Gå til innhold
Hundesonen.no

Baksmell eller penger igjen?


Silje

Recommended Posts

  • Svar 75
  • Created
  • Siste svar

Jrg fikk igjen litt over 8000,-, og er enormt skuffa, for jeg trodde jeg skulle få igjen mye mer, for det fikk jeg i fjor og i forfjor.. :)

Men...må vel bare være glad for at jeg ikke ble skyldig.. <_<

;) og :) til dere som ble skyldige.. Men..er dere på utstilling og ser meg og buret til Albin med fullt av mat oppå, så er det bare å komme bort, så skal dere iallefall få mat den dagen.. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

YEEEEAH - etter det først sjokket la seg gikk jeg grundig gjennom selvangivelsen og fant ut at kemner'n tror at jeg enten har gifta meg eller fått barn med samboeren i løpet av det siste året, så de har likna meg i skatteklasse 1 <_< Det er jo feil, så blir det ikke så ille allikevel :) Men ganske irriterende at de gjør sånne ting. Akkurat som de tenker: Vi prøver oss så kanskje vi får inn noen ekstra skattekroner.

Håper at det ikke er noen soniser som jobber i skatteetaten - ikke meningen å tråkke noen på tærna

*Er så glad så jeg måtte bare si det*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg får igjen 25000! Ble lykkelig da ja, helt til vi fant ut at mannen får baksmell på 18000! DET er dårlig gjort det, når jeg endelig får igjen. Bruker alltid på å være skyldig jeg. Men, vi får jo igjen litt da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alt er feil på min:-(

Har fortsatt samboer, (noe jeg ikke har hatt siden mars 2006) og er i skatteklasse 1. (skal være i 2)

Står kl 2 på skattekortet så jeg har jo trekt skatt etter det.

Så nå får jeg vel ikke vite om jeg får + eller - før i juni :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

:blink: Får 10000 igjen + reise fradraget så er jeg nesten oppe i 17000,-

Deilig ettersom jeg fikk en ordentlig baksmell i fjor.. Syns jeg fortjente det. Men alle pengene forsvinner vel like fort som dem kommer til sevice å bil mm (ting jeg ikke har råd til nå)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

YEEEEAH - etter det først sjokket la seg gikk jeg grundig gjennom selvangivelsen og fant ut at kemner'n tror at jeg enten har gifta meg eller fått barn med samboeren i løpet av det siste året, så de har likna meg i skatteklasse 1 <_< Det er jo feil, så blir det ikke så ille allikevel :blink: Men ganske irriterende at de gjør sånne ting. Akkurat som de tenker: Vi prøver oss så kanskje vi får inn noen ekstra skattekroner.

Håper at det ikke er noen soniser som jobber i skatteetaten - ikke meningen å tråkke noen på tærna

*Er så glad så jeg måtte bare si det*

Men så lenge du ikke er gift og ikke har barn så skal du vel være i skatteklasse 1?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men så lenge du ikke er gift og ikke har barn så skal du vel være i skatteklasse 1?

Det er riktig, men jeg har en sønn som jeg er eneforsørger for og som ikke er sønn til min samboer. Da er man i skatteklasse 2.

Det snedige er at det er noen år til min sønn blir 18, også flytter de meg over i skatteklasse 1 sånn uten videre :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er riktig, men jeg har en sønn som jeg er eneforsørger for og som ikke er sønn til min samboer. Da er man i skatteklasse 2.

Det snedige er at det er noen år til min sønn blir 18, også flytter de meg over i skatteklasse 1 sånn uten videre :blink:

Ahaaa, men da forstår jeg :lol:

Min mamma kan skrive under på at hennes utlegg med meg sluttet ikke selv om jeg ble 18 år :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

HAHAHAHA!!!! Jeg har fått smell på 8800kr, helt til jeg begynte å skrive selvangivelsen og fradragene strømmet på (dvs salg av fast eiendom med tap...) så nå får jeg igjen 28 000 kr i stedet. HURRA!!!!!!!! Jeg er en happy-camper *danse seiersdansen over ikke fullt så urettferdig verden lenger* :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:lol: Får 10000 igjen + reise fradraget så er jeg nesten oppe i 17000,-

Deilig ettersom jeg fikk en ordentlig baksmell i fjor.. Syns jeg fortjente det. Men alle pengene forsvinner vel like fort som dem kommer til sevice å bil mm (ting jeg ikke har råd til nå)

HAHAHAHA!! Jeg har fått smell på 8800kr, helt til jeg begynte å skrive selvangivelsen og fradragene strømmet på (dvs salg av fast eiendom med tap...) så nå får jeg igjen 28 000 kr i stedet. HURRA!!!! Jeg er en happy-camper *danse seiersdansen over ikke fullt så urettferdig verden lenger* :angry:

Men hvordan kan dere se at fradragene tilsier at det snur seg til den potten? Ehr, .. omformulere: hvordan vet dere, når dere tilføyer fradrag som folkene har glemt at dere vil få så mye tilbake???

Det er riktig, men jeg har en sønn som jeg er eneforsørger for og som ikke er sønn til min samboer. Da er man i skatteklasse 2.

Det snedige er at det er noen år til min sønn blir 18, også flytter de meg over i skatteklasse 1 sånn uten videre :P

Hm, men er det ikke av betydning at du har samboer? Altså dermed over i skatteklasse en siden man deler på utgifter?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
Men hvordan kan dere se at fradragene tilsier at det snur seg til den potten? Ehr, .. omformulere: hvordan vet dere, når dere tilføyer fradrag som folkene har glemt at dere vil få så mye tilbake???

Fordi jeg leverer selvangivelsen gjennom altinn og der er det en fancy knapp på menyen som sier beregn skatt eller noe lignende og da får du en sum, så ser du på papir selvangivelsen hvor mye du har betalt inn i skatt og differansen der er enten til din gode fordel eller litt kjipere..

15 000 til meeeg :angry:

Har litt reise også så får vi se - noen som har litt peiling på det forresten?

Ja hva vil du vite? Evt send meg en PM om det er privat.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm, men er det ikke av betydning at du har samboer? Altså dermed over i skatteklasse en siden man deler på utgifter?

I praksis så blir det jo slik hvis man tenker boutgifter o.l., men nå er jeg (etter eget valg) ganske bestemt på at utgifter som vedrører min sønn, går av min konto og ikke av felles konto. Min samboer har jo ingen forsørgerplikt overfor mitt barn.

Det man derimot mister er dobbel barnetrygd og eventuelle andre stønader hvis man har det - og det syns jeg er helt riktig. Slike stønader er jo til for å hjelpe den som er enslig og det er men jo ikke når man er samboer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
    • Takk, er veldig trist men vi fikk over 12 år sammen så litt trøst i de gode dagene.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...