Gå til innhold
Hundesonen.no

Danglebær hos hund


Mirai

Recommended Posts

Mona får en del danglebær, selv om jeg klipper baki der med jevne mellomrom. Avføringa hennes har alltid vært litt myk, så kanskje derfor det setter seg lett fast? Noen tips til hvordan man får det vekk på en enkel og ikke oppkastfremkallende måte? :) Det ser ikke fint ut, og det lukter ikke spesielt bra. Beste alternativet til nå er å klippe det vekk med en saks når det har tørket :closedeyes:

Langpelsa hunder f. eks, er det bare at de har hard avføring som gjør at det ikke setter seg fast..?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lurer på om det har noe med pelskonsistensen å gjøre? I tillegg til bajsen selvsagt. Tulla får aldri danglebær, med mindre det renner av henne, og da er vel grunnen at pelsen henger i veien, eller at bajsen ikke er "ferdig-rent" før hun reiser seg. :) Har ikke ulvehunder litt stri pels? Kanskje det fester seg bedre i denne type pels? Hos cairn terrier, som jeg jo har litt erfaring med, så skal det ikke så mye til før de får danglebær. Bajsen kan være bare litt myk, ikke noe diarè-aktig, bare litt klissete liksom, og vips så er det danglebær, og ja, det er selv om de er klippet ganske bra bak..

Syns det beste er å klippe, men hvis det ikke går, eller man vil spare pels, er det greit med en vask..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehehehehe.... de gangene dronningen måtte være uheldig og har danglebær-konsistens på avføringen, så ender hun opp i dusjen for en vask. Det er nok den minst oppkastframkallende metoden *flir*.

EDIT: Jeg bruker ikke hansker da, men dusjer litt godt først før jeg såper inn med litt velduftende shampo - så blir alt så bra så :).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tar jeg på oppvaskhansker og vasker det vekk med hånda, da? Urk. Men det blir vel helt klart renest på den måten.

Det er det jeg har gjort på de hundene jeg har opplevd det på i alle fall.. :) Litt ekkelt, og ikke alltid man får det løst uansett. Kommer kanskje litt an på hvor lenge det har hengt der og tørket. :rolleyes: Og hvis jeg ikke har fått av alt, så har jeg klippet. Det er sikkert greit å holde det jevnt kort da, men det har du vel funnet ut selv også..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Wheatenterriere skal heldigvis klippes helt kort der bak. Jeg lurte veldig på hvordan det skulle bli med en hund som ikke skal klippes noe særlig bak, men igrunnen ser jeg aldri noe søl på Symra. Håper det ikke bare er godt gjemt ... Jeg tror hun bare har en veldig grei og stabil fordøyelse. De få gangene det har vært nødvendig har jeg gjort som Siri.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har selv en hund som er meget ømfindtlig i magen og eneste foret jeg har funnet som han tåler, er Hills i/d. I halvannet år har jeg måttet vaske skjørtene hans med jevne mellomrom når det bløte har vært litt bløtere enn vanlig :closedeyes:

Men så begynte jeg å gi ham hemovital i maten, og vips så er det blitt mye bedre.. Det er jo blodpulver da, så kan nok ha noe med det å gjøre.

Kanskje v&h er verdt å førsøke på hunden din?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har akkurat det samme problemet med ulvehunden min. Hårene vokser jo inn mot "utgangen", istendenfor utover som det er hos mange hunder. Jeg har brukt barbermaskin og fjernet hårene rundt, men jeg har og savnet en enklere løsning.. En stund brukte jeg t.o.m våtservietter :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Orry har fått litt i pelsen et par ganger i løpet av hele sitt liv, og dette har vært i sammenheng med diaré. Til vanlig har jeg ingen problemer med danglebær, til tross for at han har fine "bukser" bak :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har min lille slitt med løs mage siden påske, så i dag var vi hos dyrlegen, og småen hadde visst magekatarr :) Så nå håper jeg på at magen ordner seg snart og at det blir mindre danglebær ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har det ikke noe med basjestilling også da.?

Decoy krommer ryggen så mye at basjen faller rett ned uten å røre et hår...

Har sett noen hunder som ikke krommer ryggen i heletatt,

basjer som en hest, å da kan det vel fort bli dangebær i rauva...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en nokså langhåret hund som aldri har hatt bæsj hengende i pelsen bak selv om han til tider (nedrøytet nå) har hatt ganske mye pels bak. Belgerpels er tydeligvis geniale greier. :blink:

Underskriver denne her. Var aldri noen problem med min forrige "grønnis".

Det hjelper jo ikke akkurat IW å vite det da, men vi hadde en Border Terrier for mange år siden som hadde dette problemet. Vi løste det med å sette en bolle med lunkent vann på trappen når vi gikk tur også vasket vi henne når vi kom hjem. Ingen lettvint løsning akkurat, men det rakk aldri å tørke og bli klumper, liksom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...