Jump to content
Hundesonen.no

Kortison ved huggormbitt?


Guest Snusmumrikk

Recommended Posts

Guest Snusmumrikk

Jeg har hørt at ny forskning viser at bruk av kortison ved huggormbitt gir høyere dødelighet selv når eier tar hunden rett til veterinær etterpå. Men jeg har ingen kilder til dette. Noen som vet noe om hvilke undersøkelser jeg snakker om? Hva mener dere (eller veterinæren deres)? Bør man gi eller ikke gi kortison ved huggormbitt? Stiller det seg annerledes hvis man er langt til fjells og ikke har mulighet for å komme raskt til veterinær. Gjør kortison bare vondt værre? Kortison ble jo anbefalt til mennesker også før, men det har man gått bort i fra for mange år siden...

Link to comment
Share on other sites

Har pratet med mange veterinærer om dette og det er veldig forskjellige meninger om dette.

Jeg personlig tørr ikke ta sjangsen og kommer til å gi Chicka tablettene hvis hun blir bitt.

Link to comment
Share on other sites

Min søster jobbet et år på det store dyrehospitalet i sverige i fjor. Og flesteparten av hundene som døde, var hunder der eier har gitt kortison..

Hun lærte at man skulle, så sant det lot seg unngå, la være å gi hunden kortison, og heller kjappe seg til veterinær. Viktig å bære hunden. Om det er stor rase må man gå sakte, og heller bruke litt lengre tid til bilen.

Derimot om hunden var blitt bitt i hodet (noe hunder som oftest blir), var det lurt å gi kortison, pga fare for at luftveiene skal bli tettet pga store hevelser.

Aldri gi mer enn anbefalt dose. Og man må kjappe seg til veterinær uansett om man har gitt kortison eller ei.

Link to comment
Share on other sites

Slik jeg ble forklart det av min veterinær viste en undersøkelse at hunder som ble gitt kortison hadde større dødelighet enn hunder som ikke fikk det etter ett huggormbitt. Grunnen til dette var at mange ga hundene sine kortison for så å ikke dra til veterinær fordi de trodde kortisonen "fikset problemet". Slik jeg har forstått det (rett meg gjerne hvis jeg har feil) så er ikke kortison et legemiddel som hjelper mot huggormbitt, men det "utsetter" problemet litt, til man får kommet seg til veterinær. Jeg har derfor blitt rådet til å gi kortison for så å oppsøke veterinær så fort som mulig (og selvfølgelig ikke stresse hunden, men bære den eller gå rolig, slik at ikke giften skal spres raskere).

Link to comment
Share on other sites

Slik jeg ble forklart det av min veterinær viste en undersøkelse at hunder som ble gitt kortison hadde større dødelighet enn hunder som ikke fikk det etter ett huggormbitt. Grunnen til dette var at mange ga hundene sine kortison for så å ikke dra til veterinær fordi de trodde kortisonen "fikset problemet". Slik jeg har forstått det (rett meg gjerne hvis jeg har feil) så er ikke kortison et legemiddel som hjelper mot huggormbitt, men det "utsetter" problemet litt, til man får kommet seg til veterinær. Jeg har derfor blitt rådet til å gi kortison for så å oppsøke veterinær så fort som mulig (og selvfølgelig ikke stresse hunden, men bære den eller gå rolig, slik at ikke giften skal spres raskere).

Dette har jeg også fått høre, men om det stemmer vet jeg jo ikke... Jeg er litt usikker på hva jeg kommer til å gjøre dersom en av mine hunder blir bitt, men antakelig vil jeg nok gi tablettene. De ville vel ikke blitt solgt om de er "farlige"...?

Litt OT, men jeg håper virkelig at mine ikke blir bitt, rett og slett fordi eldstemann veier ganske mye og jeg er ikke spesielt sterk *flir*

Link to comment
Share on other sites

Behandlingen av hunden kommer jo ann på måten hunden er bitt, hvor mye og raskt de reagerer på det.

Jeg har tenkt å høre med vetten min nå i tilfelle hundene mine skulle bli bitt. Jeg har hørt at du kan gi hundene allergi tablett slik vi mennesker burker mot pollen og alt det der. Men aner ikke om dette stemmer.

Link to comment
Share on other sites

Hvorfor skulle kortison i seg selv gi økt dødelighet, når dyrleger selv fortsetter å skrive dette:

"Førstehjelp Huggormbitt

Kortisontabletter som førstehjelp ved hoggormbitt

Vi har i mange år anbefalt å bruke kortison tabletter dersom hunden blir bitt av hoggorm. Det ble i fjor en diskusjon rundt dette der noen gikk ut og frarådet bruken av kortison, da de var redde dette kunne skape falsk trygghet, slik at hundeeierne unnlot å følge opp med å kontakte veterinær og dermed få videre behandling.

Det er delte oppfatninger i fagmiljøet om hvor mye nytte man har av kortison som førstehjelp. Flere studier viser at det demper utvikling av hevelse og ømhet og demper utviklingen av allergisk sjokkreaksjon. Kortison kan også dempe noe av smerten ved hoggormbitt. Mange års klinisk erfaring har også lært oss at dette kan være spesielt viktig ved bitt i ansiktet og halsen, da akutte hevelser kan blokkere luftveiene. Derfor anbefaler vi fortsatt at man skal gi kortison ( prednisolon, 1-2 mg/kg hund) umiddelbart etter at en hund er bitt av hoggorm. Det er viktig å gi dette så raskt som mulig etter et bitt for best effekt.

Deretter skal man kontakte dyrlegevakta, og få videre hjelp. Små hunder og katter bør bæres, store hunder bør gå rolig. Dette for å unngå for mye bevegelse av bittstedet som kan gi økt spredning av giftstoffet. Det er veldig viktig at man ikke bare gir kortison tablettene og unngår å følge opp hos dyrlege. Kortison gjør at vi kan ”kjøpe litt tid”, slik at det tar noe tid før giftstoffene setter i gang ytterligere reaksjoner i kroppen mens dere får tak i dyrlege.

Det er veldig viktig at dyrlege kontaktes og alle hunder som bites skal ha væske intravenøst. Væsken vil forebygge/behandle blodtrykksfall, det vil hjelpe til å skille ut noe av giftstoffene over nyrene og vil være med og dermed hemme/forebygge noe av senskadene på indre organer som gifta kan gi.

Hvert år er det noen dyr som dør av hoggormbitt. La det ikke bli din hund! Vær oppmerksom, unngå ormeterreng, kontakt dyrlege umiddelbart dersom uhellet er ute og få satt i gang behandling raskt. Kortison tabletter gitt umiddelbart etter et bitt kan være nyttig for å dempe reaksjonen av gifta inntil dere kommer til dyrlegen. (Hønefoss dyrehospitals hjemmeside)

Kanskje har den økte dødeligheten med å gjøre at folk venter litt lenger fordi de har gitt kortison? For jeg antar at hvis hunder blir bitt så luftveiene blokkeres, så kommer kanskje ikke hunden så langt som til dyrehospitalet...? Eller kanskje eierne "glemmer" at dyret deres er alvorlig sykt, hvis den reagerer greit på kortisonen, og så lar den gå selv, anstrenge seg for mye, siden den "virker bra"?

Jeg ville gitt kortison dersom hunden ble bitt i hode/hals uansett, og så heller vurdert situasjonen ellers - hvor langt unna man var, hvor stor hunden er etc. Jeg har vært stuck med en hund for stor til å bæres langt inni skauen, der veien var låst med bom, og en hund som var så hoven i beinet at den nektet å gå. Hva gjør man da liksom? (klarer å presse en stakkars hyttebilist til å ta med en ekstrapassasjer ned til parkeringsplassen der bilen min stod, etter mye akkedering).

Søkte litt, og da kom en lignende diskusjon opp:

http://www.munsterlender.org/cm/public/ope...ion_MYSORT=desc

Agria skriver faktisk på sin hjemmeside:

"Hvis du befinner deg i trakter med mye orm, bør du ha tilgang til kortison slik at du kan sette i gang behandling så snart som mulig etter et bitt. Be veterinæren om en resept."

http://www.agria.no/norge/indexno.nsf/Link...text.nsf/id/149

Link to comment
Share on other sites

jeg har sånn huggorm-angst at jeg holder meg unna marka i sommerhalvåret jeg... :rolleyes: di gangene jeg har prøvd å trosse frykten min har vi truffet huggorm HVER gang,og ene gangen ålet en huggorm seg mellom beina på bikkja mi... og det har ført til enda mer angst,jeg klarer ikke å slappe av i marka mer rett og slett. :icon_redface: så kortison eller ikke kortison slipper jeg å bekymre meg for. huff. :rolleyes:

Link to comment
Share on other sites

jeg har sånn huggorm-angst at jeg holder meg unna marka i sommerhalvåret jeg... :rolleyes: di gangene jeg har prøvd å trosse frykten min har vi truffet huggorm HVER gang,og ene gangen ålet en huggorm seg mellom beina på bikkja mi... og det har ført til enda mer angst,jeg klarer ikke å slappe av i marka mer rett og slett. :icon_redface: så kortison eller ikke kortison slipper jeg å bekymre meg for. huff. :rolleyes:

Hunden til ei jeg kjenner ble bitt av en huggorm på en cafe midt på karl johan, så de er nok overalt desverre :ahappy:

Har huggormangst selv, ekle dumme dyr :lol:

Link to comment
Share on other sites

Hunden min ble bitt av huggorm i beinet i skogen langt unna veterinær. Hun ble raskt veldig slapp og dårlig. Etter vi skjønte det var huggorm fikk hun tabletter med kortison, og hun kom seg gradvis etter dette. Kanskje hadde vi bare flaks, da jeg vet mange dør tross i medisiner. Jeg er også skeptisk til kortison etter å ha hørt mye negativt om disse tablettene, men virket hvertfall i dette tilfelle som det var effektivt.

Veterinæren jeg snakket med på telefon mente det ikke var nødvendig å dra til veterinær etter bittet, noe jeg synes høres tvilsomt ut. Tok hunden med til veterinær uansett, men fikk ikke antihistaminer eller medisiner da hun allerede hadde kviknet til. Tror uansett man alltid bør dra til veterinær i slike tilfeller.

Dette var bare én hendelse, og det er sikkert mange som desverre ikke har vært like heldige. Det er også vanskelig å si hva som skyldes medisin og hva som ville skjedd uten bruk av kortison. Uansett tror jeg ikke jeg ville tørre å la være å gi kortison om hunden min hadde blitt bitt igjen, hvertfall ikke hvis det er langt til veterinær...

Link to comment
Share on other sites

Jeg fikk kortison og noen tabletter til (som jeg ikke husker hva var) pga mistanke om huggormbitt...mer vet ikke jeg,ble bra det,etter först å ha blitt mye jävligere..så jeg vet ikke om det har med medisinene og gjöre eller bare at det måtte bli sykt stygt för det ble bedre...

Link to comment
Share on other sites

Guest Snusmumrikk

Ja, man får høre begge deler alt ettersom hvem man spør. Jeg hadde blitt veldig glad hvis noen fant noen forskningsresultater å henvise til, men det har ikke jeg funnet (bare masse henvisninger og tolkninger uten referanser). Men tanken min etter å ha lest rundt og spurt veterinær er at jeg vil ha med kortison og gi det ved bitt i hals/hodeområdet fordi kortisonen hindrer opphovningen og kan hindre kvelning. Jeg vil nok også gi kortison hvis jeg er langt til skogs så det vil ta lang tid før jeg kommer meg til veterinær (men selvfølgelig fortsatt komme meg til vet så fort som mulig). Men hvis jeg ikke har spesielt lang vei til veterinær og ved bitt i beina eller andre steder det ikke er like kritisk at hovner opp som hals/hode området vil jeg ikke gi kortison og bare komme meg fortest mulig til veterinær. Altså ha med kortison og se ann situasjonen.

Link to comment
Share on other sites

Hunden til ei jeg kjenner ble bitt av en huggorm på en cafe midt på karl johan, så de er nok overalt desverre :icon_redface:

Har huggormangst selv, ekle dumme dyr :ahappy:

Men i byen er det vel adskillig lettere å få øye på merkelige skapninger som åler seg bortover bakken, og det er kortere vei til hjelp. Jeg har også huggormangst og holder meg langt unna markene der jeg ikke ser hvor vi går.

Link to comment
Share on other sites

Min hund ble bitt flere kilometer til skogs,og etter bittet gikk han helt i sjokk,ble sløv og apatisk.

Jeg hadde ikke noe valg,så jeg måtte bære 42 kilo Bulldog nesten 4 kilometer i ulendt terreng...men heldigvis kom det en bil som kunne kjøre oss hjem når jeg endelig kom ut til en vei :icon_redface:

Det tok flere timer før vi kom til veterinær,men etter kortisontabletter kviknet han ganske fort til igjen...og allerede samme kveld var han ute på en liten tissetur.

Det endte opp med etpar måneders sykemelding pga ryggprolaps...men min lille Bulle overlevde heldigvis,og ble helt fin igjen :ahappy:

Jeg har alltid med kortison...og blir en hund bitt langt til skogs, kommer jeg til å bli på stedet til hunden kvikner til...og gå veldig rolig hjem.

Min oppfatning er at å hindre stress,og å ta det med ro er viktigere enn å skynde seg til veterinær.

Link to comment
Share on other sites

Er det kortison de tabelettene vi får utlevert hos vetten? Akita har sånn tabelett holder rundt halsen.

Bor i skauen og tenker ofte på alt som har med hoggorm å gjøre.

Og er det farlig å gi bikkjen disse tabelttene viss en bare misstenker at bikkjen er blitt bitt?

Link to comment
Share on other sites

Hvor får man kjøpt Kortison ?:) Kommer selv til å gi kortison til hunden hvis han blir bitt på hytten, er 3-6 timer under nærmeste dyrlege så regner med det er smart å gi kortison i stede for å ikke gjøre noe.

Link to comment
Share on other sites

Hunden til ei jeg kjenner ble bitt av en huggorm på en cafe midt på karl johan, så de er nok overalt desverre :)

Har huggormangst selv, ekle dumme dyr :)

ÆÆÆ! Du kan da ikke si sånt! Har maks skrekk og maks uflaks med orm, vet nesten ikke om jeg tør å komme hjem, jeg.. :)

Har hvertfall tabletter på nøkkelknippet (skulle han hatt det på halsbåndet hadde han blitt svært fremtung)...

Link to comment
Share on other sites

Var nettopp hos dyrlegen og hentet en boks med prednisolon, hvor jeg spurte han om dette. Svaret jeg fikk var:

"når hunden får et huggormbitt så skal den gjøre akkurat som vi mennesker, slappe av, og la kroppen ta seg av giften. Det SISTE man skal gjøre er å stresse seg opp og forte seg for å få den til dyrlege. Kroppen skulle klare å ordne dette selv."

Fikk dog en boks med tabletter da han mistenkte at min rase som ikke var så stor lett kunne få panikk selv, og fikk da noen tabletter som han skulle ta i 3 dager etterpå.

Link to comment
Share on other sites

Var nettopp hos dyrlegen og hentet en boks med prednisolon, hvor jeg spurte han om dette. Svaret jeg fikk var:

"når hunden får et huggormbitt så skal den gjøre akkurat som vi mennesker, slappe av, og la kroppen ta seg av giften. Det SISTE man skal gjøre er å stresse seg opp og forte seg for å få den til dyrlege. Kroppen skulle klare å ordne dette selv."

Fikk dog en boks med tabletter da han mistenkte at min rase som ikke var så stor lett kunne få panikk selv, og fikk da noen tabletter som han skulle ta i 3 dager etterpå.

Hadde jeg fulgt denne veterinærens råd hadde min søsters hund vært død nå......

Den ble ikke stresset, men loset sakte og sikkert tilbake til bilen, heeeelt rolig. Den lokale vet klarte ikke rå med det, h*n ga førstehjelp (og uten hadde hunden dødd der og da) og sendte han videre til vet.høyskolen. Der ble han behandlet etter alle kunstens regler, men de måtte beholde han i to døgn før de turde slippe han.

Idag er han like bøllus som vanlig :icon_redface:

At "kroppen skulle ta seg av giften og klare å ordne det selv", er jo en hårreisende uttalelse av en fagperson!!

Link to comment
Share on other sites

Er det kortison de tabelettene vi får utlevert hos vetten? Akita har sånn tabelett holder rundt halsen.

Bor i skauen og tenker ofte på alt som har med hoggorm å gjøre.

Og er det farlig å gi bikkjen disse tabelttene viss en bare misstenker at bikkjen er blitt bitt?

Om det er farlig tviler jeg sterkt på, men det er jo særs unødvendig. Du vil jo kunne se merkene etter bittet? Så da gir du hvis du ser det. Uansett, du skal rett til dyrlegen med hunden etterpå- slik at den får evt. nødvendig hjelp. Dette er det dyrlegen som kan uttale seg om.

Var nettopp hos dyrlegen og hentet en boks med prednisolon, hvor jeg spurte han om dette. Svaret jeg fikk var:

"når hunden får et huggormbitt så skal den gjøre akkurat som vi mennesker, slappe av, og la kroppen ta seg av giften. Det SISTE man skal gjøre er å stresse seg opp og forte seg for å få den til dyrlege. Kroppen skulle klare å ordne dette selv."

Fikk dog en boks med tabletter da han mistenkte at min rase som ikke var så stor lett kunne få panikk selv, og fikk da noen tabletter som han skulle ta i 3 dager etterpå.

At du fikk hvaffornoe?? Seriøst? Det var vel i fjor vår at veterinærene gikk hardt ut i media og ROPTE at folk ikke skulle kun gi prednisolonen, men også komme inn med hunden for kontroll.

At dyrlegen din sa at man ikke skulle stresse seg opp er jo riktig, men h*n mente da vitterlig ikke at du skulle la være å komme inn på behandling? Hva står det på disse pillene du fikk som hunden skulle få etter tre dager?

Problemet med huggormbitt er jo at særs få av oss ANER hvordan den spesifikke hunden reagerer. Dermed ville jeg heller gitt pillen og så LUNTET til dyrlegen for videre behandling. Kanskje Soffen ikke reagerer noe voldsomt- men det vil jeg jo heller at dyrlegen skal uttale seg om. Jeg personlig har ingen videre erfaring innenfor dette området.

EDIT: poenget er jo at kortisonen i seg selv IKKE kan forhindre at hunden dør hvis den først skal få en allergisk reaksjon på bittet. Derfor er det viktig å formidle til hundefolk at det IKKE er nok med denne tabletten. At pillen i seg selv skal være farlig, i den lille dosen den skal tas tviler jeg sterkt på. Men, at noen få kan reagere på denne ja- slik er det jo med all medisin.

Link to comment
Share on other sites

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Fikk meg nettopp en liten støkk av den 12 uker "lille" riesenschnauzer valpen. Han hadde så fin bitehemming fra morens harde korrigeringer i valpekassen. Ikke noe trykk, bare la tennene på armen. Forrige hunden min, vi hadde en greie der hun gjorde det når hun ville ha kos og nærhet. Bare holdt hånden min forsiktig i munnen. Det var koselig. Jeg har derfor latt Ede få tanne på meg, fordi han ikke brukte noe press, bare berørte forsiktig. Det har kommet gradvis mer trykk på, though, hvor jeg har avgitt uærlige smertehyl der jeg synes det har blitt for mye trykk ifht bare berøring. Han har sluppet hver gang, men mulig han har gjennomskuet uærligheten min? At det ikke egentlig gjorde vondt, jeg bare latet som og løy om det. Han beit plutselig såpass hardt nå at det gjorde faktisk vondt, og ikke bare en gang. Han ga seg ikke da jeg hylte, repeatedly. Dette ble nytt. Bad dream come true. Valpehyl har alltid fungert for meg på alle valper unntatt en som ble tent av det og gikk hardere på. Jeg har siden fryktet en ny sånn, fordi det er så mye mer tidkrevende og vanskelig å få den til å slutte.  Shit just got real again. Så mange har så lenge snakket så mye om at positive metoder ikke strekker til på "den typen hund". Det er en riesenschnauzer, ikke en spaniel.  Påvirket av alle som er kritiske til rene positive metoder og vissheten om at adferd som potensielt kan bli farlig og forvolde skader på folk eller fe må tas med en gang. Faktisk. Men hvordan? Ikke bare de forholdsvis erfarne og ganske lærde, de faktiske ekspertene strides. De virkelig erfarne er uenige. Det er et dilemma for en som er mindre erfaren enn de er. Hvem av dem skal en lytte til når de er like erfarne og har samme nivå av suksess, men er rykende uenige om enkelte prinsipper? ..og nå har jeg "en sånn type hund." I øyeblikkets hete har en ikke tid til å tenke mye. En må handle.  Klynkehylene mine virket ikke, så jeg BRØLTE til Ede fordi den bittstyrken der var langt over grensen for akseptabel tanning fra en stor valp. Det tente ham, ga ham et fandenivoldsk uttrykk og han gikk i dominans maktkamp med meg. Stirret meg i øynene og bet hardere. Jeg brølte høyere, sintere og mer skingrende. Ubehagelig nok til at han slapp, men så gikk det en jævel i han og gikk på meg igjen, oppsatt på å vinne. Jeg tuller ikke. Ikke noen italiensk mynde. Søte og snille og myke lille valpen var plutselig en skikkelig røff gruppe 2 dominant hannhund - på bare 12 uker - og mot MEG!  Ubehagelig høye og skingrende brøl hadde altså ikke ønsket effekt det heller, han ble tent av det og ville virkelig sloss. I øyeblikkets hete valgte jeg lytte til den andre gruppen eksperter - de bøse og harde - som HAR suksess og meritter å vise til de også - i likhet med den skolen jeg kommer fra - som er 100% positiv. To ulike verdener av grunnleggende prinsipper, men også en generell trend av like ulike raser de trener og jobber med.  I øyeblikkets hete har en ikke tid til å tenke twice, en må handle når det kommer til fullstendig uakseptabel adferd som kan bli farlig. Jeg valgte vike fullstendig fra alle mine tidligere valgte prinsipper, holde ham igjen over snuten med makt, stirre han inn i øynene, løfte leppa og knurre alvorlig til ham, hvorpå han absolutt ikke backet ned slik de bøse og harde fra den skolen der, de med den typen hund mener burde skje. Dette tente ham nemlig bare enda mer. Han var like sint og oppsatt på å stadfeste sjefsrollen som jeg var.  Så tok jeg råd fra en (annen) oppdretter om å vri armen min så leppa ble dratt over tennene hans, så han bet seg selv. Den sved. Den fungerte. ..der og da. Oppnådde en midlertidig pause i bitinga, men han var ikke blid. Fandenivoldsk uttrykk i ansiktet. Knurret sint. Alvorlig, ikke lek. Den holdningen han satte opp og hans vilje til å ta en dominans maktkamp med MEG?! NÅ? Kan bli festlig i puberteten hans ^^   Quick change of scenes med å forflytte oss i rommet og han var myke lille søte valpen igjen. Pustet lettet ut for now og roste og berørte ham behagelig. Samlet alle tyggeleker foran ham, men han hadde allerede glemt og så ikke noen sammenheng i det, var bare glad til for å sitte der og eie en haug med sine egne greier som han straks tok til å tygge på.  Etter å ha fått noen minutter til gjennomgang og analyse av situasjonen, så beveger jeg meg tilbake til positive og hjemmebrente metoder igjen. Den hjemmebrente delen av strategien er å vise at jeg er SÅRET og besviken. Vise at jeg er virkelig lei meg og skuffa. Ikke lest eller hørt noen fortelle at de bruker den der, så jeg kaller den hjemmebrent. Den bøse leiren av trenere med den typen hund kommer sikkert til å skjelle meg ut for å vise svakhet og underdanighet. Skal forklare hvorfor jeg velger det lenger ned. Den andre delen av metoden er textbook negativ straff. Forlate rommet eller trekke meg opp i loftssengen utenfor rekkevidde, med all godisen og alle tyggeleker og gjøre det klart at han kan få vinne den kampen der mot meg med tennene, men det har den typen kjipe konsekvenser at godterisjappa og tivoliet stenger. Hvorfor velger jeg vise at jeg er såret og skuffet og lei meg? Det er å vise svakhet. - Hunden kommer til å fullstendig overkjøre deg! Du gir hunden alfa posisjon og mister lederskapet. Du mister kontroll! Vel, noen fysisk dominans maktkamp med den typen hund fører IKKE frem. Den vinner jo lett om jeg går i duell med den på den måten. Det er en situasjon jeg ikke er tjent med.  Heldigvis har jeg pløyet gjennom det som ble gitt ut på Canis Forlag og mer innen samme skole og har erfaring med at det virker, så jeg trenger bare minne meg selv om at ekspertene faktisk er uenige. Jeg kan velge å ha tillit til meg selv angående hvem av dem jeg skal lytte til og hvilke metoder jeg har tillit til og er komfortabel med å bruke. Å lytte til de bøse old school om: "Men med denne typen hund..", det blir helt feil for meg med nettopp denne typen hund, fordi den er ASSERTIVE og den vil ikke backe ned om jeg går i sånne konflikter med den på den måten, det vil bare ødelegge relasjonen mellom oss og forsure hele hundeholdet med dårlig stemning, høye skuldre og endeløse maktkamper. Det er ikke sånn en best håndterer store dyr.  Tenker de bøse machofolka burde få prøve seg på løver og elefanter, eller selv hester, der enkelte kan være veldig assertive. Hva gjør du når det oppstår en interessekonflikt med en assertive hest eller elefant? Myke dyr, men prøv å dominere den med truende ansikt og kroppsspråk og fysisk makt og se hvordan det går, ikke bare der og da, men over tid.  Positive metoder for the win. Quick reminder to self om å gå med bitepølsa på lomma innendørs også.  Bite this instead.   
    • Mm, #metoo har en sånn "den typen hund". Gruppe 2. Hopper over til dagboken i Min Hund subforumet for å fortelle noe om akkurat det, fordi det blir en avsporing her. 
    • Jeg har veldig respekt for hunden jeg har og ser selv at jeg ikke har noen cocker spaniel. Hun har en enorm styrke og ser at hun er kapabel til å forårsake skade dersom hun virkelig hadde ønsket det. Hun har jo et driv og en intensitet fra disse rasene hun er blandet med. Hun er en drøm å ha inne. Her ligger hun stort sett i hundesenga og snorker, eller kryper opp til meg for kos.  Som du skriver. Jeg tar ikke noe sjanse på å gå med henne løs. De to gangene jeg har hatt henne løs var inngjerdet barnehage hvor hun kunne være litt hund.  Jeg vil ikke være den som har en "skummel" hund, eller skape en unødvendig ubehagelig situasjon. Jeg vil ha full kontroll på henne til enhver tid.  Jeg er også typen som undersøker dersom jeg er usikker på noe. Det er derfor jeg poster her. Jeg tar hundeholdet veldig seriøst. Jeg er heller ikke redd for å be om hjelp dersom jeg trenger det. 
    • Kanskje ikke så dumt. ..men det enkle er ofte det beste og billigste. Av den blandingen der ville jeg selv antatt at den plutselig en dag kan finne på å skade eller drepe en annen hund, tilsynelatende uten av det blå, selv om hun er snill og trygg overfor en mengde hunder i mange år. Det har skjedd eiere av "den typen hund" før, og alle er like sjokkerte hver gang, fordi hunden ikke viste noen tegn til annet enn å være super godmodig og snill. Selv hunder som bor sammen og er bestevenner kan plutselig en dag brake sammen i en kamp på liv og død over en tilsynelatende fillesak de ikke har brydd seg om før. Skjedde med ei her på forumet for mange år siden, tispe og hannhund på liv og død.  Det smalt plutselig over en interessekonflikt som skulle vært en bagatell for de to. Genetikk er genetikk.  Virker som du har god kontroll og evner forhindre at sånt skjer med en fremmed forbipasserende da. Selv hadde jeg ikke turt ha hunden løs utenom inngjerdet område med full kontroll, fordi jeg selv har mistet kontrollen på løs hund jeg trodde hadde sikker innkalling og det KUNNE gått ille gærnt. 
    • Ja, vi unngår hilsing i bånd. Det skaper unødig ekstra stress og som du sier ikke noe hun bør forholde seg til. Jeg har heller ikke behov for å hilse på fremmede hunder i gata.  Jeg skulle gjerne visst intensjonen hennes bak disse to møtene. Hun har som sagt ikke skadet noen, men bare bykset mot, nesten for å skremme de litt vekk. Det ser mer ut som et ønske om avstand enn noe annet. Når jeg da har holdt henne igjen er hun helt rolig igjen og kan fortsette turen. Hun blir fort ferdig med ting. Eieren til den lille hunden var heldigvis forståelsesfull og spurte tilogmed om de skulle hilse i etterkant da de hadde roet seg, men da sa jeg nei.  Det hadde kanskje vært fornuftig å få noen som har mer ekspertise til å se på dette. Jeg får følge med på utviklingen. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...