Gå til innhold
Hundesonen.no

Mye tannsten


Recommended Posts

Sara har fått mye tannsten, bare det siste året vil jeg si. Hun er jo 7år i desember, så jeg vet ikke om det er noe vits i å begynne å pusse tennene hennes nå (er jo ikke vant til det fra før)... Jeg gir henne daglig dentasitix o.l. for å prøve å renholde tennene så godt som mulig, men nå ser det dårlig ut rundt tennene nederst.. det er mye svart rundt tennene. Hun går til kontroll 1 gang i året, og skal i løped av kort tid til ny kontroll+vaksine. Da tenker jeg å ta opp dette m tannsten, for tennene er jo noe av det viktigste hun har!

Er det noen andre som har hatt dårlig erfaring med tannsten? Jeg lurer på hvordan man fjerner det og ev kostnader? Regner med at det er narkose osv, men vil gjerne vite mest mulig! Greit å være forberedt når jeg skal til dyrlegen ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har selv hund, der har levet med tandsten i snart 8 år, som til tider kan blive meget værst, min erfaring er at dentastix IKKE hjælper, der er råhudsben af storfe eller ferske ben meget bedre, en pakke med 6-7 kraftben koster kun et par kroner mere end detastix.

Til tider har jeg selv skrabet lidt af tandstenen med en negl, det har jeg blevet anbefalet af en tandlæge, at jeg sagtens kan gøre uden at det skader.

Men med ben har jeg kunne holde det nede på et acceptabelt niveau.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du prøvd å fjerne tannstenen med tannskrape? Ingen grunn til å legge hunden i narkose hvis du kan fjerne det selv - ta ei tann om gangen, så burde det gå veldig greit. Har hørt at noen veterinærer skal mene at det bare er ultralydfjerning som hjelper, men det tror jeg er mest på lommeboka til veterinæren.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pippin har endel tannstein. Han er en snill, grei og føyelig hund på de fleste områder, men han har et ufravikelig prinsipp: Tennene mine ligger du unna! Jeg har prøvd å kvinne meg opp og bestemme meg for at her er det jeg som bestemmer for svingende, det var den eneste gangen han har snerret til meg! (Vet ikke helt hvor alvorlig han mente det med den snerringen, men jeg fant liksom ut at det var ikke veien å gå). Jeg har prøvd bittesmå skritt i retning av å åpne munnen, belønne og rose. Det er han ikke interessert i. Han tilbyr adferd helt frenetisk istedet. Se mor, jeg kan sitte/ligge/stå pent/hente ballen/hente frosken/ligge død/you name it bare ligg unna kjeften min!

Jeg bruker Plaque-off og synes det hjelper, men før eller senere må han nok dopes og få det fjernet. Siden jeg ikke får undersøke tennene må han jo få dem skikkelig undersøkt mens han sover sin søteste søvn en gang iblant. Synd at sånt er så dyrt. Neste gang skal jeg gifte meg med en vet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med å bruke Plack off i maten da? Da blir vist tannstenen mye løsere og mere porøs så den er lettere å skrape vekk...

Har ikke prøvd Plack off, så det må jeg gjøre. Får kjøpt det på dyrebutikk? Hvordan skraper du det vekk?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja du får kjøpt det i vanlige butikker... og når du skraper kan du bruke en tannsten skrape eller rett og slett bruke neglen din.. Skrap ovenfra og ned ;) Ta neglen oppunder tannkjøttet og skrap nedover. Da detter som regel tannstenen av i flak..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du prøvd å fjerne tannstenen med tannskrape? Ingen grunn til å legge hunden i narkose hvis du kan fjerne det selv - ta ei tann om gangen, så burde det gå veldig greit. Har hørt at noen veterinærer skal mene at det bare er ultralydfjerning som hjelper, men det tror jeg er mest på lommeboka til veterinæren.

Hvor får jeg tak i tannskrape? Høres veldig skummelt ut! ;) Noen råd om hvordan det gjøres?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du burde begynne å pusse tennene på bikkja et par ganger i uka.

Da kan du holde tennene friske og fine i lang tid!

Husk å bruke egen hundetannkrem!

Godt mulig at jeg kan få det til. Hun er ganske føyelig ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Isak har hatt store mengder tannstein de senere årene (han er 8 år nå). Det har vært så mye at det måtte fjernes hos dyrlegen med jevne mellomrom. Selv om man kan få bort en del selv også, så kan det være vanskelig for en amatør å komme til på enkelte steder. Og det er det som sitter igjen innerst i kriker og kroker som også er det som kan gjøre størst skade. Jeg har pleid å gi han Plaque Off eller Greenies ( http://no.greenies.com/Greenies/no-NO/dental/ ) i perioder. Plaque Off er billigst av de to men jeg tror Greenies har bedre effekt. Kjøper begge deler i dyrebutikken. Ellers får han vanlige tyggebein i oksehud.

Men det som har gjort den største forbedringen, tror jeg er at jeg gikk over til å fore han med Eukanuba, som virker forebyggende på tannstein. Så om du ikke allerede bruker et fôr som spesifikt skal forebygge tannstein, så vil jeg anbefale å skifte til det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som Havana sier, kan du nok med fordel bytte over til et for som er beregnet på¨hunder med tannstein eller plakk. Det finnes flere leverandører med slikt for. Hill's sitt heter "Oral Care" og Royal Canin har et som heter "Dental Care".

Flere jeg har snakket med har merket bedring ved overgang til Vom&Hundemat eller Norwegian Polar også (ikke tørrfor).

Royal Canin har noe som likner dentastix på¨utseende, men som jeg opplever at har hatt mye bedre effekt. Disse selges hos veterinær og er veldig populære her i huset.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Nå har jeg vært til dyrlegen og fått fjernet litt tannsten. Han skrapte bort det verste. Jeg gambler ikke med tennene hennes, så det ble fort klart at jeg ikke ville fjerne det selv! Har kjøpt Plaque Off, og selgeren på "dyr som hobby" mente jeg ikke trengte å tenke så mye på tannsten da. Måtte ikke gjøre noe mer egentlig. Hun har visst erfaring selv også på det området. vill bare advare mot å gjøre store inngrep selv, noe også dyrlegen sa.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ville heller ikke ha skrapt det bort selv om jeg var deg. Det skal visst en viss teknikk til, hvis ikke kan du skrape bort mye av emaljen og tannsteinen kommer enda fortere og hissigere neste gang

Må bare spørre, nå tenker dere på å bruke et instrument til skraping? For det kan vel ikke forårsake "oppblomstring" hvis en bruker negler? Eller kan det det ? :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må bare spørre, nå tenker dere på å bruke et instrument til skraping? For det kan vel ikke forårsake "oppblomstring" hvis en bruker negler? Eller kan det det ? :lol:

Emalje tåler ganske mye. Negler burde være trygt å bruke :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I "gamle dager" da hundene mine fikk tørrfòr, var det mye tannstein. Hver vet.-kontroll endte opp med "kjeft" fordi jeg ikke pusset tennene til bikkjene bra nok.

Jeg gikk over til råfòring for ca halvtannet år siden, og nå er tannsteinen borte!!

Var hos vet. i sist uke og fikk bare skryt av tennene til både sjuåringen og fireåringen!

Rå bein er geniale for hundens tenner og kjever (og mage)!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en hund som alltid har hatt endel tannstein. Jeg fjerner den enkelt og greit selv ved å bruke tannskrape, sånn som tannleger har. Jeg kjøpte min for under 50kr på en dyrebutikk. Hunden min er rimelig snill og grei sånn sett; hun ligger i ro og lar meg styre på. Teknikken er å få skrapen bare pittelitt under tannkjøttet, eller der tannsteinen starter, og så "vipper" man skrapen utover og ned/opp (alt etter som om du er i over- eller underkjeven). Jeg bruker selve spissen veldig lite, og syns det er bedre å bruke den flate "kroken". Joda, noen ganger blir ikke ting perfekt, kanskje treffer man tannkjøttet, men da er det bare å late som ingen verdens ting og fortsette uten å si noe som helst. Det vanskeligste er å skrape tennene bakerst i munnen, da må man ha god teknikk på å holde hodet til hunden riktig, trekke tilbake munnvikene og spesielt om man skal skrape de bakerste i underkjeven må man få hunden til å åpne munnen litt. Hvis man ikke får til det "av seg selv", kan man forsøke å legge noe inni munnen til hunden, som en apport eller en pinne eller noe lignende, for å få åpnet opp sånn at man kommer til.

PS: Og hunden jeg snakker om nå er fôret rått (eller i alle fall med V&H) siden hun var ca 7-8mnd.. er ikke alltid det hjelper. Plaque-off har vi prøvd i over et år uten hell også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Rå kjøttbein er vel den billigste "tannskrape" som finnes på markedet. Og godt er det også! Hunden unnagjør hele tannskrapingen selv ved å gnage og tygge og mumse på kjøttbeina, og resultatet blir rene tenner og frisk pust.

Jeg fôrer med V&H nr 33, men gir mye annet rått i tillegg. Av bein sverger jeg til kalkunhalser, griselabber, grisenakkebein (omtrent som kotelett-/ribbe-bein), kyllingvinger, saueribbe, fårikålkjøtt, oksehaler, osv. Jeg gir også frossent eller halvfrossent kjøtt, sånn som lever, hjerter, tunger, m.m.

Jeg har aldri pusset en hundetann i mitt liv, og har heller aldri hatt behov for noen annen form for tannbehandling. Bank i bordet! :console:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri pusset en hundetann i mitt liv, og har heller aldri hatt behov for noen annen form for tannbehandling. Bank i bordet! :console:

Husk at det er store forskjeller på raser og alder kan også ha mye å si. Og det er store forskjeller på individer. Isak har vært nødt til å fjerne tannstein jevnlig i flere år. Theo fikk fjernet tannstein én gang i løpet av de 10 årene han levde. Begge spiste og tygde nøyaktig det samme.

Råfôring/rå kjøttbein kan sikkert være vel og bra, men vet du om noen som har fått merkbar forbedring på tannstein med det på eldre småhunder?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Råfôring/rå kjøttbein kan sikkert være vel og bra, men vet du om noen som har fått merkbar forbedring på tannstein med det på eldre småhunder?

Nåja, småhunder vet jeg ikke så mye om, men jeg vet om en 8 år gammel, råfôret italiensk mynde med fabelaktige tenner. Hun er den eneste hunden jeg kjenner som kvalifiserer som "eldre småhund", vil jeg tro.

Jeg vet ikke om du husker Kelly og Lilleulv, to blandingshunder som vanket mye langs Akerselva for etpar år siden? De har flyttet, så det er derfor de ikke er å se langs elva lenger. Kelly var en 14 år gammel buhundblanding, og Lilleulv var en enda eldre huskyblanding. Lilleulv er ikke blant oss lenger, men Kelly har fått et nytt og bedre liv på sine gamle dager, etter å ha gått over til råfôring. Hun hadde så dårlig ånde at det knapt var utholdelig å være i samme rom som henne, og hun var overvektig og ganske stiv i ganglaget. Hun måtte løftes inn og ut av bilen. Nå hopper hun selv inn og ut av bilen, og det lukter ikke lenger dynge av munnen hennes. Så hun har i hvert fall fått det bedre, både generelt og tannhelsemessig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...