Gå til innhold
Hundesonen.no

Noen som vet hva dette er?


Recommended Posts

Nå har Josie vært borte en stund siden jeg har vært syk, og de siste dagene har hun bodd på landet der det er en del maur, insekter og andre småkryp. I går oppdaget jeg og de som hadde passet henne at hun hadde noen røde ringer/prikker på magen, og jeg har ikke sett noe tilsvarende før (ikke noe jeg kommer på i hvertfall), så jeg lurer på om det er noen med-soniser som vet hva det er?

31052008050.jpg

31052008052.jpg

31052008051.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje det er ringorm? Eller bitt fra tuneflue?

Jeg dro nemlig til veterinær fordi jeg trodde Amira hdde fått ringorm en gang. Det viste seg å være masse stikk av tuneflue fra Tunevannet i Sarpsborg :P Det så veldig likt ut som Josie sine røde flekker ja ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje det er ringorm? Eller bitt fra tuneflue?

Jeg dro nemlig til veterinær fordi jeg trodde Amira hdde fått ringorm en gang. Det viste seg å være masse stikk av tuneflue fra Tunevannet i Sarpsborg :P Det så veldig likt ut som Josie sine røde flekker ja ;)

Er det noe som må/bør behandles i såfall, eller går det over av seg selv?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke helt hvilket insekt som lager slike bitt, men det er helt ufarlig og trener ikke noen behandling. Mine hunder har alltid fått en del sånne i løpet av sommeren, men siden de ikke har vist noe ubehag har jeg ikke sett noen som helst grunn til å gjøre noe med det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke helt hvilket insekt som lager slike bitt, men det er helt ufarlig og trener ikke noen behandling. Mine hunder har alltid fått en del sånne i løpet av sommeren, men siden de ikke har vist noe ubehag har jeg ikke sett noen som helst grunn til å gjøre noe med det.

Flott, da kan hønemor slappe litt mer av... ;) Hun plages ikke av det i det hele tatt, så jeg tror ikke det er noe farlig, men med tanke på sykehistorien hennes, så er det greit å forhøre seg med andre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Bernerfrøkna hadde også sånne iblandt. Vet ikke hva de kommer av, men gikk bort av selv selv og så ikke ut til å plage hunden. Hun fikk det faktisk stort sett når vi var på fjellet, så kanskje det var noen innsekter der som lagde merkene? Borte ble de nå ihvertfall hver gang, så jeg ville nok ikke bekymra meg så veldig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

det kan også være knottbitt :ahappy: stikket ligner på ringormbitt, bare at det røde går bort etter 2-3 dager og deretter resten. Tviler på at det er noe farlig.

MEN , det skader jo aldri å dra til dyrlegen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
det kan også være knottbitt :ahappy: stikket ligner på ringormbitt, bare at det røde går bort etter 2-3 dager og deretter resten. Tviler på at det er noe farlig.

MEN , det skader jo aldri å dra til dyrlegen

Jeg vet det er stygt å le av andre altså - men ringorm biter ikke.............

Ringorm er ikke en orm, den biter heller ikke - det er en sopp.

Får hunden ringorm så klør den og områdene som er angrepet ser ofte litt sånn småflassete og rare ut.

Denne soppen lyser forøvrig av seg selv i UV-lys *Fnis* - da blir den grønn og selvlysende

Sånne røde greier som Josie har - har mine hunder hele tiden om sommeren - hvovidt det er knott, tuneflue eller andre innsekter aner jeg ikke, men det er ikke noe å bekymre seg for.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gammel tråd, men Norma fikk ca 20-30 sånne bitt på kurs, og da kom vi fram til at det var tuneflua :ahappy: Ufarlig, med andre ord.

Aha, så det var tuneflua som var 'synderen', altså! Hvor trives disse utyskene hen, da? :closedeyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Hm... jeg har alltid sett disse merkene etter vi har vært på fjellet, og der er det vel ikke tuneflue? Knott høres mer sansynelig ut der...

Uansett, de går bort etter noen dager og hunden ser ikke ut til å plages.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm... jeg har alltid sett disse merkene etter vi har vært på fjellet, og der er det vel ikke tuneflue? Knott høres mer sansynelig ut der...

Uansett, de går bort etter noen dager og hunden ser ikke ut til å plages.

Såvidt jeg har skjønt, er tuneflua innenfor knottfamilien. Om det stemmer kan jeg dog ikke garantere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere som har hatt hunder med disse "prikkene" på, - har stikkene "mørknet" etterhvert som tiden har gått? Vi var på hytta for noen dager siden og begge hundene fikk flere stikk på magene sine. Vi menneskene var hardt plaget av klegg..

uansett, noen dager etterpå la vi merke til noen mørke prikker på magene til hundene og det ser akkurat ut som bildene ovenfor her, men de er MYE mørkere! Men kanskje det er fordi blodet har "mørknet" inni huden?

Hundene plages ikke, og gjorde ikke annet enn å klø litt de to første dagene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, ikke i vårt tilfelle i alle fall.. Magen var bare full av disse merkelige, "utflytende" feltene lik de på bildet bare mer røde og iltre...De bleknet deretter og forsvant. Ikke spesiell kløe forbundet med det.

Nå satt jeg og leste litt om knott kontra tuneflue og - ja, tuneflue tilhører knottfamilien. Men de er ikke så ofte å se i vårt område og mest av dem i Østfold stod det. På en veterinærside stod det også at bitt fra tuneflue var smertefulle.. Knott generelt var mest aktive rundt St.Hanstider for så å avta.. Vel, vi har da noen av dem fortsatt men det stemmer bra med tiden han fikk disse bittene. Har ikke hatt noe lignende i ettertid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere som har hatt hunder med disse "prikkene" på, - har stikkene "mørknet" etterhvert som tiden har gått? Vi var på hytta for noen dager siden og begge hundene fikk flere stikk på magene sine. Vi menneskene var hardt plaget av klegg..

uansett, noen dager etterpå la vi merke til noen mørke prikker på magene til hundene og det ser akkurat ut som bildene ovenfor her, men de er MYE mørkere! Men kanskje det er fordi blodet har "mørknet" inni huden?

Hundene plages ikke, og gjorde ikke annet enn å klø litt de to første dagene.

Norma sine stikk var røde (som på Miriams bilde), og bleknet gradvis før de ble borte. De ble ikke mørkere, så kanskje dine hunder har fått andre bitt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Drar opp litt gammel tråd, men. Begge hundene fikk masse sånn i helga. Hønemor meg fikk først lettere angst, helt til jeg kom på at jeg hadde sett lignende på sonen for en tid tilbake (beste sonen det tenker jeg). Dermed kunne jeg slappe av. Tok to dager, så var de borte, og de kom etter at hundene hadde vært i lyng på fjellet :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...