Gå til innhold
Hundesonen.no

Din første hund


vima2k

Recommended Posts

  • Svar 68
  • Created
  • Siste svar
min første hund var en cavalier king charles spaniel hannhund . han het Dennis. fikk ham da jeg var 12 år. hadde ham i 6 år. en dag jeg var å handlet, ble han stjålet fra bilen min..... ;):) ingen har sett ham siden ;)

Off, det må ha vært fælt.. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Første hunden var en hoffe.

Nemo, som han het, var veldig stor, han var større en Lady (leonberger).

Vi hadde bare Nemo til han var ca. 1,5 år. Fordi han var livredd for at noen skulle ta fra han maten. Han bet søsteren min da han hadde mat, men til slutt bet han uten grunn og uten varsel.

Jeg kan nesten ikke huske han slik. Jeg husker at vi bada sammen, og at han var utrolig snill.

Ver kjempe lei meg da vi måtte gi ham fra oss. Har ikke anelse hvor han er nå. (Hvis han enda lever)

Blir enda lei meg når jeg tenker på han. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min aller første hund var en karelsk bjørnehund, den ble selvfølgelig omplassert pga at den ikke passet inn. Men min første egen var en omplasseringshund, som het Lady... Hun så ut som en høy jaktlabrador,og var labrador,pointer og rottis... En herlig hund, avlivet pga hårsekkmidd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vokst opp med BCer fra jeg var i magen til mamma. De første to BCene var Timmi og Spax. Timmi var sønn av Spax og blanding av BC og Cocker Spaniel. Spax var renraset BC. Jeg har desverre ingen bilder av dem siden det er mange år siden, men jeg har et bilde av Timmi nr. 2. Spax var nesten helt lik han.

Bilde er litt dårligt, men men.. :)

post-2838-1212412085_thumb.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min første hund er Vesla, en søt, liten dachsefrøken som nå er blitt 3 år. Jeg kunne sikkert ha fått en bedre førstegangshund, men jeg er kjempefornøyd med henne. Hun har lært meg masse om tålmodighet, hehe.

170208075-1-1.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Familiens første hund var en Amerikansk cocker Spaniel hannhund med navn Simba :)

Jeg ante ikke att vi skulle få hund. Foreldrene mine sa de skulle en tur med danskebåten, men noen timer senere stod de i stua med verdens nydeligste valp ;) Jeg hadde overhode ingen interesse for hund på den tiden, men det snudde med engang jeg så Simba. Det var i 1996 han kom i hus og døde våren 2006 ;)

Han hadde en sjelden skjelletsykdom desverre så han kunne ikke brukes til noen hundesporter, men han var verdens beste sofahund. Kommer aldri til og glemme han ;)

Bilde%20044.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg var liten hadde vi en golden retriever hannhund som het King. Min første egen hund "fikk" jeg da jeg var 14år. Det var en jeg kjente som hadde hatt han,men han var ikke snill med han og var allerede lei, så jeg tok han med meg hjem en dag. Etter mye mas fikk jeg beholde han. Han var blanding av border collie og berner sennen som da var 5mnd. En herlig hund innimellom, men desverre hadde han litt for mye dårlig baggasje. Jeg hadde ikke noen erfaring med trening av hund den gangen og desverre endte det med bitt og avliving da han var 2år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min første hund het Tassen Amigo og var en renraset gatehund fra Taiwan. Han fant meg da jeg var ca 10 år, og jeg hadde han i en uke før han døde av en ukjent sykdom, enkelt forklart. Jeg har skrevet et innlegg i bloggen om ham.

Her er bilde av meg og Tassen:

Tassen3.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

min første hund var en cavalier king charles spaniel hannhund . han het Dennis. fikk ham da jeg var 12 år. hadde ham i 6 år. en dag jeg var å handlet, ble han stjålet fra bilen min..... ;):) ingen har sett ham siden ;)

;) der felte jeg en tåre ;) fik sjikkeli vondt i magen,

så utrolig TRIST.. måtte den personen dø! :P

altså han som stjal hunden din !!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vår første hund var berner sennen tispen Nøklebyåsen's F-Kaisa "Kaisa".

Hun ble født hos kennel Nøklebyåsen i Hønefoss den 2. februar 1999, og ble 7 år gammel. ;)

Hun ble avlivet den 10. mars 2006 p.g.a. lungekreft.

Kaisas_forste_17mai.jpg

57a2a295.jpg

Noklebyaasens_f-Kaisa.jpg

tur2.jpg

sistekaisa7.jpg

Gud, så trist dette var. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min første hund var Lord , som var 75 % border collie og 25 % labrador. Fikk han når jeg var 9 år og fikk ha han i nesten 6 år før han ble avlivet pga kreft. Han var den perfekte "første gangshund". Lærte alt utrolig fort og godtok alt..

Lord.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min første hund fikk jeg var 9. Aron var blanding av Border Collie og Münsterländer (ikke sikker på om det er grosser eller kleiner) og mye mer ;) Han var velig plaget meg angst av alle typer og vart bare verre og vi mått avlive han 13 mars 2006 nesten 8 år gammel. :)

Aron005.jpg

i7789785_56608_6.jpg

EDIT: Fjernet noen av bildene

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Familiens første Schæfer fikk vi i 1980, så jeg er oppvokst med Schæfere rundt meg i hele barndommen, i mine øyne finnes ingen bedre familehund enn en Schæfer og Schæferen er fremdeles rasen som er nærmest hjerte mitt :)

I 1989 fikk jeg min første EGEN hund, da var jeg 12 år og Silja, en nydelig Boston Terrier på 8 uker flyttet inn til oss. Jeg hadde Silja i hele 15 år og avlivet henne i 2004 pga alderdom. Silja var verdenes klokeste og beste førstegangshund for en hundegal jente, jeg trodde aldri jeg skulle komme over henne og det har jeg jo heller ikke gjort, hun har satt dype spor i både hjerte og sinn.

Det gikk 5 mnd fra jeg avlivet Silja til jeg dro å hentet Sara og Klein hos oppdretter, ville ha en større hund enn Boston denne gangen, men ville ha en nesten lik rase både utvendig og innvendig, de siste årene jeg hadde Silja var jeg klar over dette og letingen på drømmerasen begynte og jeg endte opp med Boxer, og har ikke angret et sekund på det ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som liten hadde familien blandingen Dennis. (Schäferhund/grønnlandshund), og han var en drøm å vokse opp med, og var med meg på det meste. I "gamledager" var det jo skikkelige snøvintre, og vi tilbragte utrulig mye tid med ski, kjelke eller pulk. :)

dennis.jpg

Min første egne hund var av rasen Manchester Terrier. Jeg ville aller helst ha en dobermann, men mamma satte foten ned og sa nei til så stor hund med en gang (jeg var 13 år). Så da ble rasen plukket ut pga utseende... "mini dobermann". Egentlig ville jeg bare ha en lekekamerat, turkamerat og selskapshund, men oppdretter ville at han skulle stilles ut noen ganger. Og det gjorde jeg, og ble bitt av basillen.

Med Maxi fikk jeg prøvd meg både i utstillingsringen, lydighetsringen og agilityringen. Han ble N UCH, fikk opprykk til klasse 3 i lydighet og vi kvalifiserte oss til NM lag i agility.

Da Maxi var 4.5 år ble han far til 5 flotte valper. Det var selvfølgelig stor stas.

Året etter ble han syk, og det ble fort konstantert en aggressiv form for lymfekreft. Det gikk bare noen få mnd fra første sykdomstegn til han måtte avlives.

maxi.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min første hund har jeg nå, Sheltien Tessa som blir to år i oktober. Dette er min første egne hund, mens mamma hadde puddel, og pappa collie før jeg ble født :) Før jeg kjøpte Tessa, var jeg krisehjem for 6 forskjellige hunder.

Diverse054.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min/vår første hund var verdens skjønneste Basset Hound, Fred med Ørene. Så kom GS-tispen Frøya, og så fikk jeg min første helt egne hund, Puma.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Presser en vanlig slik H-sele for mye på luftrøret? https://dyresjappa.no/produkt/hundesele-regulerbar-svart/ Isåfall ville jeg sett etter en step-in sele ala dette, bare pass på at den ligger lavt nok foran:https://www.musti.no/basic-first-step-in-sele-svart Ellers ville jeg brukt halsbånd med grime en del for å begrense trekkingen, rett og slett.  
    • Hei! Jeg har kommet borti en ny utfordring. Min egenavlede Aussie på 7mnd hoster/harker/høres ut som den har astma når den trekker i sele. Dette har pågått i hele sommer og jeg har prøvd å finne en sele som minimerer problemet, men enda ikke lyktes.   Valpen er undersøkt av veterinær for to uker siden hvor vet tror den kan ha hatt kennelhoste og at luftrøret fremdeles er irritert. Almenntilstanden er god og har vært hele vegen. Vi skal la vær å gå tur (kun aktivisering i hagen, på rally-treninger osv) på tre uker for å se om det hjelper at luftrøret får ro. Nå har det gått to uker til uten bedring (fremdeles harking når jeg holder på luftrøret) så jeg ser for meg at vi må inn igjen for røntgen osv. Denne hostingen/harkingen kommer kun når man legger press på luftrøret, aldri ellers. Dessverre er dette en hund som er ivrig på tur og trekker en del. Men det høres jo ikke bra ut.. hvis noen har erfaring med det samme så skriv gjerne litt om det også!   Jeg ser ikke for meg at vi finner ut av/får løst dette problemet med det første, og spør derfor dere om noen vet om en spesialsele som er utviklet for å unngå press på luftrøret? Evt om noen spesialsyr?
    • Det har jeg ikke tenkt på, men jeg tror du har rett i at folk har blitt skjøre etter noen tiår med kontorarbeid. Hundene Bamse og Bob ble dømt til døden for å ha hoppet opp på folk og laget risp med en klo. Luna og Luk lagde blåmerker, Luk er avlivet og eier til Luna kjemper videre for henne, saken skal til lagmannsretten etter dom i tingretten hvor Luna ble dømt til avliving etter et lite blåmerke oppdaget to dager etter Luna var i nærheten av mannen. Folk har blitt pyser og hundene avlives av dem som skal forvalte loven men selv bryter den for å tilfredsstille anmelder, med en dose maktmisbruk inkludert i avgjørelsene. Hunder har lite rettsvern og når det lille som er blir oversett er det farlig å være hundeeier, det koster flere hundre tusen kroner å føre en sak gjennom rettssystemet og utfallet er mer som russisk rulett enn at man er sikret en riktig dom basert på det som virkelig skjedde.
    • En skulle tro det ville være nødvendig at hunden påførte en faktisk skade langt verre enn et blåmerke for å bli begjært avlivet. Det burde holde med en bot til hundeeier for å ikke ha kontroll på den.  Spesielt når det kommer til "bitt" er det for lav terskel. Et "bitt" er jo ikke et bitt. En hund kan klype med kontrollert styrke som et avstandsskapende signal uten å å påføre skader. Det tilsvarer å dytte bort en innpåsliten person som ikke respekterer verbal kommunikasjon om intimsoner. Hunden har ikke hender og bruker munnen istedenfor. Midlertidige fordypninger i huden og eventuelt bloduttredelser ved skjøre blodkar etter ett sånt klyp er ikke for skade å regne i mine øyne. Hvor skjøre har folk blitt? Noen tiår med kontorarbeid og folk synes et udramatisk blåmerke er en skade? Rifter i klær fra å ha hoppet opp for å hilse? Bot og erstatning.  Å avlive en hund for sånne småting er som å gi mennesker 21 år for en bitchslap. Hunder er en så integrert del av kulturen vår at hunders kroppsspråk og adferd er naturlig å legge inn i læreplanen i grunnskolen, så tidlig som mulig. Hvorfor lærer ikke barn hundens språk og adferd på skolen? ..så har de det med seg i voksenlivet og slipper være hysterisk redde.   
    • When Dickhead Awakes  Kapittel 1 Planen var å vente til milepælen 'løfter beinet for å tisse' før neste entry. En annen milepæl fikk æren av å utløse trangen til terapeutisk hamring på tastaturet istedenfor. Sir Edeward har blitt mer og mer Eddie lately. Han enten hører ikke, eller later som han ikke hører, eller gjør et poeng av å ignorere. At hunder bare er distre og ikke også med overlegg tester grenser i puberteten er en myte. Han er distre, no doubt, men han tester også alle grenser han kjenner for tiden. Dette har pågått en stund og er ingen overraskelse. Hva som kom mer uforutsett, på tross av samme erfaring fra tidligere hund, var at han plutselig tisset inne, to dager på rad. Rager 76 cm på manken og veier over 40 kg nå. Dette er i en helt annen liga enn valp som tisser inne.  Første tilfellet skjedde i går. Uheldig sammentreff mellom et massivt politioppbud utenfor pga en nabos mystiske og bekymringsverdige forsvinning, og Edes wake from sleep og potty time. Ikke en passende situasjon å ta ham med ut i, men må man så må man.  Mens jeg tar på ham selen og han er supergira på å ut for å inspisere den uventede og uvanlige situasjonen han hører på utsiden, med banking og rop og prat i en emosjonell tone som ikke helt stemmer med de menneskelige interaksjonene han kjenner fra før, så velger han å bare tisse rett på gulvet ^^ Antakelig en kombinasjon av å ikke ha lyst til å sette seg ned sårbar og tisse foran masse fremmede i en sånn stemning, og en helmax plan om å ha gjort unna det ærendet der først, så han var klar til enhver action som potensielt kunne skje utenfor den døren.  Det å miste turen ut fordi han fjernet motivet, medførte emo og pønkråkk vokal sutring, langt fra den myke Eddie Vedder vokalen jeg håper han modner til med tiden.  Så skjedde det igjen i dag. Han så utover territoriet sitt gjennom vinduet, og markerte det på sengen inne -_- Mens vaskemaskinen går for fullt, og jeg er takknemlig for at den finnes og virker, så trøster jeg meg med at dette er en fase. Pubertal tissing inne har skjedd før, og det gikk fort over igjen.  Om naboen blir funnet, og i hvilken tilstand, det er en større bekymring. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...