Gå til innhold
Hundesonen.no

Mye tannsten


Recommended Posts

Skrevet

Sara har fått mye tannsten, bare det siste året vil jeg si. Hun er jo 7år i desember, så jeg vet ikke om det er noe vits i å begynne å pusse tennene hennes nå (er jo ikke vant til det fra før)... Jeg gir henne daglig dentasitix o.l. for å prøve å renholde tennene så godt som mulig, men nå ser det dårlig ut rundt tennene nederst.. det er mye svart rundt tennene. Hun går til kontroll 1 gang i året, og skal i løped av kort tid til ny kontroll+vaksine. Da tenker jeg å ta opp dette m tannsten, for tennene er jo noe av det viktigste hun har!

Er det noen andre som har hatt dårlig erfaring med tannsten? Jeg lurer på hvordan man fjerner det og ev kostnader? Regner med at det er narkose osv, men vil gjerne vite mest mulig! Greit å være forberedt når jeg skal til dyrlegen ;)

Skrevet

Jeg har selv hund, der har levet med tandsten i snart 8 år, som til tider kan blive meget værst, min erfaring er at dentastix IKKE hjælper, der er råhudsben af storfe eller ferske ben meget bedre, en pakke med 6-7 kraftben koster kun et par kroner mere end detastix.

Til tider har jeg selv skrabet lidt af tandstenen med en negl, det har jeg blevet anbefalet af en tandlæge, at jeg sagtens kan gøre uden at det skader.

Men med ben har jeg kunne holde det nede på et acceptabelt niveau.

Skrevet

Har du prøvd å fjerne tannstenen med tannskrape? Ingen grunn til å legge hunden i narkose hvis du kan fjerne det selv - ta ei tann om gangen, så burde det gå veldig greit. Har hørt at noen veterinærer skal mene at det bare er ultralydfjerning som hjelper, men det tror jeg er mest på lommeboka til veterinæren.

Skrevet

Pippin har endel tannstein. Han er en snill, grei og føyelig hund på de fleste områder, men han har et ufravikelig prinsipp: Tennene mine ligger du unna! Jeg har prøvd å kvinne meg opp og bestemme meg for at her er det jeg som bestemmer for svingende, det var den eneste gangen han har snerret til meg! (Vet ikke helt hvor alvorlig han mente det med den snerringen, men jeg fant liksom ut at det var ikke veien å gå). Jeg har prøvd bittesmå skritt i retning av å åpne munnen, belønne og rose. Det er han ikke interessert i. Han tilbyr adferd helt frenetisk istedet. Se mor, jeg kan sitte/ligge/stå pent/hente ballen/hente frosken/ligge død/you name it bare ligg unna kjeften min!

Jeg bruker Plaque-off og synes det hjelper, men før eller senere må han nok dopes og få det fjernet. Siden jeg ikke får undersøke tennene må han jo få dem skikkelig undersøkt mens han sover sin søteste søvn en gang iblant. Synd at sånt er så dyrt. Neste gang skal jeg gifte meg med en vet.

Skrevet
Hva med å bruke Plack off i maten da? Da blir vist tannstenen mye løsere og mere porøs så den er lettere å skrape vekk...

Har ikke prøvd Plack off, så det må jeg gjøre. Får kjøpt det på dyrebutikk? Hvordan skraper du det vekk?

Skrevet

Ja du får kjøpt det i vanlige butikker... og når du skraper kan du bruke en tannsten skrape eller rett og slett bruke neglen din.. Skrap ovenfra og ned ;) Ta neglen oppunder tannkjøttet og skrap nedover. Da detter som regel tannstenen av i flak..

Skrevet
Har du prøvd å fjerne tannstenen med tannskrape? Ingen grunn til å legge hunden i narkose hvis du kan fjerne det selv - ta ei tann om gangen, så burde det gå veldig greit. Har hørt at noen veterinærer skal mene at det bare er ultralydfjerning som hjelper, men det tror jeg er mest på lommeboka til veterinæren.

Hvor får jeg tak i tannskrape? Høres veldig skummelt ut! ;) Noen råd om hvordan det gjøres?

Skrevet
Du burde begynne å pusse tennene på bikkja et par ganger i uka.

Da kan du holde tennene friske og fine i lang tid!

Husk å bruke egen hundetannkrem!

Godt mulig at jeg kan få det til. Hun er ganske føyelig ;)

Skrevet

Isak har hatt store mengder tannstein de senere årene (han er 8 år nå). Det har vært så mye at det måtte fjernes hos dyrlegen med jevne mellomrom. Selv om man kan få bort en del selv også, så kan det være vanskelig for en amatør å komme til på enkelte steder. Og det er det som sitter igjen innerst i kriker og kroker som også er det som kan gjøre størst skade. Jeg har pleid å gi han Plaque Off eller Greenies ( http://no.greenies.com/Greenies/no-NO/dental/ ) i perioder. Plaque Off er billigst av de to men jeg tror Greenies har bedre effekt. Kjøper begge deler i dyrebutikken. Ellers får han vanlige tyggebein i oksehud.

Men det som har gjort den største forbedringen, tror jeg er at jeg gikk over til å fore han med Eukanuba, som virker forebyggende på tannstein. Så om du ikke allerede bruker et fôr som spesifikt skal forebygge tannstein, så vil jeg anbefale å skifte til det.

Skrevet

Som Havana sier, kan du nok med fordel bytte over til et for som er beregnet på¨hunder med tannstein eller plakk. Det finnes flere leverandører med slikt for. Hill's sitt heter "Oral Care" og Royal Canin har et som heter "Dental Care".

Flere jeg har snakket med har merket bedring ved overgang til Vom&Hundemat eller Norwegian Polar også (ikke tørrfor).

Royal Canin har noe som likner dentastix på¨utseende, men som jeg opplever at har hatt mye bedre effekt. Disse selges hos veterinær og er veldig populære her i huset.

  • 2 weeks later...
Skrevet

Nå har jeg vært til dyrlegen og fått fjernet litt tannsten. Han skrapte bort det verste. Jeg gambler ikke med tennene hennes, så det ble fort klart at jeg ikke ville fjerne det selv! Har kjøpt Plaque Off, og selgeren på "dyr som hobby" mente jeg ikke trengte å tenke så mye på tannsten da. Måtte ikke gjøre noe mer egentlig. Hun har visst erfaring selv også på det området. vill bare advare mot å gjøre store inngrep selv, noe også dyrlegen sa.

Skrevet

Ville heller ikke ha skrapt det bort selv om jeg var deg. Det skal visst en viss teknikk til, hvis ikke kan du skrape bort mye av emaljen og tannsteinen kommer enda fortere og hissigere neste gang

Skrevet
Ville heller ikke ha skrapt det bort selv om jeg var deg. Det skal visst en viss teknikk til, hvis ikke kan du skrape bort mye av emaljen og tannsteinen kommer enda fortere og hissigere neste gang

Må bare spørre, nå tenker dere på å bruke et instrument til skraping? For det kan vel ikke forårsake "oppblomstring" hvis en bruker negler? Eller kan det det ? :lol:

Skrevet
Må bare spørre, nå tenker dere på å bruke et instrument til skraping? For det kan vel ikke forårsake "oppblomstring" hvis en bruker negler? Eller kan det det ? :lol:

Emalje tåler ganske mye. Negler burde være trygt å bruke :D

Skrevet

I "gamle dager" da hundene mine fikk tørrfòr, var det mye tannstein. Hver vet.-kontroll endte opp med "kjeft" fordi jeg ikke pusset tennene til bikkjene bra nok.

Jeg gikk over til råfòring for ca halvtannet år siden, og nå er tannsteinen borte!!

Var hos vet. i sist uke og fikk bare skryt av tennene til både sjuåringen og fireåringen!

Rå bein er geniale for hundens tenner og kjever (og mage)!

Skrevet

Jeg har en hund som alltid har hatt endel tannstein. Jeg fjerner den enkelt og greit selv ved å bruke tannskrape, sånn som tannleger har. Jeg kjøpte min for under 50kr på en dyrebutikk. Hunden min er rimelig snill og grei sånn sett; hun ligger i ro og lar meg styre på. Teknikken er å få skrapen bare pittelitt under tannkjøttet, eller der tannsteinen starter, og så "vipper" man skrapen utover og ned/opp (alt etter som om du er i over- eller underkjeven). Jeg bruker selve spissen veldig lite, og syns det er bedre å bruke den flate "kroken". Joda, noen ganger blir ikke ting perfekt, kanskje treffer man tannkjøttet, men da er det bare å late som ingen verdens ting og fortsette uten å si noe som helst. Det vanskeligste er å skrape tennene bakerst i munnen, da må man ha god teknikk på å holde hodet til hunden riktig, trekke tilbake munnvikene og spesielt om man skal skrape de bakerste i underkjeven må man få hunden til å åpne munnen litt. Hvis man ikke får til det "av seg selv", kan man forsøke å legge noe inni munnen til hunden, som en apport eller en pinne eller noe lignende, for å få åpnet opp sånn at man kommer til.

PS: Og hunden jeg snakker om nå er fôret rått (eller i alle fall med V&H) siden hun var ca 7-8mnd.. er ikke alltid det hjelper. Plaque-off har vi prøvd i over et år uten hell også.

  • 3 weeks later...
Skrevet

Rå kjøttbein er vel den billigste "tannskrape" som finnes på markedet. Og godt er det også! Hunden unnagjør hele tannskrapingen selv ved å gnage og tygge og mumse på kjøttbeina, og resultatet blir rene tenner og frisk pust.

Jeg fôrer med V&H nr 33, men gir mye annet rått i tillegg. Av bein sverger jeg til kalkunhalser, griselabber, grisenakkebein (omtrent som kotelett-/ribbe-bein), kyllingvinger, saueribbe, fårikålkjøtt, oksehaler, osv. Jeg gir også frossent eller halvfrossent kjøtt, sånn som lever, hjerter, tunger, m.m.

Jeg har aldri pusset en hundetann i mitt liv, og har heller aldri hatt behov for noen annen form for tannbehandling. Bank i bordet! :console:

Skrevet
Jeg har aldri pusset en hundetann i mitt liv, og har heller aldri hatt behov for noen annen form for tannbehandling. Bank i bordet! :console:

Husk at det er store forskjeller på raser og alder kan også ha mye å si. Og det er store forskjeller på individer. Isak har vært nødt til å fjerne tannstein jevnlig i flere år. Theo fikk fjernet tannstein én gang i løpet av de 10 årene han levde. Begge spiste og tygde nøyaktig det samme.

Råfôring/rå kjøttbein kan sikkert være vel og bra, men vet du om noen som har fått merkbar forbedring på tannstein med det på eldre småhunder?

Skrevet
Råfôring/rå kjøttbein kan sikkert være vel og bra, men vet du om noen som har fått merkbar forbedring på tannstein med det på eldre småhunder?

Nåja, småhunder vet jeg ikke så mye om, men jeg vet om en 8 år gammel, råfôret italiensk mynde med fabelaktige tenner. Hun er den eneste hunden jeg kjenner som kvalifiserer som "eldre småhund", vil jeg tro.

Jeg vet ikke om du husker Kelly og Lilleulv, to blandingshunder som vanket mye langs Akerselva for etpar år siden? De har flyttet, så det er derfor de ikke er å se langs elva lenger. Kelly var en 14 år gammel buhundblanding, og Lilleulv var en enda eldre huskyblanding. Lilleulv er ikke blant oss lenger, men Kelly har fått et nytt og bedre liv på sine gamle dager, etter å ha gått over til råfôring. Hun hadde så dårlig ånde at det knapt var utholdelig å være i samme rom som henne, og hun var overvektig og ganske stiv i ganglaget. Hun måtte løftes inn og ut av bilen. Nå hopper hun selv inn og ut av bilen, og det lukter ikke lenger dynge av munnen hennes. Så hun har i hvert fall fått det bedre, både generelt og tannhelsemessig.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...