Gå til innhold
Hundesonen.no

Danglebær hos hund


Mirai

Recommended Posts

Mona får en del danglebær, selv om jeg klipper baki der med jevne mellomrom. Avføringa hennes har alltid vært litt myk, så kanskje derfor det setter seg lett fast? Noen tips til hvordan man får det vekk på en enkel og ikke oppkastfremkallende måte? :) Det ser ikke fint ut, og det lukter ikke spesielt bra. Beste alternativet til nå er å klippe det vekk med en saks når det har tørket :closedeyes:

Langpelsa hunder f. eks, er det bare at de har hard avføring som gjør at det ikke setter seg fast..?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lurer på om det har noe med pelskonsistensen å gjøre? I tillegg til bajsen selvsagt. Tulla får aldri danglebær, med mindre det renner av henne, og da er vel grunnen at pelsen henger i veien, eller at bajsen ikke er "ferdig-rent" før hun reiser seg. :) Har ikke ulvehunder litt stri pels? Kanskje det fester seg bedre i denne type pels? Hos cairn terrier, som jeg jo har litt erfaring med, så skal det ikke så mye til før de får danglebær. Bajsen kan være bare litt myk, ikke noe diarè-aktig, bare litt klissete liksom, og vips så er det danglebær, og ja, det er selv om de er klippet ganske bra bak..

Syns det beste er å klippe, men hvis det ikke går, eller man vil spare pels, er det greit med en vask..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehehehehe.... de gangene dronningen måtte være uheldig og har danglebær-konsistens på avføringen, så ender hun opp i dusjen for en vask. Det er nok den minst oppkastframkallende metoden *flir*.

EDIT: Jeg bruker ikke hansker da, men dusjer litt godt først før jeg såper inn med litt velduftende shampo - så blir alt så bra så :).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tar jeg på oppvaskhansker og vasker det vekk med hånda, da? Urk. Men det blir vel helt klart renest på den måten.

Det er det jeg har gjort på de hundene jeg har opplevd det på i alle fall.. :) Litt ekkelt, og ikke alltid man får det løst uansett. Kommer kanskje litt an på hvor lenge det har hengt der og tørket. :rolleyes: Og hvis jeg ikke har fått av alt, så har jeg klippet. Det er sikkert greit å holde det jevnt kort da, men det har du vel funnet ut selv også..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Wheatenterriere skal heldigvis klippes helt kort der bak. Jeg lurte veldig på hvordan det skulle bli med en hund som ikke skal klippes noe særlig bak, men igrunnen ser jeg aldri noe søl på Symra. Håper det ikke bare er godt gjemt ... Jeg tror hun bare har en veldig grei og stabil fordøyelse. De få gangene det har vært nødvendig har jeg gjort som Siri.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har selv en hund som er meget ømfindtlig i magen og eneste foret jeg har funnet som han tåler, er Hills i/d. I halvannet år har jeg måttet vaske skjørtene hans med jevne mellomrom når det bløte har vært litt bløtere enn vanlig :closedeyes:

Men så begynte jeg å gi ham hemovital i maten, og vips så er det blitt mye bedre.. Det er jo blodpulver da, så kan nok ha noe med det å gjøre.

Kanskje v&h er verdt å førsøke på hunden din?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har akkurat det samme problemet med ulvehunden min. Hårene vokser jo inn mot "utgangen", istendenfor utover som det er hos mange hunder. Jeg har brukt barbermaskin og fjernet hårene rundt, men jeg har og savnet en enklere løsning.. En stund brukte jeg t.o.m våtservietter :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Orry har fått litt i pelsen et par ganger i løpet av hele sitt liv, og dette har vært i sammenheng med diaré. Til vanlig har jeg ingen problemer med danglebær, til tross for at han har fine "bukser" bak :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har min lille slitt med løs mage siden påske, så i dag var vi hos dyrlegen, og småen hadde visst magekatarr :) Så nå håper jeg på at magen ordner seg snart og at det blir mindre danglebær ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har det ikke noe med basjestilling også da.?

Decoy krommer ryggen så mye at basjen faller rett ned uten å røre et hår...

Har sett noen hunder som ikke krommer ryggen i heletatt,

basjer som en hest, å da kan det vel fort bli dangebær i rauva...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en nokså langhåret hund som aldri har hatt bæsj hengende i pelsen bak selv om han til tider (nedrøytet nå) har hatt ganske mye pels bak. Belgerpels er tydeligvis geniale greier. :blink:

Underskriver denne her. Var aldri noen problem med min forrige "grønnis".

Det hjelper jo ikke akkurat IW å vite det da, men vi hadde en Border Terrier for mange år siden som hadde dette problemet. Vi løste det med å sette en bolle med lunkent vann på trappen når vi gikk tur også vasket vi henne når vi kom hjem. Ingen lettvint løsning akkurat, men det rakk aldri å tørke og bli klumper, liksom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...