Gå til innhold
Hundesonen.no

Venne av med å sove i sengen min


Turnip

Recommended Posts

Skrevet

Hunden min har ligget i sengen sammen meg siden han var liten, men etter omstendighetene så må jeg begynne å venne han av med dette dessverre..

Litt fordi han hopper opp og ned av sengen 10 ganger om natten og pga manglende dybdesyn, så må han ofte han hjelp for å komme opp i sengen og vekker meg rundt 2-5 ganger hver natt for å få hjelp til å komme opp. Dette har begynt å bli svært slitsomt for nattesøvnen min. Og ja.. kjempefeil av meg å ha han i sengen fra dag 1. Men sånn ble det bare.

Jeg kan heller ikke ha min kjære i sengen sammen meg når hunden er der, da han legger seg mellom oss og styrer noe voldsomt..

Til sommeren så flytter jeg, og da tenkte jeg det kunne være lurt å venne han av med å sove i sengen sammen meg.

Han kan selvfølgelig være på soverommet sammen meg, men sniken som han er vil han selvfølgelig prøve å komme seg opp i sengen og vekke meg gjentatte ganger for å få hjelp til å komme opp i sengen.

Hvordan venner jeg han av med dette på best mulig måte? Vil tro at han kommer til å bli helt frustrert og ikke skjønne dritten rett og slett.

Har lagt hundesengen hans ved siden av min seng og roser han når han går oppi der, sitter litt der sammen han før jeg går oppi min egen seng. Men etter få sekunder, så skal han oppi min seng igjen..

Kan heller ikke stenge han ut av soverommet nå som jeg bor hos foreldrene mine da kattene har hele huset om natten.

Vil ikke bare begynne hardt med å stenge han ut fra soverommet da jeg flytter heller da han sliter litt med flytting og tilpassing og vil garantert syns det er skitskummelt å sove alene i stua første nettene alene...

Noen gode tips og råd??

Skrevet

Vi har gjort akkurat det samme nå. Det vi gjorde var å sette hundesengen ved enden av sengen vår, og i tillegg et pledd på gulvet for valgmuligheten sin skyld, og plasserte hundene på gukvet. Lillemor klarer ikke å hoppe opp så hun var ikke noe problem. Freya hoppet opp men da sa vi bare nei, og føyset henne ned. Ikke noe mer hokus-pokus enn det.

Dette tok jo naturlig nok mange repetisjoner den første helgen, men det gikk forbausende greit likevel. Det hender hun sniker seg oppi i nattens mulm og mørke, men stort sett gjør hun det bare når hun får lov.

Skrevet
Måtte bare si dette: Å ha hunden opp i senga di er rett og slett grisete og uhygienisk så det holder! FYSJ!

Da er vi nok mange her på sonen som storkoser oss med å være grisete og uhygienisk! :rolleyes:

Guest lijenta
Skrevet

Ja da jeg skulle vende av hundene med å ligge i senga mi endte jeg med å bruke bur på den eldste hunden for å kunne sove. Noen kan roeseg med seng inne på rommet ditt men mine dyr lærte seg bare når jeg sovnet og ventet til da med å hoppe oppi. OG disse dyrene lokker opp dører så det var jo ikke det letteste å bare plassere dem på et annet rom men da den eldste ble lagt i buret når jeg skulle sove så lå den yngste på plassen sin hele natten. Nå så har jeg bare den yngste og det ser ut til at hun blir værene på plassen sin om natta.

Skrevet

Skulle gjerne ønske det var så lett som å bare holde han utenfor soverommet, men det går faktisk ikke da kattene våre er i hele huset om natten, og de går ikke overens overhodet. Det å putte han i et bur om natta ser jeg ikke på som noen løsning..

Han er en sart sjel som jeg ikke plutselig bare kan si "fra nå av så gjelder denne regelen" Er nødt til å ta det gradvis.. Han søker trygghet hos meg i senga og ligger somregel oppå meg..

Om det er renslig eller ikke å ha hunden i senga spiller ingen rolle. Jeg syns det er utrolig koselig å ha han i sengen sammen meg, men jeg blir vekket så mange ganger og ser nå at det ikke er holdbart i lengden.

Trenger noen råd om hvordan jeg skal gjøre dette gradvis...

Skrevet

Jeg er IKKE noen ekspert, men jeg kan jo prøve meg på et forslag.

Du kan jo begynne med å ta ham med på korte turer inn på soverommet, bare rett inn og ut igjen, og belønne ham når han ikke hopper opp i sengen. Etter hvert øker du turene mer og mer til dere kan være inne på soverommet uten at han hopper i senga. Etter hvert kan du begynne å sette deg i senga, legge deg ned osv og belønne ham når han ikke hopper opp. Hvis han hopper opp mens du sover kan du for eksempel reise deg brått opp og være veldig avvisende mot ham, så han kanskje ikke synes det er så koselig å være i sengen, og belønne ham når han går ned. Kanskje litt slitsomt midt på natten, men du kan jo se det litt an hvordan det går...

Et annet tips er å ha en hundeseng rett ved siden av senga, og snakke med ham og klappe ham mens han ligger der og du ligger i sengen.

Lykke til. ;)

PS: Hund i senga er kjempekoselig synes jeg. ;) Uhygienisk? Vel, å ha hund blir liksom litt uhygienisk uansett hvordan hundeholdet er. Dessuten er det sinnssykt koselig å ligge på siden når hunden legger seg bak ryggen din og hviler hodet på halsen din, eller legger seg ved siden av beina dine. Sengetøy kan byttes etter behov. :icon_confused:

Skrevet

Takk for råd! De skal prøves i kveld/natt

Vil jo helst ha han i sengen, men er lei av å våkne flere ganger om natten.

Og blir jo litt vanskelig å ha en samboer når han ikke får ligget i sengen sammen meg da Mike ikke tillater dette...

Skrevet
Vil jo helst ha han i sengen, men er lei av å våkne flere ganger om natten.

Og blir jo litt vanskelig å ha en samboer når han ikke får ligget i sengen sammen meg da Mike ikke tillater dette...

Det skjønner jeg selvfølgelig, det var bare en kommentar til promon. :icon_confused:

Skrevet

Hehe, den tabben har ikke jeg gjort^^

Så jeg sover uforstyrret hele natten og kan ha liggebesøk uten problem :)

(Men jeg kunne gjerne hatt henne ved siden av meg av og til) ^^

Skrevet
Hehe, den tabben har ikke jeg gjort^^

Så jeg sover uforstyrret hele natten og kan ha liggebesøk uten problem :P

(Men jeg kunne gjerne hatt henne ved siden av meg av og til) ^^

Så bra da :)

Trådstarter: Du kan vurdere å "bure inn" senga di i kompostgrinder en stund fremover. Jeg har kompostgrinder på min side av senga (typen sin side er inn mot veggen...) for valpen har en lei tendens til å hoppe opp og knøvle seg over hodet mitt i tide og utide. Uansett merket jeg at kompostgrinder er veldig anvendelige: de kan bøyes slik at de passer fint rundt hjørner og de kan festes på mange rare måter bare man er litt oppfinnsom. :P

Ellers kan jeg tipse om å være veldig urolig i senga, kanskje han velger en mer stille plass etterhvert hvis du klarer å få han lei av "romestreringen" din :) Det kan være en god idè å ha noen å romestrere med også... :) :)

Skrevet

Hva med å bare lage en "binge" til ham ved siden av senga di, slik at du fortsatt kan stikke hånda neddi til han osv? Da har du plutselig løst problemet, og om du vil ha han ut av soverommet totalt så er det bare å sakte men sikkert flytte bingen nærmere og nærmere døra og så ut av rommet med åpen dør osv til den tilslutt står på stedet du ønsker.

Evt kan du gjøre det omvendt, og som mange gjør med valper, legg deg selv til i rommet du vil hunden skal sove i(evt. ha hunden i en binge i det aktuelle rommet og ligg vedsiden av den) før du så flytter deg lengre og lengre unna til du tilslutt ender på soverommet igjen.

Var meningen jeg skulle gjøre det slik med mine(versjon en, altså flytte de sakte ut av soverommet, dog med bur), min eldste var godt over 3år og hadde bare sovet i bur om natta på soverommet mitt et par ganger før, minsten hadde fått burtilvenning på soverommet. Så kom det øyeblikk hvor det var voldsomt upraktisk med hunder på soverommet(Spesielt siden lillemann boffer og hyler som en stukken gris til folk på rommet som "ikke skal være der") :)

Så bur ble lempet ut på gangen, bikkjene slengt inn i hvert sitt og døra bak meg klappet igjen. Ahh. DIGG! Ingen romsterende, knøende hunder. Og de så ikke ut til å bry seg med å bli plassert på gangen selv uten tilvenning(Selvom de koser seg veldig når de en sjelden gang får komme i senga igjen da :) )

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har ikke erfaring, men det er vel bare å prøve? Selv innså jeg etter en del år at det å være "lojal" til fôrmerker er bare tull. Hunder har ikke vondt av variasjon. Jeg ser heller på produksjonsland (mtp. transport og råvarekontroll), råvarer og kvalitet, og valgte heller nordiske produsenter framfor amerikanske eller andre land i Europa. Man ender såklart opp med favoritter, men noe variasjon ble det.
    • Noen som har erfaring med dette tørrforet? Har brukt Maintenence til nå med gode resultater. Men som 5 åring har hunden min muligens utviklet intolleranse mot kylling evt annet. Så derfor tenkte vi å prøve Digestion som er fiskebasert. ps. Hunden går også på Vom.
    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...