Gå til innhold
Hundesonen.no

Fineste/mest sjarmerende rase


Ricco

Recommended Posts

Skrevet
Jeg synes Lone´s Arn bare lyser opp av selvtillit og glede! Han er skjønn. Og PsychoLynx Bridie *sukk* De er jo også små sjarmiser, og de mangler ikke et vakkert utseende heller.

Hehe, så hyggelig at du synes det :hmm::P

Skrevet

Min egen rase liker jeg jo, og det er da ennå godt :P

Ellers synes jeg disse rasene er helt fantastisk nydelige:

- Dobermann (jeg har alltid hatt lyst på en Dobermann, spesielt Calina sin Diezel :P)

- Afghansk mynde (de er bare helt fantastiske...)

- Bearded Collie (ble så sjarmert av gutta til Susanne, at jeg virkelig har fått øynene opp for rasen)

- Storpuddel (en storpuddel i moderat utstillingsklipp er utrolig flott, spesielt i fargen aprikos)

- +++

:hmm:

Skrevet
Labradoren er ikke vakker, men utrolig sjarmerende :P De er rare, søte og morsomme. Absolutt mest sjarmerende rase synes jeg. Aussien er jo også helt nydelig! Jeg synes Lone´s Arn bare lyser opp av selvtillit og glede! Han er skjønn. Og PsychoLynx Bridie *sukk* De er jo også små sjarmiser, og de mangler ikke et vakkert utseende heller. Berger de pyrenees a face rase er også helt utrolig vakker.

Men salukien er liksom vakker VAKKER.

Klarer ikke helt bestemme meg jeg...Cattle Dogen er jo også bare nydelig. *sukk*

Jeg er ikke den eneste som er forelsket i Arn skjønner jeg :hmm:

Skrevet

Skjønnheten til Arn ligger til familien, det har Lone også sagt, så det så! :hmm: (for de som ikke skjønner bæra så er My og Arn halvsøsken.)

Jeg syns verdens mest sjarmerende rase er Aussien, kanskje ikke så overraskende.. My og jeg var nettopp og traff et herlig eksemplar fra Aussiegården for litt siden. Hun var glad, behersket og leken! Og ikke minst var hun kjempe snill med My. Litt stor i mine øyne i forhold til hvor stor jeg syns en aussie skal være men hva har vel det å si. Det er ikke min hund :P

Men altså, det sjarmerende med en aussie er den: "hva kan vi finne på nå?"-holdningen, og gleden når man gir dem noe å gjøre sammen med deg.. Og ikke minst galskapen.. Og det at de er så enkle å belønne. Det at de alltid viser hvor glade de er i livet sitt... :P

Og My er såklart den fineste!

7mars002-1-1.jpg

Skrevet

I mine øyne er Golden Retrieveren den vakreste rasen! (Har hatt det selv) Den mest sjarmerende og morsomme rase synes jeg er Foxterrieren, den har jeg nå! :hmm:

Skrevet

Synes aussien (dog langt ifra alle!) er utrolig vakre. Samme med hovawarten og grosser münsterländer.

Sjarmerende hunder er engelske springere og cockere. :hmm:

Skrevet

Å, det er jo så mange hunder som har vunnet mitt hjerte, for å si det på en flåsete måte.. :rolleyes:

Først; min egen rase selvsagt; engelsk springer spaniel, ellers er alt i tilfeldig rekkefølge:

Borzoi - nydelige avbalanserte vesen med rå fart og ynde

Irsk setter - sjarmerende og vakker

Vorsteh - real og morsom, sånn innerst inne

Bichon Friseè (rett staving?) - deilig pels jeg bare får lyst til å kosemose på

Cairn terrier - livlige og lekne krabater som kan å koble av

Saluki - har bare sett på bilder, men de ser veldig elegante ut

Cocker spaniel (liver roan & tan) - søte, det fins ingen hunder som er søtere enn dette

Field spaniel (gjerne brun&tan) - spesielle

Riesenschnauser - energi i stor forpakning

Doberman (gjerne brun) - avbalanserte og nøye beregnende hoppedyr

Brune border collier - den fargen, altså.. sukk..

Shiba - særinger!

Og sikkert mange flere også som jeg ikke kommer på i farten, dette var jo så alt for få! :hmm:

Edit: kelpie - sukk, de minner meg om Casper, og hadde jeg kjent rasen bedre hadde den nok vært med i vurderingen til ny hund neste gang (tror jeg, jeg kjenner jo ikke rasen godt nok til det.. :P )

Skrevet
Skjønnheten til Arn ligger til familien, det har Lone også sagt, så det så! :P (for de som ikke skjønner bæra så er My og Arn halvsøsken.)

:hmm: helt riktig :P

Skrevet

Jeg liker staffen(har besilt valp,våren 2009),amstaff,pittbull,og ikke minst boerboelen min,den bare bare elsker jeg :) og aussie kunne jeg godt ha tenkt meg en gang,men tror ikke jeg har kunskap eller energi nok til å kunne ha en slik type hund :wub:

Skrevet

Slenger meg på at Salukien er slående vakker! Ellers liker jeg utseende til

Afghansk Mynde, Azawakh, Alaskan Malamute, Storpuddel, Pinscher..

Skrevet

Er da helt klart at chihuahua er den vakreste :)

Men altså, det er så mange andre pene hunderaser der ute også, blir jo helt syk av og til, vil liksom ut og kjøpe en av hver :wub: men det går jo ikke..

CC naken er nydelige. Dalmatiner er så vakre, da jeg var liten var jeg knallsikker på at jeg skulle ha dalmatiner, men kroppen ville det annerledes. Men når jeg blir frisk :)

Pommer er kjempeflotte, nydelige hårballer. Kelpien er en rase jeg har stor sansen for. Aussie og BC også, smelter helt når jeg ser de herlige blikkene. Mopsen er spesiell, og kjempefin. Whippet, jeg liker mynder, og whippet er kjempestilige. Borzoi også, vakre, men i helt feil (stor) klasse for min del, dessverre.. Kunne ramset opp flere, men er disse som ligger høyest.. Min kjære liker så godt berner sennen, deilige bamser. Men har fått ham til å innse at de gjerne krever litt mer enn han kan tilby enda..

Skrevet

Synes alt for mange hunderaser er sjarmerende , men de som er enda mer sjarmerende enn de andre rasene jeg liker er Border Collie, Aussie, Langhåret Collie og Finsk Lapphund :wub:

Skrevet

Er det snakk om verdens mest sjarmerende rase er vel det udiskutablet, vel? Omtrent samtlige som på et eller annet tidspunkt har blitt godt kjent med en BASENJI kan underskrive på at mer sjarmerende, vakker, sær og morsom rase finner du ikke. Og kan noen påberope seg at de ikke ville blitt sjarmert av en Basenji som kommer mot deg med helekopter-krøll-visp på halen mens den lager skikkelig trutmunn og enten "gurgler" eller jodler fordi den er så glad for å se deg??

Her snakker man utspekulert til klospissene:

(Bildespam)

Centa_E_litter_week7_evidence3.jpg

Centa_E_litter_week8_end2.jpg

Centa_E_litter_week55_Peetu_egg_den.jpg

centa004.jpg

Enlitenbasenji-lur.jpg

EchoInABox020.jpg

Oh, ja.... Også er de ikke så værst pene heller :wub:

Vare_hunder_dinari_running_leto_mar.jpg

bella_8_year3.jpg

Skrevet

Joda, ingen tvil! Jeg lar meg absolutt sjarmere i senk! :wub:

Den rasen er bare helt nydelig!

Skrevet
Er det snakk om verdens mest sjarmerende rase er vel det udiskutablet, vel? Omtrent samtlige som på et eller annet tidspunkt har blitt godt kjent med en BASENJI kan underskrive på at mer sjarmerende, vakker, sær og morsom rase finner du ikke. Og kan noen påberope seg at de ikke ville blitt sjarmert av en Basenji som kommer mot deg med helekopter-krøll-visp på halen mens den lager skikkelig trutmunn og enten "gurgler" eller jodler fordi den er så glad for å se deg??

Her snakker man utspekulert til klospissene:

(Bildespam)

Centa_E_litter_week7_evidence3.jpg

Centa_E_litter_week8_end2.jpg

Centa_E_litter_week55_Peetu_egg_den.jpg

centa004.jpg

Enlitenbasenji-lur.jpg

EchoInABox020.jpg

Oh, ja.... Også er de ikke så værst pene heller :)

Vare_hunder_dinari_running_leto_mar.jpg

bella_8_year3.jpg

Er det noen som lurer på sjarmen til vår herlig rase etter å ha sett disse bildene??? :wub::)

Eller når Tasha har stjålet noe fra bordet og jeg sier fy, da kommer hun med helikopter-hjulvispen, og den lyden som Yodel kaller "gurglende", ørene bakover, setter seg ned og tramper med frambeina! Verdens mest uskyldige da..................det ender jo med at mammaen blir sjarmert for hundretusende gang, såklart..

En Basenji må oppleves!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...