Gå til innhold
Hundesonen.no

Barnehageunger så på når sauen ble slaktet


ToneS

Recommended Posts

Har fulgt med på farmen noen ganger (og jada, jeg vet at dette er tv underholning) og der er det jo VOKSNE mennesker som gruer og kvier seg til å slakte dyr. Enkelte gråter og blir helt kvalme.. og de VET da sånn nogenlunde hva de går til! Hvorfor skal man da påtvinge små barn til å se dette? Jeg tror på ingen måte at barnehagebarn vet hva de går til UANSETT hvor mye forberedelser de gjør... Min 10 åring skal få lov å være med faren sin på elg jakt til høsten. Da er han nesten 11 år. han vil det selv, og vet hva som skjer og det er greit. .han har et bedre perspektiv på hva som foregår enn en 4-5 åring..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 76
  • Created
  • Siste svar

Ja, eller man kan lure på om disse voksne menneskene på Farmen ville fått samme reaksjon om de hadde hatt samme opplevelser i bagasjen som disse 4-5-åringene.

Nei, jeg vet ikke jeg. Slakting og dreping av dyr er ikke verken pent eller hyggelig, men jeg tror barna kan takle det og ha utbytte av å være med på det om de blir forberedt godt på hva som skal skje. Det er kanskje med på å vekke interesse for biologi også?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har fulgt med på farmen noen ganger (og jada, jeg vet at dette er tv underholning) og der er det jo VOKSNE mennesker som gruer og kvier seg til å slakte dyr. Enkelte gråter og blir helt kvalme.. og de VET da sånn nogenlunde hva de går til! Hvorfor skal man da påtvinge små barn til å se dette? Jeg tror på ingen måte at barnehagebarn vet hva de går til UANSETT hvor mye forberedelser de gjør... Min 10 åring skal få lov å være med faren sin på elg jakt til høsten. Da er han nesten 11 år. han vil det selv, og vet hva som skjer og det er greit. .han har et bedre perspektiv på hva som foregår enn en 4-5 åring..

Men det er vel ikke snakk om tvang her? Verken barnehagepersonell, skole, eller vi som jobber i helsevesenet har lov til å utøve tvang - da bryter vi såfall loven.

Det er forøvrig umulig å vite hva en går til til enhver tid, det gjelder oss alle - jeg går ut i fra at personellet er i stand til å kommunisere på en fornuftig måte både i forkant, mens det pågår og i etterkant.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, jeg veit ikke helt jeg. Jeg hadde ikke hatt store problemer med å sende mine barn på en sånn temadag. Jeg regner med at dette er noe som er klarert med foreldrene på forhånd, ingen av barnehagene mine barn har gått i har "plutselig" reist på temadag - samme hva tema var - uten at det har blitt informert om på forhånd.

Men jeg gikk et år på videregående for 2-3 år siden (skoleåret 05-06), hvor yngstemann i klassen var 19, eldstemann var 35 (og det var ikke meg *flir*). Vi slakta kaniner og haner vi, sånn etterhvert. Men første gangen vi skulle slakte en kanin (det var slaktekaniner av typen Trønderkanin, så slipper dere å dåne over stakkars lille hermelinen som måtte dø), var stemningen "høy" - selv i en klasse med bare jenter, så det er neppe bare gutter som er blodtørstige. Dette skulle bli både "gøy og interessant". Vel, det varte helt til kaninen faktisk VAR død, det var nok ikke i nærheten av å være så gøy som de hadde sett for seg, å ta kverken på et dyr. Da ble det plutselig litt "æsj" og "ekkelt".

Dette var snakk om BARE dyreinteresserte jenter, og få av de hadde sett et dødt dyr før, og visste tydeligvis ikke at det ikke var hverken gøy eller interessant å se på. Så jo, jeg syns det er greit at barn får være med på sånt, de er ikke så sarte som vi ønsker å tro, og det er bare positivt at de lærer at kjøtt ikke blir født i frysedisken på Rimi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lurer på hvorfor noen av dee mener at det er naturlig at disse småtassene ser på dtete.

Det naturlige i henhold til 2008 er å kjøpe pølser i frysedisken på rema.

Hva er nytten med å se disse dyrene bli slaktet? Ingen nytte!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lurer på hvorfor noen av dee mener at det er naturlig at disse småtassene ser på dtete.

Det naturlige i henhold til 2008 er å kjøpe pølser i frysedisken på rema.

Hva er nytten med å se disse dyrene bli slaktet? Ingen nytte!

Jeg syns jo egentlig at spørsmålet ditt blir svaret jeg da :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lurer på hvorfor noen av dee mener at det er naturlig at disse småtassene ser på dtete.

Det naturlige i henhold til 2008 er å kjøpe pølser i frysedisken på rema.

Hva er nytten med å se disse dyrene bli slaktet? Ingen nytte!

Beklager jeg kommer fra landsbygda og er belemret med kunnskap om både opphav og tilblivelse - har jeg tatt skade av det, umh det får andre bedømme. Jeg tror iallefall ikke at jeg har blitt følelseskald og blodtørstig :rolleyes:
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Beklager jeg kommer fra landsbygda og er belemret med kunnskap om både opphav og tilblivelse - har jeg tatt skade av det, umh det får andre bedømme. Jeg tror iallefall ikke at jeg har blitt følelseskald og blodtørstig :rolleyes:

Altså når du først har kommet i skade for å lære dette er det vel greit, men å lære det bort helt random til en gjeng barnehagebarn ser jeg virkelig ikke vitsen i! De har mye bedre av å bare være uvitende, gjerne resten av livet for min del så lenge de ikke skal bli slakter eller bønder eller no.

Lillebroren min på 7 fikk helt noia ved middagsbordet her om dagen da han skjønnte vi spiste sau, og da kan jeg bare tenke meg hvordan den scenen hadde vært om han i tillegg hadde sett noen partere en..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

V&B

Hadde barna ikke vært så skjermet og holdt borte fra livets sannheter i så stor grad som nå, hadde ikke lillebroren din eller andre fått noia ved middagsbordet. Ting fester seg tidlig og lagt opp på en riktig måte, styrker det senere i livet evnen til etisk refleksjon og evnen til å se helheten isteden for de utvalgte detaljene. Men jeg respekterer at du er uenig i dette :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner ikke hvorfor det er så himla viktig at barna lærer "sannheten" om maten vi spiser, når de fleste barn på den alderen tror på julenissen. :rolleyes: Det er jo paradoks til tusen. Jeg er enig i at barna må få vite at kjøtt ikke vokser i frysediskene i butikkene, men å faktisk se et dyr bli slaktet synes jeg de skal få vente med enten de synes det er interessant eller ikke.

Og hvorfor er det livets gang å se et dyr bli slaktet? Skal alle måtte se på fødsler også nå? Folk som dør? Operasjoner? Det er da livets gang det også!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner ikke hvorfor det er så himla viktig at barna lærer "sannheten" om maten vi spiser, når de fleste barn på den alderen tror på julenissen. :rolleyes: Det er jo paradoks til tusen. Jeg er enig i at barna må få vite at kjøtt ikke vokser i frysediskene i butikkene, men å faktisk se et dyr bli slaktet synes jeg de skal få vente med enten de synes det er interessant eller ikke.

Og hvorfor er det livets gang å se et dyr bli slaktet? Skal alle måtte se på fødsler også nå? Folk som dør? Operasjoner? Det er da livets gang det også!

Godt sagt Aina! Totalt enig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det skjønnte jeg ikke? Mener du at det er nyttig fordi de skal vite at det er en historie bak pølsene før de kommer til rema liksom?

Når du skriver "det naturlige i 2008 er å kjøpe pølser i frysedisken på rema", så beviser du jo bare at det kan være greit å få med seg forhistorien til pølsa i kjøttdisken på rema, ja.. Det er ikke så veldig "naturlig" med pølser i frysedisken på Rema, de har faktisk kommet fra et sted.. Jeg kan ikke fatte at det skal være en stor hemmelighet at ferdigproduktene i frysedisken en gang har vært et dyr?

Altså når du først har kommet i skade for å lære dette er det vel greit, men å lære det bort helt random til en gjeng barnehagebarn ser jeg virkelig ikke vitsen i! De har mye bedre av å bare være uvitende, gjerne resten av livet for min del så lenge de ikke skal bli slakter eller bønder eller no.

En random gjeng barnehagebarn? Du har tydeligvis ikke unger sjøl, og husker ikke noe fra da du evt. gikk i barnehage sjøl? Det er ikke noe "random" over det i det hele tatt, sånt blir for det første tatt opp med foreldrene FØR de drar på turer - samme hvor det er - de må ha tillatelse fra foreldrene for sånt. Det blir for det andre ALLTID forklart i forkant hva de skal, så barna er forberedt på hva de får se. Og hvorfor er det bedre å være uvitende?

Lillebroren min på 7 fikk helt noia ved middagsbordet her om dagen da han skjønnte vi spiste sau, og da kan jeg bare tenke meg hvordan den scenen hadde vært om han i tillegg hadde sett noen partere en..

Ja, det er jo helt logisk at det er bedre for et barn å bli overrasket over hva han spiser, slik broren din ble, fremfor å få forklart det på en ordentlig måte?

Og hvorfor er det livets gang å se et dyr bli slaktet? Skal alle måtte se på fødsler også nå? Folk som dør? Operasjoner? Det er da livets gang det også!

hehe - Det er et faktum at fler og fler gravide ber om å få ta keisersnitt fremfor å føde naturlig, fordi de er redd for fødselen. Det til tross for at et keisersnitt er en større belastning for kroppen enn en fødsel er, at det tar lenger tid å komme seg etter et keisersnitt enn en naturlig fødsel, og at folk (og dyr) har født naturlig siden tidenes morgen. Så ja, det hadde kanskje ikke vært så dumt om folk fikk se en fødsel nå og da (det MÅ ikke være mennesker som føder, vettu.. Det er ganske likt det som skjer med f.eks ei tispe, forskjellen er at vi ikke får mer enn ett barn, og ikke spiser opp morkaka etterpå).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hehe - Det er et faktum at fler og fler gravide ber om å få ta keisersnitt fremfor å føde naturlig, fordi de er redd for fødselen. Det til tross for at et keisersnitt er en større belastning for kroppen enn en fødsel er, at det tar lenger tid å komme seg etter et keisersnitt enn en naturlig fødsel, og at folk (og dyr) har født naturlig siden tidenes morgen. Så ja, det hadde kanskje ikke vært så dumt om folk fikk se en fødsel nå og da (det MÅ ikke være mennesker som føder, vettu.. Det er ganske likt det som skjer med f.eks ei tispe, forskjellen er at vi ikke får mer enn ett barn, og ikke spiser opp morkaka etterpå).

Nja.. Har selv født to barn den "naturlige veien" og jeg har også sett fødsels film på ungdomsskolen. .Må bare si at jeg grudde med UTROLIG til den første fødselen min etter å ha sett den filmen.. men fødselen ble overhode ikke så vond og så ekkel som jeg trodde (selvfølgelig var den vond, alle fødsler er vonde, men ikke sånn "jeg tror jeg dør" vond!) Og jeg forsto i ettertid at jeg hadde gruet meg unødvendig mye bare fordi jeg hadde sett denne filmen.. Så nja. .Ikke sikker på om det hjelper å se på sånne filmer. .Min erfaring er at det er MYE værre å være vinte til en sånn seanse en å være oppi den selv, for da føles alt bare naturlig lell :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde jeg hatt barn, så hadde de nok blitt sendt med på dette. Slakting er naturlig rett og slett, og så er det faktisk spennende å se hvordan dyr ser ut innvendig. Jeg hadde foretrukket at det var litt mer anatomirettet, enn bare "nå skal vi slå ihjel et dyr". At de kan få se, spørre og være nyskjerrige.

Men som 2ne nevner, så hadde det jo vært greit om de fikk være med på livets start og...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hehe - Det er et faktum at fler og fler gravide ber om å få ta keisersnitt fremfor å føde naturlig, fordi de er redd for fødselen. Det til tross for at et keisersnitt er en større belastning for kroppen enn en fødsel er, at det tar lenger tid å komme seg etter et keisersnitt enn en naturlig fødsel, og at folk (og dyr) har født naturlig siden tidenes morgen. Så ja, det hadde kanskje ikke vært så dumt om folk fikk se en fødsel nå og da (det MÅ ikke være mennesker som føder, vettu.. Det er ganske likt det som skjer med f.eks ei tispe, forskjellen er at vi ikke får mer enn ett barn, og ikke spiser opp morkaka etterpå).

Gravide kvinner kunne fått sett fødsler, ja, for de skal jo gjennom det selv. Men hvor mange av barnehagebarna som ser en sau bli slaktet kommer noen gang til å slakte en sau selv? Å si at barna skal se en sau bli slaktet fordi de må vite hvor maten kommer fra, er jo det samme som å si at alle mødre må få fødselen sin filmet og vise det til barnet sitt etterpå, for hallo, barnet må jo vite hvor det kommer fra! :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

njaa...litt usikker om jeg ville sent med mine og se på det der. det kommer litt ann på barnet også vil jeg tro.

Da jeg var 8-9 år så var jeg med en vennine hjem etter skolen, og den dagen drev faren hennes og slaktet kaniner.. det var jo helt OK det altså, viste jo de spiste dem. Men for min del så var jeg vitne til kaniner som skreik av dødsangst og syntes som møtte meg etterpå av det blodryppene dyret satte sine spor i lange tider hos meg.. hadde mye mareritt om dette.

Men må sies jeg spiste jo kanin kjøtt hos dem i ettertid og så stadig noen slike nyflådde dyr som lå i kjøkkenvasken på kjøkkenet dems.. men selve situasjonen med slakingen og alt det blodsølet kunne jeg nok vært foruten.. iallefall ikke før jeg hadde blitt grundig fortalt hva som kom til og skje.

Så jeg er verken for og imot egenlig, det hele kommer veldig ann på barnet og hvor mye det forstår ut av en slik situasjon... Og at man kan ikke bare automatisk mene at dette er noe alle barn har godt av slik uten videre. Barn er like forskjellige hva dem tåler og ikke tåler akkurat som oss voksne mennesker..Og noen har nok mye sartete sjeler.. og kanskje ikke det og plassere ungen framfor en nyslaktet sau er liksom den beste måten og lære barnet hvor kjøttet kommer fra..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er greit at barn vet hvor det de spiser kommer fra men jeg synes det her var litt drøyt.

Det renner jo masse blod og gørr ut av disse dyra. Ungene kan jo få mareritt i lang stund etterpå.

Det hjelper ikke at barna får velge heller. De er for små til å ta slike valg. De aner jo ikke hva de går til.

Dette er jo noe barn har vært med på i alle tider, så isåfall må dagens barn være a) innmari mye mer sensitive enn før, eller b) foreldrene mye mer overbeskyttende. De jeg kjenner som er oppvokst på gård, og som har hjulpet til med dette siden de var små, har gode minner fra slakteprosessen, de syntes det var gøy og stas og ikke minst viktig. De har vært med på elgjakt og saueslakting fra de var små, og så lenge det foregår i relativt rolige og kontrollerte omgivelser ser jeg ikke problemet i dette. Selvsagt må foreldrene være godt informert, sånn at de kan ta et eventuelt valg for barna sine, og dette er noe man må snakke MYE om i barnehagen. Død er en helt naturlig del av livet, og jeg tror at så lenge introduksjonen til dette blir gjort på en fornuftig og pedagogisk måte er det bare sunt å lære seg at det ER naturlig helt fra barna er små. Kanskje det vil gi større respekt for levende dyr? Kanskje det bør foregå i samspill med undervisning om hvordan man skal behandle dyr?

EDIT: Sissi- kaninslakting har vi drevet med hos oss også, og det ER faktisk ganske ekkelt. Som regel skriker ikke kaninene i dødsangst, men kaniner som er avlet for slakt er ofte så lite håndterte at det rett og slett er situasjonen. Man hører kaniner skrike på utstillinger også, f.eks. Jeg personlig synes kaninslakting er værre enn f.eks slakt av elg eller sau. Det er litt viktig at, dersom man skal ha med barnehageunger på dette, man velge et dyr og en metode som gjør det så udramatisk som mulig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine barn har vært med på alt fra dyrefødsler ,vanlige og keisersnitt,slakting,flåing og at dyra blir til mat.

Ingen av dem har tatt skade av det,trvert i mot.

Jeg synes dette var et fint tiltak av barnehagen jeg.

Vi kan ikke drive å gjemme den virkelige verden for barna våre

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er jo noe barn har vært med på i alle tider, så isåfall må dagens barn være a) innmari mye mer sensitive enn før, eller b) foreldrene mye mer overbeskyttende. De jeg kjenner som er oppvokst på gård, og som har hjulpet til med dette siden de var små, har gode minner fra slakteprosessen, de syntes det var gøy og stas og ikke minst viktig. De har vært med på elgjakt og saueslakting fra de var små, og så lenge det foregår i relativt rolige og kontrollerte omgivelser ser jeg ikke problemet i dette. Selvsagt må foreldrene være godt informert, sånn at de kan ta et eventuelt valg for barna sine, og dette er noe man må snakke MYE om i barnehagen. Død er en helt naturlig del av livet, og jeg tror at så lenge introduksjonen til dette blir gjort på en fornuftig og pedagogisk måte er det bare sunt å lære seg at det ER naturlig helt fra barna er små. Kanskje det vil gi større respekt for levende dyr? Kanskje det bør foregå i samspill med undervisning om hvordan man skal behandle dyr?

Nå er det faktisk veldig få barn som er vokst opp på gård så det kan man vel egentlig unnlate fra sammenhengen.

Barn er nok kanskje mer sensitive enn før også. Hva vet jeg?

Poenget mitt er at de må vel ikke på død og liv ha med seg alt det med blod og gørr og involler.

Man kan kanskje legge det opp litt så det ikke ser ut som en massakre.

Kanskje det kunne vært introdusert ett par år senere også?

Jeg har aldri lagt skjul på for barna hva vi spiser jeg. De vet utmerket godt at en sau, ku, gris eller kylling har blitt drept

for at vi skal spise den. Husker jeg fikk ganske merkelige reaksjoner fra jentungen når hun fant det ut første gang :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes det å ta med barnehagebarna på saueslakting er tipp topp, jeg. Det jo litt okei å lære seg at et dyr har måttet bøte med livet, før man skyver fra seg tallerkenen og sier at man "ikke liker". Barn må lære seg hvor maten kommer fra, og det at et dyr blir slaktet for at vi skal kunne spise det, det er jo den naturligste ting i verden. Hvorfor skal man skjerme barn for den slags? På ett eller annet tidspunkt får man greie på hvordan prossessen foregår, hvorfor vente i årevis til barna er blitt store (eller voksne for den del)? Et slikt førsteinntrykk blir ikke mindre sterkt med årene, tvert i mot.

Da jeg var 8-9 år så var jeg med en vennine hjem etter skolen, og den dagen drev faren hennes og slaktet kaniner.. det var jo helt OK det altså, viste jo de spiste dem. Men for min del så var jeg vitne til kaniner som skreik av dødsangst og syntes som møtte meg etterpå av det blodryppene dyret satte sine spor i lange tider hos meg.. hadde mye mareritt om dette.

Vel, nå mener jeg ikke at barn skal utsettes for situasjoner hvor dyr lider unødvendig og skriker i dødsangst. For øvrig, så har jeg aldri sett eller hørt en kanin skrike under slakteprossessen, og jeg har slaktet noen dyr. Det slår meg at noe er blitt gjort riv ruskende galt dersom kaninen skriker ved avliving og blodet søles ut over alt.

Kan man ikke slakte på en ryddig og, misforstå meg rett, "fin" måte - DA mener jeg at man godt kan skåne barnet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner ikke hvorfor det er så himla viktig at barna lærer "sannheten" om maten vi spiser, når de fleste barn på den alderen tror på julenissen. :rolleyes: Det er jo paradoks til tusen. Jeg er enig i at barna må få vite at kjøtt ikke vokser i frysediskene i butikkene, men å faktisk se et dyr bli slaktet synes jeg de skal få vente med enten de synes det er interessant eller ikke.

Og hvorfor er det livets gang å se et dyr bli slaktet? Skal alle måtte se på fødsler også nå? Folk som dør? Operasjoner? Det er da livets gang det også!

Men det er viktig å holde livets sannheter skjult? Å sammenligne eks. kjøttets opprinnelse med julenissen blir i beste fall noe merkelig.

som en annen bemerker i tillegg, skal barn / andre måtte være nødt til å se på at folk dør / overvære fødsler etc. Nei vi holder det skjult også, døden er jo blitt noe unaturlig (noe vi ikke snakker om) og fødsler er det jo heller mening i å overvære.

Nei det beste er nok om vi ikke vet noenting om livets merkverdigheter på godt og vondt, vi kan jo ta skade av det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det er viktig å holde livets sannheter skjult? Å sammenligne eks. kjøttets opprinnelse med julenissen blir i beste fall noe merkelig.

som en annen bemerker i tillegg, skal barn / andre måtte være nødt til å se på at folk dør / overvære fødsler etc. Nei vi holder det skjult også, døden er jo blitt noe unaturlig (noe vi ikke snakker om) og fødsler er det jo heller mening i å overvære.

Nei det beste er nok om vi ikke vet noenting om livets merkverdigheter på godt og vondt, vi kan jo ta skade av det :)

Jeg kan ikke se at jeg har vært særlig uklar på dette her, men jeg sier det igjen: jeg mener IKKE at barn skal skjermes for virkeligheten. Jeg er også imot at foreldre får barna til å tro på julenissen fra de er små, når de aller fleste slutter å tro på julenissen på et eller annet tidspunkt senere i livet. Jeg sammenligner ikke kjøtt og julenisser, jeg synes bare det er merkelig at barn blir fortalt om julenisser og tannfeer og Ole Lukkøye og det som verre er, men kjøttet, det kommer for alle del ikke fra frysediskene på Rema! Er det bare jeg som ser paradoksen her?

Det jeg mener er bare at man trenger ikke å være vitne til alt man skal vite, spesielt ikke når man går i barnehagen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...