Gå til innhold
Hundesonen.no

Kjøre båt..


12345

Recommended Posts

Nå skal båten snart ut på vann og solen kommer vell etter vært. Vi var og kjøpte splitta ny redningsvest til Kaisa i dag. Men

da var spørsmålet om hun liker seg i båt da ! Har noen av dere tatt med dere hund i båt ? Hvordan reagerte hun eller han. Hvordan skal vi trene henne opp da, akkuratt som bil, bare kjøre mange turer ? Vi har meket at hun tørr ikke gå ut på bryggen også, så noen av dere som har tatt med dere hund i båt og den har vært liv redd ?!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror det er det samme som bil ..

Bare de forbinder båt med noe positivt.

Jeg har selv aldri hatt noen problemer med det, fordi Zorba elsker og kjøre båt. Han stiller seg helt fram i båten og står med hodet i været så leppene slenger når vi kjører fort ^^

Får ikke kjøre ut med båten uten at han er med :lol:

Men han er også glad i vann, og bading også da. Har sikkert noe med det og gjøre.

Mitt tips er og ikk tving henne til noe. La henne få noen godbiter ombord i båten ? Ikke dytt Henne uti vannet eller noe skremmede ? Kjør turer i båten fra hun er liten ? Er hun er valp? Eller iværfall kjør turer med båten med henne. :lol:

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Har i mange år hatt med stor hund i 25 fots båt (og nå de siste åra i større seilbåt) uten problemer. Jeg tror egentlig ikke hun har vært så stor fan av selve båten, men hun godtar den og er storfornøyd med at hele familien er samla. Blir det for ille med bølger kryper hun innerst i den høyre stikkøya :lol:. Største lykken for bernerfrøkna er når hele familien er samla, og er det på båten vi er samla, så er båten et geit sted å være. At det kan være kronglete å komme i lang og ombord når vi legger til ved saberg for en 40 kilos bernerfrøken tar hun på strak (ehh) labb.

Jeg ville ikke trent opp noe som helst jeg. Ta med deg hunden ut på brygga og opp i båten. Vær positiv og ha dette-er-verdens-mest-naturlige-ting-holdninga så går det nok fint. Ikke lag problemer av ting før de er der. Det går sikkert fint og dere får nok mange fine turer sammen i sommer. Også har jo din en litt mer praktisk størrelse i båt enn min har :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aron ble dradd med i båt i en alder av 4 mnd. Han tok det som vanlig knusende med ro :lol: Han er veldig miljøtygg pga all sosialiseringen, så nå har jeg en hund som blir med over alt, mens han er 100% trygg. Han kommer nok ikke til å bli med i båt mer, ettersom jeg misstenker at øynene hans tåler dårlig trekk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pippin synes det er stas å være med over alt, båten inkludert. Første gang han opplevde litt sjøgang så han spørrende på meg, men siden jeg ikke så redd ut la han seg og sov (at jeg ikke liker sjøgang fikk han ikke vite). Symra har ikke vært i båten ennå, jeg tipper det går kjempefint med henne også.

HeiPipbt.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har aldri tenkt på at det skulle være noe veldig stort problem, og har bare løftet bikkja oppi. Redningsvest har de hatt, ja, spesielt han som ikke kunne svømme hensiktsmessig. Selv om det til tider var litt glatt på dekk, tok han hintet raskt og gikk ikke så mye der, men heller inne, hvor det var mer sklisikre tepper. Han var med i gummibåt også og fisket, og det var stas da måkene fløy rundt oss, han ble helt tullete og glemte at båten vippet og holdt på å kantre, bare han fikk lov å kaste seg etter måkene.. Det var kanskje ikke så veldig lurt, men så lenge han opplevde båtturen som morsom, og vi tross alt ikke kantret, gikk det greit. Han var også med en kompis på kanotur, og det trodde jeg ville bli katastrofe, men han hadde visstnok bare hoppet galant oppi kanoen og sittet bom stille under hele turen helt til de kom fram til øyen de skulle være på. Det hadde vært med en annen hund som hadde sittet i en annen kano, så kanskje det at han så den hunden hoppe i kanoen hadde påvirket han? Vi har også overnattet i båt med hund, og selvsagt oppfører de seg litt annerledes; ting er jo litt rart; bølgete, det gynger, og i det hele tatt. Men det har alltid gått bra, og det har ikke kommet på tale at hunden vil bli stående igjen på brygga når vi andre var i båten!

Jeg husker ikke om Tulla har vært i båt eller ikke (ferje ja, men kanskje ikke liten båt?), men det kommer litt an på hvor trygge de generelt er på forskjellig underlag, og spesielt på gyngende underlag. Tulla er ikke redd for noe underlag, og jo mer det gynger, jo flinkere tror hun at hun er! Vi har nemlig trent balanse på gyngende ting, så hun er vant til sånt. Hvis hunden derimot kun har gått på parkett og asfalt, spørs det om den vil reagere likens.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hund har vært i båt stort sett daglig siden han var 8 uker gammel..

Vi bor nemlig i en seilbåt :lol:

Her er gleden like stor hver gang vi er på vei hjem til båten.

Forresten, det er ingenting som heter å kjøre båt.

Man seiler eller er underveis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hund har vært i båt stort sett daglig siden han var 8 uker gammel..

Vi bor nemlig i en seilbåt :lol:

Her er gleden like stor hver gang vi er på vei hjem til båten.

Forresten, det er ingenting som heter å kjøre båt.

Man seiler eller er underveis.

Jeg vil se bilde av båten du bor i!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil se bilde av båten du bor i!

Det kommer når websiden vår er klar.

Hvis det er en speedbåd så er det faktisk køre og ikke sejle :icon_redface:

Der tar du feil.

En båt kan ikke kjøres..

Den kan seiles, man kan gå for motor med den, og man kan være underveis..

Men den kan ikke kjøres.

Begrepene henger igjen fra gammelt av, og kun gå for motor er relativt nytt.

De andre begrepene henger igjen fra tiden man ikke hadde speedbåter og sånt crap.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hva er det raseklubben i Finland gjør? Genetikknerden i meg har veldig lyst til å teste alt som kan testes, men avventer en stund, til jeg vet at andre helsetester er ok før eventuell avl. 
    • Dette blir et langt innlegg, men jeg vil gjerne fortelle om et problem vi hadde med hunden vår, og løsningen vi fant, i tilfelle det er nyttig for noen andre.  Hunden vår var ca 5-6 mnd da han begynte å få urolige perioder på ettermiddagen/kvelden. Han var urolig, intens og jaget halen/baken sin. Det var ikke mulig å distrahere han. Det varte kanskje 15-45 minutter hver gang, og skjedde nesten bare på kveldstid. Jeg søkte råd fra veterinær og hundeinstruktør, og prøvde "alt": mer aktivitet, mindre aktivitet, be han gå og legge seg osv. Ingenting hjalp. Ofte spiste han pels fra bakenden og halen sin, og vi fant pels i avføringen hans. Jeg vurderte muligheten for at det var analkjertlene som plaget han, men han hadde normale analkjertler på 6-månederskontroll, aket seg ikke og avføringen hans var stort sett normal. Derfor slo jeg det fra meg. Dette pågikk i noen måneder frem til vi dro til dyrlegen etter en periode med løs avføring og hun tømte kjerlene hans. De var fulle, men ikke betent, og lot seg enkelt tømme. Da vi kom hjem fra veterinæren var han utrolig intens i halejagingen sin. Enda mer intens enn vanlig, og dette var tidlig på dagen (vanligvis hadde han bare disse periodene på kvelden). Da skjønte jeg endelig at det var analkjertlene som var problemet. For en lettelse! Etter veterinærbesøket har vi brukt litt tid på å finne riktig fôr og kosttilskudd, og halejagingen og de urolige periodene er helt borte. Hunden vår får nå ca 50/50 råfor og kaldpresset tørrfor. Han får også litt "Proflax Bottoms Up" som tilskudd.  Det var fortvilende å se at hunden vår ikke hadde det bra, for det var tydelig at det var ubehagelig for han. Jeg følte virkelig at jeg googlet meg ihjel mens det sto på. Håper derfor denne posten kan være til hjelp for andre. Hvis du har opplevd det samme med din hund, er jeg veldig interessert i å høre deres erfaringer/løsninger 😊 Og som et tilleggsspørsmål: Er det noen av deres hunder som synes det er utrolig ubehagelig å få tømt ikke-betente analkjertler? Veterinæren tømte analkjertlene igjen på 1-årskontrollen. Da var de halvfulle og ikke bentente. Han oppfører seg fint ved tømming, men begynte å jage halen/baken sin etterpå. Veterinæren ble veldig overrasket over hvordan han oppførte seg og hvor intens han ble. Hun trodde kanskje at det kom av han at han synes det var ubehagelig å ha analkjertelvæske i pelsen/rundt anus, siden hun ikke fikk vasket han godt på veterinærkontoret. Jeg tror ikke det stemmer, da vi har ekperimentert med å vaske han mer/mindre rundt anus. Jeg tror det rett og slett kommer av ubehag, kanskje han rett og slett er litt sensitiv.   
    • Drar opp denne for å se om flere har erfaringer idag. Jeg synes genetikk er spennende. Brukte nesten laboklin på Limit når vi var i herning i fjor siden de hadde stand der, men ble litt uforutsette utgifter på den turen så tok meg ikke råd der og da.  Kunne tenkt meg å teste den genetiske variasjonen på dem, men kommer til å avvente svar fra NKK på forespørselen fra NCK. Tilfelle raseklubben får til noe ala det de gjør i Finland via er det embark tro. 🤔 Kunne også tenke meg å se merle lengden på Karma bare fordi jeg er nerd. 😂 I tillegg til de typiske collie greiene på begge som MDR1, CEA, PRA osv. Har jo en god anelse via opphav, men ja spennende og nerd. 😂 
    • God idé! Kanskje vi gjør det, så er vi plutselig startklare før vi vet ordet av det 😁 Etter tur på lørdag ble han plutselig halt, uten at han hylte av noe der og da. Jeg syns det kanskje er blitt litt bedre, så regner med det er en strekk eller noe som går over. 
    • Vi får valp i sommer av rasen Bichon Havanais, har erfaring med hund fra før, men da av annen rase. Vi har dog et barn på 2 år, som er forholdsvis vandt med hunder av alle størrelser men vi har ikke eid hund selv etter vi fikk barn. Hva er dine tips i forhold til overgangen? Vi har hilst på valpen og barnet vårt snakker mye om hunden, vil se bilder og videoer. H*n er generelt rolig av seg, og de vil jo naturligvis ikke oppholde seg alene sammen (uavhengig valp eller voksen). Men er jo bekymret for at valpen skal bli redd av eksempelvis lek/gråt o.l - ting som en egentlig ikke kan unngå med et lite barn. Samboer er ikke bekymret og mener det vil gå veldig fint, men hva er deres erfaring? Og hva er det vi bør være mest obs på for at begge to skal føle seg trygge? Tenker da spesielt på valpen og at han skal føle seg trygg rundt barnet. Kan legge til at valpen vokser opp med barnefamilie, hvor barna er mellom fem og ti år gamle. Så den er vandt til barn, så det er nok en fordel vil jeg tro
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...