Mari vurderer valp

[PsychoLynx]

EN CHIHUAHUA

enig i den.. Den er under 20 kg, lite pels stell, kan brukes til det meste, om enn kanskje ikke konkurrere i alt som er, kan bli intr med evnt RIK arbeid, men den som våger intet vinner.

Yapp, må bli en chi...

[Bananen]

Mari med en chihuahua... Hm, mentale bilder.

[Moghrebi]

Mari med en chihuahua... Hm, mentale bilder.

Det finnes verre bilder: Mari med en kinesisk nakenhund. Hyyyyl!

[Poter]

Mari med en chihuahua... Hm, mentale bilder.

Haha, nå begynner jeg sterkt å lure på hvordan Mari er

[mushi]

Det finnes verre bilder: Mari med en kinesisk nakenhund. Hyyyyl!

Du får ikke en hund som man ser muskler på lettere Kineseren min har mer sprettrumpe enn meg.

[Moghrebi]

Mari! Mari! Jeg har nyheter!

Den svarte bruksschäfertispa Glarbo Zulu (danskoppdrettet, og eid av Utzon) skal parres med en svart hann rundt midten av juni. Dette blir et kull av ravnsvarte bruksschäfere. Nyheten er så blodfersk atte du vil ikke tro det i det hele tatt: Zulu fikk løpetid i natt, og jeg fikk beskjed om det for knappe 5 minutter siden.

Her holder vi oss oppdatert!

Gå inn på http://utzon.no og klikk på "Tisper" - der finner du Zulu.

Dette er forresten et bilde av henne:

Det er jo nesten så man får lyst på bruksschäfer sjøl. Jeg har forresten truffet Zulu, og hun har definitivt både en på- og en av-knapp. Og hun er glinsende, glitrende pantersvart.

Rox

http://picasaweb.google.com/rox.meyer/EtSloughiLiv

[Mari]

I iz not readys for ze Puppy.

Ze FuturePuppy zez de mamalady must toss doggiebagasje firzt.

But dey iz the prittizeses.

[Moghrebi]

I iz not readys for ze Puppy.

Ze FuturePuppy zez de mamalady must toss doggiebagasje firzt.

But dey iz the prittizeses.

Jeg beklager, men idéen om å tosse doggiebagasjen er dessverre ikke gjennomførbar. Jeg gjorde en test for etpar timer siden: jeg fant fram alle bildene av Mufasa som jeg hadde gjemt bort i dypet av foldersystemet på PCen. Kikket på dem i kanskje 45 sekunder, og begynte å hylgrine. Kjenner at underleppa fremdeles dirrer og at øyekroken blir fuktig bare av at jeg sitter her og skriver om det.

Doggiebagasje blir man ikke kvitt.

Det eneste man kan håpe på, er at man klarer å flytte bagasjen til et lite hjørne helt bakerst i hjernen. Og i min erfaring er en ny valp en ganske perfekt måte å gjøre det på. Jeg hentet lille Azaar samme dag som jeg tok farvel med Mufasa (okei, nå begynner jeg å grine igjen - unnskyld meg littegrann).

Pausefisker: :fisk_01: :fisk_01:

Okei, da var jeg tilbake igjen.

Jeg savner Mufasa fremdeles, tre år etter at han ble avlivet. Hver gang jeg tenker på ham, lurer jeg på om jeg heller skulle ha gitt ham ett år til. Eller to. Selv om min fornuftige hjernehalvdel sier at det var best å ende det før han fikk det verre. Mufasa vil alltid utgjøre 70 kilo med kjær og smertefull doggiebagasje i hukommelsen min. Jeg savner Bacondyret også, og klarer fremdeles ikke å se på bilder av henne heller. Jeg har massevis av bilder der hun og Mufasa svømmer omkring etter pinner - de klarer jeg ikke å tenke på engang.

Gudskjelov har jeg de to pinnedyrene mine, som akkurat nå ligger og sover, oppned, på sofaen. Åtte styltebein strukket rett til værs. De er mine doggiebagasje-livreddere.

Valpene til Utzon er fremdeles ikke unnfanget, og det er månedsvis til de er leveringsklare. Du kan jo alltids bli med meg til Jorunn og Ivan en dag etter at valpenøstene har begynt å kravle rundt, sånn bare for å beføle dem litt. Da finner du sikkert fort ut av hvorvidt hjertet ditt har plass til en ny beboer.

[Mari]

Jeg undergraver ingenting, det er iallefall ikke intensjonen. Men ting stiller seg litt annerledes når man har mistet 3 stk på 1,5 år... Det setter sine spor.

Jeg kommer til å vente så lenge at jeg virkelig har lyst på valp igjen. Nå varierer motivasjonen fra dag til dag, det er ikke bra nok for meg.

[Raksha]

Jeg undergraver ingenting, det er iallefall ikke intensjonen. Men ting stiller seg litt annerledes når man har mistet 3 stk på 1,5 år... Det setter sine spor.

Jeg kommer til å vente så lenge at jeg virkelig har lyst på valp igjen. Nå varierer motivasjonen fra dag til dag, det er ikke bra nok for meg.

Syns du tenker helt riktig, jeg. Tror det som gjør at jeg forhåpentligvis takler å få valp igjen såpass kjapt er at den var planlagt lenge før jeg visste hvilken vei det kom til å gå med Abby.

Ta den tiden du trenger, og kos deg masse med Charliebass i mellomtiden.

[akela]

Bruksschäfere... som stilles opp på denne måten og har mer vinkler enn en whippet? Hmmmm

Ellers Mari, så har du vel snart fått foreslått enhver tenkelig rase her inne....! Jeg har jo aldri sett deg, men det later visst til at de som har gjort det er helt klar på at du er "kamphunddame" eller "bulleeier" en gang for alle. Men bare for å ha sagt det... jeg gjorde også i sin tid et ekstremt rasebytte, fra en rase jeg trodde jeg alltid ville brenne for å eie... til noe HELT annet, og ja, det ble et vannskille - men jeg er faktisk mer happy med hundeholdet idag enn før, selv om jeg prøver å unngå å sammenligne (illojalt mot de kjære, gamle, gærne bikkjene mine).

[Poter]

Jeg undergraver ingenting, det er iallefall ikke intensjonen. Men ting stiller seg litt annerledes når man har mistet 3 stk på 1,5 år... Det setter sine spor.

Jeg kommer til å vente så lenge at jeg virkelig har lyst på valp igjen. Nå varierer motivasjonen fra dag til dag, det er ikke bra nok for meg.

Det kan jeg godt forstå! Vi har mistet to på ett år og det setter sine spor! Tar tid å motivere seg for valp igjen, spesielt når man vet hvor mye arbeid det er med valper også.

[Moghrebi]

Jeg har jo aldri sett deg, men det later visst til at de som har gjort det er helt klar på at du er "kamphunddame" eller "bulleeier" en gang for alle.

"Kamphunddame"? Er det overhodet noen her i tråden som har antydet at de oppfatter Mari som en "KAMPHUNDdame"??

Hun har hatt amstaff og hun har amerikansk bulldog. Hun mener, som mange andre, at forbudet mot diverse hunderaser - bl.a. pitbull - er helt feil. Hvordan dette skulle gjøre at folk oppfatter henne som en "kamphunddame" er for meg en gåte.

[Guest 2ne]

"Kamphunddame"? Er det overhodet noen her i tråden som har antydet at de oppfatter Mari som en "KAMPHUNDdame"??

Hun har hatt amstaff og hun har amerikansk bulldog. Hun mener, som mange andre, at forbudet mot diverse hunderaser - bl.a. pitbull - er helt feil. Hvordan dette skulle gjøre at folk oppfatter henne som en "kamphunddame" er for meg en gåte.

Tja.. Det er mye mulig at den oppfatningen dukket opp etter hennes egen tråd om en heller "artig" episode med hund her? Den heter "Den Gærne Kamphunddama - en offentlig unnskyldning" og bør leses

- Det er ikke alt som er vondt ment, skjønner du.. Ikke alt som trenger å forsvares heller - akkurat her tror jeg at "kamphunddama" er et kompliment, på en litt rar måte

[akela]

Ja, det er mange gåter i verden. Takk, 2ne, for at du kom meg i forkjøpet og løste denne vanskelige nøtten for Mogrebi.

[Moghrebi]

Greit, jeg ser den. Jeg så bare ikke noe i denne tråden som tydet på at folk antok at Mari er en "kamphunddame". Ordet i seg selv er jo ikke akkurat positivt ladet...

[Marianne]

Greit, jeg ser den. Jeg så bare ikke noe i denne tråden som tydet på at folk antok at Mari er en "kamphunddame". Ordet i seg selv er jo ikke akkurat positivt ladet...

Det tror jeg kommer an på hvem som leser det

[akela]

Eh... det er en morsomhet som Mari selv introduserte i en egen tråd, den som 2ne linket til, i et smått legendarisk innlegg som er utrolig morsomt og som hun fortjent ble hyllet for å ha skrevet av det som virket som de fleste her inne... kan anbefales å lese, siden du tydeligvis ikke har gjort det.

[PsychoLynx]

Det tror jeg kommer an på hvem som leser det

Og hvem det står skrevet om.

[Marianne]

Og hvem det står skrevet om.

*Flirer* Jepp! Og Mari er Kamphunddama etterfulgt av en sånn:

[akela]

En gang for alle!

(PS... vi har jo tatt bort ordet foran da, som begynner på g og slutter på -ærne)

[Mari]

Når alternativene er MongoMari, Rørlegger'n og Nevrotika? Vel, da vinner Den Gærne Kamphunddama any day.

PS: Jeg fikk et ordentlig kompliment en gang. Et slikt som man aldri glemmer liksom. Jeg satt på café med to guttekompiser, som pratet om at de var rimelig desperate og hadde ikke sagt nei takk til ei jente. Så de drev og tittet på alle jentene i nærheten og vurderte de som potensielle midlertidige partnere. Jeg var opptatt selv, men klarte ikke å la vær å spørre på spøk: "Jammen, hva med meg da?? Dere driver og skryter så fint av alle hunkjønnene på plassen, jeg kan jo ikke la vær å ta det personlig at dere glatt overser meg!"

Hvorpå KaworkaKåre lett og ledig sier" Herregud, Mari. Hadde det ikke vært for P. så hadde vi flokka oss rundt deg som fluer rundt ei dau ku!"

Fantastisk!

[Lotta]

Jeg kommer til å vente så lenge at jeg virkelig har lyst på valp igjen. Nå varierer motivasjonen fra dag til dag, det er ikke bra nok for meg.

Hei Gærneguri!

Ville bare si at jeg forstår deg, forstår deg, forstår deg!! (Og at jeg nyyyyyter livet som hundeløs etter 30 års sammenhengende hundehold, som oftest med minst 2 firbente i familien)...

Feil fora, feil sted; sier det likevel: Det har åpnet seg en ny, fri og vidunderlig verden etter at jeg ga slipp på mine.

Det er faktisk verdt å prøve, liker du det ikke, så finnes det jo alltids en hund å få tak i

[Mari]

Det har åpnet seg en ny, fri og vidunderlig verden etter at jeg ga slipp på mine.

Hvor er min frie og vidunderlige verden??? Har du nok til oss begge?

Jeg kan ikke se for meg å ikke ha hund egentlig, og jeg synes det er rart at livet ditt klarer å spire og gro uten også.

Men akkurat nå er det uaktuelt iallefall. Jeg burde ikke ha hund akkurat nå.

Så får vi se når høsten kommer.

[mene]

Rart egentlig, var selv hundeløs i fem år, og savnet det ikke. Skulle ikke ha hund igjen jeg nei - her var det friheten som gjaldt (eller heller gjallet høyt og ekkoaktig kanskje...) Nå har jeg hund igjen, og ser at det vil jeg fortsette med.... Men (hvor gammel er jeg blitt egentlig!!) alt til sin tid... Det passet ikke de årene jeg ikke hadde hund, NÅ passer det. Det jeg så da jeg mistet min første hund, og løp av gårde og fikk tak i første og beste hund, var at jeg nok burde ha ventet til den verste sorgen hadde gitt seg. Dog var savnet så stort! Og jeg trengte en reell tassing, istedenfor den innbilte tassingen jeg hørte hele tiden, så da ble det sånn. Ta den tiden du trenger Mari, den "biologiske hundeklokken" ringer når det er på tide.