Gå til innhold
Hundesonen.no

Mari vurderer valp


Mari

Recommended Posts

  • Svar 407
  • Created
  • Siste svar
Hva med olde english bulldog?

Nei. En god del sykdom på de, selv om oppdretterne ikke vil innrømme det. Pluss at så mange av de er veldig ufunksjonelt bygd. Dessuten blir de fort i 30-40 kilos klassen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp. Etter både mail, pm og flere innlegg her, legger jeg meg flat. Jeg blandet pinscher og dvergpinscher. Unnskyld. :lol:

Takk.

Nå er ikke jeg noen traver på pinscherutstillinger, men jeg pleier å prøve å få med meg flest mulig pinschertreff. Og det er ikke mye leven på de hundene der, enda det ofte er mange av dem. Noen dp-er kan ikke holde kjeft, men der varierer det mye, har jeg inntrykk av. Tror faktisk aldri jeg har møtt en pinscher som har bjeffet mye. Har møtt et par som har vært usikre og/eller litt tøffe i kjeften mot andre, men det hører til unntaktene.

Pinscher brukes til lydighet, agility, bruks, spor, et par redningshunder er det vel i klubben, osv. Veldig fine og allsidige hunder. Men noe bullehund er de nå ikke, da. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt O.T: *Kremt* Definer lite. .. Mitt inntrykk er at de slipper lite pels utenom røytetiden, men når det står på som verst røyter de mye. Min blir omtrent naken når hun er ferdig med røytinga, og da er det mye pels som forsvinner.

Altså..De jeg kjenner (groenendael og en terv) røyter ca en uke to ganger i året. Det er helt kuli selv om det kommer "litt" den uka. Det er f.eks ikke mer hår inne der enn daglig HELE ÅRET hos goldendamen til venninnen min :lol: Derfor sier jeg "lite".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Edit:

Foreslo dalmatiner, men så var det noen som hadde sagt det først:)

De veier litt over 20 kg da, 24-31 alt etter som kjønn, men er jo uansett ikke tunge hunder. Kan brukes til det meste, og å gå løs med dem er ikke noe problem, lite jaktinnstinkt.

Nå er jo min dalmatiner bare 10 uker gammel da, så praktisk erfaring mangler jeg :lol:

Gordon setter da?

Eller, den er kanskje litt for "forvirret" for din smak. Hadde en, verdens beste hund:) Men umulig å gå løs med da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å tilfredestille alle ønsker som er oppgitt til en ev. ny hund er vel nærmest umulig. Forøvrig enig med tipset ang. Ent. Senenhund, den skal iallefall jf. rasbeskrivelse etc. tilfredstille alle dine ønsker utenom vekta (hannhunder kan vel komme oppi 30 kg.) Pinscher er jo nevnt og kan være en god kandidat. Ser forøvrig ikke noe i veien for at du velger en hund med et vist jaktinsintk heller, en del av de er svært lydhøre og omgjengelige- også jf. at du nevner at du har mulighet til å gi dem en del aktivisering. En kandidat kan da vere Breton.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså..De jeg kjenner (groenendael og en terv) røyter ca en uke to ganger i året. Det er helt kuli selv om det kommer "litt" den uka. Det er f.eks ikke mer hår inne der enn daglig HELE ÅRET hos goldendamen til venninnen min :lol: Derfor sier jeg "lite".

Min tispe røyter jevnt og trutt i røyteperioden - masse pels i hvertfall 2-3 uker, litt mindre hvis jeg er flink til å gre ut underull..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei hei mari

Hva med em Pumi eller Puli??? kanskje en mudi? De høres jo akkurat midt i blinken ut litt anderledes hunder som ikke er det "vanlig" men passer perfekt til rasebeskrivelsen din! Spesiellt Pumi...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei hei mari

Hva med em Pumi eller Puli??? kanskje en mudi? De høres jo akkurat midt i blinken ut litt anderledes hunder som ikke er det "vanlig" men passer perfekt til rasebeskrivelsen din! Spesiellt Pumi...

Varsko! Alt for mye lyd ift ønskene til Mari. Veldig, veldig lav terskel for det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
Nja en pumi bjeffer ikke all verden det er ikke mere lyd i de en i en helt vanlig annen gjeterhund.

Det har det ihvertfall vært i begge de to jeg har trent med, og eierne sa begge at det var rasetypisk. Det er artige hunder altså, for all del, men jeg syns man skal være ærlige med at de har lav bjeffeterskel. Det står i de fleste beskrivelser av rasen også.

Edit:

En glad, nysgjerrig og spontan hund. Pumien kan være høylydt, og har et bra vaktinnstinkt.
http://www.fretos.com/pumi.html

en skikkelig vakthund vil den bjeffe høyt og kontinuerlig, men den kan læres til å bjeffe bare et par ganger hvis det er noe.

http://www.cadar.net/index.php?option=com_...3&Itemid=30

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har det ihvertfall vært i begge de to jeg har trent med, og eierne sa begge at det var rasetypisk. Det er artige hunder altså, for all del, men jeg syns man skal være ærlige med at de har lav bjeffeterskel. Det står i de fleste beskrivelser av rasen også.

Edit:

http://www.fretos.com/pumi.html

http://www.cadar.net/index.php?option=com_...3&Itemid=30

jeg er æ'rlig men kanjse min terskel for bjeffing er anderledes jeg er oppdretter av yorkshire terrier og det er en rase jeg ALDRI ville ha anbefalt for folk som ønsker seg en hund som ikke skall bjeffe. Så kanskje det er det. som sagt jeg er vandt med både pumi og puli. Puli er mere bjeffete en pumi. Men for meg virker de som hvilken som helst gjeterhund hverken mere eller mindre. Og i hvertfall i forhold til min rase. Selv om mine hunder som er en skikelig gneldre rase aldri bjeffer inne! Det har jo også en god del med oppdragelse å gjøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Angående sykdom på staff legger jeg ved litt informasjon fra Sverige:

Jeg er medlem av SSBTK.net, og i den forbindelse får jeg Staffetten i posten noen ganger i året.

I nyeste nummer kan man lese litt sykdomsstatistikk, og jeg blir overrasket over hva slags sykdommer det er mye av..

Det oppdretterne fokuserer veldig på er jo L2-Hga, HC, PHPV, ihvertfall er dette mitt inntrykk..

Da overrasker det meg at i Sverige har man øyenlyst 166 hunder, og kun 2 hunder er det funnet feil på.. 1 har PHPV, og en har Näthinneveck, som de sier.

L2-Hga er det sjekket for på mange hunder, og av de som er sjekket er resultatet, som man kan se er det altså et problem som er nærmest ikke-eksisterende! Ingen som er rammet, og kun 14 som er bærere av de som er testet.

L2-Hga: 197

Clear: 183

Carrier: 14

HC derimot er statistikken ganske rå på, 131 er testet TOTALT i Sverige, og alle er Clear!

Så kommer vi til det som er verre, nemlig HD

HD er jo noe de fleste oppdretterne her i landet avler på, ut fra hva jeg har forstått.

ca 60% av alle som ble røntget i fjor hadde HD.. Det er mye!

Hva gjelder AD er tallet bedre, der er 76% fri.

Ellers kan man nevne at det kom til hele 609 nye staffer i Sverige i fjor, hvorav 30 var import.

Det var totalt 109 svenske kull fordelt på 73 hanner og 105 tisper.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Whippet er noe jeg vurderer. Men den ble satt litt ned på lista da jeg hører av rasefolk at det begynner å bli så som så med gemyttet. At jeg burde importere fra utlandet isåfall. Også at det begynner å poppe opp autoimmun sykdom på de.

Jeg er usikker, men det kommer fra kilder jeg stoler på.

*Dobbelpost, bruk redigeringsfunksjonen. Mod Miriam*

Jeg er også veldig usikker på dine kilder angående dette. Driver ett lite oppdrett av rasen whippet. ( har pr. idag 4 stk) og er aktiv både på utstilling og Lure Coursing og dette er ting jeg enda ikke har fått med med. Det som "Kan"ligge på linjer er ganespalting ( men valpen dør gjerne i løpet av de 2 første levedøgnene så det vil ingen valpekjøper merke) også er det testikkelmangel. Ellers så er min erfaring med whippet at det er en meget frisk rase.

Hva med å lete frem en whippet av veddeløpslinjer?

http://www.quixand.com/champs.html (riktignok amerikansk da...)

Så kan du jo prøve på løp eller lure coursing i stedet...

Man trenger da ikke veddeløps linjer for å drive med løp eller Lure Coursing. ER fult mulig å finne gode Lurecoursing hunder her i Norge.

Ta en titt her: http://picasaweb.google.com/JanErikSandbaek

Bilder av masse flotte mynder som løper LC. Faktisk så er det slik at for å få det INT. CH på LC så man man har min 2x 2.premie på utstilling

Det er en super gøyal sport. Hundene blir som "villdyr"når de får på seg munnkurven og står foran plastik remsen hahah

Løp/coursing vet jeg ikke helt om jeg er interessert i. For det første er det jo ikke så mye aktivisering sånn til hverdags, hundene skal visst ikke løpe for ofte heller. Og siden jeg aller helst ønsker å ha hunden mye løs, ønsker jeg ikke stimulere jaktlysten for mye heller. Men jeg har inntrykk av at Whippet er en hund som kan brukes til litt av hvert. Selv om de kanskje aldri når toppen.

Fortsett gjerne!

Takk for tilliten, IW! You know me loves you. :lol:

Nei det er sant det:-) LC krever ikke så mye aktivisering til hverdags, men det hjelper veldig at hunden er i topp form noe den bør være da dette er ekstrem sport. Så for å få en god Coursing hund så kreves det god fysisk form på hunden.

De fleste som trener LC idag har selvsagt sine hunder løse i hverdagen dersom dette er mulig. ( Nå er det jo båndtvang osv) Mine har hele tiden øyekontakt med meg, selv når de racer mot hverandre så vet de hvor jeg er.. Og innkalling er 0 problem.

Det finnes mange fordeler med whippet. Jeg var tidligere aktiv med agility og whippet skulle jeg ikke ha, slike "pinglete skjelvende hunder" kunne de ha for seg selv.

Så min "rase" ble Collie. Dette var lettrente hunder som elsket å jobbe. Men etter å ha fått ei whippet tispe i hus ( skulle bare passe henne ett par uker) så må jeg si at jeg er hel omvendt.

Jeg har svelget ordene og bedt 100 x om unnskyldning, skal aldri si det mer heheh

Eneste er at jeg synes vel kanskje at Hannene er litt bedre enn tispene ( men nå er jeg UTROLIG glad i hanner uansett dah) Men de er mer "hardføre" når det gjelder vær og vind enn hva tispene kan være. Tisper er som tisper flest ( er en grunn til at BITCH er ett negativt ord sier jeg hehe) de er jo gjerne PMS osv..

Det finnes lite aggressivitet på rasen. Jeg blir like overrasket hver gang jeg hører om en whippet som er aggressiv... Jeg tror de blir mye mistolket.. De har ett forferdelig merkelig lekesett - som for andre kan se og høres ut som at de er aggressiv. Når mine setter igang så tror folk at de dreper hverandre.. Men de har aldri skadet hverandre. Er hos dyrlegen kun for vaksiner.

Har 2 gutter i alderen 4 og 2 år.. ( ja også en saluki hanne på 1 år da)Disse 3 hannene er verdens beste venner. Når vi kjører bil så ligger de alltid i samme bur.. ( dette turde jeg ikke å gjøre da jeg hadde 2 collie gutter) De har aldri vært i slåsskamp, det unngår de ( tenker da mot andre hunder) de er sammen hele tiden, og jeg må si jeg blir veeldig overrasket dersom det skulle bli noe bråk i mellom de. De spiser også av samme matskål!

Jeg kan vel skrive side opp og side ned om hvor gla jeg har blitt av denne rasen. Og jeg anbefaler den på det varmeste til alle jeg møter. For enklere hund tror jeg man kan lete lenge etter.

Man kan bruke de til alt.. eller man kan bare ha de som selskaps hund. De er ekstremt sosiale overfor sine eiere og barn. Og går supert sammen med andre dyr. Det er få mennesker man skremmer når man kommer med ett koppel whippet.

Men har man planer om elite lydighet eller andre vanlige bruks sporter så bør man se på en annen rase. Men å drive med bruks sporter for gøy og konkurrere uten planer om landslag så er det fult mulig.

Det som er mest negativt om rasen er at man fort kan få fler...

PS dersom noen er interessert i så Lure coursing så er det trening på Bjerke travbane i dag fra kl 10

ps 2: Bodde du i Re kommune? jeg bor i skotselv så dersom du har lyst og mulighet så må du gjerne ta kontakt så kan du få hilse på mine

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du lurer på Lapske eller AH så send en liten pip til LBL, hun har begge rasene :( Ellers er det godt å se at du er "i farta" igjen :lol:

Nå ljuger du Marianne :( Jeg har aldri hatt AH, jeg har SH, kan ikke sammenlignes. Og lapsk regner med Mari har avskrevet for lenge siden siden de kan finne på å lage lyd..

Finn deg en bullehund du Mari! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du lurer på Lapske eller AH så send en liten pip til LBL, hun har begge rasene :( Ellers er det godt å se at du er "i farta" igjen :lol:

Hilde har siberian henne, ikke AH :( Men hun har da trent (og konkurert) med sine siberians i alt fra LP til AG så da bør i hvertfall ikke AH være rent umulig å trene... Eller, det spørs vel på individet... Jeg ville vurdert AH om jeg var Mari, men så er jeg håpløst svak for polare "raser" :D

Langhåret... Er ikke så begeistret for langhåret. De er vel avhengig av å børstes skulle jeg tro? De er vakre å se på, spesielt Groenendael (rawr!), men jeg klarer bare ikke se for meg at de passer for meg? Uten at jeg helt klarer å sette fingeren på det.

Hey! Hovedgrunnen til at jeg har belger er faktisk mangelen på pelsstell OG røyting! Lokulf røyter en gang i året (august), resten av året er det så vidt det faller noen fjoner her og der. Børste gjør vi maks en gang i måneden og det tar toppen to minutter. Jeg har hatt korthårede, ruhårede, semi - langhårede (toller, retriever) og langhårede hunder og jeg kan med hånda på hjertet si at langhårsbelgeren er den rasen jeg har hatt som krever absolutt minst pelsstell og støvsuging. Det finnes jo alltids noen som krever mer, men hele poenget med pelskvaliteten er at den skal være vedlikeholdsfri..

Om de passer for deg avhenger av om du liker å ha en rase som er oppmerksom på deg og alt annet hele tiden.. de er fryktelig "våkne" om du skjønner..Loke går ikke å snuser rundt i byen som andre hunder, han kikker på livet han...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...