Gå til innhold
Hundesonen.no

Mari vurderer valp


Mari

Recommended Posts

Du skjønner vel at en PC blir for slapt for kamphoinndama Mari?? :ahappy:

Jammen jammen, JEG kan jo ta Presaen, og så kan Mari være Gudmor. Eller kanskje er det noen som har en PC jeg kan smuglåne? Jeg kjenner at molossersuget begynner å bli sterkt i magen igjen. Det er rett og slett altfor lenge siden jeg tørket sikkel av møblene og veggene og TVen og.. og... Ja, dere skjønner. Det blir rett og slett ikke nok sikkel med mynder, ikke engang når guttaboys har løpske tisper på besøk. Jeg har tørket horny-sikkel opp fra gulvet EN gang, og det dreide seg om tre-fire små dråper. Skuffende, sier jeg. Skuffende! Hadde det vært salig Mufasa, så hadde jeg nok trengt bøtter og kar for å få unna sikkelet. DET var hund som kunne slevje!

Men, spøk til side: Jeg har løsningen for kamphoinndama Mari. En kamphane! Jeg har en liten, hissig, orangerød dvergcochin-hane ved navn Mikkel gående uti hagen, og han ypper stadig til slåsskamp med en dobbelt så stor orpington-hane ved navn Richard. Jeg gjorde nemlig noe dumt i går: jeg avlivet den oljesvarte, flotte sjefshanen Lucifer, fordi han til stadighet var etter Mikkel. Men det jeg egentlig oppnådde, var å skape et monster! Nå er lille Mikkel på krigsstien, og ting begynner å se stygt ut. Så enten må jeg kvitte meg med kamphanen (hei Mari!) eller så kan jeg begynne å selge billetter til regelrette hanekamper. :hyper:

BTW, hvis man EGGER en hane til kamp, har han det da som plommen i egget? Eller blir det å skjære alle haner over én (hane)kam? Og hva er grunnen til at så mange haner blir røde i toppen og mener de har en høne å plukke med hverandre? Er det fordi de mener at den andre hanen er for nebbete?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 407
  • Created
  • Siste svar

En valp etter Akira, verdens søtest staff, det går jo bare ikke ann og si nei til, Simba stiller seg selvsagt til disp da han hørt dette, og velger Mari en valp med bakbeinsvinkler så kan den helt sikkert hoppe selv om pappaen er litt treg der. Hvis ikke stemmer jeg også for en kamphane, har hørt at de har en tendens til å vekke husets beboere sånn i 5 tiden hver morgen, det må da passe bra :ahappy:

Du skriver at du ikke får mulighet til å treffe foreldrene. For oss nordlendinger er dette et privligelium få av oss er forunnt. Tryggheten man får av et slikt besøk er veldig god, men har man ikke mulighet så har man ikke det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...