Gå til innhold
Hundesonen.no

Mona og Siri


Mirai

Recommended Posts

  • Svar 371
  • Created
  • Siste svar
Gir du hundene dine godteri? *peker på godteripapiret som ligger på siden av rumpa til Mona*

Herrrlige bilder :blink:

Nei, det er papiret til en sånn mini malerull som Siri har løpt rundt med :P

Så søte de er sammen. :D Må være herlig å ha to hunder og bare se på dem når de ligger sånn sammen og slapper av, egentlig. ;)

Ja, de kan være veldig søte også, hihi :P Det er mer sjeldent de ligger totalt rolig sammen når de er våkne, det er mer tannfekting da.

Ser også at hun har blitt mer "voksen". Merkelig hvor fort den forandringen skjer.

Vet du om hun kommer til å vokse mer? eller bare fylle seg ut.

Tror Bonnie begynner å nærme seg maxhøyden sin nå.

Hun kommer nok til å bli litt større, i alle retninger. Jeg vet ikke hvor høy hun er, men hun veier nok en 16 kg CA. Veide henne for et par uker siden og da var det 15 kg, så er ikke hundre prosent sikker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det føles som om hun fremdeles bare er 3,5 mnd eller noe sånt :)

Foreløpig er jeg positivt overrasket! På en måte hadde jeg trodd det skulle være verre å ha en aussie i hus. Men som jeg sa til Martine, jeg har bare 4 mnd erfaring med henne, så det er også det som er mitt vurderingsgrunnlag. Hun er enkel å snakke til, de hundene vi har møtt og lekt med har ikke vært noe problem, og hun reagerer ikke med frykt på ukjente lyder eller ting som skjer.

Mona og Siri går strålende over ens, de leker masse hver dag og Siri oppsøker Mona veldig mye f. eks når de ligger og slapper av inne (forresten, takk Mona, for at du har lært Siri å ligge som et slakt innendørs!).

IMG_2734.jpg

Supersupersøt bamsevalp de første ukene, rund og lodden. Hun slapp nok unna med litt ekstra, men ellers har jeg fått høre fra flere at jeg var litt streng. Det er kanskje en bra ting? Nå er hun hvertfall flink til å høre etter, hun gidder ikke pushe i evigheter om jeg f. eks sier at nå skal skoene stå i fred på hylla.

IMG_4935.jpg

IMG_4980.jpg

IMG_4983.jpg

IMG_4856.jpg

IMG_4878.jpg

IMG_4925.jpg

IMG_4817.jpg

IMG_4724.jpg

IMG_4731.jpg

IMG_4742.jpg

IMG_4707.jpg

IMG_4713.jpg

IMG_4719.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for det :blink:

Jeg vet faktisk ikke hvor høy hun er, hun er definitivt lavere enn Kokos som er 53. Så hvis jeg skal tippe, så er hun under 50. Pelsen får henne til å se litt høyere ut!

Blitt litt lite bilder av Mona i det siste, hun går stort sett tur med Siri alene. Og da er det ikke så ofte jeg tar med kameraet i skogen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei igjen, Irske ulvehunder har vel verdensrekorden i snill,vennlig,tålmodig og nesten null i bitt på noe som helst...... Ta med kameraet ut a...koser meg med alle glimt av de store og praktfulle :blink: Og når man snakker om blikk...Du ser dyret som jakter med øynene særlig når de kommer til et åpent område... misunnlig,ja.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...