Gå til innhold
Hundesonen.no

Mari vurderer valp


Mari

Recommended Posts

Veldig OT, men hørte noen fine gullkorn på en LP-trening for ikke så lenge siden,

det var en mann som trente LP med en sort schæfer, så kommer det fra noen tilskuere :

"de grå er jo mye mere lydig enn de vanlige schæferene, så denne sorte må jo være helt vanvittig lydig" :lol:

Kokoooooooooooooooo liksom !?!?!

Fargen har ikke noe å si på helse eller andre ting på en Schæfer, jeg er SchæferGAL delux og er født og oppvokst med rasen og for meg så er en Schæfer verken sort, hvit eller grå, men vanlig schæfer-farget. Og jeg vet at skulle jeg få lyst til å anskaffe meg Schæfer igjen så skulle jeg hatt null problem med å skaffe meg en frisk og flott gemyttet Schæfer uten at jeg trengte å se på de grå/sorte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 407
  • Created
  • Siste svar

Jeg ser ikke på farge når jeg velger hund, jeg... det er også her i gården "kremen på kaka". Én gang har jeg vært dum nok til å falle for fargen, og aldri mer! Stemmer alt det andre, ja, da er det hyggelig med "drømmefargen". Men enhver hund blir pen nok bare man eier den sjøl... :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde jeg vært fargebevisst så hadde jeg ikke sittet her med 2 hvite Boxere, ta 2 betal for 1 liksom :lol:

Fargen er selvsagt ikke avgjørende, men vet det er null problem å finne en bra vanlig farget Schæfer som er verken full av eksem eller HD.

Alt for mange som tror at hvor gråere Schæferen er jo friskere er den <_<

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
Hadde jeg vært fargebevisst så hadde jeg ikke sittet her med 2 hvite Boxere, ta 2 betal for 1 liksom :P

Fargen er selvsagt ikke avgjørende, men vet det er null problem å finne en bra vanlig farget Schæfer som er verken full av eksem eller HD.

Alt for mange som tror at hvor gråere Schæferen er jo friskere er den <_<

Jeg sitter her å lurer på hvor farge egentlig ble aktuelt i denne sammenhengen i det hele tatt jeg. Utgangspunktet er at det nok er lettere å finne en frisk, brukandes schäfer blandt de som avler for helse og bruksegenskaper (stort sett kalt bruksschäfer, men av noen tydeligvis også kalt gråschäfer) enn de som avler i hovedsak for utstilling. Det er ikke fargen, men hva de blir avla for som betyr noe. At det er ganske mange grå, svarte eller "dårlig" farga av vanelig schäferfarga hunder innen bruksschäfern er vel mer tilfeldig fordi det ikke er det som er fokuset i avlen (heldig vis). Man kan jo bare se på statistikken for hvor mange valper som testes for bl.a. HD, AD, MH osv fra en kennel som avler utstilling og en som avler brukshunder. Nå er selvfølgelig ikke tester alt i avl, men det sier en del om holdninga. Og holdninga og bevistheten sier en del om kvaliteten på hundene de avler fram i det lange løp. Det betyr selvfølgelig ikke at det ikke finnes friske utstillingsavla schäfere, vi snakker om sansynelighet her. Sansynlighet for å få en frisk hund og sansynighet for å få en god brukshund med alt det inneholder av mentale egenskaper, sansynlighet for å få en ikke for tung hund med fysikk som hjelper den til en dags arbeid i skogen osv. osv. Og sansynligheten for å få det er mener jeg bestemt er større ved å kjøpe valp av noen som alver for nettopp det og ikke for å få frem utstillingsstjerna.

Men før man i det hele tatt begynner å lete etter bruksavla schäfer må man jo selvfølgelig spørre seg om det er en hefig, krevende brukshund man vil ha? eller en koselig familiehund som kan være med på det meste? Har man ikke behov for bruksschäferns mentalitet og arbeidsevne så leter man heller så godt man kan etter en frisk fin utstillingsschäfer, hvis det fortsatt er schäfer man vil ha. Farge var vel fortsatt ikke et poeng i denne sammenhengen??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sitter her å lurer på hvor farge egentlig ble aktuelt i denne sammenhengen i det hele tatt jeg.

Fordi jeg tillater meg å være så overfladisk at om jeg ender opp med en Schäfer, så vil jeg ha en sort en.

Så får jeg heller vente til alt stemmer med å anskaffe meg en. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordi jeg tillater meg å være så overfladisk at om jeg ender opp med en Schäfer, så vil jeg ha en sort en.

Så får jeg heller vente til alt stemmer med å anskaffe meg en. :P

Hør hør! Jeg sier meg enig i dette - det er faktisk lov å ha prioriteringer når det gjelder farge. Jeg skjønner ikke hvorfor det skal være en "mindreverdig" prioritering.

Selv har jeg forbannet meg på at jeg SKAL ha en svartmantlet ("dobermann-farget" sloughi. Førstemann jeg anskaffet var sandfarget med svart islett, og andremann er rødsandfarget. Men nestemann... nestemann! Åh, da skal det definitivt bli en svartmantet en!

En sånn, altså: http://home.no/sloughi/photos/saphire/magi..._saphire_02.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Per Olav
"de grå er jo mye mere lydig enn de vanlige schæferene, så denne sorte må jo være helt vanvittig lydig" :P

Fordi jeg tillater meg å være så overfladisk at om jeg ender opp med en Schäfer, så vil jeg ha en sort en.

Uhum. Skal småjenter ha schäfer bør det være av det svarte superlydige slaget :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uhum. Skal småjenter ha schäfer bør det være av det svarte superlydige slaget :P

Det er jo unektelig praktisk da, PO! Å få en hund som er genetisk superlydig fra dag en. Da kan den være så heftig og driftig den bare vil liksom, den skal adlyde mitt minste vink likkavæl. Dessuten tror jeg at jeg haddde kledd en svart Schäfer, jeg går jo ofte i svart selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Doh, alle vet det er BC som er født lydig da :rolleyes: Så du går nok på en blemme der.

Finnes de i helsvart? Jeg kan godta noen få, men isåfall helt mørke, tantegninger. Rase spiller egentlig ikke sååå stor rolle når jeg tenker meg om.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Finnes de i helsvart? Jeg kan godta noen få, men isåfall helt mørke, tantegninger. Rase spiller egentlig ikke sååå stor rolle når jeg tenker meg om.

Jeg vet om en to- tre hunder med riktig farge. Siden rasen ikke spiller noen rolle, trenger du kanskje ikke å vite noe særlig om opphavet og slikt heller? :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Finnes de i helsvart? Jeg kan godta noen få, men isåfall helt mørke, tantegninger. Rase spiller egentlig ikke sååå stor rolle når jeg tenker meg om.

Egentlig er det enkleste å bare kjøpe en groenendael, det er liksom ikke helt de store fargevariasjonene å snakke om. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, ida. :P Opphavet spiller dessverre ganske stor rolle...

Jeg fikk for en tid tilbake tilbud om en maken til denne fra en amerkansk bekjent. Den burde være svart nok?

Close, but no cigar. To sjatteringer for lyse øyne, ellers så var det ganske bra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aha! Jeg vet hva du skal ha: newfoundlender! Eller du kan kjøpe den som PO foreslo, og skaffe den mørkebrune kontaktlinser. Og skulle den en dag bli grå i barten så finnes det mye fint innen hårfargemidler. Eventuelt kan du kanskje bare bruke råolje... :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, ida. :P Opphavet spiller dessverre ganske stor rolle...

Close, but no cigar. To sjatteringer for lyse øyne, ellers så var det ganske bra.

Lyse øyne er kuuult. Ulvete, liksom. :P

EDIT: Det er lov å prøve seg. Det var det jeg skulle si.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
Fordi jeg tillater meg å være så overfladisk at om jeg ender opp med en Schäfer, så vil jeg ha en sort en.

Så får jeg heller vente til alt stemmer med å anskaffe meg en. :P

Haha kanskje det bare er jeg som er så sær at jeg ikke bryr meg om farge på bruksdyr. Men så har jeg jo en tendens til å falle for stygge hunder også da :P .

Neida, men jeg tenker som så at når man har veldig mange krav til hunden på både helse og mentalitet så blir det jo myye vanskeligere å finne en hund som oppfyller alle disse ønskene og fargeønske? Men sålenge det ikke går på bekostning av andre egenskaper er det jo ikke noe galt i å ønske seg en spesiell farge. Men i mitt hode kommer det sist på lista. Men det er mitt hode, og det er jo ikke jeg som skal velge...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At man har et visst ønske om hvordan hunden skal se ut, betyr ikke at det er øverst på lista vel, Tijon?

Hehehe.... Med Maris utenomjordiske krav til:

topp helse, topp gemytt, nesten topp sportslige anlegg - OG superlækker pelsfarge (for ikke å snakke om eksentrisk øyenfarge :rolleyes: ) er det nok like greit å legge inn en kupong på Vikinglottoen til onsdag, først som sist. Lettere å treffe blink der liksom :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:P Jeg skal ha Jesus-hunden goddammit!

Iallefall så lenge den finnes i svart...

Mvh, Mari

som håper at iallefall noen har sett de ironiske undertonene i fargeinnleggene mine

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
:wub: Jeg skal ha Jesus-hunden goddammit!

Iallefall så lenge den finnes i svart...

Mvh, Mari

som håper at iallefall noen har sett de ironiske undertonene i fargeinnleggene mine

Hva er ironi???

Haha jeg overså glatt de siste ;) Tenkte i forhold til litt lenger opp i diskusjonen. Men så nøye du er finner du sikker supermann sin hund, så det hadde ikke forundra meg om du hadde klart å finne alt i en hund ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...