Gå til innhold
Hundesonen.no

Kvinne har 48 hunder


Argyr

Recommended Posts

  • Svar 882
  • Created
  • Siste svar
Guest Per Olav
Takk for oppsummeringen. Men jeg tror de fleste allerede var oppdatert på sakens tilstand.

Hvis du mener dine ytringer er knekkende likegyldig for sonens brukere så ser jeg virkelig ikke hva du gjør i denne tråden.

Og isåfall ser jeg ikke helt meningen bak dine innlegg, hvis det eneste du har å tilby er små biter av fakta som vi allerede var klar over, uten å tilby noen nye meninger angående problemstillingen. Det er vel nettopp det debatter og diskusjoner går ut på? Nemlig å belyse forskjellige meninger rundt et spesifikt tema.[--]

Å belyse forskjellige meninger er interessant nok. Jeg mener fortsatt at til tross for fakta rundt det som har skjedd vet vi lite om hva som kan skje dersom Mattilsynets vurderinger om drastisk reduksjon i antall dyr og oppfølging av eieren gjennomføres. Vi vet lite om Mattilsynets vurderinger og hva som har foregått i dialogen mellom tilsynet og dyrevernnemnda. Dersom nemndas uttalelse om den neppe klarer å følge opp eieren så tett som det synes nødvendig - bør nemndas vurdering være bestemmende.

Mener du at man bare skal akseptere avgjørelser man er dypt uenig i, og som man mener kan gå ut over velferden til levende vesener? Ja, det er nå engang sånn akkurat nå, at dama får fortsette å eie hund. Det betyr da ikke at man automatisk skal akseptere det?

Du av alle, Mari, burde kjenne meg bedre enn som så.

*Dobbelpost, bruk redigerings- og siteringsfunksjonen. Mod Miriam*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å belyse forskjellige meninger er interessant nok. Jeg mener fortsatt at til tross for fakta rundt det som har skjedd vet vi lite om hva som kan skje dersom Mattilsynets vurderinger om drastisk reduksjon i antall dyr og oppfølging av eieren gjennomføres. Vi vet lite om Mattilsynets vurderinger og hva som har foregått i dialogen mellom tilsynet og dyrevernnemnda. Dersom nemndas uttalelse om den neppe klarer å følge opp eieren så tett som det synes nødvendig - bør nemndas vurdering være bestemmende.

Selvsagt vet vi ingenting, fremtiden har jo enda ikke skjedd! Jeg snakker på bakgrunn av de hendelsene som vi vet med sikkerhet har skjedd. Poenget mitt er at det for meg er revnende likegyldig om det nå kanskje skulle gå den riktige veien og at hun håndterer disse hundene med god standard. Vi har ikke en rett til å ta den sjansen, og i dette tilfellet må vi tale dyrenes sak. Hun har gått over grensen. Hun har forårsaket for mye lidelse. Hun har vært årsaken til en av de groveste dyrevernssakene vi har sett i norgeshistorien. Hun har ikke lengre retten til å ta seg av dyr. Og vi har ikke rett til å leke med velferden til uskyldige dyr og plassere dem i et miljø som beviselig både har potensialet, historien og evnen til å begå slike groteske overgrep. Det er det eneste ansvarlige å gjøre i denne saken. Ikke en "la oss vente og se"-holdning, det holder ikke mål. Det er ikke brødskalker vi snakker om, det er levende dyr som har rett til å bli behandlet med respekt og omsorg.

Du av alle, Mari, burde kjenne meg bedre enn som så.

Da skjønner jeg ikke hva du mente med det jeg siterte deg på. Snakker vi forbi hverandre Per Olav? Det er vanskelig å fatte essensen i det du skriver fordi du insisterer på å være så vag. Det er mulig jeg misforstår deg fra første innlegg, men da tar jeg ikke på meg skylden ene og alene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Per Olav

Det er visst flere som snakker forbi hverandre dersom inntrykket fra TV2-nyhetene er riktig. Mattilsynet mener sitt, den lokale dyrevernnemnda mener at å tilbakeføre hunder er å lede dem inn i ny mishandling og lederen for dyrevernnemnda i Kongsvinger sa opp vervet direkte på fjernsyn p g a sentrale diktater og overprøving av lokalkunnskap.

Jeg er tilhenger av at de som kjenner de lokale forholdene best skal ha stor - om mulig avgjørende innflytelse på saker som angår dem.Vurderingen til den lokale dyrevernnemda må bli stående.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg klarer nesten ikke å sortere tankene mine om denne saken, engang jeg..

SELVSAGT vil jeg helst være "politisk korrekt" å si at dette er det værste jeg har hørt om - og dama burde vært steinet, hengt og i det minste fradømt retten til å engang klappe på en hund resten av sitt naturlige liv!

Sannheten er kanskje en helt annen? Ekle måter å avlive valper på, veterinærer som gir ut "litt for mye" medikamenter og utstyr, "spesielle" avlivingsmetoder, kennelhunder uten sosialisering, "spesiell" eier - ja, selvsagt FÆLT for oss å høre om. Men ER det egentlig så unikt i større "hunderier", eller gårder rundt omkring i det ganskee land? (Gårder sånn generelt?)

Er det noe bedre (eller mindre ille?) med 25 miniatyrhunder innendørs i bur eller 25 store utendørs i hundegårder? (Selvsagt enklere med minatyrhundene - fordi naboene oppdager dem ikke...) For JA - miniatyrkennelene FINNES faktisk de også - kanskje fler enn man engang tør å tenke på?

Men det virker kanskje ikke SÅ ille, da disse kan tas ut av sine burer og kose med besøkende?

LIDER egentlig en hund av å ikke bli sosialisert? Hvis den lever et godt liv i sin flokk, aksepterer det ene mennesket som involverer seg ivalper vegger imellom"?). Og ja, det er selvsagt grusomt å skyte en hund uten at den dør! Men som fort dens liv - er HUNDEN egentlig lidende av den grunn? (Ja - selvsagt er den det - HVIS den flyttes ut fra sitt normale miljø)

Avlivingsmetoder - ja, selvsagt grusomt å kaste en valp i veggen for å ta livet av den (men nå er det kanskje et godt steg ifra dèt - og det å "slenge alt i avisreportasjene så er dette hendelser som ikke akkurat er dagligdags, da...

Og jada - okey - javel - la oss nå si at denne damen er "dyreplageren fra helvetet" og alt det der.

Er det fremdeles greit med den "lynsjestemningen" som her yttres? Er det INGEN her som gidder å tenke (eller se) på menneskesjebnen i alt dette?

Mulig jeg har levd ALT for lenge i denne hundeverden, men jeg håper innerlig at dere som skriker høyest her slipper å noensinne ta del av virkeligheten om hva som foregår "bak kulissene" i virkeligheten.

Jeg skulle ønske jeg fremdeles var så naiv at jeg trodde at alle hunder, barn og familier lever et like rosenrødt liv som det jeg gjør.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

SELVSAGT vil jeg helst være "politisk korrekt" å si at dette er det værste jeg har hørt om - og dama burde vært steinet, hengt og i det minste fradømt retten til å engang klappe på en hund resten av sitt naturlige liv!

Det har ingenting med politisk korrekt å gjøre. Det har ingenting med steining eller henging å gjøre heller. Jeg mener at loven som gir hjemmel til å fradømme mennesker retten til å holde dyr, er til for å brukes i akkurat slike tilfeller.

Det er ikke i hovedsak for å straffe kvinnen, men for å beskytte hundene! Skjønner du forskjellen?

Jeg sier det en gang til: Vi har ikke rett til å leke med velferden til uskyldige dyr og plassere dem i et miljø som beviselig både har potensialet, historien og evnen til å begå slike groteske overgrep.

For noen av oss, så er den behandlingen disse hundene har fått av en så grov natur atvi mener dyrevernsloven burde brukes i den utstrekning den tillater. Det er hverken naivt eller godtroende å mene at hunder skal slippe å måtte forholde seg til en slik behandling. At det skjer andre plasser også gjør det fortsatt ikke greit, og det skal ikke normaliseres.

Men ER det egentlig så unikt i større "hunderier", eller gårder rundt omkring i det ganskee land? (Gårder sånn generelt?)

Er dette normalt i hundenorge? Helt seriøst? For er dette normalt og allment akseptert så vet jeg ikke engang hvor jeg skal starte. Jeg blir helt lamslått jeg om tilstander som dette er så utbredt at de kan normalseres slik det virker som du gjør. Det er snakk om grov mislighold og direkte dyreplageri.

Jeg har aldri i hele mitt relativt aktive hundeliv noen gang sett noe som i det hele tatt ligner på disse tilstander. Og jeg har møtt mange rare hundefolk som har hatt et større antall hunder. Er det alltid optimalt? Nei. Men jeg har ikke sett snurten av noe som minner om denne saken.

Er det noe bedre (eller mindre ille?) med 25 miniatyrhunder innendørs i bur eller 25 store utendørs i hundegårder? (Selvsagt enklere med minatyrhundene - fordi naboene oppdager dem ikke...) For JA - miniatyrkennelene FINNES faktisk de også - kanskje fler enn man engang tør å tenke på?

Men det virker kanskje ikke SÅ ille, da disse kan tas ut av sine burer og kose med besøkende?

Øøh, jeg snakker om denne spesifikke saken jeg, og var under inntrykk av at det er det vi alle gjør i denne tråden. Det gjør det jo ikke noe bedre at det finnes andre sjebner som også lider? Det betyr ikke at dette mennesket bør få fortsette å ha hund selv om det finnes andre som også driver med dyreplageri?

LIDER egentlig en hund av å ikke bli sosialisert? Hvis den lever et godt liv i sin flokk, aksepterer det ene mennesket som involverer seg ivalper vegger imellom"?). Og ja, det er selvsagt grusomt å skyte en hund uten at den dør! Men som fort dens liv - er HUNDEN egentlig lidende av den grunn?

Jeg skjønner ikke helt hva du mener her jeg. Det ser sånn ut, men jeg klarer ikke å tro det, at du nesten forsvarer det faktum at en hund ble skutt gjentatte ganger uten å dø? "Ja det er forferdelig, men..."?

En hund som ikke er sosialisert vil oppleve frykt når den blir utsatt for noe nytt, og den vil kunne ty til fryktaggresjon. Det er mulig at en slik hund kan ha god livskvalitet, men i dette tilfellet snakker vi om mange hunder som var så redde at de ikke lot seg tilnærme av dyrekyndige. Da kan man begynne å prate om det faktisk er mulig å skjerme hundene i den grad at man kan sørge for god livskvalitet.

(Ja - selvsagt er den det - HVIS den flyttes ut fra sitt normale miljø)

Hæh? Mener du at hundene hadde hatt det bedre om de ble værende der de var? Isåfall tror jeg den nye eieren til Vicky ville hatt en innvending eller to. Eller misforstår jeg deg?

Avlivingsmetoder - ja, selvsagt grusomt å kaste en valp i veggen for å ta livet av den (men nå er det kanskje et godt steg ifra dèt - og det å "slenge alt i avisreportasjene så er dette hendelser som ikke akkurat er dagligdags, da...

At valpen ble kastet i veggen ble innrømt av mennesket selv, om det er påstanden du betviler.

Og jada - okey - javel - la oss nå si at denne damen er "dyreplageren fra helvetet" og alt det der.

Er det fremdeles greit med den "lynsjestemningen" som her yttres? Er det INGEN her som gidder å tenke (eller se) på menneskesjebnen i alt dette?

Jeg skjønner ikke hvor mange ganger det må sies jeg. Det er ikke mennesket som står i sentrum av dette angrepet. Det er Mattilsynet og mangelen på å håndheve lovverket vi har her i landet! For å illustrere nettopp det så er man avhengig av å bruke eksempler fra virkeligheten ikke sant?

Jeg har fortsatt ikke fått svar på hvorfor det er lynsjing at man setter lys på det man mener er store mangler på håndheving av dyrevernsloven. Det skjer hele tiden i samfunnsdebatter at man bruker offentlige vedtak eller dommer for å fremme en mening, det hyles ikke ut om lynsjing av den grunn. Hvordan ellers skal man sette ting på agendaen?

Menneskeskjebnen er selvsagt tragisk, Susanne. Det er stygt å insinuere at jeg ikke har nok innsikt i at hun også på mange måter er et offer. Men jeg velger å tale dyrenes sak i dette tilfellet. Deres sjebne er ikke mindre tragisk, og det er tydelig at de ikke har noe rettsvern. Det synes jeg er hårreisende.

Damen bør selvsagt få den hjelpen hun trenger, det har hun rett på. Men på samme måte har dyr rett til å ikke bli satt i situasjoner hvor slike tilstander kan oppstå.

Mulig jeg har levd ALT for lenge i denne hundeverden, men jeg håper innerlig at dere som skriker høyest her slipper å noensinne ta del av virkeligheten om hva som foregår "bak kulissene" i virkeligheten.

Igjen, er tilstander som dette normalen "bak kulissene" Susanne? Jeg spør oppriktig. Vold, mislykkete avlivningsforsøk av folk uten gyldig kompetense, frysere fulle av lik, hauger av lik i hagen, skadete hunder, hunder som ikke lar seg tilnærmes etc etc etc... Hvor er denne "virkeligheten"? Jeg er tydligvis naiv, dum, døv, stum og blind jeg, for dette har jeg ikke fått med meg.

Jeg skulle ønske jeg fremdeles var så naiv at jeg trodde at alle hunder, barn og familier lever et like rosenrødt liv som det jeg gjør.

Er det meg du tillegger dette livssynet? Oh, please...

Jepp, jeg er fortsatt opprørt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Per Olav
Og jada - okey - javel - la oss nå si at denne damen er "dyreplageren fra helvetet" og alt det der.

Er det fremdeles greit med den "lynsjestemningen" som her yttres? Er det INGEN her som gidder å tenke (eller se) på menneskesjebnen i alt dette?

Jeg har hatt litt kontakt med damen både før og etter denne konkrete saken kom i media. Etter min mening har hundeholdet kanskje blitt større enn hun innser selv. Jeg tror at dersom dyrevernnemda hadde grepet inn på et langt tidligere tidspunkt ville man kanskje sett en annerledes utvikling, men akkurat nå kan det kanskje være riktig med et (midlertidig?) opphør av hundeholdet.

Og ja - det sitter et menneske midt oppi alt dette, et menneske som etter etter min mening er flink med dyr - uansett hva andre måtte mene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Seriøst.

Jeg blir lei meg. Nesten 5-6 år med klaging, til endelig gjennomgang, then it goes straight back in the hole again. Yey for HundeMatNorge.

En hund som ikke er sosialisert vil oppleve frykt når den blir utsatt for noe nytt, og den vil kunne ty til fryktaggresjon. Det er mulig at en slik hund kan ha god livskvalitet, men i dette tilfellet snakker vi om mange hunder som var så redde at de ikke lot seg tilnærme av dyrekyndige. Da kan man begynne å prate om det faktisk er mulig å skjerme hundene i den grad at man kan sørge for god livskvalitet.

Who's been there? Hm?

;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det INGEN her som gidder å tenke (eller se) på menneskesjebnen i alt dette?

Susanne

Menneskeskjebnen? Har du giddi å tenkt tanken at det er flere enn ett menneske som er involvert her?

Hva med fagpersonene som har vært involvert i denne saken. Hvordan tror du de har blitt påvirket psykisk av dette her?

De som var der og fant hundelik og frosne valper. Som vasset i hundedritt igjennom hundegårder hvor møkka aldri blir spadd vekk for å se på livredde valper.

De som har mottat de mishandlede hundene og nedlagt all sin fritid i å arbeide med og forberede hundene på et normalt liv.

De som i årevis har fått de groteske historiene servert i passende porsjoner igjennom timelange telefonsamtaler.

Hun som gråter hver dag, og som hver eneste gang hun ser på hunden sin, blir påminnet om hundens 6 mnd. lange opphold på kennelen. Fordi hunden mangler deler av tunga, er full av arr både på kroppen og psykisk etter masseangrep fra andre hunder.

De som har omplassert sine hunder til eller igjennom kennelen, uten å få vite at siste stopp ble gjødselsdynga / Kynndal skogen.

De som har omplassert sine hunder til kennelen, bare for at de skulle rives i filler av de andre hundene.

Joda, jeg har tenkt på menneskeskjebner også oppi dette her. Særdeles når det gjelder de menneskeskjebnene som mer eller mindre uforskyldt har blitt involvert...

Dog så er det dyrene som er viktige her nå. Deres fremtid og velferd.

Siden du nevner politikk og samtidig nevner andre hunder hos andre kenneler/oppdrettere som i dine øyne lider like mye. Har du da tenkt på hvordan mattilsynets vedtak kan få innvirkning også på disse hundene sin fremtidige skjebne i form av presedens i dyrevernsaker?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt litt kontakt med damen både før og etter denne konkrete saken kom i media. Etter min mening har hundeholdet kanskje blitt større enn hun innser selv. Jeg tror at dersom dyrevernnemda hadde grepet inn på et langt tidligere tidspunkt ville man kanskje sett en annerledes utvikling, men akkurat nå kan det kanskje være riktig med et (midlertidig?) opphør av hundeholdet.

Og ja - det sitter et menneske midt oppi alt dette, et menneske som etter etter min mening er flink med dyr - uansett hva andre måtte mene.

Kan du vær så snill definere "flink" for meg?

Jeg er ikke interessert i en mental utredning av personen, men i slike saker er ikke ting svart hvitt og må behandles individuelt. Heldigvis, forsåvidt.

Men når man kommer til slike grove tilfeller, så er det faktisk et menneske som står bak. Det er ikke Hundesonens ansvar å vurdere PERSONEN, men saken syns jeg absolutt bør og skal diskuteres. Dette er ikke snakk om en "normal samler" som har for mange katter og får huset sitt driti ned.

Jeg sier meg TOTALT enig med Mari, som har mange gode poenger og innlegg. Dette er sykt, hårreisende, stygt og grusomt. Fyll gjerne inn med flere negative ord.

Jeg fatter ikke at det finnes mennesker her inne som til en viss grad forsvarer enkelte av områdene i denne saken. Jeg fatter det ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun har for mange hunder:

Men er det noen unnskyldning for hvilken tilstand hunden var i? Hun unnskylder seg vel som bare det, og prøver å vri eg unna.

"Å nei, hunden min får ikke mat fordi jeg har så mange. eller lite penger". Beklager, da er det bare to ting å gjøre: selg eller skaff hjelp!

Hun har hatt flere sjangser og advarsler. Hun hadde sikkert greid å ryddet opp i problemene sine for lenge siden. Det hadde ikke vært nødvendig å gått så langt som dette. Men at hun da har dradd den såå langt, er det ingen kjære mor.

Ekte hundevenner VET hvor grensen går. Det gjør ikke denne dama. Dette kommer til å gå ute av kontroll igjen, før eller siden.

Er det en unnskyldning for å slå ihjel valper? - Mange bøner slår ihjel kattunger/valper. De er oppvokst med det. Fort og gæli -men grusomt! Humant? Tja.. dyret dør vel ganske kjapt. Men det må vel være bedre å sovne inn. Et skudd er hvertfall bedre enn hammeren, eller å kaste den i veggen (!!). Dør en hund av å bli kastet i veggen en gang? Neppe, hvis den er gamlere enn noen dager gammel. Ergo, hun har drevet med dyremishandling på det groveste.

Siden hun hadde sykt mange døde dyr på gården, begynner man jo å lure på hva i helvette som skjer på denne plassen? En hund og kanskje to valper, ja, kanskje. Men TYVE døde?

Telte seks kulehull jeg, på den ene skallen. SEKS? wtf. to tre stykker hadde gått an, men SEKS?

Nå setter jeg ting litt på spissen her, og drar den lengst mulig på hva som kunne vært "ok" i store hermetegn. Men denne dama har jo dradd ting så langt at du blir jo sjokkert av å lese ;)

Herrefred. Ta fra henne alt som har flere enn to føtter. Fiskene og, hvis hun har akvarie.

Ingen dyr får det godt hos denne dama.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hundeeieren har allerede skaffet seg tre nye hunder...

Selve vedtaket setter altså en maksgrense på fire bikkjer i kvinnens hundehold. Romerikes Blad sitter imidlertid på opplysninger som tyder på at kvinnen allerede har skaffet seg tre nye hunder. Disse skal hun ha registrert i Norsk Kennel Klub allerede 9. juni. Det betyr igjen at kvinnen ikke kan kreve å få tilbake flere enn en av hundene. Denne hunden kan hun trolig velge selv.

http://www.rb.no/lokale_nyheter/article3672823.ece

http://www.rb.no/lokale_nyheter/article3672824.ece

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sikkert ekstra frustrerende for deg, Breeze, som har samme rase?

Man blir jo ofte litt mer engasjert når det er snakk om sin egen rase.

Hvor mange har du, og har du drevet med K.O lenge?

Hvis man ikke mister retten til å ha hund når man oppfører seg som i dette tilfellet, hvor går da grensen? undrer en sjokkert Standal.

Det lurer faktisk jeg og på?

Det er faktisk mange useriøse der ute, og kanskje kommer til å tøye grensene enda mere, bare fordi de KAN. (jo fler hunder, jo mer penger).

Det betyr igjen at kvinnen ikke kan kreve å få tilbake flere enn en av hundene. Denne hunden kan hun trolig velge selv.

Skal denne damen plutselig få lov til å stille krav?? Skal de være så idiot at de tar fra en nybakt hundeeier hunden, for så å gi den tilbake til plassen den ble mishandlet. Djises..

Ja, la oss alle tøye grensene mest mulig. Det kommer til å bli et fantastisk hundenorge ;)

Tror pina meg jeg skal skaffe meg femten belgere jeg, bare fordi jeg KAN. Mosjon, mat, oppholdssted og oppdragelse er det ikke så nøye med. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Per Olav
På hvilken måte mener du det er treffende for denne personen?

På andre diskusjonsfora i "gamle dager" viste hun slik jeg oppfattet det generelt god innsikt vedr hund og hundehold og hadde samme holdning til det hun mente var dårlig hundehold som endel av debattantene på dette forumet har f eks i diskusjoner om burbruk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordi hun er flink til å skrive på nettet, og har samme meninger/syn på ting, betyr det ikke at hun er en god hundeeier ;)

Det er faktisk ingen tvil om at hun har hatt et DÅRLIG hundehold.

En GOD hundeeier har ikke tyve kadaver med seks kulehull i hodet, de blir heller ikke slått ihjel i veggen. Listen er vel egentlig veeldig lang, og mange har svært dårlig erfaring ved kjøp av valp hos henne.

Har selv vært borti henne på nettet.Annonser osv. Virket som en fornuftig dame. Men skinnet kan bedra.

Hvem trodde vel at Josef Fritzel hadde datter og barnebarn i kjelleren(eller, det var vel hans egne barn!).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Per Olav
Fordi hun er flink til å skrive på nettet, og har samme meninger/syn på ting, betyr det ikke at hun er en god hundeeier ;)

Samme meninger/syn på ting som hva/hvem?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

SELVSAGT vil jeg helst være "politisk korrekt" å si at dette er det værste jeg har hørt om - og dama burde vært steinet, hengt og i det minste fradømt retten til å engang klappe på en hund resten av sitt naturlige liv!

Sannheten er kanskje en helt annen? Ekle måter å avlive valper på, veterinærer som gir ut "litt for mye" medikamenter og utstyr, "spesielle" avlivingsmetoder, kennelhunder uten sosialisering, "spesiell" eier - ja, selvsagt FÆLT for oss å høre om. Men ER det egentlig så unikt i større "hunderier", eller gårder rundt omkring i det ganskee land? (Gårder sånn generelt?)

Helt klart tanken(e) som har slått meg også.. Nå har jeg ingen personlig kjennskap til dama, men det som har vært i media, er mildt i forhold til visse andre hundehold som har vært opp i gjennom åra...

Ja, jeg har konkrete eksempler på lager, bla. en av "ekspertene" RB har brukt i sine innslag... Jeg bør vel ikke utbrodere...

Et annet eksempel bodde i huset vi kjøpte for en del år siden. Her var det murt opp hundebur på 1x1 m. i uthuset (og naboer bevitnet at hundene aldri var utenfor disse) Det var også en kjent kennel, med høyt premierte utst.hunder.... Og jeg kan ramse opp mye, som definitivt ikke er pent... Men det finnes jo ikke ressurser til å gjøre noe med det, før nok folk har klaget??

Det ER mye rart og grusomt i hundeverdenen.. Om Åsnes dama er værre enn en del andre, vet jeg ærlig talt ikke, etter kun mediaomtalen, synes jeg ikke hun er på min topp-værsting-liste........... MEN, når de først har greid å nøste opp ET udugelig hundehold, så er det jo fint om dette kan være et advarende eksempel for andre som er like ille/værre??? Da er det kanskje ikke et bra signal å levere tilbake bikkjer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Per Olav
hadde samme holdning til det hun mente var dårlig hundehold som endel av debattantene på dette forumet har f eks i diskusjoner om burbruk.

OK . Takk ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg begynner å bli inderlig lei av å høre/lese om dyremishandlingen i samfunnet vårt. Stadig vekk oppdages der "dyretragedier" på gårder, hvor sauer, kyr eller hester har lidd en langsom og fæl sultedød. Så har vi denne grusomme Åsnessaken, og alle de andre stygge hundesakene. Og alltid er det en "personlig tragedie" som ligger bak, folk har blitt så deprimerte stakkar, ting har vokst dem over hodet - det er på tide at Mattilsynet og Landbruksdept. setter foten ned og taler dyrenes sak!

Skal nå dette mennesket få lov å ha noen hunder, sender det ytterst dårlige signaler om Norges evner til dyrevern og - velferd. Det er ikke så nøye liksom, bare dyr det dreier seg om. For å si det rett ut- jeg driter i om dama og alle andre dyremishandlere har psykiske problemer, lite penger, lav selvfølelse: de må fradømmes retten til å ha noe slags dyr, for ever! ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og jada - okey - javel - la oss nå si at denne damen er "dyreplageren fra helvetet" og alt det der.

Er det fremdeles greit med den "lynsjestemningen" som her yttres? Er det INGEN her som gidder å tenke (eller se) på menneskesjebnen i alt dette?

I denne diskusjonen syns jeg alle har vært flinke til å holde seg saklige. Det er da ingen lynsjestemning. Ut fra den informasjonen som er kommet fram i media (andre her ser ut til å ha en del tilleggsinformasjon), er vi ganske mange som mener at dama ikke er egnet til å ha ansvar for dyr. Hva hun ellers bedriver /bør bedrive i livet sitt, er det ingen som har sagt noe om.

Hva menneskeskjebnen angår, er det en sak for profesjonelle. Det er vel rimelig opplagt at hun trenger kyndig hjelp. Ikke først og fremst for å bli i stand til å ta seg av dyra sine, men for å innse at hun ikke makter å ha dyr. Faren ved å fokusere på hennes mulige personlige problemer, er jo nettopp at vi da står i fare for å fokusere på person i stedenfor sak.

Jeg har hatt litt kontakt med damen både før og etter denne konkrete saken kom i media. Etter min mening har hundeholdet kanskje blitt større enn hun innser selv. Jeg tror at dersom dyrevernnemda hadde grepet inn på et langt tidligere tidspunkt ville man kanskje sett en annerledes utvikling, men akkurat nå kan det kanskje være riktig med et (midlertidig?) opphør av hundeholdet.

Og ja - det sitter et menneske midt oppi alt dette, et menneske som etter etter min mening er flink med dyr - uansett hva andre måtte mene.

Her tror jeg rett og slett jeg må ha misforstått hva du mener.

På andre diskusjonsfora i "gamle dager" viste hun slik jeg oppfattet det generelt god innsikt vedr hund og hundehold og hadde samme holdning til det hun mente var dårlig hundehold som endel av debattantene på dette forumet har f eks i diskusjoner om burbruk.

Denne setningen forstår jeg faktisk ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fatter ikke helt argumentasjonsrekka i forsvarstalene her jeg - og ja, hvis vi som mener at hun ikke burde få igjen en eneste en av hundene sine "lynsjer", så må da dere som mener hun burde få igjen en hund eller 3 forsvare.

Det har - for meg - ikke så veldig mye med selve dama å gjøre. Ja, Per Olav, dama er nok svært kunnskapsrik - og hvordan har hun valgt å forvalte den kunnskapen? Det gjør det hele værre for min del, hun burde visst bedre! Og alle dere som har "sett værre".. For det første, hvordan kan DET være et argument? Det er ok at jeg slår hunden min med knyttet neve, for naboen sparker sin - og det er værre?

For det andre, om det er så ille i hunde-Norge, så burde Mattilsynet få bevilget MYE mer penger, sånn at det kan ryddes litt i rekkene, hundehold skal ikke være sånn! DET er faktisk ikke noe å diskutere engang, det er IKKE ok at hundeeiere avliver egne hunder på ikke-human måte, har så mange hunder at de sloss og dreper hverandre, ikke orker å stelle de osv osv.. Og alle dere som har sett værre, burde gjøre noe - såpass ansvar burde man ta for rettsløse dyr.

Dyrevernssaker handler ikke om "personen" bak, det handler om dyrene. Det er ingen tvil om at det er en personlig tragedie for dama, at hun har store psykiske problemer - men skal vi virkelig la henne få fortsette å være hundeeier av den grunn? Bør dette gjelde i alle mishandlings-saker? De som innbefatter folk også? Javel, så juler han opp kjerringa så hun nesten stryker med nå og da, men han har det vondt, stakkar, og det blir mye værre om hun går fra han.. Javel, så drikker hun hele uka og neglisjerer ungene, men hun har det vondt stakkar, og får det mye værre om vi tar fra henne ungene..

Hvis DETTE ikke er nok til å miste retten til å ha dyr, så er INGENTING det - og det har ikke noe med lynsjestemning å gjøre. Hva skal vi vente på før det gripes inn? En tragedie ala den på Torpa? Det er greit at bikkjer står i egen møkk og døde bikkjer, så lenge de ikke tar livet av folk? Lista for hvordan hundehold skal være, legges veldig lavt i denne diskusjonen..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...