Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp vil ikke gå turer, trenger råd.


Lars H.

Recommended Posts

Du må gjøre det du selv føler er riktig i forhold til hvordan du vil oppdra hunden din. Jeg ville som sagt aldri bare dratt med meg en liten valp, når den mest sannsynlig bare er redd og usikker. Den er jo ikke vandt med å gå i bånd, og det er nok noe som tar litt tid å vende seg til.

Et annet tips, som jeg fikk da min valp ikke ville gå med bånd var å ha det på i korte perioder inne også. Og bare la det henge etter valpen når den er inne, så han skulle bli vandt til det. Jeg prøvde det et par ganger, og vet egentlig ikke om det hjalp så mye, for problemet med vår valp varte ikke så lenge. Men det skader ikke å prøve. Valpen blir jo litt vandt til båndet på et litt tryggere sted, og kanskje det ikke blir så skummelt ute heller da.

Lykke til uansett:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 59
  • Created
  • Siste svar

Såpass, da er din mye staere enn min! Vi holdt på sånn så lenge vi gadd (hunden stoppet, vi sto med ryggen til i sikkert 10 minutter, så gikk vi 5 meter, stopp igjen, osv). Gadd vi ikke vente mer plukka vi henne opp og gikk noen meter og prøvde derfra igjen.

Men det hjelper vel ikke noe særlig når hunden din bare legger seg ned og ikke rikker seg..

Jeg synes forøvrig ikke du skal overse direkte mistrivsel, men det kan jo virke som hun er en som trenger litt ekstra "overtalelse" og oppmuntring til å prøve seg videre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slik jeg ser det er det ingen grunn til å se på dette som verken et problem eller noen grunn til fortvilelse. De vokser det fort nok av seg, og i mellomtiden får man finne andre måter å lufte/mosjonere/aktivisere/sosialisere slike valper på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slik jeg ser det er det ingen grunn til å se på dette som verken et problem eller noen grunn til fortvilelse. De vokser det fort nok av seg, og i mellomtiden får man finne andre måter å lufte/mosjonere/aktivisere/sosialisere slike valper på.

problemet er nok mer eiers bevegelses hindring, enn det faktum at valpen trenger tid.

Er det noe jeg har nok av er det tid, så det er ikke noe problem for meg at hunden trenger tid i så måte.

Håper valpekurset hjelper og at vi får gått noen turer med andre hunder inn i mellom også.

Jeg vet at jeg ikke bare drar hunden etter meg, da jeg nødig vil lære min hund etter de metodene, og jeg synes det er ekkelt selv også, så derfor blir jeg nødt til å finne andre løsninger.

At jenta er sta er det ingen tvil om, men dette var jeg forberedt på og ønsket meg da jeg ville ha FB.

Ikke noe stort verre enn de fleste damene jeg har bodd med oppover årene, så jeg overlever nok dette også:whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:P Høres nok ut som om du finner løsningene som er best for din valp. Jeg har jo aldri hatt noen form for sånne problemer med lundehunden. Han var den rake motsetning av bichonen.. :) Virkelig den glade vandrer

Uansett, masse lykke til med veslejenta :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan sykkel med kurv være et alternativ for å øke mobiliteten til valp og eier i en overgangsfase?

Er oppe til vurdering det ja, men har ikke sittet på en siden jeg fikk moped en gang tilbake i tiden, så er litt redd for sikkerheten til både hund og eier:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du trenger jo ikke sitte på den. Til å begynne med ville jeg nok leid den uansett, for tilvenningen sin del.

Du er i så fall ikke den først FB-eieren med sykkelhund:

+ Den mer moderne varianten:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lurer på om det er noe disse flatsnutede hundene gjør uansett egentlig. - å stoppe og sette seg, nekte å gå videre altså... Det er ofte Harley (mops på 10 uker) bare setter seg ned og ser dumt opp på meg... Hadde aldri det problemet med BC/kelpie blandingen Simba, han gikk som regel tur med meg! (Gå tur med eller å bli gått tur med... - foretrekker det første) Men det funker å få Harley med seg etter å dra litt i båndet eller bare løfte ham opp, bære ham to meter og sette ham ned igjen (selv om han er veeeeldig glad i å bli båret rundt, og sovner fort i armene mine). Et "kom da" fungerer 50 % av gangene på ham...

Jeg synes det er litt dillete å være så oppsatt på at en liten valp må gå tur i bånd at man må dra den med seg, jeg da.

- Kan det være pga at man vil trene valpen mens den er ultra-lærevillig kanskje? Jo før, jo bedre syns nå jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns ikke du skal presse valpen til å gå mer enn den har behov for og lyst til. 12 uker er ingen alder. Oppmuntre mye og vær positiv, men ikke trumt gjennom å gå i bånd for en hver pris. Hva skjer om du tar av båndet og bare går videre? Da bliir hun jo nødt til å følge etter.

Skal du handle på Rema kan du uansett ikke sette igjen valpen utenfor, eller ha den med inn. Den må jo uansett bli hjemme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat sånn var Aysha også. Hun nektet å bevege seg (nå var hun 8 uker midt på vinteren da...) Frøkna satte seg rett ned, og ville ikke røre seg. Uansett hva jeg gjorde satt hun der. Hvis jeg dro henne litt med meg (hun akte bortover snøen..) begynte hun å gaule som om jeg torturerte henne. Så jeg ga henne litt tid. Lot henne sitte litt på bakken i snøen. Og etter hun hadde sittet der i 10 min da reiste hun seg opp. Da var de julaften, bursdag og nyttårsaften.

Det høres tungvint ut, men det funka. Venninna mi har en Golden, som nå er 9 mnd, hun nektet å gå da hun var valp. Det gikk over etter en stund.

Bare gi h*n litt tid :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Frem til hunden blir noe eldre tar jeg den med meg på butikken, jo.

Dama på butikken var ikke fornøyd første gang vi var innom, men da jeg fortalte situasjonen, og at vi "miljøtrente" fikk jeg lov så lenge den var på armen inne i butikken. Ble det noen klage måtte jeg også gå uten noen krangel.

Hele den regelen er noe overhysterisk tullball uansett, så tar det ikke så tungt om folk i butikken reagerer når jeg bærer henne på armen.

Får også en følelse av at folk tror jeg driver å presser og truer småen til å gå turer når jeg vil.

Dette er på ingen måte tilfelle hittils, og jeg bruker som sagt oftest hagen hvor hunden er trygg og løs.

Spørsmålet var om jeg skal la det bli med hagen og hundens vilje, eller om jeg skal spe på litt utfordringer som ikke tar livet av den.

Som skrevet tidligere i startinnlegget kommer hun med en gang båndet er av eller jeg slipper båndet, men tør jo ikke bruke denne teknikken langs trafikert vei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som skrevet tidligere i startinnlegget kommer hun med en gang båndet er av eller jeg slipper båndet, men tør jo ikke bruke denne teknikken langs trafikert vei.

Hva om du bruker et langt bånd? Klessnor etc.? Da kan du jo gå forholdsvis langt foran henne uten å miste kontrollen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har alt forlenget båndet med en jack kabel så det er rundt 4 meter langt, men kan ikke si det har hjulpet veldig.

Vurderer å kjøpe et bånd på 10 meter, så har jeg litt å gå på. Båndet jeg har er veldig kort alene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flexibånd kan jo kanskje funke bra. Da kommer du deg et stykke bort fra valpen, og han kanskje vil følge etter framfor å bli stående alene. Men nå vet jeg ikke hvordan du bor da, for sånne bånd kan jo være skummelt hvis man bor langs en trafikert vei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flexibånd kan jo kanskje funke bra. Da kommer du deg et stykke bort fra valpen, og han kanskje vil følge etter framfor å bli stående alene. Men nå vet jeg ikke hvordan du bor da, for sånne bånd kan jo være skummelt hvis man bor langs en trafikert vei.

Langs en av bærums vanlig trafikerte veier, med både busser og biler nok :lol:

Flexibånd har jeg vurdert, men har samme kvaler ang, biltrafikk osv..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da bor vi kanskje i nærheten av hverandre vi da. Bor i bærum selv. Sånn litt utenfor tema, så er det småhundtreff på veritas(høvik) hver første søndag i måneden. Veldig hyggelig og hundene storkoser seg. Vi har vært med på det fra valpen vår var på ca samme alder som din.

Hvis det kunne være interessant så er dette hjemmesiden, med info og bilder og greier:

http://www.123hjemmeside.dk/smahundtreff

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ot, men Lars, du må gjøre om på profilen din, man får ikke sendt deg pm'er, heller ikke svart på dem :lol:

doh, hva er feil nå da??

Meldingsenteret er aktivert, og det var det eneste jeg fant som skulle hindre slikt, eller loker jeg veldig nå? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Følgende feil ble funnet

Medlemmet har valgt å ikke være tilgjengelig gjennom forumets meldingssenter.

Denne meldingen har ikke blitt sendt

Får jeg beskjed om når jeg skal sende deg mld...spørre en av moderatorene eller Espen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg velger å se litt annerledes på saken enn du gjør Lars.

Jeg vil faktisk si at du har en gullkantet mulighet til å bruke dette i trening!

Først av alt, bruk dette til å legge inn kommandoer for de tingene hunden gjør, som sitt dersom du ikke har gjort det allerede.

Å gå 1 km hver vei er ganske mye for en 12 uker gammel valp.

For å få hunden til å være med på tur, bær den 100-200 meter vekk fra hjemmet, sett ned og gå hjemover. Da vil de fleste hunder bli mye greiere å ha med å gjøre, å gå hjemover er nemlig riktig i valpens hode.

Det er også en fin måte å drive innkallingstrening på, gå et stykke hjemmefra, sett valpen ned, og gå nærmere hjemmet enn valpen.. Kall så inn :lol:

Det høres for meg ut som du kan ha planlagt valpekjøpet litt dårlig, evnt ikke tenkt på en del ting som garantert oppstår.

Selv er jeg også enslig, og fikk valpen min i november.

Jeg var hjemme med han frem til mars, men allerede dagen etter at jeg fikk han begynte vi alenetreningen med et kvarter i første omgang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Følgende feil ble funnet

Medlemmet har valgt å ikke være tilgjengelig gjennom forumets meldingssenter.

Denne meldingen har ikke blitt sendt

Får jeg beskjed om når jeg skal sende deg mld...spørre en av moderatorene eller Espen

Rart, jeg får sende en av de en melding da;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pan:

Når det kommer til planleggingen er det ikke så lett å vite at man får den valpen med mest gå vegring jeg har sett noen gang.

Klart bør man ha tenkt over hva som kan skje, men det virker jo som de fleste egentlig har vansker med å forstå hvor vegrete hun faktisk har for å gå, så da tar jeg det ikke som det mest naturlige fenomen heller.

Jeg har begynt alenetrening i det små, da dette er hva jeg har lest man skal og hva jeg har lært.

Når rasen i tillegg er kjent for å være en ganske vanskelig rase for å trives alene, tar jeg det i små porsjoner og om det tar 5 minutter eller 2 til hunden blir rolig så går jeg tilbake inn etter en stund og sier hei og hun får godbit.

Når det kommer til innkalling og sitt er disse to nærmest i boks så lenge jeg går ned på huk.

Stående ser hun rart på meg, så det jobber jeg med nå, men setter jeg meg ned på huk kommer hun løpende og vil da helst i fanget selvsagt, så det jobbes det også litt med;)

Prøver selvsagt å benytte de situasjonene som oppstår til å lære inn forskjellige av de enkle tingene når jeg først ikke får beveget meg spesiellt langt.

Hvor langt det faktisk er bort på rimi vet jeg ikke, men hunden løper i hvertfall det dobbelte av distansen i hagen, og blir den sliten vil den slfølgelig bli båret resten av veien. Å komme en vei ville jo være rene helligdagen og bursdag på en gang;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er nok litt på linje med Belgerpia, i at dette skal være et så stort problem... men nå har vel både hun og jeg hatt endel hvalper mellom hendene i løpet av årene, og det er kanskje litt lett å glemme at man en gang var usikker på hva man burde gjøre.

(nå vokste nå jeg opp med hund, og slepte rundt på naboenes hunder i tillegg til våre egne fra omtrent jeg kunne gå riktignok da, så jeg har ikke så mye å huske)

Men altså: Du har en hund. Ikke tenk så mye på hvor spesielle de er, da kan du lett gå i ymse feller. En tre måneder gammel valp er gammel nok til mye den, i hvert fall til å gå litt lenger enn ut av egen hage. Mine hvalper er med på tur fra første stund, fordi jeg alltid har hatt voksne hunder i tillegg - det er ryggsekk eller sittende i veske på tvers over magen min og så litt gåing innimellom.

Eldstemann her var med på først et kortvarig besøk på en konferanse, deretter et par timer på bar, alt mens han purket og sov i en "tversoverbag" som jeg la fra meg i et hjørne! Han likte heller ikke å bli "båret på" og dillet med, men en slik bag var grei.

Det som slår meg litt, er at hunden din virker litt usikker i andre miljøer enn akkurat hos deg - og da tenker jeg litt at dette kan ha en sammenheng; at hun ikke føler seg så trygg ute, og dermed har hun rett og slett ikke lyst til å gå noe som helst sted.

At hun tilsynelatende blir så entusiastisk når hun treffer folk eller dyr - og biler?! - på tur, kan vel like mye ha å gjøre med at hun skal vise hvor snill og søt hun er, det er en hvalpegreie. De er minst, derfor viser de seg fra sin beste side når de møter noe som er litt skummelt eller bare... stort. Jeg har vært borti flere hvalper som "var så sosiale" når de var små, men som egentlig viste seg å være usikre og bare prøvde å sikre seg at de overlevde gjennom å være blide og hyggelige.

Det kan også være at hun "glemmer" seg litt, og faktisk SYNES det er ålreit (altså motsatt mulighet enn ovenfor), og at det avleder henne fra det ubehaget hun føler i utemiljøet rundt deg? Det er vanskelig å si uten å ha sett hunden.

Jeg ville båret henne med meg mer, jeg - og vennet henne til å bli håndtert, båret, kjørt bil med. Du har faktisk en måned igjen på å få gjort unna den aller, aller viktigste delen av miljøtreningen - det som kalles sosialisering, som er et "vindu" som lukker seg i løpet av en måned eller to; etter det har du ikke samme mulighet til å nå inn og få "gjort det for livet".

Les her:

http://www.wolfdog.no/artikler/valpeutvikling.asp

under "rule of 12".

Dette er hva en valp bør få med seg... om ikke akkurat 12, så "nok". En dyktig hundetrener som heter Micke Gustafsson beskrev i en artikkel engang om hvordan hunder man hadde når man selv var ung, ofte ble "slept med" på så mye - at de fikk uvurderlig trening, fordi de var med til kompiser, på t-banen, på kafe, overalt.

Siden, når vi blir voksne og kjøper hund igjen, så har vi bil, vi tilrettelegger, tar hensyn, og "ødelegger" kanskje litt for oss selv gjennom å ta for mye hensyn... ikke minst etter at folk som Turid Rugaas kom på banen og hevdet at "alt" var farlig og stressende for en valp, som burde beskyttes mot alt, inklusive seg selv og enhver form for tur. Vel, vi er noen som IKKE driver slik og som tror at hvalper bør "strekkes" litt for å vokse på det; iallfall hvalper som har normal mentalitet og som tåler normale belastninger.

Hvalper SKAL ikke skånes for det meste - og særlig en valp som din kunne trenge å komme ut av "skallet" og oppdage verden. Prøv å finn hundekompiser, og gjør det du kan for å oppsøke dem - sykkel, buss, whatever. Kanskje kan en hundekompis som går samme veien få hvalpen din til å oppdage at verden ER spennende og ikke så skummel eller ekkel og så videre. Men den viktigste "kompisen" hennes skal være deg... og at der du er, er det ålreit å være.

Er du høy, så lær henne at stemmen din som sier noe er det beste som er - da kan du gi henne tilbakemelding. Jobb med kontakt, der er det en god bok av Eva Bodfäldt "Kontakt", og da snakker vi ikke "LP-stirringen", men en hund som sjekker med deg med blikket om dette eller hint, en kommunikasjonsform.

Pan har også gode forslag. Jeg ville si at det er viktig for deg å lære hunden din at 1) det ER trygt også utenfor heimen, fordi du er der 2) at verden er stor og spennende, dra mange nye steder og bare "sitt der" og observer, mens hvalpen pusler rundt og uansett har deg i nærheten 3) jobb med å "nå inn" overfor hunden din, de er kanskje sære din rase, men hund er likevel hund og du kan strekke grunnegenskapene langt ofte dersom du går inn for det bevisst.

Lykke til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hva jeg leser fra den teksten alene, uten noen annen informasjon, er at valpen er understimulert og finner på ting fordi hun ikke vet hva hun skal gjøre. Min tolkning og mitt svar er selvsagt farget av mine egne erfaringer, og må ikke tas som noe annet enn et subjektivt innspill til vurdering.  Jeg tror hun trenger sterkere lederskap, aka mer veiledning. Valper ikke bare trenger, de ønsker veiledning. "Do this instead," er en fin huskeregel, men det er også å henge litt bakpå. Ideelt sett ligger du frempå med bare "do this" ved å gi henne arbeidsoppgaver(*) før hun finner på noe av seg selv.  *) Lydighetsøvelser samtidig med husarbeid er en fin måte å skvise inn nødvendig kvalitetstid mellom hund og fører i en travel hverdag, mener jeg, og jeg synes ikke en skal vente med å påbegynne lydighetstrening fordi: "Valper skal bare leke mens de er så små." De valpene jeg har hatt, de har tatt treningen som interessant lek og absorbert læring som små svamper.  Jeg ser altså ikke noen grunn til å ikke påbegynne bakpartskontroll og fri ved foten første uka. Gradvis, gjennom å bryte ferdig øvelse ned i å gripe, slippe, bære, lære å apportere ting for levering til deg eller bære noe fra kjøkkenet til vaskerommet for deg, sitt/dekk/stå, innkalling, fremsending til objekt, sitt/dekk/stå med fører ut av syne. Bare begynn. Canis.no hadde vel en masse fine gratis videoer om klikkertrening og gode bøker om både hverdagslydighet og konkurranselydighet. Det er også lettere å "gå tur" om det er helt konkrete oppgaver å fokusere på mens en går.  .. synes jeg
    • Tja, en mellomting hadde vært å foretrekke. Men vi jobbet mye med det på trening, så han vet at mange hundemennesker har godbiter på seg 😆 Har begynt å ha de andre på trening på banen som forstyrelse når vi trener, greit om han ikke trenger å hilse på dommer, banemannskap og publikum hver gang vi er på stevne. Ja han får ofte kommentar om at han er stevnes gladeste hund, lykkelig er han i allefall. 
    • Herlig fine bilder av glad og superfin hund i farta 
    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...