Gå til innhold
Hundesonen.no

Venne av med å sove i sengen min


Turnip

Recommended Posts

Hunden min har ligget i sengen sammen meg siden han var liten, men etter omstendighetene så må jeg begynne å venne han av med dette dessverre..

Litt fordi han hopper opp og ned av sengen 10 ganger om natten og pga manglende dybdesyn, så må han ofte han hjelp for å komme opp i sengen og vekker meg rundt 2-5 ganger hver natt for å få hjelp til å komme opp. Dette har begynt å bli svært slitsomt for nattesøvnen min. Og ja.. kjempefeil av meg å ha han i sengen fra dag 1. Men sånn ble det bare.

Jeg kan heller ikke ha min kjære i sengen sammen meg når hunden er der, da han legger seg mellom oss og styrer noe voldsomt..

Til sommeren så flytter jeg, og da tenkte jeg det kunne være lurt å venne han av med å sove i sengen sammen meg.

Han kan selvfølgelig være på soverommet sammen meg, men sniken som han er vil han selvfølgelig prøve å komme seg opp i sengen og vekke meg gjentatte ganger for å få hjelp til å komme opp i sengen.

Hvordan venner jeg han av med dette på best mulig måte? Vil tro at han kommer til å bli helt frustrert og ikke skjønne dritten rett og slett.

Har lagt hundesengen hans ved siden av min seng og roser han når han går oppi der, sitter litt der sammen han før jeg går oppi min egen seng. Men etter få sekunder, så skal han oppi min seng igjen..

Kan heller ikke stenge han ut av soverommet nå som jeg bor hos foreldrene mine da kattene har hele huset om natten.

Vil ikke bare begynne hardt med å stenge han ut fra soverommet da jeg flytter heller da han sliter litt med flytting og tilpassing og vil garantert syns det er skitskummelt å sove alene i stua første nettene alene...

Noen gode tips og råd??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har gjort akkurat det samme nå. Det vi gjorde var å sette hundesengen ved enden av sengen vår, og i tillegg et pledd på gulvet for valgmuligheten sin skyld, og plasserte hundene på gukvet. Lillemor klarer ikke å hoppe opp så hun var ikke noe problem. Freya hoppet opp men da sa vi bare nei, og føyset henne ned. Ikke noe mer hokus-pokus enn det.

Dette tok jo naturlig nok mange repetisjoner den første helgen, men det gikk forbausende greit likevel. Det hender hun sniker seg oppi i nattens mulm og mørke, men stort sett gjør hun det bare når hun får lov.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Ja da jeg skulle vende av hundene med å ligge i senga mi endte jeg med å bruke bur på den eldste hunden for å kunne sove. Noen kan roeseg med seng inne på rommet ditt men mine dyr lærte seg bare når jeg sovnet og ventet til da med å hoppe oppi. OG disse dyrene lokker opp dører så det var jo ikke det letteste å bare plassere dem på et annet rom men da den eldste ble lagt i buret når jeg skulle sove så lå den yngste på plassen sin hele natten. Nå så har jeg bare den yngste og det ser ut til at hun blir værene på plassen sin om natta.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skulle gjerne ønske det var så lett som å bare holde han utenfor soverommet, men det går faktisk ikke da kattene våre er i hele huset om natten, og de går ikke overens overhodet. Det å putte han i et bur om natta ser jeg ikke på som noen løsning..

Han er en sart sjel som jeg ikke plutselig bare kan si "fra nå av så gjelder denne regelen" Er nødt til å ta det gradvis.. Han søker trygghet hos meg i senga og ligger somregel oppå meg..

Om det er renslig eller ikke å ha hunden i senga spiller ingen rolle. Jeg syns det er utrolig koselig å ha han i sengen sammen meg, men jeg blir vekket så mange ganger og ser nå at det ikke er holdbart i lengden.

Trenger noen råd om hvordan jeg skal gjøre dette gradvis...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er IKKE noen ekspert, men jeg kan jo prøve meg på et forslag.

Du kan jo begynne med å ta ham med på korte turer inn på soverommet, bare rett inn og ut igjen, og belønne ham når han ikke hopper opp i sengen. Etter hvert øker du turene mer og mer til dere kan være inne på soverommet uten at han hopper i senga. Etter hvert kan du begynne å sette deg i senga, legge deg ned osv og belønne ham når han ikke hopper opp. Hvis han hopper opp mens du sover kan du for eksempel reise deg brått opp og være veldig avvisende mot ham, så han kanskje ikke synes det er så koselig å være i sengen, og belønne ham når han går ned. Kanskje litt slitsomt midt på natten, men du kan jo se det litt an hvordan det går...

Et annet tips er å ha en hundeseng rett ved siden av senga, og snakke med ham og klappe ham mens han ligger der og du ligger i sengen.

Lykke til. ;)

PS: Hund i senga er kjempekoselig synes jeg. ;) Uhygienisk? Vel, å ha hund blir liksom litt uhygienisk uansett hvordan hundeholdet er. Dessuten er det sinnssykt koselig å ligge på siden når hunden legger seg bak ryggen din og hviler hodet på halsen din, eller legger seg ved siden av beina dine. Sengetøy kan byttes etter behov. :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for råd! De skal prøves i kveld/natt

Vil jo helst ha han i sengen, men er lei av å våkne flere ganger om natten.

Og blir jo litt vanskelig å ha en samboer når han ikke får ligget i sengen sammen meg da Mike ikke tillater dette...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil jo helst ha han i sengen, men er lei av å våkne flere ganger om natten.

Og blir jo litt vanskelig å ha en samboer når han ikke får ligget i sengen sammen meg da Mike ikke tillater dette...

Det skjønner jeg selvfølgelig, det var bare en kommentar til promon. :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, den tabben har ikke jeg gjort^^

Så jeg sover uforstyrret hele natten og kan ha liggebesøk uten problem :P

(Men jeg kunne gjerne hatt henne ved siden av meg av og til) ^^

Så bra da :)

Trådstarter: Du kan vurdere å "bure inn" senga di i kompostgrinder en stund fremover. Jeg har kompostgrinder på min side av senga (typen sin side er inn mot veggen...) for valpen har en lei tendens til å hoppe opp og knøvle seg over hodet mitt i tide og utide. Uansett merket jeg at kompostgrinder er veldig anvendelige: de kan bøyes slik at de passer fint rundt hjørner og de kan festes på mange rare måter bare man er litt oppfinnsom. :P

Ellers kan jeg tipse om å være veldig urolig i senga, kanskje han velger en mer stille plass etterhvert hvis du klarer å få han lei av "romestreringen" din :) Det kan være en god idè å ha noen å romestrere med også... :) :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med å bare lage en "binge" til ham ved siden av senga di, slik at du fortsatt kan stikke hånda neddi til han osv? Da har du plutselig løst problemet, og om du vil ha han ut av soverommet totalt så er det bare å sakte men sikkert flytte bingen nærmere og nærmere døra og så ut av rommet med åpen dør osv til den tilslutt står på stedet du ønsker.

Evt kan du gjøre det omvendt, og som mange gjør med valper, legg deg selv til i rommet du vil hunden skal sove i(evt. ha hunden i en binge i det aktuelle rommet og ligg vedsiden av den) før du så flytter deg lengre og lengre unna til du tilslutt ender på soverommet igjen.

Var meningen jeg skulle gjøre det slik med mine(versjon en, altså flytte de sakte ut av soverommet, dog med bur), min eldste var godt over 3år og hadde bare sovet i bur om natta på soverommet mitt et par ganger før, minsten hadde fått burtilvenning på soverommet. Så kom det øyeblikk hvor det var voldsomt upraktisk med hunder på soverommet(Spesielt siden lillemann boffer og hyler som en stukken gris til folk på rommet som "ikke skal være der") :)

Så bur ble lempet ut på gangen, bikkjene slengt inn i hvert sitt og døra bak meg klappet igjen. Ahh. DIGG! Ingen romsterende, knøende hunder. Og de så ikke ut til å bry seg med å bli plassert på gangen selv uten tilvenning(Selvom de koser seg veldig når de en sjelden gang får komme i senga igjen da :) )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...