Gå til innhold
Hundesonen.no

Kortison ved huggormbitt?


Guest Snusmumrikk

Recommended Posts

Guest Snusmumrikk

Jeg har hørt at ny forskning viser at bruk av kortison ved huggormbitt gir høyere dødelighet selv når eier tar hunden rett til veterinær etterpå. Men jeg har ingen kilder til dette. Noen som vet noe om hvilke undersøkelser jeg snakker om? Hva mener dere (eller veterinæren deres)? Bør man gi eller ikke gi kortison ved huggormbitt? Stiller det seg annerledes hvis man er langt til fjells og ikke har mulighet for å komme raskt til veterinær. Gjør kortison bare vondt værre? Kortison ble jo anbefalt til mennesker også før, men det har man gått bort i fra for mange år siden...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min søster jobbet et år på det store dyrehospitalet i sverige i fjor. Og flesteparten av hundene som døde, var hunder der eier har gitt kortison..

Hun lærte at man skulle, så sant det lot seg unngå, la være å gi hunden kortison, og heller kjappe seg til veterinær. Viktig å bære hunden. Om det er stor rase må man gå sakte, og heller bruke litt lengre tid til bilen.

Derimot om hunden var blitt bitt i hodet (noe hunder som oftest blir), var det lurt å gi kortison, pga fare for at luftveiene skal bli tettet pga store hevelser.

Aldri gi mer enn anbefalt dose. Og man må kjappe seg til veterinær uansett om man har gitt kortison eller ei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slik jeg ble forklart det av min veterinær viste en undersøkelse at hunder som ble gitt kortison hadde større dødelighet enn hunder som ikke fikk det etter ett huggormbitt. Grunnen til dette var at mange ga hundene sine kortison for så å ikke dra til veterinær fordi de trodde kortisonen "fikset problemet". Slik jeg har forstått det (rett meg gjerne hvis jeg har feil) så er ikke kortison et legemiddel som hjelper mot huggormbitt, men det "utsetter" problemet litt, til man får kommet seg til veterinær. Jeg har derfor blitt rådet til å gi kortison for så å oppsøke veterinær så fort som mulig (og selvfølgelig ikke stresse hunden, men bære den eller gå rolig, slik at ikke giften skal spres raskere).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slik jeg ble forklart det av min veterinær viste en undersøkelse at hunder som ble gitt kortison hadde større dødelighet enn hunder som ikke fikk det etter ett huggormbitt. Grunnen til dette var at mange ga hundene sine kortison for så å ikke dra til veterinær fordi de trodde kortisonen "fikset problemet". Slik jeg har forstått det (rett meg gjerne hvis jeg har feil) så er ikke kortison et legemiddel som hjelper mot huggormbitt, men det "utsetter" problemet litt, til man får kommet seg til veterinær. Jeg har derfor blitt rådet til å gi kortison for så å oppsøke veterinær så fort som mulig (og selvfølgelig ikke stresse hunden, men bære den eller gå rolig, slik at ikke giften skal spres raskere).

Dette har jeg også fått høre, men om det stemmer vet jeg jo ikke... Jeg er litt usikker på hva jeg kommer til å gjøre dersom en av mine hunder blir bitt, men antakelig vil jeg nok gi tablettene. De ville vel ikke blitt solgt om de er "farlige"...?

Litt OT, men jeg håper virkelig at mine ikke blir bitt, rett og slett fordi eldstemann veier ganske mye og jeg er ikke spesielt sterk *flir*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Behandlingen av hunden kommer jo ann på måten hunden er bitt, hvor mye og raskt de reagerer på det.

Jeg har tenkt å høre med vetten min nå i tilfelle hundene mine skulle bli bitt. Jeg har hørt at du kan gi hundene allergi tablett slik vi mennesker burker mot pollen og alt det der. Men aner ikke om dette stemmer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor skulle kortison i seg selv gi økt dødelighet, når dyrleger selv fortsetter å skrive dette:

"Førstehjelp Huggormbitt

Kortisontabletter som førstehjelp ved hoggormbitt

Vi har i mange år anbefalt å bruke kortison tabletter dersom hunden blir bitt av hoggorm. Det ble i fjor en diskusjon rundt dette der noen gikk ut og frarådet bruken av kortison, da de var redde dette kunne skape falsk trygghet, slik at hundeeierne unnlot å følge opp med å kontakte veterinær og dermed få videre behandling.

Det er delte oppfatninger i fagmiljøet om hvor mye nytte man har av kortison som førstehjelp. Flere studier viser at det demper utvikling av hevelse og ømhet og demper utviklingen av allergisk sjokkreaksjon. Kortison kan også dempe noe av smerten ved hoggormbitt. Mange års klinisk erfaring har også lært oss at dette kan være spesielt viktig ved bitt i ansiktet og halsen, da akutte hevelser kan blokkere luftveiene. Derfor anbefaler vi fortsatt at man skal gi kortison ( prednisolon, 1-2 mg/kg hund) umiddelbart etter at en hund er bitt av hoggorm. Det er viktig å gi dette så raskt som mulig etter et bitt for best effekt.

Deretter skal man kontakte dyrlegevakta, og få videre hjelp. Små hunder og katter bør bæres, store hunder bør gå rolig. Dette for å unngå for mye bevegelse av bittstedet som kan gi økt spredning av giftstoffet. Det er veldig viktig at man ikke bare gir kortison tablettene og unngår å følge opp hos dyrlege. Kortison gjør at vi kan ”kjøpe litt tid”, slik at det tar noe tid før giftstoffene setter i gang ytterligere reaksjoner i kroppen mens dere får tak i dyrlege.

Det er veldig viktig at dyrlege kontaktes og alle hunder som bites skal ha væske intravenøst. Væsken vil forebygge/behandle blodtrykksfall, det vil hjelpe til å skille ut noe av giftstoffene over nyrene og vil være med og dermed hemme/forebygge noe av senskadene på indre organer som gifta kan gi.

Hvert år er det noen dyr som dør av hoggormbitt. La det ikke bli din hund! Vær oppmerksom, unngå ormeterreng, kontakt dyrlege umiddelbart dersom uhellet er ute og få satt i gang behandling raskt. Kortison tabletter gitt umiddelbart etter et bitt kan være nyttig for å dempe reaksjonen av gifta inntil dere kommer til dyrlegen. (Hønefoss dyrehospitals hjemmeside)

Kanskje har den økte dødeligheten med å gjøre at folk venter litt lenger fordi de har gitt kortison? For jeg antar at hvis hunder blir bitt så luftveiene blokkeres, så kommer kanskje ikke hunden så langt som til dyrehospitalet...? Eller kanskje eierne "glemmer" at dyret deres er alvorlig sykt, hvis den reagerer greit på kortisonen, og så lar den gå selv, anstrenge seg for mye, siden den "virker bra"?

Jeg ville gitt kortison dersom hunden ble bitt i hode/hals uansett, og så heller vurdert situasjonen ellers - hvor langt unna man var, hvor stor hunden er etc. Jeg har vært stuck med en hund for stor til å bæres langt inni skauen, der veien var låst med bom, og en hund som var så hoven i beinet at den nektet å gå. Hva gjør man da liksom? (klarer å presse en stakkars hyttebilist til å ta med en ekstrapassasjer ned til parkeringsplassen der bilen min stod, etter mye akkedering).

Søkte litt, og da kom en lignende diskusjon opp:

http://www.munsterlender.org/cm/public/ope...ion_MYSORT=desc

Agria skriver faktisk på sin hjemmeside:

"Hvis du befinner deg i trakter med mye orm, bør du ha tilgang til kortison slik at du kan sette i gang behandling så snart som mulig etter et bitt. Be veterinæren om en resept."

http://www.agria.no/norge/indexno.nsf/Link...text.nsf/id/149

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg har sånn huggorm-angst at jeg holder meg unna marka i sommerhalvåret jeg... :rolleyes: di gangene jeg har prøvd å trosse frykten min har vi truffet huggorm HVER gang,og ene gangen ålet en huggorm seg mellom beina på bikkja mi... og det har ført til enda mer angst,jeg klarer ikke å slappe av i marka mer rett og slett. :icon_redface: så kortison eller ikke kortison slipper jeg å bekymre meg for. huff. :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg har sånn huggorm-angst at jeg holder meg unna marka i sommerhalvåret jeg... :rolleyes: di gangene jeg har prøvd å trosse frykten min har vi truffet huggorm HVER gang,og ene gangen ålet en huggorm seg mellom beina på bikkja mi... og det har ført til enda mer angst,jeg klarer ikke å slappe av i marka mer rett og slett. :icon_redface: så kortison eller ikke kortison slipper jeg å bekymre meg for. huff. :rolleyes:

Hunden til ei jeg kjenner ble bitt av en huggorm på en cafe midt på karl johan, så de er nok overalt desverre :ahappy:

Har huggormangst selv, ekle dumme dyr :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden min ble bitt av huggorm i beinet i skogen langt unna veterinær. Hun ble raskt veldig slapp og dårlig. Etter vi skjønte det var huggorm fikk hun tabletter med kortison, og hun kom seg gradvis etter dette. Kanskje hadde vi bare flaks, da jeg vet mange dør tross i medisiner. Jeg er også skeptisk til kortison etter å ha hørt mye negativt om disse tablettene, men virket hvertfall i dette tilfelle som det var effektivt.

Veterinæren jeg snakket med på telefon mente det ikke var nødvendig å dra til veterinær etter bittet, noe jeg synes høres tvilsomt ut. Tok hunden med til veterinær uansett, men fikk ikke antihistaminer eller medisiner da hun allerede hadde kviknet til. Tror uansett man alltid bør dra til veterinær i slike tilfeller.

Dette var bare én hendelse, og det er sikkert mange som desverre ikke har vært like heldige. Det er også vanskelig å si hva som skyldes medisin og hva som ville skjedd uten bruk av kortison. Uansett tror jeg ikke jeg ville tørre å la være å gi kortison om hunden min hadde blitt bitt igjen, hvertfall ikke hvis det er langt til veterinær...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk kortison og noen tabletter til (som jeg ikke husker hva var) pga mistanke om huggormbitt...mer vet ikke jeg,ble bra det,etter först å ha blitt mye jävligere..så jeg vet ikke om det har med medisinene og gjöre eller bare at det måtte bli sykt stygt för det ble bedre...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Ja, man får høre begge deler alt ettersom hvem man spør. Jeg hadde blitt veldig glad hvis noen fant noen forskningsresultater å henvise til, men det har ikke jeg funnet (bare masse henvisninger og tolkninger uten referanser). Men tanken min etter å ha lest rundt og spurt veterinær er at jeg vil ha med kortison og gi det ved bitt i hals/hodeområdet fordi kortisonen hindrer opphovningen og kan hindre kvelning. Jeg vil nok også gi kortison hvis jeg er langt til skogs så det vil ta lang tid før jeg kommer meg til veterinær (men selvfølgelig fortsatt komme meg til vet så fort som mulig). Men hvis jeg ikke har spesielt lang vei til veterinær og ved bitt i beina eller andre steder det ikke er like kritisk at hovner opp som hals/hode området vil jeg ikke gi kortison og bare komme meg fortest mulig til veterinær. Altså ha med kortison og se ann situasjonen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden til ei jeg kjenner ble bitt av en huggorm på en cafe midt på karl johan, så de er nok overalt desverre :icon_redface:

Har huggormangst selv, ekle dumme dyr :ahappy:

Men i byen er det vel adskillig lettere å få øye på merkelige skapninger som åler seg bortover bakken, og det er kortere vei til hjelp. Jeg har også huggormangst og holder meg langt unna markene der jeg ikke ser hvor vi går.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hund ble bitt flere kilometer til skogs,og etter bittet gikk han helt i sjokk,ble sløv og apatisk.

Jeg hadde ikke noe valg,så jeg måtte bære 42 kilo Bulldog nesten 4 kilometer i ulendt terreng...men heldigvis kom det en bil som kunne kjøre oss hjem når jeg endelig kom ut til en vei :icon_redface:

Det tok flere timer før vi kom til veterinær,men etter kortisontabletter kviknet han ganske fort til igjen...og allerede samme kveld var han ute på en liten tissetur.

Det endte opp med etpar måneders sykemelding pga ryggprolaps...men min lille Bulle overlevde heldigvis,og ble helt fin igjen :ahappy:

Jeg har alltid med kortison...og blir en hund bitt langt til skogs, kommer jeg til å bli på stedet til hunden kvikner til...og gå veldig rolig hjem.

Min oppfatning er at å hindre stress,og å ta det med ro er viktigere enn å skynde seg til veterinær.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det kortison de tabelettene vi får utlevert hos vetten? Akita har sånn tabelett holder rundt halsen.

Bor i skauen og tenker ofte på alt som har med hoggorm å gjøre.

Og er det farlig å gi bikkjen disse tabelttene viss en bare misstenker at bikkjen er blitt bitt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor får man kjøpt Kortison ?:) Kommer selv til å gi kortison til hunden hvis han blir bitt på hytten, er 3-6 timer under nærmeste dyrlege så regner med det er smart å gi kortison i stede for å ikke gjøre noe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden til ei jeg kjenner ble bitt av en huggorm på en cafe midt på karl johan, så de er nok overalt desverre :)

Har huggormangst selv, ekle dumme dyr :)

ÆÆÆ! Du kan da ikke si sånt! Har maks skrekk og maks uflaks med orm, vet nesten ikke om jeg tør å komme hjem, jeg.. :)

Har hvertfall tabletter på nøkkelknippet (skulle han hatt det på halsbåndet hadde han blitt svært fremtung)...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var nettopp hos dyrlegen og hentet en boks med prednisolon, hvor jeg spurte han om dette. Svaret jeg fikk var:

"når hunden får et huggormbitt så skal den gjøre akkurat som vi mennesker, slappe av, og la kroppen ta seg av giften. Det SISTE man skal gjøre er å stresse seg opp og forte seg for å få den til dyrlege. Kroppen skulle klare å ordne dette selv."

Fikk dog en boks med tabletter da han mistenkte at min rase som ikke var så stor lett kunne få panikk selv, og fikk da noen tabletter som han skulle ta i 3 dager etterpå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var nettopp hos dyrlegen og hentet en boks med prednisolon, hvor jeg spurte han om dette. Svaret jeg fikk var:

"når hunden får et huggormbitt så skal den gjøre akkurat som vi mennesker, slappe av, og la kroppen ta seg av giften. Det SISTE man skal gjøre er å stresse seg opp og forte seg for å få den til dyrlege. Kroppen skulle klare å ordne dette selv."

Fikk dog en boks med tabletter da han mistenkte at min rase som ikke var så stor lett kunne få panikk selv, og fikk da noen tabletter som han skulle ta i 3 dager etterpå.

Hadde jeg fulgt denne veterinærens råd hadde min søsters hund vært død nå......

Den ble ikke stresset, men loset sakte og sikkert tilbake til bilen, heeeelt rolig. Den lokale vet klarte ikke rå med det, h*n ga førstehjelp (og uten hadde hunden dødd der og da) og sendte han videre til vet.høyskolen. Der ble han behandlet etter alle kunstens regler, men de måtte beholde han i to døgn før de turde slippe han.

Idag er han like bøllus som vanlig :icon_redface:

At "kroppen skulle ta seg av giften og klare å ordne det selv", er jo en hårreisende uttalelse av en fagperson!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det kortison de tabelettene vi får utlevert hos vetten? Akita har sånn tabelett holder rundt halsen.

Bor i skauen og tenker ofte på alt som har med hoggorm å gjøre.

Og er det farlig å gi bikkjen disse tabelttene viss en bare misstenker at bikkjen er blitt bitt?

Om det er farlig tviler jeg sterkt på, men det er jo særs unødvendig. Du vil jo kunne se merkene etter bittet? Så da gir du hvis du ser det. Uansett, du skal rett til dyrlegen med hunden etterpå- slik at den får evt. nødvendig hjelp. Dette er det dyrlegen som kan uttale seg om.

Var nettopp hos dyrlegen og hentet en boks med prednisolon, hvor jeg spurte han om dette. Svaret jeg fikk var:

"når hunden får et huggormbitt så skal den gjøre akkurat som vi mennesker, slappe av, og la kroppen ta seg av giften. Det SISTE man skal gjøre er å stresse seg opp og forte seg for å få den til dyrlege. Kroppen skulle klare å ordne dette selv."

Fikk dog en boks med tabletter da han mistenkte at min rase som ikke var så stor lett kunne få panikk selv, og fikk da noen tabletter som han skulle ta i 3 dager etterpå.

At du fikk hvaffornoe?? Seriøst? Det var vel i fjor vår at veterinærene gikk hardt ut i media og ROPTE at folk ikke skulle kun gi prednisolonen, men også komme inn med hunden for kontroll.

At dyrlegen din sa at man ikke skulle stresse seg opp er jo riktig, men h*n mente da vitterlig ikke at du skulle la være å komme inn på behandling? Hva står det på disse pillene du fikk som hunden skulle få etter tre dager?

Problemet med huggormbitt er jo at særs få av oss ANER hvordan den spesifikke hunden reagerer. Dermed ville jeg heller gitt pillen og så LUNTET til dyrlegen for videre behandling. Kanskje Soffen ikke reagerer noe voldsomt- men det vil jeg jo heller at dyrlegen skal uttale seg om. Jeg personlig har ingen videre erfaring innenfor dette området.

EDIT: poenget er jo at kortisonen i seg selv IKKE kan forhindre at hunden dør hvis den først skal få en allergisk reaksjon på bittet. Derfor er det viktig å formidle til hundefolk at det IKKE er nok med denne tabletten. At pillen i seg selv skal være farlig, i den lille dosen den skal tas tviler jeg sterkt på. Men, at noen få kan reagere på denne ja- slik er det jo med all medisin.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg ville ikke vært redd for mellompuddel. Ta dere en tur på puddeltreff og møt noen i ulike størrelser! Puddel er høyst undervurdert og jeg tenker det kan passe bra til kriteriene. Hundene krysses jo dessuten mellom størrelsene, og det er en del variasjon. Jeg har møtt mange fine mellompuddel de siste årene, siden jeg har veldig lyst på en selv. Det er også stor forskjell inad i kategoriene, jeg ser på mellom, men en liten storpuddel er et alternativ. Personlig har jeg dårlig erfaring med wheaten terrier. De kan være supre hunder, men de er terriere og har sterke, egne meninger, og jeg er usikker på om jeg har vært på et problemhund/passeringskurs uten en wheaten... Toller mener jeg bør brukes aktivt og det er litt mentalt rusk på dem, da ville jeg heller gått for golden eller labrador. Korthåret collie - passer kriteriene men røyter en del. Langhåret collie - må børstes. For førerorientert og samarbeidsvillig tenker jeg retriever, gjeterhund og noen typer jakthunder. Hvis det er mye unger og styr så kan gjeterhunder blir stresset. Jeg tenker litt på lagotto eller spansk vannhund - men sjekk veldig nøye gemyttet! Da jeg var aktivt var det ganske mye dårlig på dem, så mye at en aktiv lagottoeier med tre hunder advarte meg mot å vurdere det. 
    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...