Gå til innhold
Hundesonen.no

Mari vurderer valp


Mari

Recommended Posts

EN CHIHUAHUA :whistle:

enig i den.. Den er under 20 kg, lite pels stell, kan brukes til det meste, om enn kanskje ikke konkurrere i alt som er, kan bli intr med evnt RIK arbeid, men den som våger intet vinner.

Yapp, må bli en chi...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 407
  • Created
  • Siste svar

Mari! Mari! Jeg har nyheter! :wub:

Den svarte bruksschäfertispa Glarbo Zulu (danskoppdrettet, og eid av Utzon) skal parres med en svart hann rundt midten av juni. Dette blir et kull av ravnsvarte bruksschäfere. Nyheten er så blodfersk atte du vil ikke tro det i det hele tatt: Zulu fikk løpetid i natt, og jeg fikk beskjed om det for knappe 5 minutter siden.

Her holder vi oss oppdatert!

Gå inn på http://utzon.no og klikk på "Tisper" - der finner du Zulu.

Dette er forresten et bilde av henne:

Stopping3.jpg

Det er jo nesten så man får lyst på bruksschäfer sjøl. Jeg har forresten truffet Zulu, og hun har definitivt både en på- og en av-knapp. Og hun er glinsende, glitrende pantersvart. :)

Rox

http://picasaweb.google.com/rox.meyer/EtSloughiLiv

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I iz not readys for ze Puppy.

Ze FuturePuppy zez de mamalady must toss doggiebagasje firzt.

But dey iz the prittizeses.

Jeg beklager, men idéen om å tosse doggiebagasjen er dessverre ikke gjennomførbar. Jeg gjorde en test for etpar timer siden: jeg fant fram alle bildene av Mufasa som jeg hadde gjemt bort i dypet av foldersystemet på PCen. Kikket på dem i kanskje 45 sekunder, og begynte å hylgrine. Kjenner at underleppa fremdeles dirrer og at øyekroken blir fuktig bare av at jeg sitter her og skriver om det.

Doggiebagasje blir man ikke kvitt. :hmm:

Det eneste man kan håpe på, er at man klarer å flytte bagasjen til et lite hjørne helt bakerst i hjernen. Og i min erfaring er en ny valp en ganske perfekt måte å gjøre det på. Jeg hentet lille Azaar samme dag som jeg tok farvel med Mufasa (okei, nå begynner jeg å grine igjen - unnskyld meg littegrann).

Pausefisker: :fisk_01: :fisk_01:

Okei, da var jeg tilbake igjen.

Jeg savner Mufasa fremdeles, tre år etter at han ble avlivet. Hver gang jeg tenker på ham, lurer jeg på om jeg heller skulle ha gitt ham ett år til. Eller to. Selv om min fornuftige hjernehalvdel sier at det var best å ende det før han fikk det verre. Mufasa vil alltid utgjøre 70 kilo med kjær og smertefull doggiebagasje i hukommelsen min. Jeg savner Bacondyret også, og klarer fremdeles ikke å se på bilder av henne heller. Jeg har massevis av bilder der hun og Mufasa svømmer omkring etter pinner - de klarer jeg ikke å tenke på engang.

Gudskjelov har jeg de to pinnedyrene mine, som akkurat nå ligger og sover, oppned, på sofaen. Åtte styltebein strukket rett til værs. De er mine doggiebagasje-livreddere.

Valpene til Utzon er fremdeles ikke unnfanget, og det er månedsvis til de er leveringsklare. Du kan jo alltids bli med meg til Jorunn og Ivan en dag etter at valpenøstene har begynt å kravle rundt, sånn bare for å beføle dem litt. Da finner du sikkert fort ut av hvorvidt hjertet ditt har plass til en ny beboer. :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg undergraver ingenting, det er iallefall ikke intensjonen. Men ting stiller seg litt annerledes når man har mistet 3 stk på 1,5 år... Det setter sine spor.

Jeg kommer til å vente så lenge at jeg virkelig har lyst på valp igjen. Nå varierer motivasjonen fra dag til dag, det er ikke bra nok for meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg undergraver ingenting, det er iallefall ikke intensjonen. Men ting stiller seg litt annerledes når man har mistet 3 stk på 1,5 år... Det setter sine spor.

Jeg kommer til å vente så lenge at jeg virkelig har lyst på valp igjen. Nå varierer motivasjonen fra dag til dag, det er ikke bra nok for meg.

Syns du tenker helt riktig, jeg. Tror det som gjør at jeg forhåpentligvis takler å få valp igjen såpass kjapt er at den var planlagt lenge før jeg visste hvilken vei det kom til å gå med Abby.

Ta den tiden du trenger, og kos deg masse med Charliebass i mellomtiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bruksschäfere... som stilles opp på denne måten og har mer vinkler enn en whippet? Hmmmm :rolleyes:

Ellers Mari, så har du vel snart fått foreslått enhver tenkelig rase her inne....! Jeg har jo aldri sett deg, men det later visst til at de som har gjort det er helt klar på at du er "kamphunddame" eller "bulleeier" en gang for alle. Men bare for å ha sagt det... jeg gjorde også i sin tid et ekstremt rasebytte, fra en rase jeg trodde jeg alltid ville brenne for å eie... til noe HELT annet, og ja, det ble et vannskille - men jeg er faktisk mer happy med hundeholdet idag enn før, selv om jeg prøver å unngå å sammenligne (illojalt mot de kjære, gamle, gærne bikkjene mine).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg undergraver ingenting, det er iallefall ikke intensjonen. Men ting stiller seg litt annerledes når man har mistet 3 stk på 1,5 år... Det setter sine spor.

Jeg kommer til å vente så lenge at jeg virkelig har lyst på valp igjen. Nå varierer motivasjonen fra dag til dag, det er ikke bra nok for meg.

Det kan jeg godt forstå! Vi har mistet to på ett år og det setter sine spor! Tar tid å motivere seg for valp igjen, spesielt når man vet hvor mye arbeid det er med valper også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...
Jeg har jo aldri sett deg, men det later visst til at de som har gjort det er helt klar på at du er "kamphunddame" eller "bulleeier" en gang for alle.

"Kamphunddame"? Er det overhodet noen her i tråden som har antydet at de oppfatter Mari som en "KAMPHUNDdame"?? :P

Hun har hatt amstaff og hun har amerikansk bulldog. Hun mener, som mange andre, at forbudet mot diverse hunderaser - bl.a. pitbull - er helt feil. Hvordan dette skulle gjøre at folk oppfatter henne som en "kamphunddame" er for meg en gåte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Kamphunddame"? Er det overhodet noen her i tråden som har antydet at de oppfatter Mari som en "KAMPHUNDdame"?? :P

Hun har hatt amstaff og hun har amerikansk bulldog. Hun mener, som mange andre, at forbudet mot diverse hunderaser - bl.a. pitbull - er helt feil. Hvordan dette skulle gjøre at folk oppfatter henne som en "kamphunddame" er for meg en gåte.

Tja.. Det er mye mulig at den oppfatningen dukket opp etter hennes egen tråd om en heller "artig" episode med hund her? Den heter "Den Gærne Kamphunddama - en offentlig unnskyldning" og bør leses :P

- Det er ikke alt som er vondt ment, skjønner du.. Ikke alt som trenger å forsvares heller - akkurat her tror jeg at "kamphunddama" er et kompliment, på en litt rar måte :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Greit, jeg ser den. Jeg så bare ikke noe i denne tråden som tydet på at folk antok at Mari er en "kamphunddame". Ordet i seg selv er jo ikke akkurat positivt ladet... :P

Det tror jeg kommer an på hvem som leser det :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eh... det er en morsomhet som Mari selv introduserte i en egen tråd, den som 2ne linket til, i et smått legendarisk innlegg som er utrolig morsomt og som hun fortjent ble hyllet for å ha skrevet av det som virket som de fleste her inne... kan anbefales å lese, siden du tydeligvis ikke har gjort det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når alternativene er MongoMari, Rørlegger'n og Nevrotika? Vel, da vinner Den Gærne Kamphunddama any day. :P

PS: Jeg fikk et ordentlig kompliment en gang. Et slikt som man aldri glemmer liksom. Jeg satt på café med to guttekompiser, som pratet om at de var rimelig desperate og hadde ikke sagt nei takk til ei jente. Så de drev og tittet på alle jentene i nærheten og vurderte de som potensielle midlertidige partnere. Jeg var opptatt selv, men klarte ikke å la vær å spørre på spøk: "Jammen, hva med meg da?? Dere driver og skryter så fint av alle hunkjønnene på plassen, jeg kan jo ikke la vær å ta det personlig at dere glatt overser meg!"

Hvorpå KaworkaKåre lett og ledig sier" Herregud, Mari. Hadde det ikke vært for P. så hadde vi flokka oss rundt deg som fluer rundt ei dau ku!"

Fantastisk!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kommer til å vente så lenge at jeg virkelig har lyst på valp igjen. Nå varierer motivasjonen fra dag til dag, det er ikke bra nok for meg.

Hei Gærneguri!

Ville bare si at jeg forstår deg, forstår deg, forstår deg!! (Og at jeg nyyyyyter livet som hundeløs etter 30 års sammenhengende hundehold, som oftest med minst 2 firbente i familien)...

Feil fora, feil sted; sier det likevel: Det har åpnet seg en ny, fri og vidunderlig verden etter at jeg ga slipp på mine.

Det er faktisk verdt å prøve, liker du det ikke, så finnes det jo alltids en hund å få tak i :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har åpnet seg en ny, fri og vidunderlig verden etter at jeg ga slipp på mine.

Hvor er min frie og vidunderlige verden??? :P Har du nok til oss begge?

Jeg kan ikke se for meg å ikke ha hund egentlig, og jeg synes det er rart at livet ditt klarer å spire og gro uten også.

Men akkurat nå er det uaktuelt iallefall. Jeg burde ikke ha hund akkurat nå.

Så får vi se når høsten kommer. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rart egentlig, var selv hundeløs i fem år, og savnet det ikke. Skulle ikke ha hund igjen jeg nei - her var det friheten som gjaldt (eller heller gjallet høyt og ekkoaktig kanskje...) Nå har jeg hund igjen, og ser at det vil jeg fortsette med.... Men (hvor gammel er jeg blitt egentlig!!) alt til sin tid... Det passet ikke de årene jeg ikke hadde hund, NÅ passer det. Det jeg så da jeg mistet min første hund, og løp av gårde og fikk tak i første og beste hund, var at jeg nok burde ha ventet til den verste sorgen hadde gitt seg. Dog var savnet så stort! Og jeg trengte en reell tassing, istedenfor den innbilte tassingen jeg hørte hele tiden, så da ble det sånn. Ta den tiden du trenger Mari, den "biologiske hundeklokken" ringer når det er på tide. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...