Gå til innhold
Hundesonen.no

Er det best å få valpen hentet eller tilkjørt?


Red Merle

Recommended Posts

Jeg skal kanskje få ny hund.

Men så er det litt problemer ang transport, det er mulig jeg skal hente den selv. Men oppdretteren har tilbydd seg å frakte valpen hit... Men da tenker jeg, at det er vel mer stress for valpen å bli forlatt, enn det er å bli "kidnappet" ?

Hva er best, å få den hentet, eller tilkjørt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hund sutret aldri. Vi hentet henne, bar henne ut i tøyburet i bila, kjørte hjem og hun lagde ikke en lyd. Hun kom hjem her, sutra fortsatt ikke, og sov hele første natta (og alle andre). Aldri merka noe til at hun syntes det var fælt å flytte :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hund sutret aldri. Vi hentet henne, bar henne ut i tøyburet i bila, kjørte hjem og hun lagde ikke en lyd. Hun kom hjem her, sutra fortsatt ikke, og sov hele første natta (og alle andre). Aldri merka noe til at hun syntes det var fælt å flytte :P

hadde akkuratt samme opplevelse med min, og vi flytet jo langt fra danmark(kanskje inegn betydnine:P) og han hadde det flott der hasn var før ¨å.. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke for å kuppe tråden, men jeg lurer på er det vanlig at valpene "suterer" når de bytter hjem?

Jeg ordla meg litt feil. Hunden "kan" sutre litt. Nemo sutret heller ikke, men noen "kan" jo bli litt urolige med en gang de kommer hjem. Jeg mente at det spiller nok ingen rolle om den blir forlatt eller kidnappet. :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Man kjører å henter valpen!

Da har man enda tid til å ombestemme seg om man ikke liker det man blir møtt av.

1. Man får møte oppdretteren

- Se hvordan vedkommede bor

- Man får ett overblikk over hva valpene kommer fra, liker man ikke det man ser så bør man dra igjen

2. Man får møte oppdretterens andre hunder

- Er de sunne og friske

- Er de trivelige

- Er hundene reine og ser generelt velstelte ut

3. Man får møte moren til valpen

- Er hun hyggelig

- Er hun i god form

4. Man får møte kullsøsken

- Hvordan er din valp i forhold til resten

- Hvordan oppfører den seg rundt andre valper og andre hunder

Det finns sikkert 100 gode grunner til å reise til oppdretter for å hente valp, og så sant man har anledning så bør man selv reise å hente valpen.

Dersom oppdretter er motvillig til å la deg komme å hente og enten vil kjøre valpen til deg eller møte deg ett sted - så ville jeg bare sagt at det er uaktuelt å kjøpe hund. Da er det noe som ikke stemmer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden du var uheldig med forrige hunden.. STYR UNNA denne oppdretteren, det er mitt beste råd. Hvis du synes oppdretteren virker useriøs synes jeg du burde bruke litt tid på heller å finne en som virker seriøs og flink, med ordentlige hunder. Så slipper du sannsynligvis de samme problemene som useriøse oppdrett ofte fører med seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alaskan husky er den snakk om. Men vi har bestemt oss, vi skal ikke ha hund fra denne oppdretteren.

Virket som at h*n ville bli kvitt valpene så fort som mulig, fordi h*n skal på ferie i påsken. Og da er valpen 6 uker, og for ung til og reise fra mor og søsken. Så vi har takket nei, og er på jakt etter en annen hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skulle egentlig ha dalmatiner ja, men det ble kluss med oppdretter og det ble ikke noe av.

Dette er en privat sak mellom meg og oppdretteren, så ønsker ikke å uttale meg om det.

Misty, ble avlivet den 14/02-2008.

Gunnen var hennes angst problemer, som utviklet seg aggressivt. Da hun nesten gikk i nakken på et barn, var det nok.

Dette orker jeg ikke å skrive mer om, sorgen er fremdeles for nær.

Så, nå er vi uten hund, men på jakt etter ny...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok, tydeligvis det samme. Men det beste er å hente selv.

Men jeg vet ikke om det blir denne valpen, da oppdretteren vikrer litt smålig usæriøs :S

veldig god grunn til å styre unna valpen! Om du føler allerede nå at oppdretter er useriøs så ikke ta valpen!

EDIT: ser dere styrte unna dette ja, bra :) Lykke til med valg av ny valp i alle fall :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...