Gå til innhold
Hundesonen.no

Antidepressiva/Lykkepiller?


PsychoLynx

Lykkepiller  

64 stemmer

  1. 1.

    • Har gått på /går på nå
      21
    • Aldri
      43


Recommended Posts

Guest Gråtass
Skrevet

"Lykkepiller" brukes også mot andre kroniske lidelser enn depresjoner, bl. a kronisk hodepine og/eller migrene..

Skrevet

Har en mor der har gået på lykkepiller i 5 år efter samlivsbrud, som endte med at være små afhængig af dem, for ikke at skulle tænke på de mindre lykkelige ting i livet, hun fik først cuttet dem ud efter at vi "børn" satte hende "kniven for struben" at hun måtte se at få bearbejdet det ordentligt istedet for at undertrykke det, selv om hun da gik til en psykolog engang om ugen.

Idag er hun frisk og glad igen :)

Men det er en grund til at jeg aldrig har lyst til eller vil tage lykkepiller, de undertrykker tingene.

Skrevet

Ja, jeg går på det, og er ikke redd for å fortelle det. Jeg tror folk ofte har et litt feil syn på dette. At hvis du går på lykkepiller, så er du helt "gal". Jeg går ikke rundt å er lykkelig hele dagen! :rolleyes:

Jeg begynte på lykkepiller for et halvt år siden, og jeg angrer ikke! Jeg møtte veggen som det så fint heter. Masse stress, bekymringer, bråk innad i familien og jeg var hele tiden sur og sliten. Og dette gikk mest utover barna mine. Jeg følte det eneste jeg gjorde til slutt, var å skrike og kjefte på barna mine. Det var jo egentlig ikke rette mot de, men de var der! Jeg ble sykmeldt fra jobben, begynte på lykkepiller, og har fått en helt annerledes hverdag. Jeg kan fortsatt bli sint og sur, men ikke så lett lenger. Jeg er mer "stabil" i humøret, ikke så mange og dype opp- og nedturer.

Dette er en ting det er fryktelig vanskelig å forklare, og det ligger mye mer bak, enn jeg er "bare" er sliten.

Men håper dere skønner hva jeg mener.

Jeg har fått en mye bedre hverdag med lykkepiller! :)

Torunn

Skrevet

Brukt/bruker for depresjoner...

"Lykkepiller" brukes også mot andre kroniske lidelser enn depresjoner, bl. a kronisk hodepine og/eller migrene..

...men også prøvd det tidligere av nettopp denne grunnen.

Skrevet

Jeg begynte på medisiner den 01.01.08 :)

Men fått en helt annen hverdag nå da ..

Fått diagnose

Agora Fobi m/Panikklidelse

Sosial Angst

Generalisert Angst

:);)

Skrevet
Jeg begynte på medisiner den 01.01.08 :)

Men fått en helt annen hverdag nå da ..

Fått diagnose

Agora Fobi m/Panikklidelse

Sosial Angst

Generalisert Angst

:);)

Det der hadde jeg og, inklusiv depresjoner, merk hadde.

Jeg startet i et intensivt gruppeprogram tre dager i uken i 18 uker. Jeg fikk ikke lov til å jobbe, og brukte all energien min på å gå der, og å være hjemme og holde på med hundene, og jeg har ikke angret et sekund. Det har hjulpet meg så vanvittig mye, jeg er ferdig nå, og er i stand til å gjøre alt som før hemmet meg. Det var vanvittig slitsomt å gå der, men jeg føler meg så utrolig mye bedre, og gladere nå, og jeg kunne ikke anbefalt det mer!

Skrevet

Tusen takk til dere som har skrevet og forteller at dere går på tabletter og grunnen til det.

Selv går jeg på tabletter nå pga depresjoner, og for husfredens skyld er det absolutt det beste :)

Skrevet

Jeg har brukt antidepressiva mot depresjoner flere ganger.

Fant ut etter en 10 års tid at jeg var manisk depressiv så nå har jeg endelig fått medisiner som fungerer.

Tror nok antidepressiva kan være redningen for mange.

For meg ble det litt omvendt siste gang jeg prøvde. Gikk rett i været og langt ned i bøtta på kort stund.

Ble lagt inn og fikk rett diagnose.

Nå vet alle her at jeg er gal og kan ta med det i betraktning når de leser innleggene mine :)

Skrevet
Hehe, bessie. Ja, men det er godt å vite. Da kan vi unnskylde deg om du sier ting vi synes er helt opprivende! :)

Ja ikke sant? :) Noen fordeler er det med å være gæærn!

Skrevet

Japp japp.

Her går det i depresjon og sosial angst.

Koslig det da når en skal søke jobb. ingen overskudd til noe som helst, men støtte til å leve det har man ikke krav på :)

Skrevet

Har brukt SSRI preparater fra/til i en tiårs periode. Det er hovedsakelig panikkangst og depresjoner jeg sliter med, med angsten som den mest plagsomme biten. Nå bruker jeg Mirtazapin i tillegg. For første gang på det jeg kan huske så sovner jeg om kvelden og sover godt hele natten i gjennom og føler meg som et nytt menneske! Terapi har jeg aldri prøvd og jeg tror heller ikke det ville ha noe hensikt. Legene tror (og jeg med dem) at det hele er genetisk, at jeg er født med lavere serotininnivåer enn normalt og at jeg må regne med å ta medisiner livet ut. Å ta SSRI-preparater er ikke det samme som å ta beroligende eller sovemedisiner. Man går ikke rundt og er dopet eller nedsløvet. Man går heller ikke rundt og er lykkelig hele tiden (...dessverre...). Det er riktigere å si at stemningsnivået normaliseres. Akkurat nå er jeg sykmeldt, men jeg har stort sett vært i jobb hele mitt voksne liv.

Når jeg har det som verst (det vil si når jeg forsøker å klare meg uten medisinering) så kaller jeg bikkja for min psykiske krykke. Uten ham hadde jeg murt meg inne og gravd meg ned i mine mørke tanker. Takket være ham kommer jeg meg opp av sengen og ut av døren uansett hvilken form jeg er i.

Skrevet
Nå vet alle her at jeg er gal og kan ta med det i betraktning når de leser innleggene mine :)

Hehe, det er mange gale av oss her! :)

Skrevet
Har brukt SSRI preparater fra/til i en tiårs periode. Det er hovedsakelig panikkangst og depresjoner jeg sliter med, med angsten som den mest plagsomme biten. Nå bruker jeg Mirtazapin i tillegg. For første gang på det jeg kan huske så sovner jeg om kvelden og sover godt hele natten i gjennom og føler meg som et nytt menneske! Terapi har jeg aldri prøvd og jeg tror heller ikke det ville ha noe hensikt. Legene tror (og jeg med dem) at det hele er genetisk, at jeg er født med lavere serotininnivåer enn normalt og at jeg må regne med å ta medisiner livet ut. Å ta SSRI-preparater er ikke det samme som å ta beroligende eller sovemedisiner. Man går ikke rundt og er dopet eller nedsløvet. Man går heller ikke rundt og er lykkelig hele tiden (...dessverre...). Det er riktigere å si at stemningsnivået normaliseres. Akkurat nå er jeg sykmeldt, men jeg har stort sett vært i jobb hele mitt voksne liv.

Når jeg har det som verst (det vil si når jeg forsøker å klare meg uten medisinering) så kaller jeg bikkja for min psykiske krykke. Uten ham hadde jeg murt meg inne og gravd meg ned i mine mørke tanker. Takket være ham kommer jeg meg opp av sengen og ut av døren uansett hvilken form jeg er i.

Jeg har så lyst til å prøve SSRI preparater jeg også. Jeg har tittet på et men det selges ikke i Norge.. Det inneholder visst mye av det stoffet som vi mennesker selv gjør om til serotonin og bruker man det (forsiktig) men nok iløped av noen uker så skal man klare å fylle opp serotonin-nivået ganske fort og øke produksjonen av serotonin generellt. Etter det skulle man kunne trappe mye ned og bare "fylle litt opp" av og til hvis jeg forsto det riktig.

Jeg sliter også enormt mye med søvnen og våkner aldri og føler meg uthvilt. Det er utrolig sjeldent iallefall, kan ikke huske sist...

SSRI er jo noe kroppen produserer selv, eller serotonin da, og folk som ikke lager nok av dette trenger å få tilført mer ellers har de det genrellt vanskeligere enn andre! Det sier jo seg selv i og med at serotonin er "lykkestoffet" vårt, og det som gir oss mestringsfølelser, velvære osv. osv. Utrolig viktig!

Skrevet
...

SSRI er jo noe kroppen produserer selv, eller serotonin da, og folk som ikke lager nok av dette trenger å få tilført mer ellers har de det genrellt vanskeligere enn andre! Det sier jo seg selv i og med at serotonin er "lykkestoffet" vårt, og det som gir oss mestringsfølelser, velvære osv. osv. Utrolig viktig!

Akurat det du skriver her er veldig viktig. En depresjon tapper hjernen for serotonin, og kan redusere produksjonen varig og resultere i en kjemisk ubalanse i hjernen som ikke vil endrer seg med mindre SSRI preparater blir gitt. Reulatet kan da bli alvorlig kronisk depresjon.

Jeg har selv venner og familimedlemmer som har i perioder brukt SSRI preparater og sett hvor viktig og hjelpsomt det kan være (i riktig dose med riktig preparat). Men, det viktigste med kjemisk behandling (som SSRI preparater) er at det følges opp med terapi, i særgrad kognitiv terapi. Kombinasjonen kognitiv terapi + SSRI er mye mer effektivt enn bare SSRI eller bare (kognitiv) terapi hver for seg.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...