raskt.  
    • Jeg lurer på hvor lenge man bør ta fri fra jobb for å være hjemme med den nye valpen, dersom man ikke har mulighet for hjemmekontor? Jeg har en valpebok der det anbefales 5-6 uker, men dette er jo ikke så enkelt i praksis. Det kan sikkert variere mye når valpen er tilvendt å være alene hjemme også. Noen tips?
    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...