Gå til innhold
Hundesonen.no

Er det best å få valpen hentet eller tilkjørt?


Red Merle

Recommended Posts

Jeg skal kanskje få ny hund.

Men så er det litt problemer ang transport, det er mulig jeg skal hente den selv. Men oppdretteren har tilbydd seg å frakte valpen hit... Men da tenker jeg, at det er vel mer stress for valpen å bli forlatt, enn det er å bli "kidnappet" ?

Hva er best, å få den hentet, eller tilkjørt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hund sutret aldri. Vi hentet henne, bar henne ut i tøyburet i bila, kjørte hjem og hun lagde ikke en lyd. Hun kom hjem her, sutra fortsatt ikke, og sov hele første natta (og alle andre). Aldri merka noe til at hun syntes det var fælt å flytte :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hund sutret aldri. Vi hentet henne, bar henne ut i tøyburet i bila, kjørte hjem og hun lagde ikke en lyd. Hun kom hjem her, sutra fortsatt ikke, og sov hele første natta (og alle andre). Aldri merka noe til at hun syntes det var fælt å flytte :P

hadde akkuratt samme opplevelse med min, og vi flytet jo langt fra danmark(kanskje inegn betydnine:P) og han hadde det flott der hasn var før ¨å.. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke for å kuppe tråden, men jeg lurer på er det vanlig at valpene "suterer" når de bytter hjem?

Jeg ordla meg litt feil. Hunden "kan" sutre litt. Nemo sutret heller ikke, men noen "kan" jo bli litt urolige med en gang de kommer hjem. Jeg mente at det spiller nok ingen rolle om den blir forlatt eller kidnappet. :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Man kjører å henter valpen!

Da har man enda tid til å ombestemme seg om man ikke liker det man blir møtt av.

1. Man får møte oppdretteren

- Se hvordan vedkommede bor

- Man får ett overblikk over hva valpene kommer fra, liker man ikke det man ser så bør man dra igjen

2. Man får møte oppdretterens andre hunder

- Er de sunne og friske

- Er de trivelige

- Er hundene reine og ser generelt velstelte ut

3. Man får møte moren til valpen

- Er hun hyggelig

- Er hun i god form

4. Man får møte kullsøsken

- Hvordan er din valp i forhold til resten

- Hvordan oppfører den seg rundt andre valper og andre hunder

Det finns sikkert 100 gode grunner til å reise til oppdretter for å hente valp, og så sant man har anledning så bør man selv reise å hente valpen.

Dersom oppdretter er motvillig til å la deg komme å hente og enten vil kjøre valpen til deg eller møte deg ett sted - så ville jeg bare sagt at det er uaktuelt å kjøpe hund. Da er det noe som ikke stemmer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden du var uheldig med forrige hunden.. STYR UNNA denne oppdretteren, det er mitt beste råd. Hvis du synes oppdretteren virker useriøs synes jeg du burde bruke litt tid på heller å finne en som virker seriøs og flink, med ordentlige hunder. Så slipper du sannsynligvis de samme problemene som useriøse oppdrett ofte fører med seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alaskan husky er den snakk om. Men vi har bestemt oss, vi skal ikke ha hund fra denne oppdretteren.

Virket som at h*n ville bli kvitt valpene så fort som mulig, fordi h*n skal på ferie i påsken. Og da er valpen 6 uker, og for ung til og reise fra mor og søsken. Så vi har takket nei, og er på jakt etter en annen hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skulle egentlig ha dalmatiner ja, men det ble kluss med oppdretter og det ble ikke noe av.

Dette er en privat sak mellom meg og oppdretteren, så ønsker ikke å uttale meg om det.

Misty, ble avlivet den 14/02-2008.

Gunnen var hennes angst problemer, som utviklet seg aggressivt. Da hun nesten gikk i nakken på et barn, var det nok.

Dette orker jeg ikke å skrive mer om, sorgen er fremdeles for nær.

Så, nå er vi uten hund, men på jakt etter ny...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok, tydeligvis det samme. Men det beste er å hente selv.

Men jeg vet ikke om det blir denne valpen, da oppdretteren vikrer litt smålig usæriøs :S

veldig god grunn til å styre unna valpen! Om du føler allerede nå at oppdretter er useriøs så ikke ta valpen!

EDIT: ser dere styrte unna dette ja, bra :) Lykke til med valg av ny valp i alle fall :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...