Bilde av din fineste opplevelse med hund

[charlotte]

Jeg vil se deres høydare med hund foreviget i et bilde F.eks en veldig spesiell tur, suksess på en prøve, hundens dag en i deres hjem, da hunden fikk valpekull - noe sånt. Men ikke legg inn hele albumet deres da..

[Knøttene]

Det var to ting jeg tenkte på, og jeg klarer ikke helt å velge, så jeg må sette inn to bilder (men det er langt fra hele albumet mitt.. ).

Det første, og egentlig aller største, er det første bildet jeg fikk fra oppdretteren til Rocky.

Jeg hadde ønsket meg hund siden familiehunden døde når jeg var liten, og hadde brukt de siste årene på å vingle frem og tilbake mellom raser. Endelig hadde jeg bestemt meg for rase, og jeg hadde ventet i noen måneder på å få valp.

Å få bilde av det som skulle bli min hund var helt ubeskrivelig!

Og siden hver dag med Rocky har vært akkurat så fantastisk som jeg trodde det skulle bli, så synes jeg bildet er veldig passende!

Den andre situasjonen jeg tenker på er når vi endelig fikk Rocky til å svømme!

Det høres sikkert merkelig ut men. Rocky er med på det aller meste, og kan stort sett alltid overbevises til å gjøre det vi vil.

Men han nektet å svømme! Han vasset og han badet så han sto med hele kroppen i vann, men ikke søren om han skulle svømme! Vi kastet pinner og godbiter og prøvde alt som ikke innebar å tvinge han, men akk nei.

Så plutselig en dag så bare gjorde han det.

Både jeg og mannen min jublet og vi så sikkert fullstendig gale ut sånn som vi feiret at bikkja svømte!

Resten av den sommeren kunne vi svømme og kose oss alle tre.

Her er bilde av begivenheten (man kan jo spørre seg hvorfor vi vil at han skal se ut som det der men... )

[Lilli]

Det er altid ett like stolt øyeblikk når voffsen får springe fritt og leike med andre hunder:) Då vi fekk ho så fungerte ikkje nesten ikkje sammen med noken. Her er vi på besøk med en "nabo" og en labradorvalp.

Bildet var for stort, så fekk ikkje det med:(

[Renate A]

[Poter]

Den aller største opplevelsen med hund var da Mailin ringte oss og sa hun hadde mistet bilnøkkelen sin på tur. Om vi kunne komme oss inn i leiligheten hennes for å hente reservenøkkelen? Hun bodde vegg i vegg med oss og hadde stuevinduet åpent. Vi kom oss inn, men fant ikke nøkkelen. Ble derfor enig om at vi kunne komme utover og se om Brimi greide å finne nøkkelen, om ikke fikk hun sitte på tilbake med oss.

Brimi, vår første aussie, var vel da fire-fem år. Jeg husker ikke helt nøyaktig. Det var tidlig vår og vi hadde ikke gått spor eller rundert siden høsten (lang vinter her nord) og jeg hadde ikke gått spor uten godbiter i på vel ett år. Mailin viste oss hvor hun hadde gått, det var et STORT område hun hadde surret rundt på, og ja, surret, hun hadde ikke gått normalt beint frem etter en sti eller noe. Neida, hun hadde vimset opp og ned bratte skråninger, klatret i berget og i det hele tatt virkelig trimmet seg og hunden. Hun ante ikke hvor hun kunne ha mistet nøkkelen.

Jeg valgte å sette Brimi på spor, han var jo ikke noen kløpper i feltsøk. Lot han apportere en annen bilnøkkel noen ganger før sporstart. Nøkkelen hadde jo en del metall på seg, noe Brimi bare ikke hærtes å ta i sin munn. Men med en plastdel på gikk det greit å ta den sånn aller nådigst i munnen.

Han tok sporet kjapt og vi tøffet av sted. Mailin bekreftet at hun hadde gått der vi gikk. Det var nede i fjæra, det bar opp ei bratt skråning, mellom noen kampesteiner, over noen kampesteiner, opp på en meget forblåst ås, rundt i ring og hit og dit! Brimi gikk like godt han! Så bar det nedover igjen, over noe sny. Plutselig stopper Brimi og krafser i snyen og jammen plukker han ikke opp bilnøkkelen! Dere kan tro det var ett stykk ekstremt stolt hundeier da En ganske så lykkelig nøkkeleier var det også. Vi både hylte, lo og gråt om hverandre *ler* Brimi var stolt som en hane, han.

Desverre fant jeg ikke bilder av sporet nå, så legger i stedet ut bilde av Brimi og meg rett etter vårt første opprykk i agility. En stor opplevelse det også! Men ingenting kan vel slå det margesporet hvor vi fant nøkkelen, det er virkelig noe jeg kan leve lenge på! Dette er vel nå tre år siden, sånn ca, og Brimi er ikke i blant oss mer, men det var absolutt en høydare i hundeholdet!

En hyper ekvipasje etter et godt agilityløp

[PsychoLynx]

Det må vel rett og slett være Tromsøturen vår i fjor sommer tror jeg... (med Bridie da).

Vi kjørte bil tur/retur og lå i telt langs veien, og hos Lone og co I tromsø.

På turen opp gikk vi opp til Torghatten, og Bridie oppførte seg eksemplarisk!

Senere sku vi ta turen inn til Svartisen, og endte opp med å sykle 8 km. JEG hadde ikke sittet på en sykkel på haugevis av år, langt mindre noengang syklet med hund i bånd!

Planen var jo å ha Bridie løs, men etter 200 m passerte vi en ferist og plutselig florerte det av sau rundt oss.

Ergo, bikkja forble i bånd, og hu dro meg glatt de 4 km inn til svartisen, selv om hu kun hadde halsbånd på seg.

Hele veien tilbake var det Lars som fikk hjelp av skyssen hennes, og hu var like flink med han. Virkelig moro!

Etterhvert kom vi frem til Tromsø, fikk besøke Lone og co igjen, og det er virkelig ikke noe sted jeg trives mer enn hos dem! Og det å få se Bridie leke sammen med Arn, Coy og Lyng i gjørma, var verdt hele turen!

Og det ga seg ikke her... Vi måtte jo hjem også, og ene natta sov vi over i Lofoten og fikk med oss midnattsola.

DU verden så herlig å tilbringe den sammen med Bridie og gubben. moro!

Bare synd bikkja ikke helt er sånn kjempe glad i å kjøre bil, ellers kunne vi tatt turen tvert igjen i år!

[Gjest]

Fantastisk! Akk som jeg gleder meg til August, jeg skal kjøre utover Lofoten med valpen på 5 måneder Herlig at folk nyter den Nord-Norske naturen. flott bilde av isbreen og bikkja!

Beste minnet mitt med hund var på ei strand ute ved Sommarøy. Lånte bikkja til læreren min, overnatta i telt og sprang på stranda i midnattsol, barbeint og kasta pinne med dyret. Som 14åring var dette noe av det mest fantastiske jeg noen sinne hadde gjort, den frihetsfølelsen sammen med et fantastisk dyr som løp ved siden av meg... Har ikke opplevd noe liknende siden den gang. Har desverre ingen bilder, er 5 år siden.

[Djervekvinnen]

Har mange gode sommerminner, med nydelig vær i verdens fineste omgivelser

Kun oss, alene, nyter den frie naturen rundt. *sukk* glede seg til sommer.

[Taz]

Må være dette bildet, Diego på sitt beste.. *savne*

[Renate A]

Har mange gode sommerminner, med nydelig vær i verdens fineste omgivelser

Kun oss, alene, nyter den frie naturen rundt. *sukk* glede seg til sommer.

Fortsatt grådig missunnelig på den naturen deres

[Aussieglis]

Og det ga seg ikke her... Vi måtte jo hjem også, og ene natta sov vi over i Lofoten og fikk med oss midnattsola.

DU verden så herlig å tilbringe den sammen med Bridie og gubben. moro!

Bare synd bikkja ikke helt er sånn kjempe glad i å kjøre bil, ellers kunne vi tatt turen tvert igjen i år!

Men halloo! Det der er jo 5min. med bil unna der jeg kommer fra! Flakstad heter det der! Moro å se! Du HAR jo virkelig bilder av alt..!

Og herlig historie og bilde Lone.

[PsychoLynx]

hehehe, Anniken. Ja, det begynner å se sånn ut nå. men du verden så flott det er oppi der!! Jeg vil tilbake!!

[Guest Just me!!]

Lofoten! *savne grådig* Vi pleide å sykle og kjøpe is der, hihi.

Merket. Gikk utrolig bra sammen med Vanilla. Ikke det fineste bildet, men det viser hvor rolig og uforstyrret han er (med en annen hund!)

Slappet av på 17.mai i fjor, med hundrevis av stressede barn rundt seg + andre hunder. DA var jeg stolt da.

Første gang på skytter. En spennende opplevelse. Nå syns han det er kjempegøy.