Jump to content
Hundesonen.no

Venne av med å sove i sengen min


Turnip

Recommended Posts

Hunden min har ligget i sengen sammen meg siden han var liten, men etter omstendighetene så må jeg begynne å venne han av med dette dessverre..

Litt fordi han hopper opp og ned av sengen 10 ganger om natten og pga manglende dybdesyn, så må han ofte han hjelp for å komme opp i sengen og vekker meg rundt 2-5 ganger hver natt for å få hjelp til å komme opp. Dette har begynt å bli svært slitsomt for nattesøvnen min. Og ja.. kjempefeil av meg å ha han i sengen fra dag 1. Men sånn ble det bare.

Jeg kan heller ikke ha min kjære i sengen sammen meg når hunden er der, da han legger seg mellom oss og styrer noe voldsomt..

Til sommeren så flytter jeg, og da tenkte jeg det kunne være lurt å venne han av med å sove i sengen sammen meg.

Han kan selvfølgelig være på soverommet sammen meg, men sniken som han er vil han selvfølgelig prøve å komme seg opp i sengen og vekke meg gjentatte ganger for å få hjelp til å komme opp i sengen.

Hvordan venner jeg han av med dette på best mulig måte? Vil tro at han kommer til å bli helt frustrert og ikke skjønne dritten rett og slett.

Har lagt hundesengen hans ved siden av min seng og roser han når han går oppi der, sitter litt der sammen han før jeg går oppi min egen seng. Men etter få sekunder, så skal han oppi min seng igjen..

Kan heller ikke stenge han ut av soverommet nå som jeg bor hos foreldrene mine da kattene har hele huset om natten.

Vil ikke bare begynne hardt med å stenge han ut fra soverommet da jeg flytter heller da han sliter litt med flytting og tilpassing og vil garantert syns det er skitskummelt å sove alene i stua første nettene alene...

Noen gode tips og råd??

Link to comment
Share on other sites

Vi har gjort akkurat det samme nå. Det vi gjorde var å sette hundesengen ved enden av sengen vår, og i tillegg et pledd på gulvet for valgmuligheten sin skyld, og plasserte hundene på gukvet. Lillemor klarer ikke å hoppe opp så hun var ikke noe problem. Freya hoppet opp men da sa vi bare nei, og føyset henne ned. Ikke noe mer hokus-pokus enn det.

Dette tok jo naturlig nok mange repetisjoner den første helgen, men det gikk forbausende greit likevel. Det hender hun sniker seg oppi i nattens mulm og mørke, men stort sett gjør hun det bare når hun får lov.

Link to comment
Share on other sites

Måtte bare si dette: Å ha hunden opp i senga di er rett og slett grisete og uhygienisk så det holder! FYSJ!

Da er vi nok mange her på sonen som storkoser oss med å være grisete og uhygienisk! :rolleyes:

Link to comment
Share on other sites

Guest lijenta

Ja da jeg skulle vende av hundene med å ligge i senga mi endte jeg med å bruke bur på den eldste hunden for å kunne sove. Noen kan roeseg med seng inne på rommet ditt men mine dyr lærte seg bare når jeg sovnet og ventet til da med å hoppe oppi. OG disse dyrene lokker opp dører så det var jo ikke det letteste å bare plassere dem på et annet rom men da den eldste ble lagt i buret når jeg skulle sove så lå den yngste på plassen sin hele natten. Nå så har jeg bare den yngste og det ser ut til at hun blir værene på plassen sin om natta.

Link to comment
Share on other sites

Skulle gjerne ønske det var så lett som å bare holde han utenfor soverommet, men det går faktisk ikke da kattene våre er i hele huset om natten, og de går ikke overens overhodet. Det å putte han i et bur om natta ser jeg ikke på som noen løsning..

Han er en sart sjel som jeg ikke plutselig bare kan si "fra nå av så gjelder denne regelen" Er nødt til å ta det gradvis.. Han søker trygghet hos meg i senga og ligger somregel oppå meg..

Om det er renslig eller ikke å ha hunden i senga spiller ingen rolle. Jeg syns det er utrolig koselig å ha han i sengen sammen meg, men jeg blir vekket så mange ganger og ser nå at det ikke er holdbart i lengden.

Trenger noen råd om hvordan jeg skal gjøre dette gradvis...

Link to comment
Share on other sites

Jeg er IKKE noen ekspert, men jeg kan jo prøve meg på et forslag.

Du kan jo begynne med å ta ham med på korte turer inn på soverommet, bare rett inn og ut igjen, og belønne ham når han ikke hopper opp i sengen. Etter hvert øker du turene mer og mer til dere kan være inne på soverommet uten at han hopper i senga. Etter hvert kan du begynne å sette deg i senga, legge deg ned osv og belønne ham når han ikke hopper opp. Hvis han hopper opp mens du sover kan du for eksempel reise deg brått opp og være veldig avvisende mot ham, så han kanskje ikke synes det er så koselig å være i sengen, og belønne ham når han går ned. Kanskje litt slitsomt midt på natten, men du kan jo se det litt an hvordan det går...

Et annet tips er å ha en hundeseng rett ved siden av senga, og snakke med ham og klappe ham mens han ligger der og du ligger i sengen.

Lykke til. ;)

PS: Hund i senga er kjempekoselig synes jeg. ;) Uhygienisk? Vel, å ha hund blir liksom litt uhygienisk uansett hvordan hundeholdet er. Dessuten er det sinnssykt koselig å ligge på siden når hunden legger seg bak ryggen din og hviler hodet på halsen din, eller legger seg ved siden av beina dine. Sengetøy kan byttes etter behov. :icon_confused:

Link to comment
Share on other sites

Takk for råd! De skal prøves i kveld/natt

Vil jo helst ha han i sengen, men er lei av å våkne flere ganger om natten.

Og blir jo litt vanskelig å ha en samboer når han ikke får ligget i sengen sammen meg da Mike ikke tillater dette...

Link to comment
Share on other sites

Vil jo helst ha han i sengen, men er lei av å våkne flere ganger om natten.

Og blir jo litt vanskelig å ha en samboer når han ikke får ligget i sengen sammen meg da Mike ikke tillater dette...

Det skjønner jeg selvfølgelig, det var bare en kommentar til promon. :icon_confused:

Link to comment
Share on other sites

Hehe, den tabben har ikke jeg gjort^^

Så jeg sover uforstyrret hele natten og kan ha liggebesøk uten problem :P

(Men jeg kunne gjerne hatt henne ved siden av meg av og til) ^^

Så bra da :)

Trådstarter: Du kan vurdere å "bure inn" senga di i kompostgrinder en stund fremover. Jeg har kompostgrinder på min side av senga (typen sin side er inn mot veggen...) for valpen har en lei tendens til å hoppe opp og knøvle seg over hodet mitt i tide og utide. Uansett merket jeg at kompostgrinder er veldig anvendelige: de kan bøyes slik at de passer fint rundt hjørner og de kan festes på mange rare måter bare man er litt oppfinnsom. :P

Ellers kan jeg tipse om å være veldig urolig i senga, kanskje han velger en mer stille plass etterhvert hvis du klarer å få han lei av "romestreringen" din :) Det kan være en god idè å ha noen å romestrere med også... :) :)

Link to comment
Share on other sites

Hva med å bare lage en "binge" til ham ved siden av senga di, slik at du fortsatt kan stikke hånda neddi til han osv? Da har du plutselig løst problemet, og om du vil ha han ut av soverommet totalt så er det bare å sakte men sikkert flytte bingen nærmere og nærmere døra og så ut av rommet med åpen dør osv til den tilslutt står på stedet du ønsker.

Evt kan du gjøre det omvendt, og som mange gjør med valper, legg deg selv til i rommet du vil hunden skal sove i(evt. ha hunden i en binge i det aktuelle rommet og ligg vedsiden av den) før du så flytter deg lengre og lengre unna til du tilslutt ender på soverommet igjen.

Var meningen jeg skulle gjøre det slik med mine(versjon en, altså flytte de sakte ut av soverommet, dog med bur), min eldste var godt over 3år og hadde bare sovet i bur om natta på soverommet mitt et par ganger før, minsten hadde fått burtilvenning på soverommet. Så kom det øyeblikk hvor det var voldsomt upraktisk med hunder på soverommet(Spesielt siden lillemann boffer og hyler som en stukken gris til folk på rommet som "ikke skal være der") :)

Så bur ble lempet ut på gangen, bikkjene slengt inn i hvert sitt og døra bak meg klappet igjen. Ahh. DIGG! Ingen romsterende, knøende hunder. Og de så ikke ut til å bry seg med å bli plassert på gangen selv uten tilvenning(Selvom de koser seg veldig når de en sjelden gang får komme i senga igjen da :) )

Link to comment
Share on other sites

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Hei,  Jeg fikk en omplasseringshund hos meg forrige søndag. Hun er en tispe på 6 år på 35 kg. Hun er en blanding av presa og engelsk staff. Hun er glad og fornøyd med et godt temperament. Kontaktsøkende, kosete, rolig inne og hører på de fleste kommandoer (litt sta til tider). Hun går godt overens med alle, og reagerer kun på hunder.  Utfordringen min ligger i passering av andre hunder. Jeg fikk beskjed fra forrige eier at hun strever litt med andre tisper. Hun har også løpetid nå, noe som ikke gjør det lettere. Hun kan stirre, låse seg og plutselig bykse mot de. Det er ingen knurring, bjeffing, flekking med tenner eller noe annet. Hun har aldri bitt, men det blir litt voldsomt når en stor hund bykser mot en Mittelspitz, eller chihuahua. Den bjeffingen deres virker å være noe hun reagerer på. Hun hadde en lignende reaksjon mot en katt. Kan det være at det trigger noe jaktinstinkt i henne? Det er ganske flaut på tur. Nå har det skjedd to ganger denne uka. Vi passerte forøvrig en boxer bak et gjerde også som bjeffet heftig på henne. Da var hun helt rolig og ignorerte han.  Slik det er nå tenker jeg bare at jeg får holde henne nære meg, og kanskje få henne til å fokusere på meg med godbit. Hun har vist at hun kan holde konsentrasjonen over lenger tid. Kunne passeringskurs vært noe?  På forhånd takk for tips. 
    • Sliten fra å ha busset, gått flere hundre meter for egen maskin blant masse folk, unger og hunder mellom bygninger og åpne plasser og langs veien og besøkt den kjempespennende dyrebutikken med lukter og pipepeleker og blide folk. Super spennende, og veldig fornøyd med at muttern ikke var så gnien med godisen at hun krevde selvbeherskelse før servering i dag. — Pick your battles, senk krav og forventninger, det er et konsept Ede setter pris på at muttern forstår å applisere når det er mye som skjer. Hun hadde planlagt holde godt igjen på godisen. Pakket 1.5 måltider med Mush og prøvde tyne så mange meter som mulig fra så lite som mulig uten at Ede skulle føle seg snytt og bli furten, hvilket han selvsagt ble, og protesterte mot det ved å flytte oppmerksomheten over på andre ting, som å sniffe grøft, true med å sniffe fremmede hender og rumper og hoppe opp på forbipasserende og sånt, og den typen trusler var veldig effektivt - fikk trent muttern til å belønne oftere og mer for å ikke gjøre alvor av det. Den tilmålte mengden niste gikk derfor selvsagt nesten tomt mye fortere enn planlagt, og ved å deplete resources med den trusselstrategien der, så vant Ede også en retur fra butikken i tronen i bæreslynga, hvilket han var strålende fornøyd med. Stadige fremskritt i treningen av henne, altså. Neste gang får hun ganske enkelt pakke mer mat om hun skal få trent på å gå pent sammen blant folk.  Fornøyd med fangsten også. Å true med å ødelegge møblene hennes fordi hun har vært gnien på leker er en god strategi. 
    • Ede blir så ivrig hver gang muttern tar frem et måltid etter en pause, han trenger påminnes at matbitene kommer når han sitter pent og rolig, behersker seg, ser på muttern og venter på markør. Husker det heldigvis resten av økten, men trenger påminnes igjen etter en lengre pause.  Han har begynt knekke koden på leave it i stå og fri ved foten også. Den satt mye lenger inne enn i sitt. Mye. To hele dager med øvelser til hvert av fire måltider, for å være helt presis. Somehow var sitt og stå to fullstendig ulike situasjoner fra Ede sin synsvinkel, på tross av den stadige vekslingen mellom bare de to. Ligg har vi satt på vent inntil videre fordi slikkingen på lukkede never i stå har vært så manisk og intens, det måtte fikses først, før noe annet.  Økten med kveldsmaten endte nå med nydelige strekker og snu, kontinuerlig uten avbrudd i pen, tett og rett fri ved foten uten lure i hånden og muttern er super happy av utsiktene til å kanskje snart få healet huden på hendene, som er slikket så sår og tørr at den kjennes ut som sandpapir og gjør vondt og skriker etter Barrier Repair Cream fra Dermalogica for å fikse skadene fra den våte tungen til ivrig matglad valp som har forsøkt slikke seg gjennom dem. Ubeskrivelig god følelse at han begynner forstå hvordan han får tak i innholdet. Tør ikke legge på krav om kontakt i stå ennå, selv om den er persistent i sitt nå. Priser meg bare lykkelig av at han evner se på både neve og åpen hånd med mat uten å prøve ta den med makt. Ede synes det går fremover med treningen av muttern han også, men hun er litt tett i pappen iblant. Skjønneste lille søtnosen satte opp det søteste kosemose ansiktet med "I wow you so much!" ører og dumme muttern trodde den blikkontakten handlet om kjærlighet og vennskap. Ede stirret og stirret inn i de dumme øynene til muttern som trodde han var glad for kos og reciprocal luv, før tålmodigheten hans sprakk, nesen og leppene krøllet seg i irritasjon og han måtte servere et skikkelig korreksjonsbjeff til dumme muttern som ikke husket kommandoen for å gi godbiter. Ikke hørte hun etter heller, bare reiste seg og gikk uten å servere. Makan!  Så skapte hun seg enda mer. Begynte prøve seg og teste ham. Godbitdispenseren ville ikke virke igjen uten at han snuste på noen bokser. Ikke nok med det, det måtte snuses på riktig boks, og hva var i den? Samme godbiten som ble servert for å snuse på den. Idioti! Kunne vel bare ha servert den uten alt det fjaset. Ufattelig frustrerende med sånn problematferd på disse menneskene. Hun skulle nemlig være trent til å kunne flere kommandoer for å gi godbiter nå, men tester grenser. Vi får se hvor lenge dette papprøret med tomme tomatpurebokser utenpå aluminiumsfolie skåler får leve før hun skjønner at en herremann hvis navn betyr vokter av rikdom (ifølge internettet) fortjener noe mer staselig enn dette pinlige grunnskole formingsprosjektet her.  Men muttern prøver da, det skal hun ha. Hun blir antagelig en veloppdragen matmor med tiden 🐾
    • Da har vi endelig vært på første bytur. Ga opp å vente på den sekken en selger på Finn ikke engang har orket sende avgårde en uke etter handel. Vi har ikke tid til å vente, ukene flyr, så vi lagde oss i nøden en bæreslynge av et gammelt fleecepledd, og den ble faktisk god å bære i, og tydelig også god å sitte i. Anbefales. Første busstur var no stress utover min forfjamselse over hvor tidlig den kom. Trodde vi hadde MYE bedre tid. Bar Ede ombord i bussen fordi første gangen og bratte trappetrinn. Han var litt nysgjerrig, mest nonchalant. Litt kos. Litt utforskende. Ingen tegn til discomfort. Så omgivelsene skifte gjennom vinduet. Spisset oppmerksomheten litt mot noe som beveget seg gjennom en park mens vi ventet på grønt lys, ellers uinteressert. Nonchalant. ..men han ble varm. Hadde plukket ham opp fra gulvet og satt ham i slynga i god tid før avstigning, for å slippe stress og kav. Han var helt rolig og bedagelig til det ble varmt. Første gang jeg har sett ham pese, og første gang han ikke har kunnet regulere temperaturen ved å legge seg på kaldt gulv. Det stresset meg mer enn ham. To holdeplasser igjen og jeg fryktet jeg hadde ødelagt hans forhold til buss og bæring og livet og universet og alt.  Temperaturen var heldigvis ok igjen tvert vi var ute av bussen. Det fristet lite å sette en valp ned på bakken akkurat der på holdeplassen. Så på klokka ifht om jeg skulle beholde ham i slynga og haste avgårde eller sette ham ned et sted og ta turen i hans tempo. Tallene på displayet var bare feil. Bussen kom uventet tidlig til holdeplassen fordi det var den forrige bussen som var litt forsinket. Nå stod vi i sentrum 45 minutter før vi skulle være der. 45 minutter ekstra er lenge. Valgte bære Ede til et renere og roligere sted for avstigning, ved Stiftsgården, hvor fortauet fra visuelt inntrykk å dømme blir vasket med jevne mellomrom, fordi kanskje kommer kongen igjen. Det er hans sted og han har jo vært der før, en gang på 90-tallet, tror jeg. Kongens eiendom er noe annet enn bussholdeplassen til røkla, som tydeligvis ikke er verdt å bruke skattepengene til på holde bakken ren for. Med temperaturen regulert ned igjen ville ikke lille Ede lenger ut av slynga. Han ble bare sittende i den på bakken, naturlig nok, da han var trøtt og avslappet og hadde glemt det halvminuttet han var for varm oppi der. Så ingen grunn til å presse ham ut fra et komfortabelt hvilested for å gi ham opplevelsen av at det var kjipt å bli drasset med rundt i byen når han heller ville slappe av og kose, så han fikk bli sittende oppi slynga og ta inn det nye miljøet mens vi spaserte til Torget. Første lykketreff for miljøtrening var en grafittifjerner i full sving med høytrykkspyler. Det var lyd og synsinntrykk og litt vanndråper i luften og no stress. Nonchalant. Vi så på folk bevege seg i ulike retninger over den store, åpne plassen, og fikk straks nytt lykketreff med to stk som kom bærende på skiutstyr i fargerike bager, virkelig rare silhuetter, og vi fikk passert dem på mindre enn fem meters avstand, nær en fargerik pølsebod som luktet deilig. Lydene fra en gatemusikant med trekkspill bak pølseboden synes ikke Ede noe særlig om, han var ukomfortabel med de lydene, så vi fortsatte bortover gaten og fikk øye på mer gull: En samling rus(mis)brukere utenfor Vår Frue Kirke. Stoppet og snakket med de, fikk oppmerksomhet og kos og matbiter. Ede våknet til liv, ville ut av slynga og ned på bakken, hvor han koste seg med å ta inn omgivelsene og de nye menneskene. Til min skuffelse var ingen av dem synlig rusa. Håper på å få møte noen tydelig ruspåvirkede (og trivelige) nå i pregningsperioden, så vi slipper få første møte med stressa speedfreaks eller innpåslitne kjevegnikkere med øyne så store som tinntallerkener høye på MDMA i en såkalt fryktfase av utviklingen, men vi får vel en ny sjanse på lørdag kveld når vi skal gomle kjøttboller mens vi ser på og antakelig blir hilst på av (blide og glade) fulle folk på tur fra vorspiel til utesteder. Drar hjem igjen før de blir overstadige og potensielt begynner krangle med hverandre. Det handler om GODE opplevelser. Treffer vi noen vi stoler på mens vi har nok kjøttbolle igjen, så tar muttern også en kjapp øl på en uteservering for å bli brisen. Her tar vi nemlig sosialisering alvorlig. Det er viktig for en valp å bli eksponert for fulle folk innen pregningsvinduet, dersom den skal måtte tåle det siden. De fleste har jo festlig besøk iblant, så Maskot er sitt ansvar bevisst og forbedrer Ede på det🍻 Regner med det blir en god opplevelse, for Ede liker barnslige tullemuttern bedre enn seriøs voksenmuttern.  ... En bitteliten miniatyrhund tilhørende en av de som hadde noen business med å være på plassen begynte skjelle frenetisk på oss, så vi beveget oss litt bort fra området. Gatemusikanten på skrå over gata begynte da å spille Kalinka, og lyden av trekkspill ble plutselig meget bedre. Vi beveget oss bort til ham, løp litt heelwork posisjoner, litt slalom og litt glade hopp og sprett med logring og glede og så var trekkspillyder kewlt istedenfor litt ekkelt. Det som ble ekkelt var å bruke musikken gratis, så Vippset ham pliktskyldigst en femtilapp som thank you for the music før jeg så at glad valp tydeligvis var bra business for ham også. Fra å ha blitt passert av alle var det flere som nå smilende stoppet opp for å se på Ede og kommentere hvor søt han var, og så vippset de også musikanten i samme slengen. Kanskje vi kan bli partners in crime. Live musikk til å trene heelwork i distraherende miljø er ikke å forakte. Mulig påvirket av de såkalte rusmisbrukerne utenfor kirken - fordi vi har kultur for å sette merkelapper og sortere fremmede mennesker i kategorier, sant - så lokket muttern Ede med seg for å kjøpe kaffe. Ideen om og de sensoriske minnene av en caramel frappuccino er antakelig av samme sorten som driver kokainsniffere fra helg til helg. Gikk fortvilet forbi flere kaffebarer uten å finne noen med luke mot gata, og lille Ede måtte bare være med på jakten. Heldigvis for han, som ikke drikker kaffe, så fikk vi møte en blid dame i elektrisk rullestol og det dro muttern ut av rusmisbruker modus, glemte hele frappuccinoen.  Kirkens Bymisjon hadde nå fått på en bålpanne på foran kirken, så vi beveget oss tilbake dit for å se og høre bål og lukte røyken av både tobakk og bjørk. Vi pratet med et par mørkebrune som smilte khatsmil og var trivelige. Hele tiden refilling the snack tray i passende intervaller og ved riktige anledninger.  Å få så hyggelige første møter med både mørkebrune og handikappede var en stor lettelse for meg, for det var sykt pinlig å ha en mangelfullt sosialisert hund hvis første møte med brun hud var å bli urettmessig skreket til i hysterisk panikk, på en meters avstand i en trang gang. Han meldte seg straks inn i høyreekstreme miljøer og la ingen skjul på sine holdninger. Kjeftet alle mørkhudede og synlig handikappede huden full: "Kom dere til ******* bort herfra! Dra hjem! Creepy freaks! Feilvarer! Gå bort og forbli borte! DØ!" ..fra han så dem til de var ute av syne igjen. Virkelig pinlig. Håper derfor Ede får flere hyggelige møter NÅ og gjerne også får møte noen med CP og Downs før pregningsvinduet lukker seg.  For å presisere, btw, alle vi har hilst på har vi ikke vært i nærkontakt med. Kun en håndfull som faktisk har berørt, på en god måte, resten har vi hilst på og vekslet ord med på litt avstand. Virker som vi er et mer opplyst samfunn nå enn for noen tiår siden. Folk flest vet nå antakelig at hunder fortjener personal space og at valper ikke bør tilvennes å forvente overfalls fysisk kontakt med tilfeldige fremmede på gata. Fremskritt.  Ede begynte vise tegn til å ville hvile, så han fikk komme opp i slynga igjen og ble bært gjennom en rolig bakgate og en rolig park til en benk, hvor en dame som selv har hatt riesen kom bort og slo av en prat mens Ede lå på fanget og slappet av. Bare 10 minutter ro der fordi det virkelige livet er ikke ideelt som i teorien - hvor han sikkert burde få sove et par timer akkurat der og da - men så var det dags for å møte storebror som tok oppdraget med å handle kaffe til muttern i langfri. Ede ble bært i slynga ned en ganske travel bygate, hvor vi møtte storebror og passerte arbeidsfolk i signalklær, som bar på store gjenstander. Ingen nysgjerrige reaksjoner på noe, han synes ikke noe av det virket merkelig. Satt bare avslappet i slynga hele veien ned gata og i mange minutter utenfor travle butikken hvor vi så på folk passere. Super nonchalant og bedagelig. Ikke spaced ut av stress, bare kewl med det hele. Viste seg at det ikke er bra å sende barn for å handle dop. Det ble feil type kaffe til min maskin, og kaffe må jeg jo ha. Som en typisk anonym kaffeliker er jeg en mester på å kamuflere misbruk, her ved å forklare det som vi fikk anledning til enda mer sosialisering og miljøtrening da Ede og storebror ble forlatt alene på en benk sammen i Midtbyen. Sukrer det med at de fikk pledd og kjøttboller, mens muttern LØP rundt hjørnet og ble borte i flere minutter for å bytte kaffen til en variant hun hadde brukerutstyr til å få ruset seg gira på. Da jeg kom tilbake var Ede opptatt med å vise storebror hvor flink han er til å sitte for kjøttboller. Barn av rusmisbrukere finner ofte trøst i og utvikler nære bånd til søsken. Bare gode opplevelser.  ..men SÅ, på tur tilbake til bussen, etter at storebror gikk tilbake til norsktimen for å unngå bli som muttern, så møtte vi på en dieseldrevet lift med med noe ekstra bråk på. Den tok nesten hele fortauet, kun en smal stripe å passere den på. Den der hadde han en sunn skepsis mot. Luktet vondt og bråkte fælt. Måtte lokke ham med kjøttbolle for å få ham med på å passere en decimeter fra den der. Absolutt ikke vanskelig å be, men skeptisk, ukomfortabel, og tydelig lettet da det hinderet med de lydene og den eksosen var forsert og han kunne innkassere kjøttbolle for jobben.  Da det mindre enn 60 meter lenger frem i gata dukket opp et liknende hinder, denne gangen arbeidsfolk med betongsag og støvsky valgte jeg løfte ham opp i selen igjen og gikk rundt på utsiden av de parkerte bilene, simpelthen for å rekke bussen. Den frappuccinoen jeg ikke kjøpte tidligere hadde jeg lyst på nå. Sikkert også greit å i samme slengen glatte over min higen etter en frappuccino med at det er greit å lære valpen at vi ikke trenger oppsøke absolutt alt vi synes virker kjipt. Han tok den forrige så pent, så en sky av betongstøv og støyen fra betongsag virket unødvendig å passere gjennom.  Vel inne på bussen sovnet han på fanget innen to holdeplasser og var glad og fornøyd da han gjenkjente området vi gikk av på som veien mellom treningssenteret og hjemme.  Nå sover han selvsagt som en stein og muttern er fornøyd med en vellykket kaffejakt, sosialisering og miljøtrening.  Eneste bildet fra i dag ble tatt på bussen hjem, fordi jeg har bare to hender og en bevissthet å være oppmerksom med. Ikke verdensmester i multitasking, så bilder av valp prioriteres ikke mens han er i denne fasen.  Å pusse sko før bytur var forøvrig waste of time. Det ser ut som vi har vært i marka, men vi var altså i Trondheim sentrum. Lange perioder med rødgrønt bystyre har satt sitt preg på byen ^^
    • Jeg tror vi er on the same page om hva du mener med avknapp i hvilke settinger. Støtter forøvrig også det generelle utbruddet om hvordan mange ikke aktiviserer nok til å kunne få til en god avknapp der hensiktsmessig. Selv hadde jeg tidligere for mye hund ifht tid tilgjengelig til trening og aktivisering og endte med å la ham trekke på tur fordi han vibrerte bortover gata av uforløst energi når jeg krevde at han gikk pent og pyntelig. Han hadde BEHOV for å få ta seg ut mer mer enn tiden min strakk til i den livssituasjonen, så å la ham trekke i en god sele istedenfor å gå pent, det var et valg for hans velvære.  Berett gjerne om ting som funker
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...