Jump to content
Hundesonen.no

Skolegang og hund.


MarieR

Recommended Posts

Jeg er midt oppi et lite dilemma ang. hva jeg skal gjøre til neste skoleår. Saken er nemlig den at hund blir ikke tillatt på internatet neste år, i og med at jeg da ikke bruker hunden i undervisningen. En hverdag uten hund frister ikke overhodet, men jeg har satt opp noen alternativer til hva jeg kan gjøre:

1. Finne en leilighet der det er tillatt med hund, helst i skolens nærområde. (Absolutt førstevalg, men ser ikke ut til å bli noen enkel oppgave, begge kravene er like vanskelige og oppfylle virker det som.)

2. Bo hjemme sammen med hunden, men bruke tre timer til sammen hver dag på reise, stå opp i ørska og være utslitt når jeg kommer hjem, og dermed få svært lite overskudd til hunden...

3. Bo på internatet og sette hunden på fôr eller lignende til noen jeg VET kan gi han det han trenger slik at han trives og får det han har krav på.

4. Bo på internatet og la hunden bo hjemme. Høres sikkert enkelt nok ut, men saken er at hjemme får han en eller to tisseturer hver dag, skikkelig tur to eller tre ganger i uken, og null trening av noe slag. Det er langt, langt, langt fra nok...

So...what to do? Om noen har flere forslag eller innspill blir jeg veldig takknemlig. :)

Link to comment
Share on other sites

Tar du naturforvaltning eller 20 timers påbygging neste år?

Finne en leilighet hadde selvsagt vært det ideelle, men det er nok mye lettere sagt enn gjort. Benedicte har ikke funnet noe med sine to, og selv om du bare har en tror jeg det er en del som har fordommer mot buhunder og ikke vil slippe inn det "bjeffemonsteret" i hybelleiligheten sin... :)

Det er altså absolutt no way i det hele tatt at Ask kan bo på internatet?

Jeg aner ikke jeg, for å være ærlig. Å sette ham ut på fôr e.l. er kanskje det nest beste for dere begge, men da kommer problemet med å finne noen som har tid og lyst til å midlertidig ta over en fire år gammel hannhund som kanskje ikke er den minst aktive og enkleste hunden å ha. Dessuten må du finne ut hvordan du skal løse det - skal du ha ham i helgene, f.eks.? Og hvis ikke, klarer du å leve uten ham hele skoleåret?

Skikkelig hjelpsomt innlegg, altså. Du har vel overhodet ikke tenkt på dette allerede, liksom. :rolleyes:

Link to comment
Share on other sites

Begynne å lete etter leilighet allerede nå, og heller finne ut en plan B om det er så umulig som det høres ut som. Ellers kjenner jeg flere som har den reiseveien til skolen, som også har hund, og det fungerer. Man kan også slappe av på bussen (eller hva det nå det blir at du skal ta) :closedeyes:

Neida,men skader ikke å begynne å lete etter leilighet, mens du tenker på et alternativ 2.

Link to comment
Share on other sites

Prøv å finn leilighet, en god nr to er å bo hjemme.. Jeg bruker ca en og en halv time hver vei til skolen, og bruker tiden til å sove (om morgenen), og lese (på vei hjem). Så får jeg gjort unna endel skolearbeid og. Det er ikke så ille som det kan høres ut:)

Link to comment
Share on other sites

Tar du naturforvaltning eller 20 timers påbygging neste år?

Finne en leilighet hadde selvsagt vært det ideelle, men det er nok mye lettere sagt enn gjort. Benedicte har ikke funnet noe med sine to, og selv om du bare har en tror jeg det er en del som har fordommer mot buhunder og ikke vil slippe inn det "bjeffemonsteret" i hybelleiligheten sin... :)

Det er altså absolutt no way i det hele tatt at Ask kan bo på internatet?

Jeg aner ikke jeg, for å være ærlig. Å sette ham ut på fôr e.l. er kanskje det nest beste for dere begge, men da kommer problemet med å finne noen som har tid og lyst til å midlertidig ta over en fire år gammel hannhund som kanskje ikke er den minst aktive og enkleste hunden å ha. Dessuten må du finne ut hvordan du skal løse det - skal du ha ham i helgene, f.eks.? Og hvis ikke, klarer du å leve uten ham hele skoleåret?

Skikkelig hjelpsomt innlegg, altså. Du har vel overhodet ikke tenkt på dette allerede, liksom. :rolleyes:

Nope, han får ikke være på internatet. Jeg tar naturforvaltning, eller naturbruk studieforberedende som det nå heter.

Det er nettopp det du skriver her som er problemet med fôrvert, ja. Om jeg finner noen med erfaringer med slike hunder og som er villig til å ta han i denne perioden klarer jeg meg sikkert uten han, for da vet jeg at han har det bedre der enn her for øyeblikket. Og at han har det bra er viktigere enn at jeg kommer til å savne han sinnsykt. I bunn og grunn kan det hende han har godt av en slik løsning, men det kommer veldig mye an på fôrvert...

Begynne å lete etter leilighet allerede nå, og heller finne ut en plan B om det er så umulig som det høres ut som. Ellers kjenner jeg flere som har den reiseveien til skolen, som også har hund, og det fungerer. Man kan også slappe av på bussen (eller hva det nå det blir at du skal ta) :closedeyes:

Neida,men skader ikke å begynne å lete etter leilighet, mens du tenker på et alternativ 2.

Prøv å finn leilighet, en god nr to er å bo hjemme.. Jeg bruker ca en og en halv time hver vei til skolen, og bruker tiden til å sove (om morgenen), og lese (på vei hjem). Så får jeg gjort unna endel skolearbeid og. Det er ikke så ille som det kan høres ut:)

Jeg tok buss i fjor, og sov om morgenen og leste på veien hjem. Noe mer overskudd til hunden klarte jeg desverre ikke å oppdrive. Det er absolutt levelig med den reisetiden, og jeg er ikke utmattet når jeg kommer hjem, men det blir tungvindt både for meg og han. Dessuten forventer jeg at mengden lekser øker veldig mye til neste år, og i fjor gjorde jeg aldri lekser hjemme, og var alikevell sliten...

Leilighet er fremdeles det beste alternativet, men kanskje vanskeligere enn å sette han ut på fôr.

Link to comment
Share on other sites

Jeg er da oppe i samme situasjon som Marie, siden vi snakker en del om å flytte sammen til neste skoleår, men hvem vill vell la 2 ungdommer med 2 hyperaktive hunde bo hjemme hos seg?? :rolleyes:

Jeg har tenkt på det samme som Marie, med fòrvert å slike ting til min hund også, men leilighet er nok 1 prioriete, hvis vi er så heldige å finne en..

Litt greit og høre hva andre ville ha gjort.. :)

Link to comment
Share on other sites

Eg ville som de andre og deg, prøvd først nr 1. få deg en leilighet.

går ikkje det, så ville eg nok gått for nr 4..

Har selv hatt 3-4 timers kjøring til skule, og veit at eg ikkje ville hatt mye ork til bikkje då.

Forvert eller noe i den dur ville eg ikkje tatt sjangsen på. ( men det er meg )

Har litt som deg, det samme her hjemme. hadde blitt tisseturer et par ganger for dagen, og et par skikkelig turer om uken.

Det er ikkje nok. Men mi jenta ville hatt det fint forde. MEN eg ville ha vært sikker på at de hjemme elsker ho øve alt, og ho villa ha hatt det supert ellers. masse kos, tryggheten og alt ho trenge ellers.

så det ville nok ha blitt min avgjørelse.

Link to comment
Share on other sites

Kommer også opp i ett lignende problem til neste år. Men mine alternativ blir å finne leilighet der det er lov med hund eller å la Fiona være igjen. Men da får hun en eller to turer til sammen på 1-2 timer hjemme. Håper uansett vi finner leilighet i Trondheim. Så om jeg var deg ville jeg også hatt leilighet som første valg og evt hatt han ute på for hos noen som du vet virkelig kan ha han.

Håper du finner ei løsning som funker både for deg og han :)

Link to comment
Share on other sites

Ville funnet meg en leilighet. :) Hvis det er umulig ville jeg kanskje ha bedt noen jeg kjente om å passe hunden hvis det var mulighet. Siste mulighet ville jeg latt den være hjemme. Jeg ville ikke ha reist så langt hver dag ihvertfall. Da blir man fort sliten, og da er det jo egentlig like greit å la hunden bo hjemme egentlig.

Link to comment
Share on other sites

Heia.

Er det ingen som går sisteåret på skolen som leier leilighet/ hus utenfor skolen. Mulig noen av dem bor på plasser der det er tillat å ha hund? Kan være et alternativ å finne ut av det. Sikkert flere av dem som har hatt samme problemet som deg før dem fant noe utenfor skolen.

Kan kanskje være lurt å høre med noen lærere/ ansatte om dem veit av noen i nærområdet som leier ut til elever.

Det var i allefall det rundt der jeg gikk på landbrukskole, og det lå litt øde til.

Ønsker deg lykke til i letingen etter boplass.

Er dere to, kan det jo lønne seg å sette inn en annonse på finn.no eller adressa.

Link to comment
Share on other sites

Hei. Jeg misunner deg ikke denne situasjonen :) .

Jeg har selv takket nei til jobb og skole, fordi at jeg ikke ville reise fra hesten min. Dette får man betale for i ettertid, selvfølgelig. Sånn er det jo bare. Jeg går høgskole nå, med to barn i tillegg til hest, hund og eget hus. Jeg hadde tre hester da jeg begynte, men etter et halvt år på skolen solgte jeg føllet, og etter halvannet år på skolen, solgte jeg to -åringen. Nå har jeg bare den voksne hesten min igjen. Det var bare null tid igjen til trening av unghest. Det ble bare et samvittighetsgnag.

Nå går det går helt greit, men kan jo ikke nekte for at jeg har for lite timer i døgnet innimellom. Cluet er jo at man må være så lur at man prioriterer utdannelse. Hvis jeg hadde vært fulltids student, så hadde jeg ikke orket å hatt hverken hund eller hest. Jeg er desentralisert student, med en ukes samling pr. mnd. Da har jeg hunden med meg i bilen, og lufter henne i pausene mine. Jeg kunne aldri latt henne ligge hjemme alene i 9 timer pr. dag.

Jeg tenker at du må sette deg ned å tenke over hva som er den virkelig beste løsningen for deg og for hunden din. Du har påtatt deg et ansvar som eier, for å sørge for at han får det best mulig. Hvis han bor hjemme, har du ikke noen da som du kan betro å komme hjem (til foreldrene dine?) for å gå tur med han jevnlig? Det kan hende at du angrer deg hvis du skal bo i en dyr leilighet på grunn av hunden? Kan du dele leilighet med noen? Som de før meg har svart, så begynn å sjekke nå. Averter. Er du riktig griseheldig, så finner du noen med hybelleilighet el. som liker hund, og som kanskje til og med vil tilby seg å gå tur med ham når du har travle perioder. Verden er full av hyggelige mennesker, det gjelder bare å finne dem :) . I tillegg skal man jo ikke bare jobbe seg fordervet med skolearbeid. Å ha hund er jo verdens mest kjærkomne avkobling til lekser, stress og mas. Det er jo bare terapi!

Ønsker deg uansett masse lykke til, og håper at det løser seg for deg. Prøv å kjenn etter hva som føles riktig, og så satser du hardt på å få dette til. Du klarer det du må klare, og du får til det som du virkelig fighter for.

Link to comment
Share on other sites

Prøv å få deg en leilighet du! :)

Jeg hadde vertfall aldri klart å sette ut hunden min til en fôrvert, da hadde jeg heller reist mange timer for å komme til skolen. Mange som må gjøre det for å komme til min skole vertfall. Er heldig å bo 30 meter unna jeg. Håper du finner deg en leilighet til deg og voffsen!

Link to comment
Share on other sites

Du kan jo finne deg en leilighet som er nærmere skolen enn hjemmet ditt? Dvs at du får litt lengre reisetid enn folk uten hund, og selvsagt i forhold til de som bor på internat, men samtidig får du ha hunden din hos deg, og du har litt mer overskudd enn om du skulle reist fire timer hver dag.

Alternativt; hva med en psykologerklæring på at Ask er så viktig for deg og omvendt, at du må ha han på internatet?

Link to comment
Share on other sites

Er det ingen av dere som kjører bil? Finn dere en leilighet midt i mellom hjemmet og skolen, sammen? Spleis på bil/kjøring? Evt prøv å finn en plass å bo sammen med flere, som kan være hjemme og passe litt på hundene?

Link to comment
Share on other sites

Om du ikke finner en leilighet i nærheten, hadde jeg latt han bo hjemme hos foreldrene dine jeg. Så kan jo du heller reise hjem i helgene og få trent med han og gått skikkelige turer da. Om foreldrene dine går 2 til 3 turer med han i uken, og du har masse tid i helgen, så kan jeg da ikke se at han skulle lide noen nød av noe slag.

Håper det ordner seg for dere, uansett hvilken løsning du velger!

Link to comment
Share on other sites

Du kan jo finne deg en leilighet som er nærmere skolen enn hjemmet ditt? Dvs at du får litt lengre reisetid enn folk uten hund, og selvsagt i forhold til de som bor på internat, men samtidig får du ha hunden din hos deg, og du har litt mer overskudd enn om du skulle reist fire timer hver dag.

Alternativt; hva med en psykologerklæring på at Ask er så viktig for deg og omvendt, at du må ha han på internatet?

Er det mulig? :ahappy:

Leilighet er selvfølgeg førstevalg, og da helst nære skolen, men skjetlein ligger ikke veldig sentralt, og det er ikke bare bare å finne leilighet der prisen og lokalisjonen(?) er riktig, selv uten hund.

Å la han bo hjemme er egentlig ikke aktuellt, det er værre for han å bare få trening og tur i helgene enn å settes ut på fôr. Understimulerte hunder er det værste jeg ser, da spesiellt min egen. Evt. får jeg ta et skikkelig oppgjør med pappa å få han til å love å stimulere han mer, men ting er oftere enklere sagt enn gjort...

Link to comment
Share on other sites

Jeg ville gått for å finne leilighet eller eventuelt bo hjemme.. Vet ikke hvordan boligmarkedet er der du bor, men nå som skoleåret nærmer seg slutten må det da være mulig at det etterhvert blir ledig noe som passer for dere...? Lykke til hvertfall :ahappy:

Link to comment
Share on other sites

Eller ta skibum-løsningen - hvis dere kjører bil, da...

Kjøp en gamal kassebil, isoler og innred, bo på en parkeringsplass i nærheten av gymsal el. for dusj og vann/motorvarmer/eluttak. Med to jenter og to bikkjer fryser dere ikke ihjel, kan evnt kjøre hele veien og bo hjemme om det blir sprengkulde. Litt sprøtt, men er dere litt sprø, kan det gå helt greit ;-) Dessuten er det jo veldig billig, da.

Lykke til

Link to comment
Share on other sites

Er det mulig? :ahappy:

Tja, alt er mulig. :rolleyes: Men jeg må si jeg egentlig ikke liker "sånne" som gjør det, uten at det virkelig er en grunn. Likevel foreslår jeg det.. :) Kanskje heller en dyrlege-erklæring for Ask, om at han må være nær deg? :) Nei, jeg vet ikke, men at du kan finne en lege/psykolog som du kan syte deg til en sånn erklæring fra, ja det kan du.

Link to comment
Share on other sites

Er det ikke mulig å skrive en søknad til skolen eller noe?

Jeg ville først forsøkt å finne en leilighet, deretter latt hunden være hjemme og til slutt hadde jeg tatt den lange reiseveien tror jeg. Blir så sliten og lei av lang reisevei selv.

Link to comment
Share on other sites

Hva med å gå på en annen skole som har allmenn påbygg?

Da går du en annen studiespesialisering enn naturforvaltning feks samfunn eller realfag og da kan du bo hjemme med Ask i tillegg til at du får kortere vei til skolen. Alle skoler med yrkesfaglig studieretning har som regel dette tilbudet i tilegg til noen allmenne skoler :ahappy:

Jeg skulle selv gå naturforvaltnig på den skolen jeg gikk på før, men jeg orket ikke å pendle et år til når det ikke var nødvendig. Nå går jeg allmenn påbygg med studierettning samfunn og har mye kortere skolevei :)

Link to comment
Share on other sites

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Da har vi endelig vært på første bytur. Ga opp å vente på den sekken en selger på Finn ikke engang har orket sende avgårde en uke etter handel. Vi har ikke tid til å vente, ukene flyr, så vi lagde oss i nøden en bæreslynge av et gammelt fleecepledd, og den ble faktisk god å bære i, og tydelig også god å sitte i. Anbefales. Første busstur var no stress utover min forfjamselse over hvor tidlig den kom. Trodde vi hadde MYE bedre tid. Bar Ede ombord i bussen fordi første gangen og bratte trappetrinn. Han var litt nysgjerrig, mest nonchalant. Litt kos. Litt utforskende. Ingen tegn til discomfort. Så omgivelsene skifte gjennom vinduet. Spisset oppmerksomheten litt mot noe som beveget seg gjennom en park mens vi ventet på grønt lys, ellers uinteressert. Nonchalant. ..men han ble varm. Hadde plukket ham opp fra gulvet og satt ham i slynga i god tid før avstigning, for å slippe stress og kav. Han var helt rolig og bedagelig til det ble varmt. Første gang jeg har sett ham pese, og første gang han ikke har kunnet regulere temperaturen ved å legge seg på kaldt gulv. Det stresset meg mer enn ham. To holdeplasser igjen og jeg fryktet jeg hadde ødelagt hans forhold til buss og bæring og livet og universet og alt.  Temperaturen var heldigvis ok igjen tvert vi var ute av bussen. Det fristet lite å sette en valp ned på bakken akkurat der på holdeplassen. Så på klokka ifht om jeg skulle beholde ham i slynga og haste avgårde eller sette ham ned et sted og ta turen i hans tempo. Tallene på displayet var bare feil. Bussen kom uventet tidlig til holdeplassen fordi det var den forrige bussen som var litt forsinket. Nå stod vi i sentrum 45 minutter før vi skulle være der. 45 minutter ekstra er lenge. Valgte bære Ede til et renere og roligere sted for avstigning, ved Stiftsgården, hvor fortauet fra visuelt inntrykk å dømme blir vasket med jevne mellomrom, fordi kanskje kommer kongen igjen. Det er hans sted og han har jo vært der før, en gang på 90-tallet, tror jeg. Kongens eiendom er noe annet enn bussholdeplassen til røkla, som tydeligvis ikke er verdt å bruke skattepengene til på holde bakken ren for. Med temperaturen regulert ned igjen ville ikke lille Ede lenger ut av slynga. Han ble bare sittende i den på bakken, naturlig nok, da han var trøtt og avslappet og hadde glemt det halvminuttet han var for varm oppi der. Så ingen grunn til å presse ham ut fra et komfortabelt hvilested for å gi ham opplevelsen av at det var kjipt å bli drasset med rundt i byen når han heller ville slappe av og kose, så han fikk bli sittende oppi slynga og ta inn det nye miljøet mens vi spaserte til Torget. Første lykketreff for miljøtrening var en grafittifjerner i full sving med høytrykkspyler. Det var lyd og synsinntrykk og litt vanndråper i luften og no stress. Nonchalant. Vi så på folk bevege seg i ulike retninger over den store, åpne plassen, og fikk straks nytt lykketreff med to stk som kom bærende på skiutstyr i fargerike bager, virkelig rare silhuetter, og vi fikk passert dem på mindre enn fem meters avstand, nær en fargerik pølsebod som luktet deilig. Lydene fra en gatemusikant med trekkspill bak pølseboden synes ikke Ede noe særlig om, han var ukomfortabel med de lydene, så vi fortsatte bortover gaten og fikk øye på mer gull: En samling rus(mis)brukere utenfor Vår Frue Kirke. Stoppet og snakket med de, fikk oppmerksomhet og kos og matbiter. Ede våknet til liv, ville ut av slynga og ned på bakken, hvor han koste seg med å ta inn omgivelsene og de nye menneskene. Til min skuffelse var ingen av dem synlig rusa. Håper på å få møte noen tydelig ruspåvirkede (og trivelige) nå i pregningsperioden, så vi slipper få første møte med stressa speedfreaks eller innpåslitne kjevegnikkere med øyne så store som tinntallerkener høye på MDMA i en såkalt fryktfase av utviklingen, men vi får vel en ny sjanse på lørdag kveld når vi skal gomle kjøttboller mens vi ser på og antakelig blir hilst på av (blide og glade) fulle folk på tur fra vorspiel til utesteder. Drar hjem igjen før de blir overstadige og potensielt begynner krangle med hverandre. Det handler om GODE opplevelser. Treffer vi noen vi stoler på mens vi har nok kjøttbolle igjen, så tar muttern også en kjapp øl på en uteservering for å bli brisen. Her tar vi nemlig sosialisering alvorlig. Det er viktig for en valp å bli eksponert for fulle folk innen pregningsvinduet, dersom den skal måtte tåle det siden. De fleste har jo festlig besøk iblant, så Maskot er sitt ansvar bevisst og forbedrer Ede på det🍻 Regner med det blir en god opplevelse, for Ede liker barnslige tullemuttern bedre enn seriøs voksenmuttern.  ... En bitteliten miniatyrhund tilhørende en av de som hadde noen business med å være på plassen begynte skjelle frenetisk på oss, så vi beveget oss litt bort fra området. Gatemusikanten på skrå over gata begynte da å spille Kalinka, og lyden av trekkspill ble plutselig meget bedre. Vi beveget oss bort til ham, løp litt heelwork posisjoner, litt slalom og litt glade hopp og sprett med logring og glede og så var trekkspillyder kewlt istedenfor litt ekkelt. Det som ble ekkelt var å bruke musikken gratis, så Vippset ham pliktskyldigst en femtilapp som thank you for the music før jeg så at glad valp tydeligvis var bra business for ham også. Fra å ha blitt passert av alle var det flere som nå smilende stoppet opp for å se på Ede og kommentere hvor søt han var, og så vippset de også musikanten i samme slengen. Kanskje vi kan bli partners in crime. Live musikk til å trene heelwork i distraherende miljø er ikke å forakte. Mulig påvirket av de såkalte rusmisbrukerne utenfor kirken - fordi vi har kultur for å sette merkelapper og sortere fremmede mennesker i kategorier, sant - så lokket muttern Ede med seg for å kjøpe kaffe. Ideen om og de sensoriske minnene av en caramel frappuccino er antakelig av samme sorten som driver kokainsniffere fra helg til helg. Gikk fortvilet forbi flere kaffebarer uten å finne noen med luke mot gata, og lille Ede måtte bare være med på jakten. Heldigvis for han, som ikke drikker kaffe, så fikk vi møte en blid dame i elektrisk rullestol og det dro muttern ut av rusmisbruker modus, glemte hele frappuccinoen.  Kirkens Bymisjon hadde nå fått på en bålpanne på foran kirken, så vi beveget oss tilbake dit for å se og høre bål og lukte røyken av både tobakk og bjørk. Vi pratet med et par mørkebrune som smilte khatsmil og var trivelige. Hele tiden refilling the snack tray i passende intervaller og ved riktige anledninger.  Å få så hyggelige første møter med både mørkebrune og handikappede var en stor lettelse for meg, for det var sykt pinlig å ha en mangelfullt sosialisert hund hvis første møte med brun hud var å bli urettmessig skreket til i hysterisk panikk, på en meters avstand i en trang gang. Han meldte seg straks inn i høyreekstreme miljøer og la ingen skjul på sine holdninger. Kjeftet alle mørkhudede og synlig handikappede huden full: "Kom dere til ******* bort herfra! Dra hjem! Creepy freaks! Feilvarer! Gå bort og forbli borte! DØ!" ..fra han så dem til de var ute av syne igjen. Virkelig pinlig. Håper derfor Ede får flere hyggelige møter NÅ og gjerne også får møte noen med CP og Downs før pregningsvinduet lukker seg.  For å presisere, btw, alle vi har hilst på har vi ikke vært i nærkontakt med. Kun en håndfull som faktisk har berørt, på en god måte, resten har vi hilst på og vekslet ord med på litt avstand. Virker som vi er et mer opplyst samfunn nå enn for noen tiår siden. Folk flest vet nå antakelig at hunder fortjener personal space og at valper ikke bør tilvennes å forvente overfalls fysisk kontakt med tilfeldige fremmede på gata. Fremskritt.  Ede begynte vise tegn til å ville hvile, så han fikk komme opp i slynga igjen og ble bært gjennom en rolig bakgate og en rolig park til en benk, hvor en dame som selv har hatt riesen kom bort og slo av en prat mens Ede lå på fanget og slappet av. Bare 10 minutter ro der fordi det virkelige livet er ikke ideelt som i teorien - hvor han sikkert burde få sove et par timer akkurat der og da - men så var det dags for å møte storebror som tok oppdraget med å handle kaffe til muttern i langfri. Ede ble bært i slynga ned en ganske travel bygate, hvor vi møtte storebror og passerte arbeidsfolk i signalklær, som bar på store gjenstander. Ingen nysgjerrige reaksjoner på noe, han synes ikke noe av det virket merkelig. Satt bare avslappet i slynga hele veien ned gata og i mange minutter utenfor travle butikken hvor vi så på folk passere. Super nonchalant og bedagelig. Ikke spaced ut av stress, bare kewl med det hele. Viste seg at det ikke er bra å sende barn for å handle dop. Det ble feil type kaffe til min maskin, og kaffe må jeg jo ha. Som en typisk anonym kaffeliker er jeg en mester på å kamuflere misbruk, her ved å forklare det som vi fikk anledning til enda mer sosialisering og miljøtrening da Ede og storebror ble forlatt alene på en benk sammen i Midtbyen. Sukrer det med at de fikk pledd og kjøttboller, mens muttern LØP rundt hjørnet og ble borte i flere minutter for å bytte kaffen til en variant hun hadde brukerutstyr til å få ruset seg gira på. Da jeg kom tilbake var Ede opptatt med å vise storebror hvor flink han er til å sitte for kjøttboller. Barn av rusmisbrukere finner ofte trøst i og utvikler nære bånd til søsken. Bare gode opplevelser.  ..men SÅ, på tur tilbake til bussen, etter at storebror gikk tilbake til norsktimen for å unngå bli som muttern, så møtte vi på en dieseldrevet lift med med noe ekstra bråk på. Den tok nesten hele fortauet, kun en smal stripe å passere den på. Den der hadde han en sunn skepsis mot. Luktet vondt og bråkte fælt. Måtte lokke ham med kjøttbolle for å få ham med på å passere en decimeter fra den der. Absolutt ikke vanskelig å be, men skeptisk, ukomfortabel, og tydelig lettet da det hinderet med de lydene og den eksosen var forsert og han kunne innkassere kjøttbolle for jobben.  Da det mindre enn 60 meter lenger frem i gata dukket opp et liknende hinder, denne gangen arbeidsfolk med betongsag og støvsky valgte jeg løfte ham opp i selen igjen og gikk rundt på utsiden av de parkerte bilene, simpelthen for å rekke bussen. Den frappuccinoen jeg ikke kjøpte tidligere hadde jeg lyst på nå. Sikkert også greit å i samme slengen glatte over min higen etter en frappuccino med at det er greit å lære valpen at vi ikke trenger oppsøke absolutt alt vi synes virker kjipt. Han tok den forrige så pent, så en sky av betongstøv og støyen fra betongsag virket unødvendig å passere gjennom.  Vel inne på bussen sovnet han på fanget innen to holdeplasser og var glad og fornøyd da han gjenkjente området vi gikk av på som veien mellom treningssenteret og hjemme.  Nå sover han selvsagt som en stein og muttern er fornøyd med en vellykket kaffejakt, sosialisering og miljøtrening.  Eneste bildet fra i dag ble tatt på bussen hjem, fordi jeg har bare to hender og en bevissthet å være oppmerksom med. Ikke verdensmester i multitasking, så bilder av valp prioriteres ikke mens han er i denne fasen.  Å pusse sko før bytur var forøvrig waste of time. Det ser ut som vi har vært i marka, men vi var altså i Trondheim sentrum. Lange perioder med rødgrønt bystyre har satt sitt preg på byen ^^
    • Jeg tror vi er on the same page om hva du mener med avknapp i hvilke settinger. Støtter forøvrig også det generelle utbruddet om hvordan mange ikke aktiviserer nok til å kunne få til en god avknapp der hensiktsmessig. Selv hadde jeg tidligere for mye hund ifht tid tilgjengelig til trening og aktivisering og endte med å la ham trekke på tur fordi han vibrerte bortover gata av uforløst energi når jeg krevde at han gikk pent og pyntelig. Han hadde BEHOV for å få ta seg ut mer mer enn tiden min strakk til i den livssituasjonen, så å la ham trekke i en god sele istedenfor å gå pent, det var et valg for hans velvære.  Berett gjerne om ting som funker
    • Apport var dessverre ikke noe stas i dag. Åpnet lunsj med å introdusere den, hvorpå han umiddelbart grep den beint og rett og godt til min begeistring og BRAAA!! Derfra mistet den all verdi av nyhetens interesse fordi han ble helt i taket gira av den reaksjonen og maten og det eneste fornuftige å trene der og da var leave it, så hele måltidet gikk til den øvelsen alene. Må begynne jobbe med å trekke tiden fra forsterkning til belønning for å ha en sjanse til å klare noe uten mat i hendene eller på benken. Tror han er klar for det. Tok mange sekunder fra forsterkning til belønning ved en anledning i dag, og han holdt fokus på at han var forespeilet en utbetaling mye lenger enn jeg trodde han ville.  Føler jeg har klebbet ting til ved å begynne lokke. Ikke komfortabel med metoden, fordi jeg ikke har brukt den før. Har kun mangelfull teori om hvordan progresjonen bør gå. Jeg vet ikke hvordan resultatet blir til, for jeg har jo ikke gjort det før. Ikke sett prosessen. Jeg kan det ikke. Er ikke god på det. Bare knoter og prøver meg frem - og feiler. Lærer, selvsagt. Beste måten å lære på er ved å feile, men trenger jeg lære ny metode når jeg kan noe som fungerer og tar oss fortere og lettere til et penere resultat?  Synes shaping/"klikkertrening" (med klikker eller smatt) er mye lettere fordi det er hva jeg var vant med. Mener å huske jeg hadde raskere og bedre resultater. Bedre flyt, bedre kroppspråk, mindre knoting med tulleprat. Mer mestringsfølelse, mer selvsikker, mer klar og tydelig så hunden ikke ble forvirret. Er virkelig klønete med verbal forsterker. Bruker mange ulike ord uten å tenke meg om. Utbryter bl.a. "Så FLINK!" i ett sett og ødelegger dermed fri ved foten vår som er link! Veldig frustrerende hvordan ord bare ramler ut på autopilot fra en apemor som til et apebarn. Tror veien til mestring med lokking og verbal forsterker, fra min side, den er for lang, trekker motet mitt ned, forvirrer hunden og lager problemer, så jeg bør antakelig bare gå tilbake til klikkertrening (med et sånt hesteberte klikk i kinnet for fellestreningers del) istedenfor å la apemor få åpne munnen og derfra bable til Ede som om han er en menneskebaby. Trenger - for eget fokus - et klarere skille mellom den pludringen og det småpratet han ser ut til å like og lytter til når vi bare henger sammen mellom måltider/økter, og faktisk trening på helt konkrete øvelser med et klart mål.  ... Leave it løsnet forøvrig veldig da valget stod mellom tørrfor og råfor. Fra å noenlunde mestre halvhjertet og ufokusert med glipper og setbacks på bare tørrfor til FULL kontroll når det stod om råfor i den andre hånden.  "Så flink gutt!" ( 🤦🏼‍♀️) Det ansiktsuttrykket og den kroppsholdningen hans da han behersket seg med den siste halve kjøttbollen helt opp i ansiktet var viralt materiale. En blanding av stolt, zen og smertefull, beinhard selvdisiplin. Han så nesten voksen ut et øyeblikk. Like a sir. Ikke like vanskelig å beherske seg over tørrforet, som er hva jeg fikk fanget for å ha noe å legge ved, etter å ha glemt ta opp kamera på tur, som jeg tenkte vi skulle ha bilde fra. Han har ihvertfall forstått greia i sitt og dekk foran meg med maten i hendene og ingen andre distraksjoner nå. Baby steps 🐾
    • Guest
      Spesielt svar, med en rekke ubegrunnende antagelser som ikke er relevante i vår sammenheng. Spørsmålene ble stilt på et tidspunkt hvor vi bl.a. hadde fokus på ro-trening og innkalling. Labradorer brukes til mange type arbeidsoppgaver. I noen settinger er det å kunne finne roen og kunne slappe av i ulike miljøer viktig. Foreslår at når du kommer over hundeeiere som holder hund i bur hele dagen, eller Facebook-innlegg som plager deg - så tar du det opp direkte med dem det gjelder.
    • Føles som jeg har vunnet noe stort nå. Den mengden feel good biokjemikalier utløst av å rekke moppe gulvet uten å vekke valp, og i tillegg rekke få rusk og hybelkaniner fjernet før det ble spredd utover igjen. Han åpnet øynene og løftet hodet med spisse ører akkurat i det hybelkaninene ble feid opp med den enda gøyere biteleken kosståstøvbrett. Den følelsen. Først snike rundt som en tyv i natten for å unngå bli tatt på fersken med en mopp i bevegelse, og nå regelrett rusa på mestring og glede. Hva skal noen med kokain når en kan oppnå det samme med husarbeid rundt en sovende valp?  Han ser forøvrig fort ut som en litt tjukk labradoodle med den valpeklippen, ja. Kosemose søtnos når han ikke leker ulvevalp og trener til selvstendig matauk.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...