Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva skjer med jenta mi?


LeneG

Recommended Posts

  • Svar 55
  • Created
  • Siste svar

Takk for trøsten...

Det var kjipt å stå opp i dag. Jeg våknet, også tok det noen sekunder før realiteten slo inn.

Skikkelig tomt her og jeg har ikke lyst til å rydde vekk teppet hennes, skåla eller matdunken.

Vil ikke støvsuge vekk pelsdottene engang.

Får aldri en ny Bessie.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei dere får aldri en ny Bessie, men hun kommer sakte men sikkert til å bli forbundet med gode minner istedet for sorg. At det ikke var noen annen utvei gjør det jo lettere å leve med. Jeg tror jeg ville ryddet bort sakene hennes ganske snart. Et nytt kapittel har begynt i livet deres. :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen ny Bessie vil dere aldri få,og akkuratt nå så tror du ikke at det går ann å bli i nærheten av det hun var for dere. :icon_confused:

Men om en stund vil dere sitte med masse gode minner om henne, og vite at valget deres var riktig.Ikke minst for henne.

Når vi tok Embla sa dyrlegen til oss at :Det dere gjør nå er å ta det ansvar som dere har som hunde eier, skulle ønske det var fler som gjorde det.(Det ville være helt forferdelig å ta henne etter hun hadde bitt en av gatas unger,noe jeg skjønte at ville ha kommet)

Det var ord som ivertfall trøstet meg. Vi hadde tatt det beste valget for henne, og nå hadde hun det ikke vondt lenger.Moren min sa noe når det var på det værste her hos oss, med snørr og tårer."Det er bra å grine litt, det bekrefter jo bare hvor glad dere var i henne." :P

Om en stund kan du se at det plutselig er plass til en ny liten venn i huset,som dere også kommer til å bli glad i, som får sin egen plass hos dere, Bessies plass er allerede opptatt.

En liten (eller stor) krabat som igjen gir dere masse glede og litt bekymringer. :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen ny Bessie vil dere aldri få,og akkuratt nå så tror du ikke at det går ann å bli i nærheten av det hun var for dere. :icon_confused:

Men om en stund vil dere sitte med masse gode minner om henne, og vite at valget deres var riktig.Ikke minst for henne.

Når vi tok Embla sa dyrlegen til oss at :Det dere gjør nå er å ta det ansvar som dere har som hunde eier, skulle ønske det var fler som gjorde det.(Det ville være helt forferdelig å ta henne etter hun hadde bitt en av gatas unger,noe jeg skjønte at ville ha kommet)Det var ord som ivertfall trøstet meg. Vi hadde tatt det beste valget for henne, og nå hadde hun det ikke vondt lenger.Moren min sa noe når det var på det værste her hos oss, med snørr og tårer."Det er bra å grine litt, det bekrefter jo bare hvor glad dere var i henne." :P

Om en stund kan du se at det plutselig er plass til en ny liten venn i huset,som dere også kommer til å bli glad i, som får sin egen plass hos dere, Bessies plass er allerede opptatt.

En liten (eller stor) krabat som igjen gir dere masse glede og litt bekymringer. :rolleyes:

Det sa dyrlegen til meg også. Han nevnte også ansvaret med å gjøre det før hun fikk for vondt.

Med den utviklingen det hadde vært nå kom hun bare til å bli verre og verre.

Takk Burre og alle dere andre. Dere vet alle sammen hvor glad man blir i disse dyra så jeg føler at alle forstår meg.

Jeg er igrunn omringet av folk uten dyr og for dem så er det BARE ett dyr liksom.

Leverte minstemann i barnehagen i stad og man ser det jo på 2 mils avstand at jeg har grått hele morgenen.

Forklarte situasjonen med Bessie pga minstemann som også er lei seg og da så de litt rart på meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kondolerer så mye,

sitter her å tørker tårer og føler så mye med dere!

Vet hvor hardt det er å miste en hund, selv om man vet så inderlig godt når man skaffer seg en hund at det kommer en dag som vi må la de gå til hundehimmelen så er vi aldri forbredt på det og det passer seg jo aldri å ta farvel med de.

Men du skal være stolt av det du gjorde for henne, du ga henne fri fra smerter og var ikke egoist, det er desverre mange som tenker kun på seg selv og at de ikke orker å ta den tunge sorgen og holder igjen hundene sine koste hva det vil, du gjorde det rette mot Bessie, hun var snill med dere og du var snill mot henne med å la henne slippe mere.

Jeg ønsker dere alt godt, vit at vi på sonen tenker på dere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åååå... ;)

Tenkte på deg i hele går! Så utrolig trist, men samtidig - så flink du var! Riktig men utrolig tungt valg...

Jobber selv i barnehage og ble skuffet å høre over at de så rart på deg der. Det er viktig å ta barns sorg på alvor, så jeg syntes barnehagen burde følge opp sønnen din litt ekstra i tiden fremover. Du får evt prate med styrer e.l hvis dere ikke blir tatt på alvor!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil ikke at Bessie skal gå rundt å ha det vondt men samtidig føler jeg meg som verdens største sviker

hvis jeg sender henne til hundehimmelen.

Ett tecken på en bra ägare enligt mig är när dem klarar av att ta detta tunga beslut när dem känner att det är det bästa för hunden och dess omgivning. Ibland är det för många som lägger ner för mycket energi, tid och pengar på att få sin hund att leva så länge som möjligt nästan oberoende på vad hunden får för liv. Jag har full förståelse för dem, men jag tycker det är fel. Det är inte mängden år som räknas utan kvalitén på dem åren hunden har.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff så vondt å lese men jeg må si at du gjorde det eneste riktige-for Bessie..

Du /dere har gjort alt godt for henne og prøvd det som kan..Ikke synes du/dere har gjort noe feil.Bessie har hatt det flott hos dere,ikke glem det..

Har leonberger selv og vet at en dag blir det vår tur..Grurer meg masse..min har HD E med forkalkninger men viser ikke tegnt til smerter ennå (han blir 4) Bessie's historie rørte meg masse, vil bare si jeg føler masse med dere . ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jobber selv i barnehage og ble skuffet å høre over at de så rart på deg der. Det er viktig å ta barns sorg på alvor, så jeg syntes barnehagen burde følge opp sønnen din litt ekstra i tiden fremover. Du får evt prate med styrer e.l hvis dere ikke blir tatt på alvor!

De har pratet med sønnen min ihvertfall.

Han spurte meg i morges om Bessie levde i hjertet mitt og det har han ikke fått herfra.

Da begynte jo mamma å tute igjen da...

Ett tecken på en bra ägare enligt mig är när dem klarar av att ta detta tunga beslut när dem känner att det är det bästa för hunden och dess omgivning. Ibland är det för många som lägger ner för mycket energi, tid och pengar på att få sin hund att leva så länge som möjligt nästan oberoende på vad hunden får för liv. Jag har full förståelse för dem, men jag tycker det är fel. Det är inte mängden år som räknas utan kvalitén på dem åren hunden har.

Uff så vondt å lese men jeg må si at du gjorde det eneste riktige-for Bessie..

Du /dere har gjort alt godt for henne og prøvd det som kan..Ikke synes du/dere har gjort noe feil.Bessie har hatt det flott hos dere,ikke glem det..

Har leonberger selv og vet at en dag blir det vår tur..Grurer meg masse..min har HD E med forkalkninger men viser ikke tegnt til smerter ennå (han blir 4) Bessie's historie rørte meg masse, vil bare si jeg føler masse med dere . :)

Dere aner ikke hvor godt det er å lese det dere skriver.

Dere hjelper samvittigheten min. Masse!

Katja: Bessie har nok hatt forkalkninger i alle år hun også men ingen har visst det.

Hun sto jo også stille inni en garasje i 1 1/2 år uten noen form for mosjon rett før vi fikk henne.

Det har nok påvirket fortgangen i HDen.

Lykke til videre med gutten deres. Han er skjønn :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er utrolig, utrolig trist å måtte avlive en hund, men jeg tror du skal føle deg veldig trygg på at du tok det riktige valget. Det er mye bedre å la de slippe før ting går altfor langt. Som min dyrlege sa da jeg tok den tunge turen med gamlehunden, en ung hund med HD og forkalkninger, det er kjennetegnet på gode hundeeiere at de klarer å ta det valget SELV OM de selv ville gjort alt i verden for å beholde hundene. Hun lider ikke mer nå, og det er det aller viktigste. Jeg føler med deg og barna dine.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det er mange måter å gjøre dette på. Og man bør definitivt ha en plan, for alenetrening fram til en hel arbeidsdag kan ta tid. Med den siste hunden vår tok det 6 mnd. Jeg var da delvis ufør, så mannen hadde ham med på kontoret de dagene jeg var på jobb. Personlig mener jeg at man bør være hjemme med valpen minimum en uke, helst to, for å bruke tid sammen, bli kjent både med hverandre og den nye hverdagen, og etablere litt rutiner, før man i det hele tatt kan starte alenetreningen gradvis. Så bruker man tiden man har, men minst et par uker med systematisk alenetrening hjelper for de fleste. Når man må tilbake på jobb er det mange muligheter. Det viktigste er å ikke pushe valpen for lenge for tidlig, da risikerer man i verste fall å få en hund som ikke tåler å være alene hjemme i det hele tatt, og det er ganske slitsomt. Hjemmekontor. Ta med hunden på jobb.  Hundepasser/hundebarnehage (NB! Vær ekstremt nøye på hundebarnehage, der trenger valpen også tilvenning, og 5 dager i uken er alt for mye. Det er MYE stimuli, stress og påvirkning på slike steder, og det bør være en god plan for hvordan hundene får nok ro i løpet av dagen. Sjekk gjerne at de som håndterer hundene til daglig, altså ikke bare daglig leder, har kursing og faktisk kunnskap om språk og adferd hos hund, å "bare være glad i hunder" er ikke nok på slike steder). Om man er flere i huset, kan man flekse på jobbtid slik at en kan dra tidlig på jobb og komme tidlig hjem, og den andre drar sent. Nabo/familie/venn som passer valpen på dagtid og etterhvert stikker innom og lufter. Omplasseringshund som er vant til å være alene hjemme, heller enn valp. Da bør man også bruke tid på å bli kjent, og starte rolig og gå forsiktig frem med alenetrening på nytt sted, men så lenge de er vant til (og komfortabel med!) å være alene så bør treningen gå ganske raskt.  
    • Jeg lurer på hvor lenge man bør ta fri fra jobb for å være hjemme med den nye valpen, dersom man ikke har mulighet for hjemmekontor? Jeg har en valpebok der det anbefales 5-6 uker, men dette er jo ikke så enkelt i praksis. Det kan sikkert variere mye når valpen er tilvendt å være alene hjemme også. Noen tips?
    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...