Gå til innhold
Hundesonen.no

Avstemning: kan hanhunder ha rosa på seg?


Poter

Hanhunder med rosa  

118 stemmer

  1. 1.

    • Ja
      59
    • Nei
      57
    • Vet ikke
      4


Recommended Posts

Hvis jeg hadde hatt en hannhund så kunne jeg kanskje brukt rosa på han, men det føles litt unaturlig ut kanskje, vet ikke.

Får mene som med mennesker, gutter som kler seg i rosa er sikker på sin seksualitet :)

Har rosa halsbånd til tispen min, rett og slett fordi det var så mange som trodde det var en hanne, men det funket ikke, folk spør fortsatt om hun er en hanne :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes jo det er noe "galt" med menn som frivillig velger å iføre seg lysrosa ullgensere med rund hals også jeg da :) , men nå er vel det mer et vestkantfenomen enn noe annet (vi snakker ikke om den mer kule måten som Moods of Norway fronter, DA er det noe annet), så noen stakkars hannhund med rosa.... det skal gutta få slippe ja!!

En ting er at jeg ikke liker fargen og alt det sukkersøte, nusselige den står for. Det later jo også til at den kjernegruppen som VIRKELIG er glad i rosa, er unge kvinner noe yngre enn meg - den aldersgruppen mellom 3 og 8-9-10 år er visst enormt glade i rosa. Så jeg føler meg liksom ikke HELT hjemme der lenger :rolleyes:

Men det som også er tilfelle, er jo at omverdenen reagerer på hundene våre - etter utseende, etter hva vi henger på dem. Eva Bodfäldt gav engang faktisk et "råd" til en som hadde en litt usikker rottweiler som var skeptisk til folk den møtte (i bånd), at eier burde henge på den et festlig rosa halsbånd. Da ville folk som så hunden, kanskje smile litt - istedenfor å holde avstand, slik folk flest gjør når man gjør motsatt og henger digre naglehalsbånd på "muskelhunder" (henger man slike halsbånd på en italiensk mynde eller nakenhund, kommer igjen smilene og den der "å så kult"-positiviteten). Og når hunden ble møtt av positive uttrykk, der den gransket de møtende, så ville den ikke få skepsisen sin bekreftet.

Siden jeg ikke er noe glad i at folk ler av hundene mine, er det nok en grunn til å skygge unna rosa... :)

Har man bruk for mer smil i hverdagen til hunden sin, så er nok rosa stæsj og gøy kanskje nyttige virkemidler!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes jo det er noe "galt" med menn som frivillig velger å iføre seg lysrosa ullgensere med rund hals også jeg da :) , men nå er vel det mer et vestkantfenomen enn noe annet (vi snakker ikke om den mer kule måten som Moods of Norway fronter, DA er det noe annet), så noen stakkars hannhund med rosa.... det skal gutta få slippe ja!

Mannen min har rosa skjorte... ;)

En ting er at jeg ikke liker fargen og alt det sukkersøte, nusselige den står for. Det later jo også til at den kjernegruppen som VIRKELIG er glad i rosa, er unge kvinner noe yngre enn meg - den aldersgruppen mellom 3 og 8-9-10 år er visst enormt glade i rosa. Så jeg føler meg liksom ikke HELT hjemme der lenger :rolleyes:

Sant, mine to på 6 og 8 har vokst fra rosa nå.

Men det som også er tilfelle, er jo at omverdenen reagerer på hundene våre - etter utseende, etter hva vi henger på dem. Eva Bodfäldt gav engang faktisk et "råd" til en som hadde en litt usikker rottweiler som var skeptisk til folk den møtte (i bånd), at eier burde henge på den et festlig rosa halsbånd. Da ville folk som så hunden, kanskje smile litt - istedenfor å holde avstand, slik folk flest gjør når man gjør motsatt og henger digre naglehalsbånd på "muskelhunder" (henger man slike halsbånd på en italiensk mynde eller nakenhund, kommer igjen smilene og den der "å så kult"-positiviteten). Og når hunden ble møtt av positive uttrykk, der den gransket de møtende, så ville den ikke få skepsisen sin bekreftet.

Siden jeg ikke er noe glad i at folk ler av hundene mine, er det nok en grunn til å skygge unna rosa... :)

Har man bruk for mer smil i hverdagen til hunden sin, så er nok rosa stæsj og gøy kanskje nyttige virkemidler!

Til og med et "fjollete" innlegg får du noe fornuftig ut av. Kjempegodt poeng!

Når det gjelder hundene selv, har de jo ikke no spesielt sterkt fargesyn, og gir sikkert fullstendig F i hvilken farge mor og far velger - men de merker jo omverdenens reaksjoner, så det er noe å tenke på.

Ellers synes jeg vel at klær og stæsj til hund er så feil som det får blitt, Noen ganger er noe nødvendig, ok (dekken, gensere e.l. til ekstremt frysete hunder), men husk på at dyr er dyr, da! ikke små nesten-menneske-leker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Hva andre gjør skal jeg ikke blande meg borti, men husets gutter skal ikke og kommer ikke noengang til å bli observert i hverken rosa eller babyblått, så enkelt er det. Det samme gjelder forsåvidt også for husets tisper..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da vi skulle kjøpe Sita sendte jeg selvfølgelig masse valpebilder til slekt og venner. På ett bilde hadde hun på seg blått valpehalsbånd, og dermed trodde alle at hun var en hann ;) Må innrømme at jeg liker farge på halsbånd etc (er så fint mot den sorte pelsen :) ) og kommer vel neppe til å kjøpe noe blått, hun er jo jente. Foreløpig er det rødt, sort, lilla, grønt og rosa her i huset :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei her kommer det ikke noe råååsa hundeutstyr i hus nei :) Whippet er en litt sånn femihund ifølge en del mannfolk( tynne og pinglete må vite),så da skal ikke jeg hjelpe mer på inntrykket med å putte rosa på gutten :)

Men så er jeg mest glad i enkle farger også jeg da. svart,lærbrunt osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror ikke bikkja bryr seg om det er rosa eller spygrønt jeg. *flire* Men sånn helt personlig så er jeg ikke sååå glad i rosa, Rikke hadde riktignok et rosa halsbånd men det var kjøpt fordi det var mykt og godt mot hennes vonde nakke, ikke pga. fargen. Ikke stod rosa noe spesielt bra til pelsen hennes heller.

Jeg ser helt klart poenget med å søte opp "skumle" hunder. Ei jeg kjente hadde lyseblått dekken med teddybjørner på til sin gedigne rottishanne. Det hjalp litt. Det er ikke umulig at jeg gjør noe tilsvarende med min neste hund, om jeg føler det er behov for det, forhåpentligvis holder det å ha lille knøttis sammen med den, så er den ikke stor og farlig siden den ikke har spist knøtta. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Amstaffen Charlie har rosa naglehalsbånd og bærer det med stolthet!

Men så er'n en treehugging hippie også. :)

2389293057_70676baaa8_o.jpg

Alt kler den smukke sier nå jeg. Og forsøker til beste evne å ikke lempe våre kulturelt definerte kjønnsroller over på hundene. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, det kommer litt an på.. vet ikke helt hva som gjør at jeg synes det er greit på noen, og ikke greit på andre; kanskje er det rasen, eller fargen på hunden ellers?

Selv har jeg alltid hatt blått. Blått, blått, blått. Men da jeg fikk tispe, så trodde alle det var hannhund, så nå har hun endel rosa stæsj også. Forskjellige nyanser av rosa matcher bedre enn forskjellige nyanser av rødt, så det så. Bruker fremdeles stort sett blått, men hvis vi skal et sted ikke alle vet at hun er tispe, bruker vi gjerne litt rosa. Rosa er en fin farge syns jeg, og den minner meg om barndommen. Lever litt i barndommen for tiden, så jeg går gjerne med rosa selv også. Kan bli litt veeel mye med både meg og bikkja i rosa da, men det er litt av morroa; folk tror jo vi er stokk dumme og blÅnde, og behandler oss deretter, og så får de litt bakoversveis når bikkja er så tøff som hun er, og vi driver og trener det vi gjør (bla liksøk).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Off.. Nei. Rosa er for tisper.. :D. er ikke så fan av rosa sånn sjennerelt.

PS: Untak finnest jo. Archie var ganske søt med rosa skjerf :D ... Men ville aldri funnet meg i å gå i offentligheten med rosa dilldal på bikkja mi i alle fall. Jeg er fan av fargen grønn jeg :rolleyes: *tenke, tenke* Kunne tenkt meg et grønt skjerf på gutten miin.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...