Gå til innhold
Hundesonen.no

Fineste/mest sjarmerende rase


Ricco

Recommended Posts

Jeg synes Lone´s Arn bare lyser opp av selvtillit og glede! Han er skjønn. Og PsychoLynx Bridie *sukk* De er jo også små sjarmiser, og de mangler ikke et vakkert utseende heller.

Hehe, så hyggelig at du synes det :hmm::P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min egen rase liker jeg jo, og det er da ennå godt :P

Ellers synes jeg disse rasene er helt fantastisk nydelige:

- Dobermann (jeg har alltid hatt lyst på en Dobermann, spesielt Calina sin Diezel :P)

- Afghansk mynde (de er bare helt fantastiske...)

- Bearded Collie (ble så sjarmert av gutta til Susanne, at jeg virkelig har fått øynene opp for rasen)

- Storpuddel (en storpuddel i moderat utstillingsklipp er utrolig flott, spesielt i fargen aprikos)

- +++

:hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Labradoren er ikke vakker, men utrolig sjarmerende :P De er rare, søte og morsomme. Absolutt mest sjarmerende rase synes jeg. Aussien er jo også helt nydelig! Jeg synes Lone´s Arn bare lyser opp av selvtillit og glede! Han er skjønn. Og PsychoLynx Bridie *sukk* De er jo også små sjarmiser, og de mangler ikke et vakkert utseende heller. Berger de pyrenees a face rase er også helt utrolig vakker.

Men salukien er liksom vakker VAKKER.

Klarer ikke helt bestemme meg jeg...Cattle Dogen er jo også bare nydelig. *sukk*

Jeg er ikke den eneste som er forelsket i Arn skjønner jeg :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønnheten til Arn ligger til familien, det har Lone også sagt, så det så! :hmm: (for de som ikke skjønner bæra så er My og Arn halvsøsken.)

Jeg syns verdens mest sjarmerende rase er Aussien, kanskje ikke så overraskende.. My og jeg var nettopp og traff et herlig eksemplar fra Aussiegården for litt siden. Hun var glad, behersket og leken! Og ikke minst var hun kjempe snill med My. Litt stor i mine øyne i forhold til hvor stor jeg syns en aussie skal være men hva har vel det å si. Det er ikke min hund :P

Men altså, det sjarmerende med en aussie er den: "hva kan vi finne på nå?"-holdningen, og gleden når man gir dem noe å gjøre sammen med deg.. Og ikke minst galskapen.. Og det at de er så enkle å belønne. Det at de alltid viser hvor glade de er i livet sitt... :P

Og My er såklart den fineste!

7mars002-1-1.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å, det er jo så mange hunder som har vunnet mitt hjerte, for å si det på en flåsete måte.. :rolleyes:

Først; min egen rase selvsagt; engelsk springer spaniel, ellers er alt i tilfeldig rekkefølge:

Borzoi - nydelige avbalanserte vesen med rå fart og ynde

Irsk setter - sjarmerende og vakker

Vorsteh - real og morsom, sånn innerst inne

Bichon Friseè (rett staving?) - deilig pels jeg bare får lyst til å kosemose på

Cairn terrier - livlige og lekne krabater som kan å koble av

Saluki - har bare sett på bilder, men de ser veldig elegante ut

Cocker spaniel (liver roan & tan) - søte, det fins ingen hunder som er søtere enn dette

Field spaniel (gjerne brun&tan) - spesielle

Riesenschnauser - energi i stor forpakning

Doberman (gjerne brun) - avbalanserte og nøye beregnende hoppedyr

Brune border collier - den fargen, altså.. sukk..

Shiba - særinger!

Og sikkert mange flere også som jeg ikke kommer på i farten, dette var jo så alt for få! :hmm:

Edit: kelpie - sukk, de minner meg om Casper, og hadde jeg kjent rasen bedre hadde den nok vært med i vurderingen til ny hund neste gang (tror jeg, jeg kjenner jo ikke rasen godt nok til det.. :P )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg liker staffen(har besilt valp,våren 2009),amstaff,pittbull,og ikke minst boerboelen min,den bare bare elsker jeg :) og aussie kunne jeg godt ha tenkt meg en gang,men tror ikke jeg har kunskap eller energi nok til å kunne ha en slik type hund :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er da helt klart at chihuahua er den vakreste :)

Men altså, det er så mange andre pene hunderaser der ute også, blir jo helt syk av og til, vil liksom ut og kjøpe en av hver :wub: men det går jo ikke..

CC naken er nydelige. Dalmatiner er så vakre, da jeg var liten var jeg knallsikker på at jeg skulle ha dalmatiner, men kroppen ville det annerledes. Men når jeg blir frisk :)

Pommer er kjempeflotte, nydelige hårballer. Kelpien er en rase jeg har stor sansen for. Aussie og BC også, smelter helt når jeg ser de herlige blikkene. Mopsen er spesiell, og kjempefin. Whippet, jeg liker mynder, og whippet er kjempestilige. Borzoi også, vakre, men i helt feil (stor) klasse for min del, dessverre.. Kunne ramset opp flere, men er disse som ligger høyest.. Min kjære liker så godt berner sennen, deilige bamser. Men har fått ham til å innse at de gjerne krever litt mer enn han kan tilby enda..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes alt for mange hunderaser er sjarmerende , men de som er enda mer sjarmerende enn de andre rasene jeg liker er Border Collie, Aussie, Langhåret Collie og Finsk Lapphund :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det snakk om verdens mest sjarmerende rase er vel det udiskutablet, vel? Omtrent samtlige som på et eller annet tidspunkt har blitt godt kjent med en BASENJI kan underskrive på at mer sjarmerende, vakker, sær og morsom rase finner du ikke. Og kan noen påberope seg at de ikke ville blitt sjarmert av en Basenji som kommer mot deg med helekopter-krøll-visp på halen mens den lager skikkelig trutmunn og enten "gurgler" eller jodler fordi den er så glad for å se deg??

Her snakker man utspekulert til klospissene:

(Bildespam)

Centa_E_litter_week7_evidence3.jpg

Centa_E_litter_week8_end2.jpg

Centa_E_litter_week55_Peetu_egg_den.jpg

centa004.jpg

Enlitenbasenji-lur.jpg

EchoInABox020.jpg

Oh, ja.... Også er de ikke så værst pene heller :wub:

Vare_hunder_dinari_running_leto_mar.jpg

bella_8_year3.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det snakk om verdens mest sjarmerende rase er vel det udiskutablet, vel? Omtrent samtlige som på et eller annet tidspunkt har blitt godt kjent med en BASENJI kan underskrive på at mer sjarmerende, vakker, sær og morsom rase finner du ikke. Og kan noen påberope seg at de ikke ville blitt sjarmert av en Basenji som kommer mot deg med helekopter-krøll-visp på halen mens den lager skikkelig trutmunn og enten "gurgler" eller jodler fordi den er så glad for å se deg??

Her snakker man utspekulert til klospissene:

(Bildespam)

Centa_E_litter_week7_evidence3.jpg

Centa_E_litter_week8_end2.jpg

Centa_E_litter_week55_Peetu_egg_den.jpg

centa004.jpg

Enlitenbasenji-lur.jpg

EchoInABox020.jpg

Oh, ja.... Også er de ikke så værst pene heller :)

Vare_hunder_dinari_running_leto_mar.jpg

bella_8_year3.jpg

Er det noen som lurer på sjarmen til vår herlig rase etter å ha sett disse bildene??? :wub::)

Eller når Tasha har stjålet noe fra bordet og jeg sier fy, da kommer hun med helikopter-hjulvispen, og den lyden som Yodel kaller "gurglende", ørene bakover, setter seg ned og tramper med frambeina! Verdens mest uskyldige da..................det ender jo med at mammaen blir sjarmert for hundretusende gang, såklart..

En Basenji må oppleves!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...