Gå til innhold
Hundesonen.no

Barnehageunger så på når sauen ble slaktet


ToneS

Recommended Posts

Skrevet

Har fulgt med på farmen noen ganger (og jada, jeg vet at dette er tv underholning) og der er det jo VOKSNE mennesker som gruer og kvier seg til å slakte dyr. Enkelte gråter og blir helt kvalme.. og de VET da sånn nogenlunde hva de går til! Hvorfor skal man da påtvinge små barn til å se dette? Jeg tror på ingen måte at barnehagebarn vet hva de går til UANSETT hvor mye forberedelser de gjør... Min 10 åring skal få lov å være med faren sin på elg jakt til høsten. Da er han nesten 11 år. han vil det selv, og vet hva som skjer og det er greit. .han har et bedre perspektiv på hva som foregår enn en 4-5 åring..

  • Svar 76
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Ja, eller man kan lure på om disse voksne menneskene på Farmen ville fått samme reaksjon om de hadde hatt samme opplevelser i bagasjen som disse 4-5-åringene.

Nei, jeg vet ikke jeg. Slakting og dreping av dyr er ikke verken pent eller hyggelig, men jeg tror barna kan takle det og ha utbytte av å være med på det om de blir forberedt godt på hva som skal skje. Det er kanskje med på å vekke interesse for biologi også?

Skrevet
Har fulgt med på farmen noen ganger (og jada, jeg vet at dette er tv underholning) og der er det jo VOKSNE mennesker som gruer og kvier seg til å slakte dyr. Enkelte gråter og blir helt kvalme.. og de VET da sånn nogenlunde hva de går til! Hvorfor skal man da påtvinge små barn til å se dette? Jeg tror på ingen måte at barnehagebarn vet hva de går til UANSETT hvor mye forberedelser de gjør... Min 10 åring skal få lov å være med faren sin på elg jakt til høsten. Da er han nesten 11 år. han vil det selv, og vet hva som skjer og det er greit. .han har et bedre perspektiv på hva som foregår enn en 4-5 åring..

Men det er vel ikke snakk om tvang her? Verken barnehagepersonell, skole, eller vi som jobber i helsevesenet har lov til å utøve tvang - da bryter vi såfall loven.

Det er forøvrig umulig å vite hva en går til til enhver tid, det gjelder oss alle - jeg går ut i fra at personellet er i stand til å kommunisere på en fornuftig måte både i forkant, mens det pågår og i etterkant.

Skrevet

Tja, jeg veit ikke helt jeg. Jeg hadde ikke hatt store problemer med å sende mine barn på en sånn temadag. Jeg regner med at dette er noe som er klarert med foreldrene på forhånd, ingen av barnehagene mine barn har gått i har "plutselig" reist på temadag - samme hva tema var - uten at det har blitt informert om på forhånd.

Men jeg gikk et år på videregående for 2-3 år siden (skoleåret 05-06), hvor yngstemann i klassen var 19, eldstemann var 35 (og det var ikke meg *flir*). Vi slakta kaniner og haner vi, sånn etterhvert. Men første gangen vi skulle slakte en kanin (det var slaktekaniner av typen Trønderkanin, så slipper dere å dåne over stakkars lille hermelinen som måtte dø), var stemningen "høy" - selv i en klasse med bare jenter, så det er neppe bare gutter som er blodtørstige. Dette skulle bli både "gøy og interessant". Vel, det varte helt til kaninen faktisk VAR død, det var nok ikke i nærheten av å være så gøy som de hadde sett for seg, å ta kverken på et dyr. Da ble det plutselig litt "æsj" og "ekkelt".

Dette var snakk om BARE dyreinteresserte jenter, og få av de hadde sett et dødt dyr før, og visste tydeligvis ikke at det ikke var hverken gøy eller interessant å se på. Så jo, jeg syns det er greit at barn får være med på sånt, de er ikke så sarte som vi ønsker å tro, og det er bare positivt at de lærer at kjøtt ikke blir født i frysedisken på Rimi.

Skrevet

Jeg lurer på hvorfor noen av dee mener at det er naturlig at disse småtassene ser på dtete.

Det naturlige i henhold til 2008 er å kjøpe pølser i frysedisken på rema.

Hva er nytten med å se disse dyrene bli slaktet? Ingen nytte!

Skrevet
Jeg lurer på hvorfor noen av dee mener at det er naturlig at disse småtassene ser på dtete.

Det naturlige i henhold til 2008 er å kjøpe pølser i frysedisken på rema.

Hva er nytten med å se disse dyrene bli slaktet? Ingen nytte!

Jeg syns jo egentlig at spørsmålet ditt blir svaret jeg da :rolleyes:

Skrevet
Jeg lurer på hvorfor noen av dee mener at det er naturlig at disse småtassene ser på dtete.

Det naturlige i henhold til 2008 er å kjøpe pølser i frysedisken på rema.

Hva er nytten med å se disse dyrene bli slaktet? Ingen nytte!

Beklager jeg kommer fra landsbygda og er belemret med kunnskap om både opphav og tilblivelse - har jeg tatt skade av det, umh det får andre bedømme. Jeg tror iallefall ikke at jeg har blitt følelseskald og blodtørstig :rolleyes:
Skrevet
Beklager jeg kommer fra landsbygda og er belemret med kunnskap om både opphav og tilblivelse - har jeg tatt skade av det, umh det får andre bedømme. Jeg tror iallefall ikke at jeg har blitt følelseskald og blodtørstig :rolleyes:

Altså når du først har kommet i skade for å lære dette er det vel greit, men å lære det bort helt random til en gjeng barnehagebarn ser jeg virkelig ikke vitsen i! De har mye bedre av å bare være uvitende, gjerne resten av livet for min del så lenge de ikke skal bli slakter eller bønder eller no.

Lillebroren min på 7 fikk helt noia ved middagsbordet her om dagen da han skjønnte vi spiste sau, og da kan jeg bare tenke meg hvordan den scenen hadde vært om han i tillegg hadde sett noen partere en..

Skrevet

V&B

Hadde barna ikke vært så skjermet og holdt borte fra livets sannheter i så stor grad som nå, hadde ikke lillebroren din eller andre fått noia ved middagsbordet. Ting fester seg tidlig og lagt opp på en riktig måte, styrker det senere i livet evnen til etisk refleksjon og evnen til å se helheten isteden for de utvalgte detaljene. Men jeg respekterer at du er uenig i dette :rolleyes:

Guest Christine
Skrevet

Livets gang, alle må igjennom det før eller siden uansett.

Skrevet

Jeg skjønner ikke hvorfor det er så himla viktig at barna lærer "sannheten" om maten vi spiser, når de fleste barn på den alderen tror på julenissen. :rolleyes: Det er jo paradoks til tusen. Jeg er enig i at barna må få vite at kjøtt ikke vokser i frysediskene i butikkene, men å faktisk se et dyr bli slaktet synes jeg de skal få vente med enten de synes det er interessant eller ikke.

Og hvorfor er det livets gang å se et dyr bli slaktet? Skal alle måtte se på fødsler også nå? Folk som dør? Operasjoner? Det er da livets gang det også!

Skrevet
Jeg skjønner ikke hvorfor det er så himla viktig at barna lærer "sannheten" om maten vi spiser, når de fleste barn på den alderen tror på julenissen. :rolleyes: Det er jo paradoks til tusen. Jeg er enig i at barna må få vite at kjøtt ikke vokser i frysediskene i butikkene, men å faktisk se et dyr bli slaktet synes jeg de skal få vente med enten de synes det er interessant eller ikke.

Og hvorfor er det livets gang å se et dyr bli slaktet? Skal alle måtte se på fødsler også nå? Folk som dør? Operasjoner? Det er da livets gang det også!

Godt sagt Aina! Totalt enig!

Skrevet
Det skjønnte jeg ikke? Mener du at det er nyttig fordi de skal vite at det er en historie bak pølsene før de kommer til rema liksom?

Når du skriver "det naturlige i 2008 er å kjøpe pølser i frysedisken på rema", så beviser du jo bare at det kan være greit å få med seg forhistorien til pølsa i kjøttdisken på rema, ja.. Det er ikke så veldig "naturlig" med pølser i frysedisken på Rema, de har faktisk kommet fra et sted.. Jeg kan ikke fatte at det skal være en stor hemmelighet at ferdigproduktene i frysedisken en gang har vært et dyr?

Altså når du først har kommet i skade for å lære dette er det vel greit, men å lære det bort helt random til en gjeng barnehagebarn ser jeg virkelig ikke vitsen i! De har mye bedre av å bare være uvitende, gjerne resten av livet for min del så lenge de ikke skal bli slakter eller bønder eller no.

En random gjeng barnehagebarn? Du har tydeligvis ikke unger sjøl, og husker ikke noe fra da du evt. gikk i barnehage sjøl? Det er ikke noe "random" over det i det hele tatt, sånt blir for det første tatt opp med foreldrene FØR de drar på turer - samme hvor det er - de må ha tillatelse fra foreldrene for sånt. Det blir for det andre ALLTID forklart i forkant hva de skal, så barna er forberedt på hva de får se. Og hvorfor er det bedre å være uvitende?

Lillebroren min på 7 fikk helt noia ved middagsbordet her om dagen da han skjønnte vi spiste sau, og da kan jeg bare tenke meg hvordan den scenen hadde vært om han i tillegg hadde sett noen partere en..

Ja, det er jo helt logisk at det er bedre for et barn å bli overrasket over hva han spiser, slik broren din ble, fremfor å få forklart det på en ordentlig måte?

Og hvorfor er det livets gang å se et dyr bli slaktet? Skal alle måtte se på fødsler også nå? Folk som dør? Operasjoner? Det er da livets gang det også!

hehe - Det er et faktum at fler og fler gravide ber om å få ta keisersnitt fremfor å føde naturlig, fordi de er redd for fødselen. Det til tross for at et keisersnitt er en større belastning for kroppen enn en fødsel er, at det tar lenger tid å komme seg etter et keisersnitt enn en naturlig fødsel, og at folk (og dyr) har født naturlig siden tidenes morgen. Så ja, det hadde kanskje ikke vært så dumt om folk fikk se en fødsel nå og da (det MÅ ikke være mennesker som føder, vettu.. Det er ganske likt det som skjer med f.eks ei tispe, forskjellen er at vi ikke får mer enn ett barn, og ikke spiser opp morkaka etterpå).

Skrevet
hehe - Det er et faktum at fler og fler gravide ber om å få ta keisersnitt fremfor å føde naturlig, fordi de er redd for fødselen. Det til tross for at et keisersnitt er en større belastning for kroppen enn en fødsel er, at det tar lenger tid å komme seg etter et keisersnitt enn en naturlig fødsel, og at folk (og dyr) har født naturlig siden tidenes morgen. Så ja, det hadde kanskje ikke vært så dumt om folk fikk se en fødsel nå og da (det MÅ ikke være mennesker som føder, vettu.. Det er ganske likt det som skjer med f.eks ei tispe, forskjellen er at vi ikke får mer enn ett barn, og ikke spiser opp morkaka etterpå).

Nja.. Har selv født to barn den "naturlige veien" og jeg har også sett fødsels film på ungdomsskolen. .Må bare si at jeg grudde med UTROLIG til den første fødselen min etter å ha sett den filmen.. men fødselen ble overhode ikke så vond og så ekkel som jeg trodde (selvfølgelig var den vond, alle fødsler er vonde, men ikke sånn "jeg tror jeg dør" vond!) Og jeg forsto i ettertid at jeg hadde gruet meg unødvendig mye bare fordi jeg hadde sett denne filmen.. Så nja. .Ikke sikker på om det hjelper å se på sånne filmer. .Min erfaring er at det er MYE værre å være vinte til en sånn seanse en å være oppi den selv, for da føles alt bare naturlig lell :)

Skrevet

Hadde jeg hatt barn, så hadde de nok blitt sendt med på dette. Slakting er naturlig rett og slett, og så er det faktisk spennende å se hvordan dyr ser ut innvendig. Jeg hadde foretrukket at det var litt mer anatomirettet, enn bare "nå skal vi slå ihjel et dyr". At de kan få se, spørre og være nyskjerrige.

Men som 2ne nevner, så hadde det jo vært greit om de fikk være med på livets start og...

Skrevet
hehe - Det er et faktum at fler og fler gravide ber om å få ta keisersnitt fremfor å føde naturlig, fordi de er redd for fødselen. Det til tross for at et keisersnitt er en større belastning for kroppen enn en fødsel er, at det tar lenger tid å komme seg etter et keisersnitt enn en naturlig fødsel, og at folk (og dyr) har født naturlig siden tidenes morgen. Så ja, det hadde kanskje ikke vært så dumt om folk fikk se en fødsel nå og da (det MÅ ikke være mennesker som føder, vettu.. Det er ganske likt det som skjer med f.eks ei tispe, forskjellen er at vi ikke får mer enn ett barn, og ikke spiser opp morkaka etterpå).

Gravide kvinner kunne fått sett fødsler, ja, for de skal jo gjennom det selv. Men hvor mange av barnehagebarna som ser en sau bli slaktet kommer noen gang til å slakte en sau selv? Å si at barna skal se en sau bli slaktet fordi de må vite hvor maten kommer fra, er jo det samme som å si at alle mødre må få fødselen sin filmet og vise det til barnet sitt etterpå, for hallo, barnet må jo vite hvor det kommer fra! :rolleyes:

Skrevet

njaa...litt usikker om jeg ville sent med mine og se på det der. det kommer litt ann på barnet også vil jeg tro.

Da jeg var 8-9 år så var jeg med en vennine hjem etter skolen, og den dagen drev faren hennes og slaktet kaniner.. det var jo helt OK det altså, viste jo de spiste dem. Men for min del så var jeg vitne til kaniner som skreik av dødsangst og syntes som møtte meg etterpå av det blodryppene dyret satte sine spor i lange tider hos meg.. hadde mye mareritt om dette.

Men må sies jeg spiste jo kanin kjøtt hos dem i ettertid og så stadig noen slike nyflådde dyr som lå i kjøkkenvasken på kjøkkenet dems.. men selve situasjonen med slakingen og alt det blodsølet kunne jeg nok vært foruten.. iallefall ikke før jeg hadde blitt grundig fortalt hva som kom til og skje.

Så jeg er verken for og imot egenlig, det hele kommer veldig ann på barnet og hvor mye det forstår ut av en slik situasjon... Og at man kan ikke bare automatisk mene at dette er noe alle barn har godt av slik uten videre. Barn er like forskjellige hva dem tåler og ikke tåler akkurat som oss voksne mennesker..Og noen har nok mye sartete sjeler.. og kanskje ikke det og plassere ungen framfor en nyslaktet sau er liksom den beste måten og lære barnet hvor kjøttet kommer fra..

Skrevet
Det er greit at barn vet hvor det de spiser kommer fra men jeg synes det her var litt drøyt.

Det renner jo masse blod og gørr ut av disse dyra. Ungene kan jo få mareritt i lang stund etterpå.

Det hjelper ikke at barna får velge heller. De er for små til å ta slike valg. De aner jo ikke hva de går til.

Dette er jo noe barn har vært med på i alle tider, så isåfall må dagens barn være a) innmari mye mer sensitive enn før, eller b) foreldrene mye mer overbeskyttende. De jeg kjenner som er oppvokst på gård, og som har hjulpet til med dette siden de var små, har gode minner fra slakteprosessen, de syntes det var gøy og stas og ikke minst viktig. De har vært med på elgjakt og saueslakting fra de var små, og så lenge det foregår i relativt rolige og kontrollerte omgivelser ser jeg ikke problemet i dette. Selvsagt må foreldrene være godt informert, sånn at de kan ta et eventuelt valg for barna sine, og dette er noe man må snakke MYE om i barnehagen. Død er en helt naturlig del av livet, og jeg tror at så lenge introduksjonen til dette blir gjort på en fornuftig og pedagogisk måte er det bare sunt å lære seg at det ER naturlig helt fra barna er små. Kanskje det vil gi større respekt for levende dyr? Kanskje det bør foregå i samspill med undervisning om hvordan man skal behandle dyr?

EDIT: Sissi- kaninslakting har vi drevet med hos oss også, og det ER faktisk ganske ekkelt. Som regel skriker ikke kaninene i dødsangst, men kaniner som er avlet for slakt er ofte så lite håndterte at det rett og slett er situasjonen. Man hører kaniner skrike på utstillinger også, f.eks. Jeg personlig synes kaninslakting er værre enn f.eks slakt av elg eller sau. Det er litt viktig at, dersom man skal ha med barnehageunger på dette, man velge et dyr og en metode som gjør det så udramatisk som mulig.

Skrevet

Mine barn har vært med på alt fra dyrefødsler ,vanlige og keisersnitt,slakting,flåing og at dyra blir til mat.

Ingen av dem har tatt skade av det,trvert i mot.

Jeg synes dette var et fint tiltak av barnehagen jeg.

Vi kan ikke drive å gjemme den virkelige verden for barna våre

Skrevet
Dette er jo noe barn har vært med på i alle tider, så isåfall må dagens barn være a) innmari mye mer sensitive enn før, eller b) foreldrene mye mer overbeskyttende. De jeg kjenner som er oppvokst på gård, og som har hjulpet til med dette siden de var små, har gode minner fra slakteprosessen, de syntes det var gøy og stas og ikke minst viktig. De har vært med på elgjakt og saueslakting fra de var små, og så lenge det foregår i relativt rolige og kontrollerte omgivelser ser jeg ikke problemet i dette. Selvsagt må foreldrene være godt informert, sånn at de kan ta et eventuelt valg for barna sine, og dette er noe man må snakke MYE om i barnehagen. Død er en helt naturlig del av livet, og jeg tror at så lenge introduksjonen til dette blir gjort på en fornuftig og pedagogisk måte er det bare sunt å lære seg at det ER naturlig helt fra barna er små. Kanskje det vil gi større respekt for levende dyr? Kanskje det bør foregå i samspill med undervisning om hvordan man skal behandle dyr?

Nå er det faktisk veldig få barn som er vokst opp på gård så det kan man vel egentlig unnlate fra sammenhengen.

Barn er nok kanskje mer sensitive enn før også. Hva vet jeg?

Poenget mitt er at de må vel ikke på død og liv ha med seg alt det med blod og gørr og involler.

Man kan kanskje legge det opp litt så det ikke ser ut som en massakre.

Kanskje det kunne vært introdusert ett par år senere også?

Jeg har aldri lagt skjul på for barna hva vi spiser jeg. De vet utmerket godt at en sau, ku, gris eller kylling har blitt drept

for at vi skal spise den. Husker jeg fikk ganske merkelige reaksjoner fra jentungen når hun fant det ut første gang :)

Skrevet

Synes det å ta med barnehagebarna på saueslakting er tipp topp, jeg. Det jo litt okei å lære seg at et dyr har måttet bøte med livet, før man skyver fra seg tallerkenen og sier at man "ikke liker". Barn må lære seg hvor maten kommer fra, og det at et dyr blir slaktet for at vi skal kunne spise det, det er jo den naturligste ting i verden. Hvorfor skal man skjerme barn for den slags? På ett eller annet tidspunkt får man greie på hvordan prossessen foregår, hvorfor vente i årevis til barna er blitt store (eller voksne for den del)? Et slikt førsteinntrykk blir ikke mindre sterkt med årene, tvert i mot.

Da jeg var 8-9 år så var jeg med en vennine hjem etter skolen, og den dagen drev faren hennes og slaktet kaniner.. det var jo helt OK det altså, viste jo de spiste dem. Men for min del så var jeg vitne til kaniner som skreik av dødsangst og syntes som møtte meg etterpå av det blodryppene dyret satte sine spor i lange tider hos meg.. hadde mye mareritt om dette.

Vel, nå mener jeg ikke at barn skal utsettes for situasjoner hvor dyr lider unødvendig og skriker i dødsangst. For øvrig, så har jeg aldri sett eller hørt en kanin skrike under slakteprossessen, og jeg har slaktet noen dyr. Det slår meg at noe er blitt gjort riv ruskende galt dersom kaninen skriker ved avliving og blodet søles ut over alt.

Kan man ikke slakte på en ryddig og, misforstå meg rett, "fin" måte - DA mener jeg at man godt kan skåne barnet.

Skrevet
Jeg skjønner ikke hvorfor det er så himla viktig at barna lærer "sannheten" om maten vi spiser, når de fleste barn på den alderen tror på julenissen. :rolleyes: Det er jo paradoks til tusen. Jeg er enig i at barna må få vite at kjøtt ikke vokser i frysediskene i butikkene, men å faktisk se et dyr bli slaktet synes jeg de skal få vente med enten de synes det er interessant eller ikke.

Og hvorfor er det livets gang å se et dyr bli slaktet? Skal alle måtte se på fødsler også nå? Folk som dør? Operasjoner? Det er da livets gang det også!

Men det er viktig å holde livets sannheter skjult? Å sammenligne eks. kjøttets opprinnelse med julenissen blir i beste fall noe merkelig.

som en annen bemerker i tillegg, skal barn / andre måtte være nødt til å se på at folk dør / overvære fødsler etc. Nei vi holder det skjult også, døden er jo blitt noe unaturlig (noe vi ikke snakker om) og fødsler er det jo heller mening i å overvære.

Nei det beste er nok om vi ikke vet noenting om livets merkverdigheter på godt og vondt, vi kan jo ta skade av det :)

Skrevet
Men det er viktig å holde livets sannheter skjult? Å sammenligne eks. kjøttets opprinnelse med julenissen blir i beste fall noe merkelig.

som en annen bemerker i tillegg, skal barn / andre måtte være nødt til å se på at folk dør / overvære fødsler etc. Nei vi holder det skjult også, døden er jo blitt noe unaturlig (noe vi ikke snakker om) og fødsler er det jo heller mening i å overvære.

Nei det beste er nok om vi ikke vet noenting om livets merkverdigheter på godt og vondt, vi kan jo ta skade av det :)

Jeg kan ikke se at jeg har vært særlig uklar på dette her, men jeg sier det igjen: jeg mener IKKE at barn skal skjermes for virkeligheten. Jeg er også imot at foreldre får barna til å tro på julenissen fra de er små, når de aller fleste slutter å tro på julenissen på et eller annet tidspunkt senere i livet. Jeg sammenligner ikke kjøtt og julenisser, jeg synes bare det er merkelig at barn blir fortalt om julenisser og tannfeer og Ole Lukkøye og det som verre er, men kjøttet, det kommer for alle del ikke fra frysediskene på Rema! Er det bare jeg som ser paradoksen her?

Det jeg mener er bare at man trenger ikke å være vitne til alt man skal vite, spesielt ikke når man går i barnehagen.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...