Korleis får eg hunden til å slutte å stjele mat?

[toni]

Hunden min stjeler mat, og eg treng råd til korleis eg kan få ho til å slutte med det. Eg har prøvd å lage lyd (smelle pannelokk mot kvarandre) når ho prøver å stjele, men det funker ikkje. Ho prøver alltid igjen ved neste anledning ho får.

Ho stjeler som oftast når det ligg mat på bordet utan at nokon er tilstades, men kan og finne på å stjele sjølv om vi er i nærleiken.

Ho har stjelt mange ganger allereie, så eg trur ho har blitt forsterka såpass mange ganger at det blir vanskeleg å avvenne ho med det.

[ida]

Fjerne maten, kanskje?

[insolita]

Jeg har en nototisk mattyv, og dessverre er eneste måten på han å bare ikke ha mat tilgjengelig for han. I de tilfeller han likevell får tatt noe (da er det jo vår feil), så får han selvsagt korrigering og vet utmerket godt at han ikke får lov. Trenger ikke si mer enn "hva er det som har skjedd her?" så stikker han å gjemmer seg. Han VET at han ikke får lov, men magen bestemmer over hodet. Da må vi rett og slett bare være nøye på å ikke la det stå fremme.

Forøvrig forsterker du nok oppførselen ved å gi fra bordet. Dersom du tar mat som ligger på bordet og gir hunden så sier du på en måte at det er greit for hunder å spise det som ligger på bordet.

[Siri]

Mitt beste råd:

Slå deg selv i hodet med lokkene, og fjern all mat fra bord og benker. Enkelt og greit

[Maritaa]

Skjønner ikke hvorfor så mange har problemer med dette. Fjern all mat, slik at ikke voffsen har tilgang til det. Vanskeligere er det ikke. Dette burde alle vært konsekvente på da de fikk hunden i hus, slik at hunden aldri har fått sjanse til å stjele mat.

[HildeM]

Jeg sier også som alle andre, fjern all mat. Ikke la den få sjangsen.

Jeg leste også en gang for en stund siden, at det gikk an å lage en slags "felle". Man knytter fast noen lette ting (for eksempel sånne engangsplastkopper) i maten som ligger på bordet. Når hunder stjeler mat, vil da alle koppene falle i hodet på den, og forhåpentligvis vil den få seg en liten støkk. Det er viktig at det du henger på ikke er så tungt at hunden kan skade seg eller få vondt.

Vet ikke om det fungerer, jeg har aldri hatt en matstjelende hund, men det er jo kanskje verdt et forsøk?

[Anders]

Nu är det här liten tröst för dig som redan har en hund som stjäl mat.

Men en kompis till mig gjorde så när hon skaffade sig en valp att innan valpen någon gång hade fått chansen att stjäla mat så gjorde hon i ordning en tallrik med massa godsaker, köttbular, korvar, m.m..... Sen satte hon den tallriken på ett lågt bord vid soffan där hon brukade sitta och äta framför TVn. Sen gick hon ut ur rummet och tittade runt hörnet för att se vad hunden gjorde. Efter ett tag så blev valpen sugen på maten och började närma sig tallriken och skulle precis till att ta en stor tugga av maten och då hoppade min kompis fram från sitt gömställe och gjorde massa obehagliga ljud som skrämde den stackars valpen innan han fått smaka på godbitarna.

Min kompis påstår att hon kan ha mat framme överallt (kanske inte golvet, det vet jag inte) och hunden rör det inte och försöker inte ens.

Nu kan man tycka att det är en liten hård och elak metod men den behövdes bara göras en gång, och ägare och jag antar hunden också slipper ett ganska irriterande problem. Men det måste nog göras innan hunden får smak för det hela och med väldigt bra timing.

[Sigrid Meese]

Man får alltid det samme svaret synes jeg. Biter ting; din egen feil og så får du rydde opp tingene dine. Stjele mat; du skal ikke ha mat framme.

Men poenget vil jeg heller mene er hvordan lærer du hunden å IKKE stjele mat?

Å fjerne maten er å forhindre at situasjonen oppstår og det er vel og bra, men det var jo ikke spørsmålet hvordan man forhindrer at den stjeler, men å få den til å slutte.

For i en situasjon som f.eks at kaffen koker over mens du sitter og spiser noe, og du hadde helt glemt kaffen. Skal du pent og pyntelig rydde vekk all maten og dermed ta deg av kaffen? Nei, du tar kaffen først. Og da kan hunden stjele, og da er det bare helt feil å si at det er din egen skyld som hadde maten fremme.

Kom med noe nyttig og fortell TS hvordan hun får hunden til å slutte, for jeg tenker nok at hun ikke er så tjukk i hodet og sitter med mat på bordet uten å passe på den og lurer på hvorfor hunden spiser maten.

Bare noen hjertesukk fra meg som synes at folk har en tendens til å svare på noe TS ikke spør om og glemmer det h*n faktisk spør om.

[Anders]

Tidigare i veckan visade dem på svensk TV den där hundpsykologen från england (kommer inte ihåg vad hon heter) och hon behandlade en dalmatiner som bl.a. stal mat. Där gjorde hon så att hon installerade en kamera i rummet hunden var i och sen kopplade nån sorts tuta som hon kunde fjärrstyra. Sen via kameran så följde dem hunden i det andra rummet och varje gång hunden försökte komma upp på bordet och stjäla nåt så tutade dem till. Å som jag fattade det som så lyckades dem bli av med det. Sen är det ju långt ifrån alla som har kamera och fjärrstyrd tuta hemma hos sig. :-)

[occurrence]

Det kommer nok litt an på hvordan rase man har og hvor stort mat-vrak den er. Jeg som har nuffe må rett og slett bare fjerne alt av mat så raskt jeg er ferdig med å spise. Det tenker jeg de fleste som har labrador også må gjøre. Det kan hjelpe med en ubehagelig lyd, men før eller siden vil den prøve seg uten at du er forbredt og da får den belønning for å gjøre noe den ikke skal gjøre. Dessuten ville jeg vært litt forsiktig når det gjelder bruk av lyd, noen tåler det bedre enn andre. Har man et skikkelig mat-vrak er det ingen human måte å bli kvitt dette på.

[kittykatt]

Det jeg gjorde var å bevist legge frem godsaker her og der. Og la rett og slett inn Nei order når hun prøvde seg på å ta ting. gjemte meg, men samtidig hadde oversikt over hva hun gjorde.. latet som jeg skulle gjøre noe annet.. Å hver gang jeg sa nei, å hun tak heller valgte å ta steget tilbake så belønnet jeg med noe som jeg vet hun syns er ti ganger bedre en det som lå på gulvet. Passer også på at jeg var innen rekkevidde til å ha mulighet til å frata henne godbiten på gulvet så hun ikke rakk å belønne seg selv.. rett og slett festet den til en liten fiskesnor om jeg ikke mente jeg selv kunne være kjapp nok til å fysisk ta den bort med hendene... Begynte også legge legge henne ned å lærte inn kommandoordet "ikke ta" ... Å belønte med en da mye bedre godbit da maten fortsatt lå på samme sted etter at jeg hadde "tatt meg en luske" runde rundt å latet som jeg gjorde andre ting.. Nå kan jeg legge godbit på gulvet å si ikke ta å reise på butikken og den ligger der fortsatt urrørt når jeg kommer hjem, faktisk.. kanskje hun syns at en hel pølse er mye bedre belønning enn en liten leverbit

[Belinda]

Jeg lærte også inn NEI som noe av det første vi lærte oss.... Han største her som fint kan ta fra benk og bord gjør det ikke, og det har ikke skjedd en eneste gang faktisk (bank i bordet) Han lærte rett og slett at det ikke var lov, og ble belønnet for å da la det være i fred. I dag kan jeg ha biff liggende til lufting og han rører ikke. Står det rester på benken etter middag sitter han gjerne ved siden av benken leeeeenge, men han tar ikke:) Han "spør".. og da får han gjerne en rest som belønning. Han tigger heller ikke når vi spiser.. da er GÅ Å LEGG DEG en grei kommando å ha.... plus at han har skjønt at det vanker litt godis som belønning når vi er ferdig. Lykke til:) Trening på sånt gjør livet enklere med tiden;)

[Ingvild]

Vi prøver så godt vi kan å fjerne all mat som ligger på bord og benker - det står ikke noe mat framme annet enn mens vi spiser middag, og da holder vi henne unna kjøkkenet (hun stjeler ikke fra spisestuebordet mens vi selv sitter der, men kan fint gjøre det ellers).

Dessverre er jo ikke verden så rosenrød at Tinka da ikke har mulighet til å stjele mat. Hun får jo for eksempel til å åpne brødskuffa, og det hender svært ofte at brødfjøla må skiftes fordi hun har vært bortpå og slikket litt.

Dessuten stjeler hun i andre situasjoner også, for eksempel rett fra hånda (nei, det går ikke an å stoppe henne da, hun er altfor kjapp og slu og sterk).

Tinka har fått stjeling forsterket så mange ganger at vi har gitt opp å lære henne av det (og vi har straffet henne ganske hardt for å stjele...). I stedet går vi inn med forebyggende tiltak som å sette på en krok på matboddøra og sette en grind i trappa så hun ikke kommer seg opp på kjøkkenet. I tillegg har vi ørene på vakt og stopper henne om hun er på vei inn på kjøkkenet uten at det er noen andre der. Står det mat framme, eller har hunden mulighet til å få tak i mat på andre måter, må man rett og slett følge med hele tiden.

[Einstein&Charlie]

Min fars labrador er også et madvrag, og de har haft samme problemer med at få lært deres hund ikke at stjæle mad når de ikke er hjemme, den hoppede op på borde og køkkenborde.

Alt hvad der hedder mad eller spiselige ting, som man måske har tendens til at lægge på køkkenbordet, det har de lagt i en brødkasse af metal med "lås" på så deres hund ikke kan åbne den, alt endet er i metal kurve i skabe, så hunden ikke komme til det, og ellers lader de aldrig noget stå fremme for at friste hunden.

Da deres hund var unghund, satte de ikke mad på bordet, før de var parate til at spise, så der var en til at holde øje med at hun ikke stjal.

Nu kan de sætte mad på bordet uden 100% opsyn, men de kan ikke forlade rummet med hunden og maden i sammen.

[LeneG]

Vi har funnet ut at det er lettere å lære opp ungene til å passe på maten sin enn å lære opp

bikkja til ikke å stjele.

Alt som ligger på bordet er godis. Til og med knekkebrød som hun ikke gidder lukte på om hun får det i hånda.

[akela]

Det er stor forskjell på om man har en hund som man har hatt fra den er valp, og som man så har kunnet lære det man vil - kontra det å få en hund som forlengst har lært seg unoter som matstjeling, og prøve å avlære det. I siste tilfelle må man kanskje ty til litt hardere skyts, med en valp så gjør jeg motsatt - da passer jeg på at det ikke ligger mat tilgjengelig i valpetiden, så hunden ikke skal få suksess med tilfeldig stjeling, mens jeg trener.

Jeg har trent mine gjennom å sette mat fra meg på det lave stuebordet, og rost valpen når den IKKE tar maten. Jeg bruker mye blikk, et kremt, som "advarsler" hvis den kommer stormende, eller bare gir den et mildt lite puff unna noen ganger uten å si noe, og når valpen bare nøler - så roser jeg. Om og om igjen. Det har fungert med mine hunder, som er sultne - men som ikke akkurat er noen labradorer heller da.

Da lærer de at det er BRA å ikke stjele gjennom ros - heller enn å skremme vannet av dem en gang for alle... og jeg synes det er litt hyggeligere. For valper er ALT lov, og i hundeverdenen er det "finner'n som er vinnern" - den som går fra maten sin lenge nok og langt nok unna, mister den... Det er vi eiere som må lære dem hvor menneskers grenser går, og det kan man jo gjøre på en hyggelig måte, synes jeg.

Å avlære en voksen hund som har "lært" hvor kjekt det er å være selvforsynt, kommer jo an på hvilke metoder man ønsker å bruke - og hvor aktiv man selv er til å trene - og hvilke krav man ønsker å få til.

[Djervekvinnen]

Musefeller på bordet?

For min del er det uakseptabelt å stjele mat. Jeg tar fysisk hardt i hunden hvis jeg tar den på fersken, og for min del har det funket bra. Hunden holder seg unna bordene og søpla, selv om det er mat der. Men klart, ikke alle vil være så hard som meg. Det beste er å holde det ryddig til en hver tid og aller helst ikke gi mat fra bordet i det hele tatt, men da gi det i skåla.

[akela]

Musefeller... har hørt om det. Men hva hvis hunden virkelig blir redd, for bordet generelt? Det er det som er ulempen med harde virkemidler. Ulike hunder reagerer ulikt. Har sett hunder som har prøvd sitronhalsbånd; noen bare demper bjeffingen, uten å være plaget, andre blir påkjente og pesende skrekkslagne av den mulige "faren" de er i med båndet rundt halsen. Hva slags hund har man?

Utfordringen ligger jo i å lære hunden at den ikke får stjele - også når eier ikke er i rommet....

Det er jo sagt om for eksempel innkalling at hunden ALDRI må skjønne at det faktisk finnes noe alternativ til å vende tilbake til eier når han eller hun roper - at man "indoktrinerer" dette fra første stund. Det virker jo litt naturlig at noe tilsvarende burde gjelde for mat? Og at man i perioden frem til den er trent, ikke gir den sjanser til selvbelønning?

Men igjen... noen får jo til lydige hunder ved å gå etter dem når de er ulydige, og filleriste dem, i tillegg til å jobbe med vanlig innkalling. Så det virker selvsagt også.

[Mud]

Jeg har rett og slett lært meg å leve med det... Før rappet han mat rett ut av fingrene mine, det gjør han ikke lengre. Det lærte han ved at jeg ble en smule sint... Jeg har også lært han å ikke rappe MIN mat fra stuebordet (han rapper faktisk fortsatt andres, han er ikke best på generalisering) dette har jeg lært han ved å aldri la han få muligheten til å stjele og å belønne han for å ikke stjele ved å gi han en bit. Nå legger han seg ned når jeg spiser og jeg kan forlate stuen og si "mamma sin" og komme tilbake for å finne maten like hel. Kjøkkenet, bilen, på besøk etc derimot er en annen historie..som sagt: han gerenaliserer dårlig det han helst ikke vil lære.....

Nå er Lok en omplasseringshund med mye erfaring i å rappe mat fra barnehender så vi hadde et litt dårlig utgangspunkt, men helt ærlig så tror jeg rett og slett kjøteren er så sleip at jeg aldri ville kunnet stolt på han uansett. Hunder er åpenbart forskjellige der, de tre hundene jeg har hatt som har vært håpløse tjuvradder har faktisk alle tre vært belgere... Toller, JRT og retriever/bc blandingen var aldri noe problem

[TrudeM]

Da lærer de at det er BRA å ikke stjele gjennom ros - heller enn å skremme vannet av dem en gang for alle... og jeg synes det er litt hyggeligere. For valper er ALT lov, og i hundeverdenen er det "finner'n som er vinnern" - den som går fra maten sin lenge nok og langt nok unna, mister den... Det er vi eiere som må lære dem hvor menneskers grenser går, og det kan man jo gjøre på en hyggelig måte, synes jeg.

Enig! Det er så mye morsomere å trene hund på en hyggelig og positiv måte, i stedet for å ta den fysisk osv..