Gå til innhold
Hundesonen.no

Mari vurderer valp


Mari

Recommended Posts

EN CHIHUAHUA :whistle:

enig i den.. Den er under 20 kg, lite pels stell, kan brukes til det meste, om enn kanskje ikke konkurrere i alt som er, kan bli intr med evnt RIK arbeid, men den som våger intet vinner.

Yapp, må bli en chi...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 407
  • Created
  • Siste svar

Mari! Mari! Jeg har nyheter! :wub:

Den svarte bruksschäfertispa Glarbo Zulu (danskoppdrettet, og eid av Utzon) skal parres med en svart hann rundt midten av juni. Dette blir et kull av ravnsvarte bruksschäfere. Nyheten er så blodfersk atte du vil ikke tro det i det hele tatt: Zulu fikk løpetid i natt, og jeg fikk beskjed om det for knappe 5 minutter siden.

Her holder vi oss oppdatert!

Gå inn på http://utzon.no og klikk på "Tisper" - der finner du Zulu.

Dette er forresten et bilde av henne:

Stopping3.jpg

Det er jo nesten så man får lyst på bruksschäfer sjøl. Jeg har forresten truffet Zulu, og hun har definitivt både en på- og en av-knapp. Og hun er glinsende, glitrende pantersvart. :)

Rox

http://picasaweb.google.com/rox.meyer/EtSloughiLiv

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I iz not readys for ze Puppy.

Ze FuturePuppy zez de mamalady must toss doggiebagasje firzt.

But dey iz the prittizeses.

Jeg beklager, men idéen om å tosse doggiebagasjen er dessverre ikke gjennomførbar. Jeg gjorde en test for etpar timer siden: jeg fant fram alle bildene av Mufasa som jeg hadde gjemt bort i dypet av foldersystemet på PCen. Kikket på dem i kanskje 45 sekunder, og begynte å hylgrine. Kjenner at underleppa fremdeles dirrer og at øyekroken blir fuktig bare av at jeg sitter her og skriver om det.

Doggiebagasje blir man ikke kvitt. :hmm:

Det eneste man kan håpe på, er at man klarer å flytte bagasjen til et lite hjørne helt bakerst i hjernen. Og i min erfaring er en ny valp en ganske perfekt måte å gjøre det på. Jeg hentet lille Azaar samme dag som jeg tok farvel med Mufasa (okei, nå begynner jeg å grine igjen - unnskyld meg littegrann).

Pausefisker: :fisk_01: :fisk_01:

Okei, da var jeg tilbake igjen.

Jeg savner Mufasa fremdeles, tre år etter at han ble avlivet. Hver gang jeg tenker på ham, lurer jeg på om jeg heller skulle ha gitt ham ett år til. Eller to. Selv om min fornuftige hjernehalvdel sier at det var best å ende det før han fikk det verre. Mufasa vil alltid utgjøre 70 kilo med kjær og smertefull doggiebagasje i hukommelsen min. Jeg savner Bacondyret også, og klarer fremdeles ikke å se på bilder av henne heller. Jeg har massevis av bilder der hun og Mufasa svømmer omkring etter pinner - de klarer jeg ikke å tenke på engang.

Gudskjelov har jeg de to pinnedyrene mine, som akkurat nå ligger og sover, oppned, på sofaen. Åtte styltebein strukket rett til værs. De er mine doggiebagasje-livreddere.

Valpene til Utzon er fremdeles ikke unnfanget, og det er månedsvis til de er leveringsklare. Du kan jo alltids bli med meg til Jorunn og Ivan en dag etter at valpenøstene har begynt å kravle rundt, sånn bare for å beføle dem litt. Da finner du sikkert fort ut av hvorvidt hjertet ditt har plass til en ny beboer. :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg undergraver ingenting, det er iallefall ikke intensjonen. Men ting stiller seg litt annerledes når man har mistet 3 stk på 1,5 år... Det setter sine spor.

Jeg kommer til å vente så lenge at jeg virkelig har lyst på valp igjen. Nå varierer motivasjonen fra dag til dag, det er ikke bra nok for meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg undergraver ingenting, det er iallefall ikke intensjonen. Men ting stiller seg litt annerledes når man har mistet 3 stk på 1,5 år... Det setter sine spor.

Jeg kommer til å vente så lenge at jeg virkelig har lyst på valp igjen. Nå varierer motivasjonen fra dag til dag, det er ikke bra nok for meg.

Syns du tenker helt riktig, jeg. Tror det som gjør at jeg forhåpentligvis takler å få valp igjen såpass kjapt er at den var planlagt lenge før jeg visste hvilken vei det kom til å gå med Abby.

Ta den tiden du trenger, og kos deg masse med Charliebass i mellomtiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bruksschäfere... som stilles opp på denne måten og har mer vinkler enn en whippet? Hmmmm :rolleyes:

Ellers Mari, så har du vel snart fått foreslått enhver tenkelig rase her inne....! Jeg har jo aldri sett deg, men det later visst til at de som har gjort det er helt klar på at du er "kamphunddame" eller "bulleeier" en gang for alle. Men bare for å ha sagt det... jeg gjorde også i sin tid et ekstremt rasebytte, fra en rase jeg trodde jeg alltid ville brenne for å eie... til noe HELT annet, og ja, det ble et vannskille - men jeg er faktisk mer happy med hundeholdet idag enn før, selv om jeg prøver å unngå å sammenligne (illojalt mot de kjære, gamle, gærne bikkjene mine).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg undergraver ingenting, det er iallefall ikke intensjonen. Men ting stiller seg litt annerledes når man har mistet 3 stk på 1,5 år... Det setter sine spor.

Jeg kommer til å vente så lenge at jeg virkelig har lyst på valp igjen. Nå varierer motivasjonen fra dag til dag, det er ikke bra nok for meg.

Det kan jeg godt forstå! Vi har mistet to på ett år og det setter sine spor! Tar tid å motivere seg for valp igjen, spesielt når man vet hvor mye arbeid det er med valper også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...
Jeg har jo aldri sett deg, men det later visst til at de som har gjort det er helt klar på at du er "kamphunddame" eller "bulleeier" en gang for alle.

"Kamphunddame"? Er det overhodet noen her i tråden som har antydet at de oppfatter Mari som en "KAMPHUNDdame"?? :P

Hun har hatt amstaff og hun har amerikansk bulldog. Hun mener, som mange andre, at forbudet mot diverse hunderaser - bl.a. pitbull - er helt feil. Hvordan dette skulle gjøre at folk oppfatter henne som en "kamphunddame" er for meg en gåte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Kamphunddame"? Er det overhodet noen her i tråden som har antydet at de oppfatter Mari som en "KAMPHUNDdame"?? :P

Hun har hatt amstaff og hun har amerikansk bulldog. Hun mener, som mange andre, at forbudet mot diverse hunderaser - bl.a. pitbull - er helt feil. Hvordan dette skulle gjøre at folk oppfatter henne som en "kamphunddame" er for meg en gåte.

Tja.. Det er mye mulig at den oppfatningen dukket opp etter hennes egen tråd om en heller "artig" episode med hund her? Den heter "Den Gærne Kamphunddama - en offentlig unnskyldning" og bør leses :P

- Det er ikke alt som er vondt ment, skjønner du.. Ikke alt som trenger å forsvares heller - akkurat her tror jeg at "kamphunddama" er et kompliment, på en litt rar måte :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Greit, jeg ser den. Jeg så bare ikke noe i denne tråden som tydet på at folk antok at Mari er en "kamphunddame". Ordet i seg selv er jo ikke akkurat positivt ladet... :P

Det tror jeg kommer an på hvem som leser det :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eh... det er en morsomhet som Mari selv introduserte i en egen tråd, den som 2ne linket til, i et smått legendarisk innlegg som er utrolig morsomt og som hun fortjent ble hyllet for å ha skrevet av det som virket som de fleste her inne... kan anbefales å lese, siden du tydeligvis ikke har gjort det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når alternativene er MongoMari, Rørlegger'n og Nevrotika? Vel, da vinner Den Gærne Kamphunddama any day. :P

PS: Jeg fikk et ordentlig kompliment en gang. Et slikt som man aldri glemmer liksom. Jeg satt på café med to guttekompiser, som pratet om at de var rimelig desperate og hadde ikke sagt nei takk til ei jente. Så de drev og tittet på alle jentene i nærheten og vurderte de som potensielle midlertidige partnere. Jeg var opptatt selv, men klarte ikke å la vær å spørre på spøk: "Jammen, hva med meg da?? Dere driver og skryter så fint av alle hunkjønnene på plassen, jeg kan jo ikke la vær å ta det personlig at dere glatt overser meg!"

Hvorpå KaworkaKåre lett og ledig sier" Herregud, Mari. Hadde det ikke vært for P. så hadde vi flokka oss rundt deg som fluer rundt ei dau ku!"

Fantastisk!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kommer til å vente så lenge at jeg virkelig har lyst på valp igjen. Nå varierer motivasjonen fra dag til dag, det er ikke bra nok for meg.

Hei Gærneguri!

Ville bare si at jeg forstår deg, forstår deg, forstår deg!! (Og at jeg nyyyyyter livet som hundeløs etter 30 års sammenhengende hundehold, som oftest med minst 2 firbente i familien)...

Feil fora, feil sted; sier det likevel: Det har åpnet seg en ny, fri og vidunderlig verden etter at jeg ga slipp på mine.

Det er faktisk verdt å prøve, liker du det ikke, så finnes det jo alltids en hund å få tak i :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har åpnet seg en ny, fri og vidunderlig verden etter at jeg ga slipp på mine.

Hvor er min frie og vidunderlige verden??? :P Har du nok til oss begge?

Jeg kan ikke se for meg å ikke ha hund egentlig, og jeg synes det er rart at livet ditt klarer å spire og gro uten også.

Men akkurat nå er det uaktuelt iallefall. Jeg burde ikke ha hund akkurat nå.

Så får vi se når høsten kommer. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rart egentlig, var selv hundeløs i fem år, og savnet det ikke. Skulle ikke ha hund igjen jeg nei - her var det friheten som gjaldt (eller heller gjallet høyt og ekkoaktig kanskje...) Nå har jeg hund igjen, og ser at det vil jeg fortsette med.... Men (hvor gammel er jeg blitt egentlig!!) alt til sin tid... Det passet ikke de årene jeg ikke hadde hund, NÅ passer det. Det jeg så da jeg mistet min første hund, og løp av gårde og fikk tak i første og beste hund, var at jeg nok burde ha ventet til den verste sorgen hadde gitt seg. Dog var savnet så stort! Og jeg trengte en reell tassing, istedenfor den innbilte tassingen jeg hørte hele tiden, så da ble det sånn. Ta den tiden du trenger Mari, den "biologiske hundeklokken" ringer når det er på tide. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...