Gå til innhold
Hundesonen.no

Kortison ved huggormbitt?


Guest Snusmumrikk

Recommended Posts

Skrevet

Han skulle ikke få noen piller etter 3 dager, men prednisolon i 3 dager. I stadig mindre doser. Jeg har heldigvis ikke sett noe huggorm i nærheten av valpen min enda, og så redd som jeg er, hadde jeg nok tatt den med til dyrlege likevel. Det jeg forklarte her er ordrett det han sa.

Guest Jonna
Skrevet
Han skulle ikke få noen piller etter 3 dager, men prednisolon i 3 dager. I stadig mindre doser. Jeg har heldigvis ikke sett noe huggorm i nærheten av valpen min enda, og så redd som jeg er, hadde jeg nok tatt den med til dyrlege likevel. Det jeg forklarte her er ordrett det han sa.

Det er helt normalt at man trapper ned etter høye Kortison doser. Årsaken til dette er at kroppen produserer kortison selv, men i for små doser til å bearbeide f.eks huggormbitt. Ved å tilføre kortison så "stopper" kroppen å produsere det, da den mener kroppen har "nok". Defor er nedtrapping viktig for å være sikker på at kroppen igjen produserer Krotison.

At en fagperson uttaler at "det skal fikse seg selv" syns jeg er hårreisene. Ved å legge den inn, gi den kortison, smertestillende og intravinøs veske vil det hjelpe kroppen å bearbeide bittet. Dermed gi hunden er kortere rekonvals tid og mindre slitasje på hunden vitale organer som jobber i høygir ved "forgiftning" (nyrer, hjerte o.l.)

Skrevet

I sverige behandler de huggorm bitt med antihistaminer, ikke kortison... De gjør altså ikke dette i norge? Syns det er hårreisende jeg...

Fikk beskjed av min vet. søster da hun jobbet i sverige, å ringe til veterinæren på forhånd før jeg dro dit om hunden min var blitt bitt, for å sørge for at jeg kom til en som ikke behandlet med kortison, men som behandlet med antihistaminer..

" Huggormgiften er en kompleks blanding av enzymer og polypeptider med både lokale og systemiske virkninger. I tillegg vil giften øke frisettingen av endogene substanser som histamin, bradykinin, prostaglandin og serotonin. Dette kan medvirke til mange av de systemiske effektene som kan oppstå etter et bitt.

Ved bitt uten giftinnsprøytning ("tørre bitt") får man ingen reaksjon. Minst 30 % av bittene er tørre.

Giften blir oftest injisert intrakutant eller subkutant og sprer seg lokalt rundt bittstedet og videre til sirkulasjonen. Det er høyest plasmakonsentrasjon av giften innen ½- 4 timer etter bittet. Deretter synker plasmakonsentrasjonen med en halveringstid på 8 timer.

De systemiske reaksjonene kommer vanligvis raskt, ofte innen 1 time.

Lokale reaksjoner begynner oftest innen noen timer, og kan utvikle seg og over 2-3 døgn. Mange av de alvorlige komplikasjonene sees ofte sent i det akutte forløpet.

Hvis det ikke har oppstått noen lokal eller systemisk reaksjon innen 6-8 timer, antas det å ha vært et tørt bitt.

Personen som er bitt skal holde seg mest mulig i ro, fordi fysisk aktivitet kan bidra til raskere og økt spredning av giften ut i kroppen. Kroppsdelen som er bitt skal holdes høyt og mest mulig i ro. Bittstedet skal være helt i fred. Immobiliser de pasientene som skal til lege/sykehus så godt som mulig under transporten.

Symptomatisk behandling vil være tilstrekkelig i mange tilfeller:

* Hold bittstedet høyt og i ro.

* Væskebehandling med krystalloider og kolloide løsninger er viktig.

* Tilstreb god diurese for å motvirke nyreskade.

* Adrenalin er førstevalg ved betydelig blodtrykksfall og sjokkutvikling.

* Ved respirasjonspåvirkning kan det være aktuelt å gi adrenalin, antihistaminer og steroider.

* For de lokale symptomene er det utelukkende antivenin som er effektivt.

* Gi smertelindring ved behov.

* Følg blod- og urinstatus, syre/base- og elektrolyttbalanse (1).

* Tetanusprofylakse etter gjeldende retningslinjer.

Behandling med antivenin

Indikasjonener for antiveninbehandling

* Sjokkutvikling (1)

* Sirkulasjonspåvirkning som svarer dårlig på symptomatisk behandling eller som kommer tilbake (1).

* Vedvarende eller tilbakevendende gastrointestinale symptomer (1).

* Tydelig progresjon av lokale symptomer med fare for stor utbredelse i løpet av de tre første døgnene.

* Angioneurotisk ødem med risiko for utvikling av respirasjonshemming (1).

* Mindre alvorlige sirkulatoriske forstyrrelser eller rask ødemutvikling (kraftig progredierende lokalreaksjon) med ett eller flere av de følgende symptomer: Uttalt leukocytose, omfattende hemolyse, koagulopati, metabolsk acidose, forhøyet CK eller EKG-forandringer (6).

* Antivenin er særlig indisert ved forgiftningsreaksjoner hos småbarn, eldre og gravide (7).

Antivenin bør gis når en av indikasjonene for antiveninbehandling er oppfylt. Dersom lokalreaksjonen er svært omfattende, har behandling med antivenin usikker effekt på eventuelle alvorlige komplikasjoner som ARDS (4). Man skal likevel gi antivenin i disse tilfellene. "

Dette gjelder mennesker, men går ut i fra at det er en viss sammenheng når det gjelder hunder, bortsettfra at det selvsagt er mye farligere for hunder pga størrelsen på hundene.

http://www.helsebiblioteket.no/Forgiftning...linger/4825.cms

Guest Jonna
Skrevet

Alle mine svenske venner får Kortison på lik linje som vi gjør hos veterinær. Altså som akutt behandling før dem kommer seg fram.

Jeg skal ikke si sikkert hva vetrinærene faktisk gir når dem kommer på klinikk i Norge. (jeg har heldigvis ikke fått noe bitt på mine hunder)

Men årsaken til at man gir Kortison er jo for å unngå hevelse, lettere å transportere hunden som ikke får den smerte hevelsen som ett tillegg. Og du unngår at vev dør pga sore hevelser om det tar lang tid å komme fram.

Det høres jo mye bedre å gi antihistamin, men jeg vet ikke hva forskningen sier på hund og virkningen der i forhold til folk?

Men at hunder blir sendt hjem uten å få noen form for intravinøs veske, det syns jeg er mest hårreisende! Ser med skrekk nyreskvikten komme.

Anngående det med "tørre bitt" så kommer det mest ann på om ormen har fanget ett bytte i det siste eller ikke... Er ikke alttis dem har bygget opp fulldose igjen. Men det er ikke noe jeg ville sjangset på at et var om jeg fant ett bitt på dyret...

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Nå har jeg funnet en ganske informativ artikkel av veterinær Christophe Bujon. Se et par sider ned, så står det om "ormbett". Her er artiklen.

Her er en artikkel om behandling av huggormbitt som ligger på sidene til svenske veterinärförening. Der står det både om behandling før man kommer veterinær og hos veterinær.

Som jeg kan se er det aller, aller viktigste å holde hunden i ro (glad jeg skal få meg hund som er liten nok til å kunne bæres nå) og få den til veterinær så fort som mulig.

Jeg kommer nå fortsatt til å ha med kortison i tilfelle hunden blir bitt i halsregionen pga faren for at hevelsen skal hindre luftveiene eller hvis jeg er langt til skogs eller fjells og vil bruke lang tid på å komme meg til veterinær. Men det virker jo som man heller mer og mer mot at kortison stort sett har liten effekt ved huggormsbitt.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for informasjonen!
    • Hei. En 12-ukersvalp skal ikke alene en hel arbeidsdag. Start på sekunder og gå tilbake før den piper. Når dere senere faktisk går ut: spør en nabo, eller la en gammel iPhone ligge i gangen med skjermen på, så dere vet om det er 20 sekunder eller 20 minutter. Jeg har laget en liten iPhone-app for akkurat det: BarkPing. Varsel når den bjeffer. Ingen kamera. Den får ikke bjeffingen til å slutte — den gjør bare at du vet. https://apps.apple.com/se/app/barkping-dog-monitor/id6798404076
    • Første spørsmål er jo om du har bilder av hunden og om hunden faktisk er undervektig eller bare en slank, men frisk og helt funksjonsbeskrivelse type. Det er jo ikke til å stikke under en stol at de aller fleste hunder er tjukke i varierende grad og at de aller fleste som synes hunden sin er tynn egentlig har en helt frisk hund i ok vekt, om enn på den slanke enden av skalaen.  Så er det noen som har en bygning/kroppsholdning som kanskje fremhever bein osv litt mer enn andre også. Karperygg, hoftebein som stikker ut litt selv når hunden ikke er påfallende de tynn osv. I tillegg er jo hunden din relativt ung enda og det tar litt tid å få på plass skikkelig muskelmasse osv på en del hunder. Det er sjeldent hunder sulter foran matskålen , men er man urolig så er selvsagt veterinær en grei plass å starte.  Utover det. 1. Avklare om hunden faktisk er undervektig eller om det bare er utenfor din preferanse eller hva du er vant til. 2 bygge muskler. Både gjennom målrettet trening/aktivisering og ved å sørge for at hunden får i seg ett godt for med nok proteiner osv. 3. Om hunden faktisk er for tynn, få i den mer kalorier. Det kan være å gå over på feks høyenergi fôr, mer kalorier, mer fett, mer proteiner uten å øke mengde mat fysisk.altså enklere å få i hunden mer. I verste fall kan man tilsette rent fett. Har hunden god matlyst så er det selvsagt bare å øke mengde også.  Er det en hund som har tendenser til å stresse litt så kan det hjelpe mye å trene litt på å stresse ned også. Stress brenner mange kalorier 
    • Tilvenn munnkurv, ha halsbånd og ett litt kort bånd hengende på hunden om det kan hjelpe deg å få lettere kontroll uten å bli fysisk med hunden. Bur, grind og gitter kan også brukes når man trenger det. Evt ha en plass å binde fadt hunden i bånd på plassen sin.  Her trengs det nok også en del rotrening, lydighetstrening og grensesetting for å hjelpe hunden å skru av litt å roe ned. Kanskje er det også nødvendig å se litt på mengde aktivitet, om hunden får nok positivt outlet samt type aktivitet, om det er aktivitet som bygger oppunder en godsliten og fornøyd hund eller om det er aktivitet som bygger opp stress og uro.  Mange unghunder kan streve med ganske mye stress i perioder gjennom pubertet,  så det kan "bare" være derfor, noen hunder er generelt mer stresset og er litt sånn hele livet også. Men ofte kan det jo påvirkes delvis av oss iallefall.   Uansett så er det nok på tide å få "tatt noen kamper" og ikke bare prøve å unngå det. Tren der det er vanskelig og der reaksjonene kommer litt. Bruk hjelpemidler (bånd, munnkurv), vær tålmodig. Jobb med impulskontroll, lydighet og generell kontroll. Er du usikker på hvordan så ville jeg tatt kontakt med noen kompetente hundetrenere og fått hjelp i hjemmemiljø   
    • Nå er Zelda rett nok bare valp enda, men jeg opplever rasen som mer som en varsler enn vokter, og foreløpig er det igrunn lite varsling og på min iallefall.  Lite alvor.. Helt sikkert noen individuelle forskjeller selvsagt,  men generelt sett. Virker som hyggelige hunder, glad i folk, mye lyd dog (i lek osv når de blir ivrige). Min oppfatning av rasen er at det er ganske moderate og relativt enkle hunder med passelig aktivitetsnivå for folk som liker å være ute og kanskje trene litt hundesport, men uten å bli ekstremt liksom.  Litt avhengig av hvordan man definerer ting og hva man sammenligner med. Veldig fysiske og sprettne hunder med mye humor og tøys. 😄 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...