Gå til innhold
Hundesonen.no

Mari vurderer valp


Mari

Recommended Posts

Jeg siterer meg selv igjen jeg når det gjelder HD: HD forekomsten er ikke høyere enn gjennomsnittet for alle raser.

Jeg sier ikke at schäfer er jevnt over den friskeste rasen, men det er ikke en rase som står på dødens rand akkurat heller, selv om det virker slik på enkelte.. Fortsatt så topper de ikke en eneste syksomsstatestikk (heldigvis).

Jeg har hatt 2 belgere selv + sambo har hatt 1, den eldste av de ble 4 år, betyr det da at det er lav levealder på belgere eller?? Det er omtrent en like logisk sluttning å trekke..

Så det er ikke MYE HD på schäferen dersom den ligger på gjennomsnittet for alle raser til sammen?? Nå har jeg sammenlignet med tre raser som er de jeg har hatt i mitt liv, og fortsatt mener du at ikke schäfer som rase sliter i forhold til MANGE andre raser? Grunnen til at jeg sier dette er fordi jeg synes det rosemales mye og det siste jeg tror Mari vil er å få nok en syk hund.

Jeg har aldri sagt noe om at jeg kjenner noen som er på sin 3-4. schäfer og ingen av dem har blitt mer enn 3 år (at jeg kjenner flere i den situasjonen er en annen sak), men når du tar rasens gjennomsnitt så ligger schäfer DÅRLIGERE an enn mange andre raser på en del ting.

Jeg har ingenting i mot schäferen, faktisk synes jeg det er fantastiske hunder, men jeg synes 'schäferfolk' burde være ærlige om at rasen er en av de som sliter litt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 407
  • Created
  • Siste svar

Fullstendig OT, og slettes ikke ment som reklame for rasen, men..

Nå har jeg da schäfer som røyter mye i preioder, men det er kun en groenendael som har prestert å røyte i TAKET på bilen min.... Jeg har seriøst aldri sett så mye hår "over alt" som etter den lå en natt i bilen min.... :rolleyes:

*flir* Jepp, det var vel sånn omtrent rett etter da jeg børsta henne sist :lol:

Ikke føn helt tørt, men tørk :lol:

Ikke føn i det hele tatt :yes: Jeg bader belgerene mine kanskje 3 ganger i året, og de fønes ikke, de lufttørkes. Det er fint lite dill med korrekt belgerpels altså, når vi har vært ute og de har blitt møkkete, så ligger de til tørk i gangen, og etter det er de reine og fine igjen.. Ingen jeg kjenner som har belger, driver med den slags, tror jeg.. hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
Så det er ikke MYE HD på schäferen dersom den ligger på gjennomsnittet for alle raser til sammen?? Nå har jeg sammenlignet med tre raser som er de jeg har hatt i mitt liv, og fortsatt mener du at ikke schäfer som rase sliter i forhold til MANGE andre raser? Grunnen til at jeg sier dette er fordi jeg synes det rosemales mye og det siste jeg tror Mari vil er å få nok en syk hund.

Jeg har aldri sagt noe om at jeg kjenner noen som er på sin 3-4. schäfer og ingen av dem har blitt mer enn 3 år (at jeg kjenner flere i den situasjonen er en annen sak), men når du tar rasens gjennomsnitt så ligger schäfer DÅRLIGERE an enn mange andre raser på en del ting.

Jeg har ingenting i mot schäferen, faktisk synes jeg det er fantastiske hunder, men jeg synes 'schäferfolk' burde være ærlige om at rasen er en av de som sliter litt.

Jeg tror du misforstår meg her: Jeg ønsker ikke at folk generelt skal kjøpe seg schäfer jeg, jeg mener det er alt for mange som kjøper feil hund med feil forutsetninger. Jeg syns også det er alt for mye dårlige oppdrettere på rasen. JEG har brukshunder, de er friske og jeg vet at det finnes noe sykdom på enkelte linjer, men i det store og hele er det friskere individer enn de eksteriør avlede (nå kan alle med store selskapshunder angripe meg) og hvis man vet hva man ser etter og vet hva man vil ha er det ikke noe problem å finne HD/AA frie hunder med ett godt utgangspunkt i å få ett friskt individ. Det mange ikke vet er at rasen er delt i to og at bruksavlede hundene har ett mye høyere snitt for HD røntging (oppmot 100% på enkelte linjer/kenneler) og langt bedre resultater på røntging enn den "øvrige" populasjonen av schäfer har.(Så da kan man jo bare forestille seg hvor elendig det er i enkelte leire) Jeg har referert til bruksschäfer i denne tråden, da det var det Mari lanserte som ett alternativ til seg, mulig jeg ikke har presisert det godt nok..

Men jeg er uenig i at det rosemales for mye når det gjelder rasen, jeg syns det faktisk svartmales ganske mye når det ikke forefinnes en eneste statestikk som underbygger påstandene om at schäfer er en rase med så store uttalte helseproblemer. Jeg syns forøvrig at HD er ett minimalt problem kontra mange andre utfordringer rasen har..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror du misforstår meg her: Jeg ønsker ikke at folk generelt skal kjøpe seg schäfer jeg, jeg mener det er alt for mange som kjøper feil hund med feil forutsetninger. Jeg syns også det er alt for mye dårlige oppdrettere på rasen. JEG har brukshunder, de er friske og jeg vet at det finnes noe sykdom på enkelte linjer, men i det store og hele er det friskere individer enn de eksteriør avlede (nå kan alle med store selskapshunder angripe meg) og hvis man vet hva man ser etter og vet hva man vil ha er det ikke noe problem å finne HD/AA frie hunder med ett godt utgangspunkt i å få ett friskt individ. Det mange ikke vet er at rasen er delt i to og at bruksavlede hundene har ett mye høyere snitt for HD røntging (oppmot 100% på enkelte linjer/kenneler) og langt bedre resultater på røntging enn den "øvrige" populasjonen av schäfer har.(Så da kan man jo bare forestille seg hvor elendig det er i enkelte leire) Jeg har referert til bruksschäfer i denne tråden, da det var det Mari lanserte som ett alternativ til seg, mulig jeg ikke har presisert det godt nok..

Men jeg er uenig i at det rosemales for mye når det gjelder rasen, jeg syns det faktisk svartmales ganske mye når det ikke forefinnes en eneste statestikk som underbygger påstandene om at schäfer er en rase med så store uttalte helseproblemer. Jeg syns forøvrig at HD er ett minimalt problem kontra mange andre utfordringer rasen har..

Ok, da er vi nesten helt enige. Når noen sier at rasen ikke har ditt og datt, tolker jeg det som at man faktisk snakker om hele rasen. At hunder fra brukslinjer generelt er friskere enn de fra utstillingslinjer har jeg ingen problemer med å tro på. :lol:

Men hvilke statistikker er det som ikke finnes? Har jo nettopp lagt ut statistikker fra dogweb? Og hvis HD (som jeg bare tok som et eksempel) er ett av de mindre problemene i rasen, så står det verre til enn jeg hadde trodd..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
Men hvilke statistikker er det som ikke finnes? Har jo nettopp lagt ut statistikker fra dogweb? Og hvis HD (som jeg bare tok som et eksempel) er ett av de mindre problemene i rasen, så står det verre til enn jeg hadde trodd..

Nå blir dette helt OT, men jeg mener at på rasen som helhet så er autoimmunsvikt (allergi, kløe, analfistler etc ) manglende belastbarhet, dårlige drifter, lavt mot, liten avreagering ett langt større problem for rasens utvikling enn 30% hunder med HD. (hvorav de færreste har store problemer relatert til HD) Når det gjelder hudlidelser så ligger vel Schäfer på 7. plass på Agria sin statistikk, når det gjelder totale veterinær besøk pr rase( ift populasjon) tror jeg ikke de var på topp 10 listen til Agria engang. Alle de andre tingene som er målbare, er det lite som registreres. FA feks, hvor mange har deltatt og hvor mange har bestått...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå blir dette helt OT, men jeg mener at på rasen som helhet så er autoimmunsvikt (allergi, kløe, analfistler etc ) manglende belastbarhet, dårlige drifter, lavt mot, liten avreagering ett langt større problem for rasens utvikling enn 30% hunder med HD. (hvorav de færreste har store problemer relatert til HD) Når det gjelder hudlidelser så ligger vel Schäfer på 7. plass på Agria sin statistikk, når det gjelder totale veterinær besøk pr rase( ift populasjon) tror jeg ikke de var på topp 10 listen til Agria engang. Alle de andre tingene som er målbare, er det lite som registreres. FA feks, hvor mange har deltatt og hvor mange har bestått...

Totale veterinærbesøk er egentlig ikke så interessant (for meg, i alle fall). Det skal kun ett veterinærbesøk til for å avlive en hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva slags linjer kommer hundene din fra?

Tyske linjer, mor til toya er resultat av tysk tysk parring, tysk imp tispe som blei parret med tysk hann = toyas mor.

Mor til toya er og parret med en tysker, så toya er etter tyske utstillingslinjer er i allefall det jeg har klart å lese av alle de titlene som står bakover i tavla hennes, IPO 3 er det på noen av de også

Den til foreldrene mine er fra en møkka oppdretter om man kan si det på en pen måte..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Hva med korthårs terrierene?

Det er jaktlyst i dem, det er det. Så jeg ville sjekket litt mer rundt dette.

Parson Russel terrier, korthåret?

En parson er en utholdene turkamerat året rundt. Til tross for at dette er en jagende rase har du for det meste selskap med din Parson dersom den går løs i skogen. Den tar gjerne små avstikkere for å følge ferske spor, men kommer som regel tilbake av seg selv innen få minutter. En jakttrenet hund vil selvsagt bli mer selvstendig i søket, men de foretar sjelden lange drev.

Fox terrier, Glatthåret?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jommen har det blitt innlegg gitt! Så moro! Dere er så flinke og engasjerte, det setter jeg veldig pris på! Det er godt å ha hundefolk som er litt mer nyanserte enn den gjengse oppdretter eller raseentusiast, slik at jeg har et bedre grunnlag til å forske videre på de rasene som er aktuelle. Kudos og takk! :P

Men jeg vil allikevel henge meg på bølgen og si at en god bruksschäfer vil kunne passe deg bra.

Gråtaaaass? Hva tror du?

Jeg har ikke møtt så mange bruksschäfere, og vet ikke helt hva de egentlig er sånn i praksis. Mye negativt stress? Av/på knapp? På godt og vondt takk. :P

Jeg er enig i at en god brukshund ikke har noen problemer med dette, men det er vel en utopisk tanke, og trenger ikke å stemme med realiteten liksom.

Jeg ser for meg en hel haug med morsomme historier med deg og en belger, helt klart..

;)

Har du sett noe på Hvit Gjeterhund?

Nja... Jeg blir litt skeptisk når jeg ikke får et utvalg av oppdrettere. Og er de egentlig så mye friskere? Har de noe håndfast å vise til liksom?

Mari, du ender opp med en liten korthåret sorthvit om ca 4 mnd så denne diskusjonen kan du bare legge død med en gang :P

Søta! :P

så tidlig at du avslo Boxer, synd fordi jeg tror både du hadde passet godt til å være en Boxereier og en Boxer hadde passet til å være din hund :P

Nei, Boxeren appellerer ikke helt. Fine hunder, søte og sjarmerende, men de har liksom ikke den ekstra oomph-en som jeg er avhengig av å føle. Om du skjønner?

Det er det som kalles å ha en allsidig smak det.. :P Men det finnes sikkert en logikk i det også.. *Gærnekamphunddamalogikktenkerjeg*

GærneKamphundDama er blottet for logikk og sunn fornuft. Det er en de tingene som definerer en gærn kamphund dame. Forstå det den som kan. :P

Jeg ville sagt at Dobermann kan være noe for Mari...

Det er jo mye lyd i de. Alle dobere jeg kjenner sutrer, maser og piper mye. Det virker som Dober folket også mener at det hører med. Din gjør muligens ikke det, men sånn masesutring er det mest irriterende som finnes på egen hund. Jeg orker ikke å ha det i hus 24/7.

Vet ikke om den er nevnt, men hva med (engelsk) bullterrier? Da får du bulldog og whippet i en og samme hund. Og holder man seg unna hvit er vel helsa ganske trygg? :P

Helsa trygg på Bullterrier? Det er jo flust av sykdom på de. Og jeg tviler sterkt at de sykdommene kun er linket til farge... Og hvordan er Bullterrier lik Whippet?

Jeg må være den strengeste i verden som bare plukker vekk rasene en etter en... Det er ikke meningen å være negativ!

Men neste gang SKAL jeg leve med en hund i minst ti år, så det skal klaffe fullstendig.

Jeg klarer ikke å slippe bullehundene helt enda. <_< Jeg er muligens uhelbredelig...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helsa trygg på Bullterrier? Det er jo flust av sykdom på de. Og jeg tviler sterkt at de sykdommene kun er linket til farge... Og hvordan er Bullterrier lik Whippet?

Nå har jeg ikke mye peiling på bullterrier, men grunnlaget for rasen er bulldog og whippet vel? Vet at det er en rase med fart i, og siden du virker som en aktiv sjel som i tillegg er glad i bulldog...

Når det gjeler sykdommer som er knyttet til rasen så kan man sikre seg litt ved å unngå dyr med mye hvitt, som hos en del andre raser. (tenker på allergier/ syn etc. jeg da). Har en kjenning som ihvertfall promoteter bullterrier som en atskillig friskere rase enn bulldog. Men det virker som du har full kontroll på hva som ligger under overflaten her, så. ;)

Lykke til med valget ihvertfall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg ikke mye peiling på bullterrier, men grunnlaget for rasen er bulldog og whippet vel?

Øh? Det er vel ikke Whippet i Bullterrieren?

Når det gjeler sykdommer som er knyttet til rasen så kan man sikre seg litt ved å unngå dyr med mye hvitt, som hos en del andre raser. (tenker på allergier/ syn etc. jeg da). Har en kjenning som ihvertfall promoteter bullterrier som en atskillig friskere rase enn bulldog.

Problemet som ligger bak allergier og hudpromlemer er immunologisk, og det er i større eller mindre grad arvelig på tross av farge. Problemer som er linket til lite pigment (extreme pie bald er det vel på Bullterrier) er døvhet såvidt meg bekjent. I tillegg til hudproblemer som demodex, atopi og furunkulose, så kan du plusse på hjerteproblemer, nyresykdommer, patella luksasjon og øyelidelser på rasen.

Nei, noen Bullterrier blir det absolutt ikke...

Hva slags bulldog mener du forresten? Om det menes Engelsk Bulldog så er vel de aller fleste raser friskere enn dem, så det er jo et heller dårlig sammenligningsgrunnlag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du hørt noe om det som kalles Continental Bulldog, og som er en bevisst krysning av engelsk bulldog og olde english bulldog, gjort av en kennel i Sveits og etterhvert godkjent av den sveitsiske kennelklubben? Har møtt to importer derfra, og de har vært kjøpt av folk som likte bulldog - men ikke helsa på dem. De er vel noen år gamle, og SER friske ut iallfall sist jeg så dem...?

http://www.pickwick-bulldogs.ch/new_program.htm

Aner ikke om de kan brukes til noe som helst, de er jo ganske tunge hunder.... og hva som regnes som "godt temperament" kan jo også være tolkbart i mange retninger! Forøvrig: Bullterriere har sikkert godt temperament, de også, men trenbare.... hehe... de er hardskallede gitt.

Men åkke som... noen "friskhets-garanti" har du ikke på NOEN hund, dessverre. Man kan velge så mye man kan, ut fra friske foreldre med søsken i den grad man får sjekket, og likevel kan ting skje. Skjebnen til den hunden du hadde, ble jo avgjort av en skade, var det ikke så? Dyr er et sjansespill uansett, akkurat som vi folk... ;)

Som nevnt så er det jo noe med da - at vil du VIRKELIG drive med IPO, så kjøper du rase deretter - og deretter også selektere ut hvilke linjer. Jeg tror muligens ikke at de som som satser sjøl, gidder å stå på så mye for noen med en "kuriositet" av en rase som kanskje ikke en gang vil bli startklart noen gang - det blir som dengang jeg drev med redningshund; det var ikke like artig når folk dukket opp for å "bevise" noe med vanskelig trenbare hunder/raser, og man nærmest brukte MER tid på å få til noe med dem, enn på de hundene som man visste ville duge... bare for å være "snill og demokratisk" liksom.

Alt er mulig med rette hunden, det finnes vel en ridgeback som er trent i IPO også, men jeg har liten tro på å satse på unntakene. Da hadde jeg heller sett på en bruksschäfer, malle har du vel betakket deg for, og dermed ryker jo en annen rase også, korthårshollender. Men ja, du har jo de andre belgerne.

Hvit schäfer ble nevnt, det er vel mer en "utstillingsschäfer over mot light" i gemyttet å regne (jevnfør det Gråtass skriver om problemene); siste vi traff var veldig forsiktig og pysete; dette er en rase som man har avlet bevisst mer som familiehund og gjort "vekere", ifølge raseklubben i Sverige (med min tolkning), og som langt fra later til å ha samme "tak" i seg som en bruksavlet schäfer. Men de er pene å se på, det er de.

Nå regnes vel både amstaff og engelsk staff som terriere... hva med å "forske mer" spesifikt i den gruppen, det er vel flere raser der som har den gåpå-greia som jeg tror du liker, selv om det "blide humøret" som også kjennetegner noen bullehunder kanskje ikke er helt det samme?

Helt ærlig... hva med også å lete frem til en god rottweiler? NÅR de først er gode, så er de veldig gode... ble sjarmert av noen vi traff i helgen, og minnet på hvorfor jeg likte dem før (dobermann, er det ikke ENDA lengre mellom de gode der i gården da... der synes jeg vi har møtt mye rart på gemyttsiden, for å si det slik). Men helsa der... kanskje som på staff?

Tror ikke det blir mange igjen, og jeg tror også jeg skjønner litt hva slags gemytt du er ute etter - det der litt ustoppelige og frempå og også blide - og når du attpåtil har krav til utseende, så tror jeg det blir vanskelig.... eller kall det "en festlig utfordring"! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du hørt noe om det som kalles Continental Bulldog, og som er en bevisst krysning av engelsk bulldog og olde english bulldog, gjort av en kennel i Sveits og etterhvert godkjent av den sveitsiske kennelklubben? Har møtt to importer derfra, og de har vært kjøpt av folk som likte bulldog - men ikke helsa på dem. De er vel noen år gamle, og SER friske ut iallfall sist jeg så dem...?

Jepp, jeg kjenner til de. Og de to jeg kjenner i virkeligverden (vi har sikkert sett de samme :P) har begge sterk HD. Rasen ser så fin ut på papiret, og "skaperen" legger ut mye om kartlegging og tanker bak avlen. Noe som er bra og ikke minst interessant. Men de kjører vel ingen helsestatistikker som jeg vet, og når man skriver "friskere" så må man liksom ha noe å backe det opp med i min mening. Om du skjønner?

I tillegg må jeg innrømme at jeg liker de mer terrier-aktige i bull & terrier-rasene. De har det atletiske, kvikkheten, og oomph'et ett de mere bulleaktige. Jeg har jo valgt Amerikanske Bulldogger etter linjer som har mer an den type fysikk også.

Men åkke som... noen "friskhets-garanti" har du ikke på NOEN hund, dessverre.

Helt klart. Men jeg vil komme så nær en garanti som mulig. I den grad det går an. :P

Som nevnt så er det jo noe med da - at vil du VIRKELIG drive med IPO, så kjøper du rase deretter - og deretter også selektere ut hvilke linjer.

Jeg har kontaktet de nærmiljøet de som driver med IPO, og jeg m innrømme at jeg ikke ble veldig imponert. De virket lite villige til å forsøke med raser de ikke har erfaring med, selv om mange i rasen har gjort det godt i IPO i utlandet. Dessuten kunne de ikke engang regelverket, og mente at det kun var tjenestehunder som var tillat trene/konkurrere. Den andre klubben er ikke tilknyttet NKK engang, og jeg vet ikke om de i det hele tatt har lov til å trene bitearbeidet... :rolleyes:

Jeg får litt inntrykk at at testomacho-fordommen min ikke er ubegrunnet, og det er ikke helt noe for meg tror jeg. Synd, for jeg liker virkelig sporten.

Men ja, skal jeg forsøke meg på IPO så blir det nok Schäfer. Jeg skal stikke og se på treningen til den første klubben jeg nevnte, se hvordan de trener og om jeg ser for meg å gå overens med folkene. Det er jo viktig det og, sånn i tillegg til at man trives med selve sporten.

Nå regnes vel både amstaff og engelsk staff som terriere... hva med å "forske mer" spesifikt i den gruppen, det er vel flere raser der som har den gåpå-greia som jeg tror du liker, selv om det "blide humøret" som også kjennetegner noen bullehunder kanskje ikke er helt det samme?

Jupp. Blir det bull&terrier så vet jeg hva jeg skal ha. De er bare vanskelig å få tak i. Men så nær ønskehunden jeg kan få i Norge. Generelt friske er de og, langt mer enn det jeg ser på utstillingsstaff.

Helt ærlig... hva med også å lete frem til en god rottweiler? NÅR de først er gode, så er de veldig gode... ble sjarmert av noen vi traff i helgen, og minnet på hvorfor jeg likte dem før (dobermann, er det ikke ENDA lengre mellom de gode der i gården da... der synes jeg vi har møtt mye rart på gemyttsiden, for å si det slik). Men helsa der... kanskje som på staff?

Store. Sterke. Og jeg må innrømme at jeg synes de rett og slett er litt kjedelige. Ja, du har helt rett, når de er gode er de fantastiske bikkjer. Slik som de gode Schäferne også er. Stødige, mye mot, og ikke minst veldig gode brukshunder. Men de mangler noe, selv om jeg ikke helt klarer å sette fingeren på hva det er. De passer, men de passer alikevel ikke.

Jeebus, jeg er vanvittig sær ser jeg...

Tror ikke det blir mange igjen, og jeg tror også jeg skjønner litt hva slags gemytt du er ute etter - det der litt ustoppelige og frempå og også blide - og når du attpåtil har krav til utseende, så tror jeg det blir vanskelig.... eller kall det "en festlig utfordring"! :P

Jeg tror du har helt rett på det siste! Tråden tyder iallefall på det siden den er blitt 12 sider lang. :P Jeg merker jo i denne tråden hvor sær jeg egentlig er. Jeg tenkte jeg var åpen for alle raser jeg, men så feil kunne jeg altså ta... ;)

Du har helt rett i hva det er jeg ønsker. Ståpåvilje, energi, "happy go lucky"-attitude Også digger jeg den uendelige tålmodigheten og kjærligheten gode bullehunder har til folk. De er menneskehorer, og selv om det til tider er litt slitsomt siden de vil fortelle nettopp dét til alle på to bein, så er det en egenskap jeg setter voldsomt stor pris på. Knall stødige er de og, eller skal være iallefall, førermyke men med nok å bryne seg på.

Det er hundebiten jeg ikke helt liker, som jo også setter sine restriksjoner til løsløping. På de linjene som jeg liker innen staff. De kan være hissige små j*vler. Noe utageringproblematikk tror jeg at jeg hadde klart å unngå. De pleier jo ikke å ville ete andre hunder med mindre de provoserer dem på et eller annet vis, og de definerer provokasjon relativt. De er generelt ganske uhøflige hunder. :P Men som du har sagt tidligere, noe er det med alle. Nå bor jeg jo sånn til at løshunder er det lite av, men på en annen side begrenses sosialiseringsmulighetene. Blir isåfall mange turer til Oslo ja.

De har mye kamplyst, er sosiale som få, de har jaktlyst som kan styres produktivt, de liker å bli brukt fysisk. I tillegg egner de seg til det meste, kan nok kommer relativt langt også om enn ikke helt til topps. Og så vakre de er når de ikke er overdrevne kakerlakker da!

Jeg sukker og jeg stønner, for en slik hadde jeg virkelig leid rundt med stolthet. :P

http://www.ghostlyease.co.uk/images/Piper/...fairferrets.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er du sikker på at det ikke er som de sa, at det bare er tjenestehundrasene som kan konkurrere i RIK? Mener å ha lest dette selv for en god stund siden også, og jeg syns å huske at jeg så Mailin skrive det samme tidligere i tråden.

I vår hundeklubb er RIK-gruppa ganske liten og nyoppstartet og de blir bare glade når det kommer "andre" for å være med på treningene deres. Noen av dem trener målrettet mot konkurranse mens andre bare trener for gøy og for å ta noen "små" prøver.

Man MÅ ikke trene bitearbeid for å være med å trene i en RIKgruppe engang! RIK består av mye mer enn bitearbeidet:

IPO som er det programmet som trenes mest består av- Spor/Lydighet/Forsvar

SL er en Spor-Lydighetsprøve, dette er en populær prøveform ute i verden. Mange velger og starte i SL før man går videre.

AD / UHP eller utholdenhetsprøve er en annen form man kan prøve sin hund i innenfor IPO, dette er en prøve hvor hund skal følge sin syklende fører over en distanse på 20 km. Denne distansen skal gjennomføres på av dommer anvist tid. Under og etter prøven kontrolleres hundens fysiske og psykiske tilstand.

Dette er bare noen av programmene som finns i Rik-programmet.

Vi snakket med noen av de som trener i RIKgruppa og fikk beskjed om at vi var hjertelig velkommen innom og My skulle få leke litt med bitepølse også hvis hun hadde lyst ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gråtaaaass? Hva tror du?

Jeg har ikke møtt så mange bruksschäfere, og vet ikke helt hva de egentlig er sånn i praksis. Mye negativt stress? Av/på knapp? På godt og vondt takk. :P

Jeg er enig i at en god brukshund ikke har noen problemer med dette, men det er vel en utopisk tanke, og trenger ikke å stemme med realiteten liksom.

Hva med å ta kontakt med Trine ved skogstrollets kennel. Bare for å snakke med henne. Og om du vil er jeg helt sikker på du kan få komme dit å hilse på Guri, hennes 10 år gamle grå schæfer tispe.

Trine trener i schæferhundklubben der hun bor, og er utdannet innen mentaltesting osv om jeg ikke tar helt feil.

Hu er ikke at de som skryter bikkjene opp i sky, men har beina plantet på jorden. Og er virkelig på nivået med at en hund er en hund!

veldig hyggelig dame.

Kanskje du i tilegg hadde fått hilse på noen av avkommene etter Guri om du treffer henne på rett dag.

Da får du iallefall vite en del mer om bruksshæfern!

evnt ta kontakt med Yngvil. Hu vet jo en del både om "vanlig" schæfer og bruks. (yngvil.com)

Lykke til!

Ellers er jeg fillern ikke sikker på om du blir fornøyd med noe annet enn "kamphund" :P;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mari: hvorfor ikke bare krype til korset og innse at det er en slik hund du vil ha, og heller begynne letingen etter akkurat denne hunden? :P

Hehe. Jeg har kontaktet det menensket som kan hjelp meg. H*n skulle visst ringe meg i løpet av uken. Får se hva som blir sagt, hva som er tilgjengelig og når. For ja, jeg klarer ikke helt å slippe taket...

Er du sikker på at det ikke er som de sa, at det bare er tjenestehundrasene som kan konkurrere i RIK? Mener å ha lest dette selv for en god stund siden også, og jeg syns å huske at jeg så Mailin skrive det samme tidligere i tråden.

I NKKs retningslinjer så står det at hunden må være registrert i NKK, så jeg er ganske sikker ja.

Selvsagt er det ikke alle raser som passer, heller ikke alle idivider i en typisk tjenestehund rase. Men alikvel så synes jeg at man kan være åpen nok til å gi andre raser en sjangs. Slik som din lokale RIK gruppe gjør. ;)

Det burde være lærerikt for dem også, da de kommer til å erfare andre utfordringer enn med de typiske rasene, ikke nødvendigvis flere. Jeg skal stikke på trening, så får vi se hvilket inntrykk jeg sitter igjen med.

Man MÅ ikke trene bitearbeid for å være med å trene i en RIKgruppe engang! RIK består av mye mer enn bitearbeidet:

Jeg vet det... Har sagt det tidligere også.:P Og det er hele pakka som tiltaler meg, fordi det krever såpass mye av både hund og eier. Biteabeidet kommer uansett ikke før et stykke "down the line" vel, og det synes jeg er like greit.

Det er ikke fordi jeg synes det er tøftkultkonge å la bikkja få bite, jeg håper ikke jeg har gitt det inntrykket. :P

Men Mari, må du ha valp da? Hvis du kjøper voksen hund så kan du velge litt mer og sjangsespillet er ikke sååå stort i forhold til sykdom...?

Jepp, jeg skal ha valp. Jeg fikk Töddel som ungloppe, og selv om det hadde sine fordeler og var lærerikt så vil jeg forme nestemann i den grad jeg kan selv.

Jeg tenker litt på Østrerisk Pincher.

Hva er forskjellen på den og Pinscher?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Angående Dobermann:

Jeg opplever at mange holder på med det der pipe og masestyret, og sa til meg selv i maaange år at Dobermann var det værste jeg visste og skulle ALDRI ha det i hus pga dette..

MEN så traff jeg flere importerte hunder fra andre linjer enn de "lokale" og så at Dobermann fra feks Russland og Polen kommer med av og på knapp,lite lyd /ingen piping og evnen til å være like rolig som en St Bernard eller annen gosselig kjempe innendørs...

Rett og slett imponerende er det å se slike,noe jeg mener Dobermann SKAL være.

Så da ble det Dobermann fordi alle egenskapene utenom den forbanna pipingen som kan få en til å bli gal og nærmest ville kvele hunden er topp for meg/oss.

...Min er ganske så rolig ,og i forhold til de ekstreme er hun vel egentlig lam,hun pep i starten men det er det slutt på.

Hun pep dersom vi stoppa opp på tur(jeg skulle feks rulle røyk)hun peip inne bare for hun hadde lysst og var utrolig irriterende første 2 ukene..Men jeg slo ned på det med en eneste gang..Og hver gang det kom lyd forlot jeg rommet.

Hunden ble selvfølgelig kommandert til å bli..Så hun fant fort ut at det ikke nyttet og at piping resulterte i at hun ble alene.Pluss at jeg begynte å bli smittet av hennes energi nivå og ble å farte frem og tilbake i 100 for å rydde her rydde der.Hun ble tilslutt sliten av å følge etter meg og ha sine "30 ganger rundt bordet" greier,så hun la seg ned og ga opp.

Hun trippet mye også,og orket ikke stå i ro,eller ligge i ro inne og gikk oss på nervene en stund..Gikk rundt og rundt.

Løsningen var mer ro trening/tvang på å ligge/sitte stille og bli på plassen sin og ignorering på tur ved hjelp av mp3 spiller i ørene.

Jeg kan jo legge til at det sies at hun tidligere er strømmet for piping,fordi den var så ekstrem..

Jeg er imot strøm og er glad jeg løste dette annerledes.

Flere Dobermann hunder fra utlandet har en mye roligere mentalitet,og det er som dag og natt i forhold til min Lucy..Likevel hun IKKE er en ekstrem variant i forhold til dem som jeg har /har hatt rundt ørene i alle år...

Hun høres bare slik ut.heheh..

Så fra de rette linjer og godt forarbeid er nok dette en rase du kunne trives med.

Legger også til at jeg synes der er dumt at flere med Dobermann ser ut til å godta rasens ofte strevsomme væremåte og høyfrekvente piping.Virker som flere syns det er sjarm,eller lurer seg selv til å tro det.Det er ingenting sjarmerende med en masete Dobermann.De ser helt tullete og ukonsentrerte ut og får den der "ghostlooken" i øynene der de bare ser igjennom både deg og andre fordi at de ikke klarer å feste blikket.Virrer med hodet,tripper med kroppen.

Ja takk til harmoniske Dobermann som er kvikke når de skal og har en god arbeidslyst og mye drifter uten å være stresset og pipete.De finnes,og selv skal jeg i fremtiden ha fra steder som ser ut til å ha svært lite mas,men likevel kan skilte med ypperlige bruks og familiehunder.

Det er jo ikke rart de kommer langt med utenlandske Dobermann da de faktisk kan konentrere seg!hehe

Men lykke til likevel med ditt valg!

Jeg forstår all din skepsis til rasen,da jeg selv har latt rasen ligge på hylla i mange år,helt til jeg tvang meg selv til å tørre...og den jeg importerte fra Russland er roligheten selv,og er utrolig tilpassningsdyktig,ikke destruktiv med masse "nevrotiske" nykker og ikke en eneste pipelyd,eller bjeff på feil steder.Kun ved vokting.

Så de finnes!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe. Jeg har kontaktet det menensket som kan hjelp meg. H*n skulle visst ringe meg i løpet av uken. Får se hva som blir sagt, hva som er tilgjengelig og når. For ja, jeg klarer ikke helt å slippe taket...

Bullehund FTW!

Jepp, jeg skal ha valp. Jeg fikk Töddel som ungloppe, og selv om det hadde sine fordeler og var lærerikt så vil jeg forme nestemann i den grad jeg kan selv.

Helt enig. Ungloppene har sin sjarm, men man mister mye.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...