Gå til innhold
Hundesonen.no

Operasjon og nyheter


Mirai

Recommended Posts

Skrevet

Ja, som sagt skulle vi da en tur til veterinæren for det vi trodde bare var å dra ut den pinnen som satt inne i beinet til Mona fra sist gang. Hun fikk bedøvelse og sovnet fredelig på gulvet, og de bar henne inn for å operere henne, vi kunne komme tilbake om en halvtime. Så mamma og jeg dro på nærmeste butikk og spiste, tenkte jo at dette var slettes ikke noe problem. Nå skulle ikke den ekle pinnen plage henne mer, så hun skulle bli kvitt haltingen sin også! Dette var ment som det siste dyrlegebesøket, en avsluttende tur på en vanskelig start på et førstegangs hundehold.

Sånn ble det ikke.

Vi kom tilbake, men fikk beskjed om å bare vente, siden de ikke var ferdige enda. Da vi hadde ventet en halvtime, var de ferdige, og vi fikk beskjed om at det hadde vært komplikasjoner. Nye røntgenbilder hadde blitt tatt, og de hadde funnet ut at det slett ikke var metallpinnen som var problemet, selv om det var det alle hadde regnet med. Hoftekulen på venstre siden er ikke inni skåla sånn den skal være. Det er derfor hunden min halter, og det kommer aldri til å bli bedre. Dyrlegene skal samle opp bildene fra forrige gang for å se om de kan se noe angående hoften, men uansett er det for sent å gjøre noe med det. Vi har fått beskjed om at hun helst ikke skal leke noe særlig. Ikke herje rundt. Helst ingen turer på asfalt og grus, bare i skog.

Det venstre benet er også mye kortere enn det andre. Vi vet ikke om veksten er hemmet i toppen eller bunnen av benet. Vi vet ikke om vi vil få problemer med henne fort, eller om det vil ta år. Og vi veit ikke hva slags problemer vi vil få.

Logisk nok vil hofta aldri bli bedre, kun verre. Og det eneste vi kan gjøre er å gi henne medikamenter for at hun ikke skal ha de vondt, betennelsesdempende osv.

Det kan hende vi må vurdere en hoftetransplantasjon i Oslo eller Bergen, men jeg vet ikke om jeg er villig til å gjøre det inngrepet på en hund. Det er jo russisk rullett.

Her er det ene røntgenbildet, vet ikke om det sier dere noe som helst jeg... Men det som er til høyre på bildet er det benet det er noe i veien med. Som dere sikkert ser er hofta helt feil.

skann.jpg

:lol:

Skrevet

Jeg ved slet ikke hvad jeg skal sige, men jeg er så ked af det på jeres vegne! Så mange mange tanker fra mig her! Hvor er det alt for grimt at finde ut af noget sånt, når I regnede med at I nu var det sidste operation. :lol:

Skrevet

Uff! Dette var forferdelig å lese! Dere har det ikke lett nå noen av dere. Finner ikke ord, men vit at jeg tenker på dere.

Skrevet

Er helt målløs.. :-o :lol:

Syns så synd på stakkars Mona.. *snufs*

Må være forferdelig for deg..

:lol::D:D

Finner ikke ord.. ;)

Skrevet

oioioi.. det var jammen en nedtur, når dere forventet at dette var siste operasjonen...

Kjempe trist.. Har dere forsikring? Vil ikke den eventuelt dekke en transplantasjon?

dakar lille Mona..

Menkan hun ikke få et godt langt liv uten at dere gjør noe med det liksom? :lol:

Skrevet

Vi har forsikring, som dekker inntil 10 000 i året tror jeg. Og den forrige operasjonen kostet nettopp det.. Det i dag kom bare på 1500,- . Men en transplantasjon koster og krever så sykt mye at jeg vet rett og slett ikke om jeg er villig til å legge den belastningen på hunden min. Det er sikkert lang rekonvalesenstid, og så var det det med at operasjonen skal også være vellykket..

Joda, akkurat nå er jeg selvfølgelig i sjokk og tror det verste, men alt kan skje. Hun kan leve hele livet, hun. Altså til hun blir gammel.

Skrevet

trist dette,men mona er en surviver vettu :D

toya var også groggy etter å ha røntga henne her om dagen... hu måtte også sove da de skulle røntge henne.. men uansett..

mona klarer seg vettu :D

får ta og dulte borti snuta hennes fra toya da ;)

Skrevet

Ånei.. dette var kjipe greier! Kjempetrasig å måtte plages med dette videre fremover. Blir til plage både for deg og hunden. Det værste er vel at en sånn livlig unghund, må plutselig bli begrenset. Nei jeg hadde blitt kjempesur for noe så urettferdig! :D Men jeg håper dere finner en komfortabel løsning på dette, at det vil gå best mulig bra for hunden. Om det så blir medisiner eller operasjoner. Så lenge hunden har det best mulig. Nei dette var uflaks Julie! :D

Skrevet

Åh, nei, så utrolig trist med Mona.. Det var frytkelig uheldig.. Må krysse fingrene for at hun kan leve et langt og smertefritt liv allikevel.. :D

Skrevet

Jeg kan jo prøve å forklare litt mer, glemte litt i stad for jeg var/er ganske ute av meg:

Den kula som skal ligge i skåla har sluttet å vokse/vokser for sakte til å holde følge med skåla. Så dersom Mona vokser mye mer vil denne skåla bli alt for stor til at kula holder seg på plass, og jeg risikerer å ha en hund som kan løpe beinet ut av ledd :D

Skrevet
Den kula som skal ligge i skåla har sluttet å vokse/vokser for sakte til å holde følge med skåla. Så dersom Mona vokser mye mer vil denne skåla bli alt for stor til at kula holder seg på plass, og jeg risikerer å ha en hund som kan løpe beinet ut av ledd :D

Ævv! :D

Skrevet

Takk for tilbakemeldinger .

Tviler på at folka i klassen hadde skjønt halvparten..

Jeg tror vi kanskje er litt mer "into" hundene våre.. Enn hun i klassen f.eks som har en boxer med sterk HD og omtrent ikke bryr seg om hunden i det hele tatt.

Skrevet
Takk for tilbakemeldinger .

Tviler på at folka i klassen hadde skjønt halvparten..

Jeg tror vi kanskje er litt mer "into" hundene våre.. Enn hun i klassen f.eks som har en boxer med sterk HD og omtrent ikke bryr seg om hunden i det hele tatt.

sånt er så irriterende, synes det er bra vi bryr oss om hundene våre og andres for den saks skyld. dere gjør en flott jobb for mona. krysser fingrene for at det går bra i lengre tid framover :D

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...