Gå til innhold
Hundesonen.no

Bading


12345

Recommended Posts

Skrevet

I dag var vi ute på en badestrand siden det nok en dag var fint vær her i Bergen. Vi var nede med

vannet og Kaisa gikk ut i vannet helt opp til magen, men ikke mere. Kaisa er jo en cairn og cairn terrieren

er jo ingen bade hund som golden retriver og de rasene. Men da er spårsmålet om det går

ann og få kaisa til og svømme og bade med glede ( iallefall bade ).

Er det mulighet for ? Elsker din hund

og bade selv om den er ingen bade hund rase ?

Skrevet

Min rase er ikke akkurat kjent for å være noen badenymfe, men Kaizer bader gjerne, han. Han er ikke akkurat kjempeivrig, men han svømte senest i går og syntes ikke det var så verst. :wub: Jeg har ikke gjort noe spesielt for at han skal like vann, bare vært positiv og oppmuntrende hele tiden og ikke tvunget ham til noe han ikke vil. Også får han masse skryt når han tør å gå lengre uti. Mer enn det krever jeg ikke av ham, i så fall ville jeg nok heller kjøpt en retriever e.l.

Har hørt mange som foreslår å kaste ting lenger og lenger uti vannet for at hunden skal svømme etter. Jeg har ikke prøvd det, men du kan jo gi det en sjanse. :lol:

Skrevet

Jeg kjente en cairn terrier som elsket å bade. Han jumpet uti med noen utrolige mageplask, svømte litt, gikk opp på land, tok fart og stupte uti igjen :wub: Hvordan han begynte med dette, vet jeg desverre ikke.

Skrevet

Jeg vet ikke om papilloner liker å bade, men det gjør iallfall Arwen. Jeg har alltid med leke/pinner ol til stranden og kaster dem uti. Noen ganger ligger det pinner uti og han "tester" seg selv ved å se hvor langt ut han klarer å komme uten å ta svømmetak :lol: men han svømmer mer og mer nå da :wub: Jeg tok det iallfall rolig i begynnelsen så han ikke skulle få skrekk. Nå er det alltid kjekt å gå til stranden :)

Skrevet

Bading og cairn kommer helt an på linjene. Noen elsker å bade, andre vil knapt vasse. Siden hun allerede "tåler" vann såpass bra, kan det jo hende du får henne til å svømme, men hun blir nok aldri noen flatcoat..

Skrevet

Ville ikke brukt rasen som noen standard for å tenke ut om jeg ville prøvd å fått hunden min til å svømme. Min hadde vannskrekk ett år, og neste løp hun i raptus ut i vannet av seg selv! Bare gå rolig frem, bli gjerne med hunden ut i vannet slik at den har litt psykisk støtte :wub: Du har jo hele sommeren på deg. Ikke alle hunder er noen storsvømmere, men liker å få kroppen i vannet og går på bunnen.

Skrevet

Hunden min, Kaiza liker ikke å bade. Hu duppe magen og går litt uti og har bare svømt 2 eller 3 ganger frivillig i løpe av livet sitt. Men i fjor sommar når de va veldig varmt bar eg na uti elvå med meg og lot na svømma inn igjen. Så denna våren har hu bada mer enn alle dei andre vårnane te sammen. Trur det hjalp litt å la na bli litt bedre komfortabel med vatnet. Søstera hennas Cora elske å bada å hoppe uti alle bekkar, og våte plassar, så trur border colliar generelt like å bada. For den andre søstera hennas Ziwra og elske å bada. =)

Skrevet

Om du vil lære hunden å bade så må du iallefall ikke finne på å løfte hunden ut i vannet til dypet, for så å slippe den slik at den svømmer inn mot land. Ta på den et bånd og gå uti vannet sammen med den sakte skritt for skritt. Ikke dra den utover, men når den har tatt et skritt utover, følg etter og hold båndet såpass stramt at den ikke har mulighet til å rygge. Du kan også prøve med å kjøpe en vest til den slik at den kjenner at den flyter i vannet. Ros den alltid mens den er i vannet, ikke når den er på vei opp mot land. Har du venner med hunder den liker, som også liker å bade, kan du prøve å lokke den uti ved hjelp av disse.

Skrevet
Om du vil lære hunden å bade så må du iallefall ikke finne på å løfte hunden ut i vannet til dypet, for så å slippe den slik at den svømmer inn mot land. Ta på den et bånd og gå uti vannet sammen med den sakte skritt for skritt. Ikke dra den utover, men når den har tatt et skritt utover, følg etter og hold båndet såpass stramt at den ikke har mulighet til å rygge. Du kan også prøve med å kjøpe en vest til den slik at den kjenner at den flyter i vannet. Ros den alltid mens den er i vannet, ikke når den er på vei opp mot land. Har du venner med hunder den liker, som også liker å bade, kan du prøve å lokke den uti ved hjelp av disse.

Litt morsomt, men det var faktisk akkurat sånn jeg lærte Tulla å svømme! :icon_clapping: Så joda, det kan gå helt fint, det! Altså å løfte hunden ut på dypt vann, for så å la den svømme inn igjen.

Skrevet

Jeg tror dette med bading også har noe med alder og modenhet å gjøre.. Da jeg hadde hovawarten min var hun livredd vann som valp og unghund, men da hun ble voksen og mere selvsikker så elsket hun å bade og hoppet gjerne rett ned fra brygger og stener..

Skrevet
Litt morsomt, men det var faktisk akkurat sånn jeg lærte Tulla å svømme! :icon_clapping: Så joda, det kan gå helt fint, det! Altså å løfte hunden ut på dypt vann, for så å la den svømme inn igjen.

Isak sluttet å svømme på den måten. Dvs. jeg bar han ikke uti, men han hoppet uti på et sted hvor det var mye dypere enn han trodde og han fikk panikk. Før det svømte han som bare det, men etter det går han ikke ut lenger enn der han kan stå.

Skrevet
Litt morsomt, men det var faktisk akkurat sånn jeg lærte Tulla å svømme! :icon_clapping: Så joda, det kan gå helt fint, det! Altså å løfte hunden ut på dypt vann, for så å la den svømme inn igjen.

Hehe, ja jeg kjenner også noen som har fått det til på den måten, men jeg kjenner mange flere som fikk helt motsatt effekt. Grunnen til at det går på noen hunder er at dem ikke har skjønt at dem faktisk kan svømme. I dette tilfelle ville jeg heller safet med en vest og ta den sakte utover i vannet dersom det betyr mye for deg at hunden bader og ikke vil ta risikoen i at den kan bli redd vann.

Skrevet
Isak sluttet å svømme på den måten. Dvs. jeg bar han ikke uti, men han hoppet uti på et sted hvor det var mye dypere enn han trodde og han fikk panikk. Før det svømte han som bare det, men etter det går han ikke ut lenger enn der han kan stå.

Det er vel en liten smules forskjell på å plaske nedi vannet fra en viss høyde, til å bli løftet forsiktig ned i vannet i kontrollerte former. I første tilfelle får vel hunden en rimelig god overraskelse (og noen liker/tåler den, andre ikke), og i andre tilfelle har hunden hele tiden oversikt over hva som skjer; ting skjer ikke plutselig. Det var ikke akkurat sånn at jeg kasta henne ut fra en brygge, heller.. :rolleyes: Jeg løftet henne opp, bar henne uti vannet selv, og løftet henne forsiktig ned i vannet. Holdt under brystet hennes til jeg kjente hun begynte å ta gode svømmetak, og så slapp jeg sakte og forsiktig. Roste selvsagt masse og belønnet henne for å svømme inn til land (baklengskjeding om du vil!). Det er KLART det er forskjell på det, og på å få et aldri så lite sjokk av å falle i vannet.. En hund med tilstrekkelig baggasje i topplokket bør tåle såpass, mener jeg.. Og det hadde helt sikkert hunden din også tålt.

Hehe, ja jeg kjenner også noen som har fått det til på den måten, men jeg kjenner mange flere som fikk helt motsatt effekt. Grunnen til at det går på noen hunder er at dem ikke har skjønt at dem faktisk kan svømme. I dette tilfelle ville jeg heller safet med en vest og ta den sakte utover i vannet dersom det betyr mye for deg at hunden bader og ikke vil ta risikoen i at den kan bli redd vann.

Man slipper da ikke taket i hunden med en gang! Man må jo kjenne at hunden tar skikkelige svømmetak, og man slipper ikke hvis hunden kaver og stresser og plasker. Det handler kanskje litt om at hunden må stole på eieren sin også; min hund stoler på at det jeg gjør med henne - går greit. Som jeg skrev til Havana, så slapp jeg først da jeg kjente at hunden tok gode svømmetak, og jeg ville aldri funnet på å bare bære hunden ut i vannet, slippe den og la den kave seg i vei. Skal man først gjøre det på den måten, så må man vite hva man skal gjøre når, og tenke litt logisk.

Skrevet

Alle mine hunder har blitt svømmere - med mer eller mindre ulik forutsetning. Med gamlerasen, som ikke var så opptatt av gjenstander og konkurranse og sånn, så brukte jeg mat - jeg kastet uti noe veldig godt som fløt, på et sted hvor det ikke var bølger eller avdrift, og så fikk dyret selv velge. Siden jeg ofte har hatt flere hunder, så har det blitt en viss konkurransen - jeg har kanskje holdt igjen dem som allerede hadde kastet seg utpå, og latt den nye få en sjanse.

Med de rasene jeg har nå, så er konkurransen så stor og interessen for gjenstander enda større, så der debuterte yngstemann nå for et par uker siden - med et plask. Jeg kastet uti superleken, og så satt jeg og eldstemann og bivånet hvordan yngstemann først prøvde å plaske seg uti til dit det fremdeles var mulig å stå, deretter ta noen skikkelige "Titanic-bevegelser" (eller kanskje E.T.?) med labben - "kom til meg, kom til meg" liksom. Deretter prøvde yngsten å bjeffe i land ballen, og til slutt var det litt "greit, jeg kommer til deg". Etter det har dyret svømt som en and.

Eldstemann og yngsten kappes om å få svømme ut og hente ballen, så jeg tar med to - og så går det så det plasker. Slik fikk vi deres gode venninne til å begynne og svømme også, hun heltedyrker hundene mine og gjør som dem - det har funket med både bading og agilitybanen! De først, hun gjøre det samme.

Smarte eldstemann vet også at det er lurt å bli litt våt og avkjølt når det er varmt, da går han målbevisst bort til en dam eller noe i parken, og tar seg en kvart runde på dypet med hensikt.

Skrevet
Med de rasene jeg har nå, så er konkurransen så stor og interessen for gjenstander enda større, så der debuterte yngstemann nå for et par uker siden - med et plask. Jeg kastet uti superleken, og så satt jeg og eldstemann og bivånet hvordan yngstemann først prøvde å plaske seg uti til dit det fremdeles var mulig å stå, deretter ta noen skikkelige "Titanic-bevegelser" (eller kanskje E.T.?) med labben - "kom til meg, kom til meg" liksom. Deretter prøvde yngsten å bjeffe i land ballen, og til slutt var det litt "greit, jeg kommer til deg". Etter det har dyret svømt som en and.

Akkurat det samme gjorde jeg med Bea i helgen.. bare med en pinne. Jeg tok det gradvis.. først kastet jeg bare der hun kunne stå i bunn. Hun storkoste seg med å hente dem og avlevere for nytt kast. Kastet lengre og lengre ut og vips så hadde hun svømmet et par tak. Hun svømte ikke akkurat masse men litt, satser på å få henne til å svømme mer og mer i løpet av sommeren :wub:

Syns ikke det er værst med tanke på at hun virket til å ha ganske mye vannskrekk som valp.

Skrevet

Labradoren min ville ikke svømme når hun var liten. Så bærte jeg henne ut en dag og slapp henne forsiktig i vannet, pr i dag er hun den mest vannglade hunden jeg vet om :wub:

Bilde

Skrevet

Yngstehunden min (snart 9 måneder) har nylig "debutert" i vannet. For hennes del var det ingen problemer, hun plasket uti for å hente ballen sin uten å gjøre noe som helst nummer ut av det. Hun hoppet også fra en brygge på første forsøk, så det er helt tydelig at dette er en badeglad og tøff frøken :wub:

Eldstehunden på snart 6 år, er stikk motsatt... Han har kanskje svømt 5 ganger i sitt liv, og da høyst ufrivillig (han har ramlet ut av båten én gang, og sklidd ned fra noen steiner). Med han har jeg prøvd det meste uten at det hjelper, så jeg har rett og slett innfunnet meg med at han ikke vil. Jeg synes ikke det er noen vits å tvinge han heller, SÅ viktig er det faktisk ikke at han bader. Han elsker å vasse, men svømming ser han rett og slett ikke poenget med.

Skrevet

Må nesten signere Anette sitt innlegg, her er det nesten helt likedan.

Emma, som er en liten fjert på 3kg liker ikke vann. Hun kan i værste fall vasse litt etter pinner o.l som jeg kaster uti, men hun svømmer ikke frvillig med mindre hun tror det gjelder liv og død :wub: I fjor sommer var vi ved et badevann og hadde Emma med oss. Vi gikk begge ganske langt uti og ble der ei god stund. Emma sprang fram og tilbake i vannkanten og fikk mange nye grå hår mens hun lurte på hvordan hun skulle komme seg ut til oss... Til slutt begynte hun å labbe ut i vannet, -veldig målrettet men man så tydelig at hun IKKE likte seg noe særlig også begynte hun å svømme. Hun lagde snorkelyder og brukte halen som ror og svømte i noen minutter ute sammen med oss før hun snudde og svømte til land igjen hvor hun fikk en super-raptus. "ÆÆÆÆSJ, jeg er vååååt i ørene: jeg må ha raptus."

My er helt utrolig, hun ble jo født i januar og har ikke fått sett vann på andre måter hos oppdretter enn vannet som sto i vannskåla - men første gang hun så havet så labbet hun uti for å hente en pinne og syntes det var råkult. Nå, 4mnd gammel, så løper hun villmann rundt i elver og sølepytter og gjør en god jobb i å bli sort, hvit OG brun. :P Iallefall... Hun har det nok bare i seg, hun. Men det har ikke Emma.

Skrevet

Mener jeg har skrevet om Josie før, men hun hatet vann til hun var rundt seks måneder. Virkelig avskydde det, og for å menneskeliggjøre henne litt så så hun på meg med et uttrykk litt som "Jah, du er morsom! Hallo mutter, jeg blir jo VÅT på lankene :rolleyes:" *ler*

Så var hun på badetur med den ene kullsøsteren sin, og da løsnet det plutselig.

Til å begynne med så det sånn ut (vassing var greit nok, noe mer var uaktuelt):

PhoebeJosiebaderapr07001-1.jpg

....og nå ser det slik ut:

IMG_0355_kopisonen.jpg

IMG_0356_kopi-1.jpg

Hun er så elegant, atte :wub:

  • 2 weeks later...
Skrevet
Jeg har en toller, som er en vannhund, men Dina var redd vann til hun var ca 1 1/2 år.

Jeg fikk henne til å bade med å kaste pinner i vannet.

Vi kan ikke kaste pinner uti når Kaisa er der. Hun blir så ivrig og begynner og bjeffe. Det er jo litt dumt, for

når vi skal ut på stranden og noen kaster noe uti vannet begynner hun bare og bjeffe. Litt plagsomt.

  • 2 weeks later...
Skrevet

Men jeg har ett til spørsmål angående bading.

Hvis jeg holder kaisa og dypper enne litt nedi vannet, sann ca. litt under magen.

Kan det gjøre sant hun blir redd for vann ?

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk! Vi har vurdert Toller, Flatcoated Retriever og husky faktisk! Synes selv at huskyer er så fantastiske, men ville ha noe litt mer førerorientert. Tror selv at en flat og belgisk fårehund blir for mye hund igjen. Men tusen takk for gode tips! Og når det kommer til røyting har vi tatt dette i betraktning ja! Fordelen med husky er jo at de har røyte perioder! Så satser på at robotstøvsugeren vår får kjørt seg!
    • Tydeligvis. Har snakket med mange som har blitt "tvunget" til å kjøpe hund.  Personlig så ble jeg paff, og skuffet- fra en seriøs oppdretter som kydde så og vær så imøtekommende til skikkelig skarp sur stemme...    
    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...