Gå til innhold
Hundesonen.no

Dyretolk


Papillon

Recommended Posts

Det kommer en dyretolk (en som "snakker" med dyr) hit idag. Gleder meg så! :blink: Jeg tror fult og fast på det, men det gjør ikke pappa. Sleit veldig med å overtale ham til en sånn time, men det gikk til slutt. Lurer på hva hun sier om Frøken, eller hva Frøken sier til hun da..

Noen som har gått hos en dyretolk før? Og innlegg som "bare tull" eller "bortkasta penger" vil jeg ikke ha, takk!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 87
  • Created
  • Siste svar

Vi har det :blink: Men via en venninne. Det er min venninnes venninne (hehe) som er dyretolk, eller som kan snakke med dyr. Min venninne gav navnene på hundene våre til henne og snakket med henne på telefonen, så formidlet min venninne hennes uttalelser videre til meg. Alt hun sa stemte! Så at det er noen som kan mer enn oss andre, ja, det tror jeg. Samtidig er det nok andre igjen som bare "later" som og ikke er seriøse.

Lykke til med "praten" i dag da! Blir spennende å høre!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror egentlig ikke det minste på det der - men har likevel lyst til å prøve, da..

Har en venninne som har gjort det, og det var skikkelig skummelt hvor mye som stemte, da. Og de tingene hun sa hadde slett IKKE stemt om hun hadde møtt mine 4 hunder - istedenfor venninnens...

Spennende å høre hva du opplever, da!

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skriver hele referatet, så dere kan se hvordan det var. Vi begynte slik. Frøken lå i sofaen ved siden av meg og damen satt i den andre. Ikke noe fjas eller "jalla" som man kanskje tenker på. :)

Jeg liker det meste jeg da. Jeg liker å leke, jeg liker å trene, jeg liker å gå tur, jeg liker å snuse, jeg liker å lete. Jeg er en arbeidshund som liker å jobbe. Noen ganger synes jeg det er kjedelig. Noen ganger er det andre ting jeg har lyst til å gjøre istedenfor. Slapp av. Sove. Vokse. Drømme. Eller bare gå i min egen lille verden og snuse og lunte avgårde i mitt eget tempo. Jeg liker nemlig det også, å være litt alene og litt på egenhånd. Slippe å bli forstyrret. Slippe å passe på. Slippe å tenke på det jeg blir bedt om. Bare la tankene flyte og gjøre som de vil. Dagdrømme og nattedrømme. Og tenke på ting og finne ut av ting. Jeg er en tenker. Jeg elsker å tenke på ting og lære meg selv om livet og om dyr og om mennesker og andre hunder osv. osv. Alt som er verd å tenke på. Pønske på. Tygge på, og så finne ut av.

Jeg liker måten hjernen min fungerer på. Måten den klarer å lære oppgaver helt på egenhånd og jeg liker hvordan ting klistrer seg når man trener og skal lære noe nytt. Jeg elske å kunne hente frem ting jeg har lært og finne ut v at jeg har husket det helt riktig. Da blir jeg kjempestolt (hjertet banker/sommerfugler i magen) og Kristin og jeg går rundt og gløder. Vi passer faktisk veldig godt sammen selvom hun er en skravler i forhold til meg. Hun prater og jeg hører på. Skolen, trening, venniner, gutter, klær, byen, hunder, katter, hester. Jeg er som en slags levende dagbok. Jeg er bare ikke like lett å gjøre oppslag i (hehe...) Hvis hun hadde hørt hva jeg sa, som du, så kunne hun det! Det hadde vært artig. Det burde hun lære seg!

Hun er en fin jente og vi føles nesten like gamle, selvom det er hun som for det meste bestemmer. Hun kan søren meg være ganske sta og streng av og til! Og det trenger jeg nok, for jeg kan være ganske vimsete og ukonsentrert av og til. Nesten sånn at jeg skvette når jeg plutselig hører navnet mitt høyt. Uff.. Jeg husker det nok av og til, og det er absolutt ikke meningen!

Hva med AG-trening/leking? Fortell. (Hun har ikke vært så glad i det i det siste..)

Akurat nå er jeg inne i en peride hvor jeg ikke har så stort behov for å være så aktiv med andre. Jeg er liksom litt inni meg selv på en måte og da virker alle andre veldig forstyrrende og jeg har ikke lyst til å være sammen med dem så ofte (treningsgruppa) Jeg liker å holde hjernen min igang med indre arbeid. Jeg er dårlig på å konsentree meg lenge om gangen at det bare blir krøll når vi prøver. Jeg har prøvd å si ifra at jeg ikke vil. At jeg vil ha pause. At jeg heller kan se på eller gå tur eller noe.. I så fall bare ørlite grann av gangen. Bare litt og så lang pause så jeg får tenke og så litt igjen og lang pause. Det samme gjelder vel egentlig leken vår. Jeg kan leke bittelitt også mister jeg fokus og lyst. Vanskelig å forstå og vanskelig å forklare. Det er bare sånn nå. Kanskje det går over? Jeg vet ikke, for jeg kan ikke se inn i fremtiden, men jeg håper at jeg skal kunne konsentrere meg om EN ting så lenge jeg har lyst eller det trengs uten at jeg detter ut.

Andre hunder. Fortell. (Hun har vært kresen på hvem hun liker for å si det sånn)

Andre hunder forstår meg ikke. De forstår ikke at jeg ikke vil eller ikke har lyst eller at de må ta det med ro eller at jeg vil bestemme selv. Det handlre mest om det siste.. De kan ikke bare komme løpende og forvente at jeg skal like dem! Kan godt leke litt og kan godt løpe litt, men når jeg vil! Og alltid i mitt tempo!

Kristin sier du bjeffer når noen kommer bort til henne. Fortell. (På tannvisning osv. når jeg skal ta folk i hånden bjeffer og knurrer hun)

Jeg liker å fortelle dem at de må oppføre seg! At vi er to de må ta hensyn til. Og det er to de må hamle opp med hvis det blir bråk! Folk er veldig direkte også synes jeg. Akkurat som hundene. De går rett på og forventer at det er greit. Jeg sier at det er det ikke! "Ta det med ro, vi ser dere og vi passer på!".

(Line forklarer at Kristin kan ta vare på dem begge)

Greit. Hvis du sie det. Jeg har vanskelig for å tro det siden vi begge er like gamle og uerfarne, men.. Jeg er villig til å sjekke det...

---

Og alt stemte skremmende bra! Fy søren. :kiss: Line (tolken) sa at Frøken var veldig moden og voksen for alderen. Hun sammenlignet 1 åringer med 7-8 åringer og det er ikke mange av de som snakker om hvordan hjernen fungerer og tenker så mye på alt. Hun var n tenkende hund som hadde behov for å tenke over ting og ikke ta alt på en gang. Samtidig elsket hun å trene og vise frem hva hun hadde lært, men ikke med mange repitisjoner. Hun sa også at hun likte hvordan tingene klistret seg til hjernen med en gang og at hun var stolt over det. Line sa hun kunne tenke seg å ta en time med Frøken igjen når hun ble eldre og at Frøken ville at jeg skulle kunne kunne snakke med henne slik hun gjorde. (Må vel kanskje begynne på kurs da? :rolleyes: )

Tolken heter Line Bygland - www.dyretolken.no og kan vikelig anbefales! Kostet bare 300 kr. også imotsettning til noen andre store som tar 1.200 kr.

Dyretolken-Tall3.jpg

:blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heisann!

Jeg var hos line med min hund rett før hun dro til deg! (hun sa hun skulle snakke med en hund til på re, så regner med at det er deg :kiss:

Min hun er snart (om en uke) 1 år, og hun er ganske barslig.. derfor var mye av det hun sa preget av at hun er "liten" ennå..

Me det var mye av det hun sa som stemte.. jeg er fremdeles litt skeptisk, men vil veldig gjerne at det skal være noe i det..

Min hun er mynde (andre myndeeiere kjenner seg nok litt igjen) og hun sa bla at hun syntes bånd var noe tull, og at hun ikke likte å gå i bånd.. Hun syntes at hun alltid skulle få løpe løs og være fri!

Og hun syntes egentlig at vi bare skulle gå tur der hun ikke trengte å gå i bånd, Det måtte jeg jo skjønne liksom (sagt i litt forklarende tone)

Og så syntes hun det var kjipt å være alene hjemme.. hun kunne ikke skjønne hvorfor vi ikke kunne være sammen hele tia, og at jeg ikke kunne forte meg litt hjem når jeg var borte, for hun hadde nemlig forta seg hjem hvis hun viste jeg satt hjemme å venta!

Og så syntes hun (hehe..) at bur var dyremisshandling... (vi bruker ikke bur på henne fordi hun klikker, men spurte hva hun syntes om det..)

Så var mye som stemte, men noe som også var litt svada, men som hun sa, så var det litt vanskelig å få noe fornuftig ut av henne siden hun var så ung.. Hun hadde liksom mest lyst til å bare gå løs, og gjøre som hun ville, med mammaen sin i nærheten hun! hehe...

MEN: en ting som var skikkelig rart (nesten skummelt) var at med en gang "samtalen" mellom Zoey og Line startet så satt Zoey å kikket på meg, leeenge, ute å slippe blikket mitt, og så slapp hun ut et lite "gladpip" og så kom hun bort å slikket meg i ansiktet, så hoppet hun ned av sofaen og gikk bort til Line, peip en gang til, og hoppet opp å slikket line på kinnet, før hun gikk tilbake i sofaen og la seg ned..

Og så sa Line at Zoey begynte hele samtalen med å si at hun elsket mammaen sin, og at vi forstod hverandre veldig godt..

Jaja.. svada eller ikke.. sånne ting varmer et hjerte :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sukk, enda så lite jeg egentlig tror på sånt, så har jeg veldig lyst til å prøve.. *ler*

Samme her. ;)

Edit: Jeg kan forestille meg at mye er rasebetinget. At en papillon lever i sin egne verden og en whippet vil løpe fri i stedet for å være i bånd, er liksom ikke så vanskelig å tenke seg til. Jeg ser for meg at det kunne blitt noe i "Baghera sier han liker å gå tur, men han liker å gå løs og lunte, og ikke løpe og hoppe og springe så mye."

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er veldig skeptisk til dette. Kunne tenkt meg å prøvd det en gang, men da skulle jeg fått vite noe KONKRET om jeg i det hele tatt skulle tro bittelitt på det. Om Ike kunne "fortalt" om en konkret episode eller noen vaner/ting han gjør som er litt uvanlig liksom. DA kanskje.. Jeg synes det blir litt vel svevende med hunder som liker å snuse,leke og holde på med sitt, som er glad i eieren sin,aller helst vil være sammen med eier hele tiden, ikke liker bur( for meg er det ganske logisk), og helst vil gå løs osv osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt enig med det.. Hvis hun kom og sa at ja, alt knott drømmer om er å leke med sauer, så hadde jeg nok ikke blitt så imponert, gitt. En hund som Zima er nok vanskeligere å bløffe med, Knott er liksom så tyyypisk BC.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg e enig i at det er mye svada ute å går.. jeg klarer også å si at hunden min liker best å løpe løs osv.. MEN vi (jeg og vovan) har hatt en liten "diskusjon" gående om hvor hun skal sove.. hun har alltid sovet på rommet mitt, men plutselig en dag ville hun ikke det lenger.. Nå sover hun i sofaen i stua (rett vd rommet mitt) og kommer og går oppi senga mi som hun vil i løpet av natta..

OG en av tingene hun sa var "Men vi forstår hverandre godt, delv om det er mange ting vi fremdeles er uenige om, hvor man skal sove foreksempel.. Men det er jo greit å være litt uenig, man kan like hverandre alikevell, og da er man jo enige om det viktigste!"

Og hvordan kan denne damen, som aldri har sett min hund før klare å lire av seg at vi har diskutert hvor hun skal sove!

(vil og skal går ikke hånd i hånd på en whippet... hehe)

Men er ikke helt overbevist, men klarer ikke helt p ikke tro på det heller...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

MEN: en ting som var skikkelig rart (nesten skummelt) var at med en gang "samtalen" mellom Zoey og Line startet så satt Zoey å kikket på meg, leeenge, ute å slippe blikket mitt, og så slapp hun ut et lite "gladpip" og så kom hun bort å slikket meg i ansiktet, så hoppet hun ned av sofaen og gikk bort til Line, peip en gang til, og hoppet opp å slikket line på kinnet, før hun gikk tilbake i sofaen og la seg ned.

Hehe det er ikke uvanlig at de gjør sånn, på en måte sier hei til de som er "på tråden" ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe det er ikke uvanlig at de gjør sånn, på en måte sier hei til de som er "på tråden" ;)

sånn at de sier hei til de som snakker med de liksom.. Dette er nemlig ikke vanlig adferd hos min hund..

Det virket nesten som om hun prøvde å få meg til å skjønne at dette var fakta.. Selv om det høres sykt ut...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skriver hele referatet, så dere kan se hvordan det var. Vi begynte slik. Frøken lå i sofaen ved siden av meg og damen satt i den andre. Ikke noe fjas eller "jalla" som man kanskje tenker på. ;)

Jeg liker det meste jeg da. Jeg liker å leke, jeg liker å trene, jeg liker å gå tur, jeg liker å snuse, jeg liker å lete. Jeg er en arbeidshund som liker å jobbe. Noen ganger synes jeg det er kjedelig. Noen ganger er det andre ting jeg har lyst til å gjøre istedenfor. Slapp av. Sove. Vokse. Drømme. Eller bare gå i min egen lille verden og snuse og lunte avgårde i mitt eget tempo. Jeg liker nemlig det også, å være litt alene og litt på egenhånd. Slippe å bli forstyrret. Slippe å passe på. Slippe å tenke på det jeg blir bedt om. Bare la tankene flyte og gjøre som de vil. Dagdrømme og nattedrømme. Og tenke på ting og finne ut av ting. Jeg er en tenker. Jeg elsker å tenke på ting og lære meg selv om livet og om dyr og om mennesker og andre hunder osv. osv. Alt som er verd å tenke på. Pønske på. Tygge på, og så finne ut av.

Jeg liker måten hjernen min fungerer på. Måten den klarer å lære oppgaver helt på egenhånd og jeg liker hvordan ting klistrer seg når man trener og skal lære noe nytt. Jeg elske å kunne hente frem ting jeg har lært og finne ut v at jeg har husket det helt riktig. Da blir jeg kjempestolt (hjertet banker/sommerfugler i magen) og Kristin og jeg går rundt og gløder. Vi passer faktisk veldig godt sammen selvom hun er en skravler i forhold til meg. Hun prater og jeg hører på. Skolen, trening, venniner, gutter, klær, byen, hunder, katter, hester. Jeg er som en slags levende dagbok. Jeg er bare ikke like lett å gjøre oppslag i (hehe...) Hvis hun hadde hørt hva jeg sa, som du, så kunne hun det! Det hadde vært artig. Det burde hun lære seg!

Hun er en fin jente og vi føles nesten like gamle, selvom det er hun som for det meste bestemmer. Hun kan søren meg være ganske sta og streng av og til! Og det trenger jeg nok, for jeg kan være ganske vimsete og ukonsentrert av og til. Nesten sånn at jeg skvette når jeg plutselig hører navnet mitt høyt. Uff.. Jeg husker det nok av og til, og det er absolutt ikke meningen!

Hva med AG-trening/leking? Fortell. (Hun har ikke vært så glad i det i det siste..)

Akurat nå er jeg inne i en peride hvor jeg ikke har så stort behov for å være så aktiv med andre. Jeg er liksom litt inni meg selv på en måte og da virker alle andre veldig forstyrrende og jeg har ikke lyst til å være sammen med dem så ofte (treningsgruppa) Jeg liker å holde hjernen min igang med indre arbeid. Jeg er dårlig på å konsentree meg lenge om gangen at det bare blir krøll når vi prøver. Jeg har prøvd å si ifra at jeg ikke vil. At jeg vil ha pause. At jeg heller kan se på eller gå tur eller noe.. I så fall bare ørlite grann av gangen. Bare litt og så lang pause så jeg får tenke og så litt igjen og lang pause. Det samme gjelder vel egentlig leken vår. Jeg kan leke bittelitt også mister jeg fokus og lyst. Vanskelig å forstå og vanskelig å forklare. Det er bare sånn nå. Kanskje det går over? Jeg vet ikke, for jeg kan ikke se inn i fremtiden, men jeg håper at jeg skal kunne konsentrere meg om EN ting så lenge jeg har lyst eller det trengs uten at jeg detter ut.

Andre hunder. Fortell. (Hun har vært kresen på hvem hun liker for å si det sånn)

Andre hunder forstår meg ikke. De forstår ikke at jeg ikke vil eller ikke har lyst eller at de må ta det med ro eller at jeg vil bestemme selv. Det handlre mest om det siste.. De kan ikke bare komme løpende og forvente at jeg skal like dem! Kan godt leke litt og kan godt løpe litt, men når jeg vil! Og alltid i mitt tempo!

Kristin sier du bjeffer når noen kommer bort til henne. Fortell. (På tannvisning osv. når jeg skal ta folk i hånden bjeffer og knurrer hun)

Jeg liker å fortelle dem at de må oppføre seg! At vi er to de må ta hensyn til. Og det er to de må hamle opp med hvis det blir bråk! Folk er veldig direkte også synes jeg. Akkurat som hundene. De går rett på og forventer at det er greit. Jeg sier at det er det ikke! "Ta det med ro, vi ser dere og vi passer på!".

(Line forklarer at Kristin kan ta vare på dem begge)

Greit. Hvis du sie det. Jeg har vanskelig for å tro det siden vi begge er like gamle og uerfarne, men.. Jeg er villig til å sjekke det...

---

Og alt stemte skremmende bra! Fy søren. ;) Line (tolken) sa at Frøken var veldig moden og voksen for alderen. Hun sammenlignet 1 åringer med 7-8 åringer og det er ikke mange av de som snakker om hvordan hjernen fungerer og tenker så mye på alt. Hun var n tenkende hund som hadde behov for å tenke over ting og ikke ta alt på en gang. Samtidig elsket hun å trene og vise frem hva hun hadde lært, men ikke med mange repitisjoner. Hun sa også at hun likte hvordan tingene klistret seg til hjernen med en gang og at hun var stolt over det. Line sa hun kunne tenke seg å ta en time med Frøken igjen når hun ble eldre og at Frøken ville at jeg skulle kunne kunne snakke med henne slik hun gjorde. (Må vel kanskje begynne på kurs da? :rolleyes: )

Tolken heter Line Bygland - www.dyretolken.no og kan vikelig anbefales! Kostet bare 300 kr. også imotsettning til noen andre store som tar 1.200 kr.

Dyretolken-Tall3.jpg

:(

Blir nesten litt rørt jeg. Fikk jo ikke "vært med" henne mer enn en helg, men det hørtes jo veldig ut som det faktisk var Frøken som "pratet". Jeg tror absolutt på dyretolker, det SKAL prøves med Aron en gang! ;) En virkelig fin Frøken du har fått deg, Kristin! ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke helt... på den ene siden blir det så veldig 'teit' at dyr snakker på en sånn - rett frem og menneskelig måte ?

Men samtidig er jeg veldig ydmyk, mennesket er jo også et pattedyr, hvorfor skulle andre dyr være så mye mer uintelligente ??

Bare se på forskningen til Bergliot Børresen m fler... våre føleser stammer fra nøyaktig samme del av hjernen som dyrenes excl.png

Jeg har hatt dyretolk på hesten min to ganger... Første gang var en proffesjonell, og jeg ble ikke så imponert pga at jeg hadde fortalt henne så mye på forhånd...

Andre gang var det bare en venninne / en i klassen min, som hadde tatt ET! kurs, og ALT stemte! Og hun visste ikke noe fra før ;)

Ble så rørt av det hun fortalte ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så interessant å høre!

Det som var spesielt når "dyretolken" snakket med våre hunder, var at hun var på en helt annen kant av landet og ikkje kjente verken meg eller hundene. Hun sa hun ikke hadde vært på hjemmesiden vår og det trodde min venninne på, men det vet jeg jo ikke for sikkert. Uansett så velger jeg likevel å tro på det hun sa. Hun fokuserte mest på hvilken rolle dyrene mine har i livet mitt. At de er kommet dit for en grunn, for å hjelpe meg. Blant annet sa hun om Brimi (vår første aussie som desverre døde for ett år siden) at han var der for å få meg til å ta ting mer alvorlig, til å slappe av og ha det gøy. Tenk det. Passet så bra på meg og på ham -for mer klovnete hund skal du lete lenge etter ;)

Skulle gjerne likt å få henne til å snakke med Arn som vi har nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så interessant å høre!

Det som var spesielt når "dyretolken" snakket med våre hunder, var at hun var på en helt annen kant av landet og ikkje kjente verken meg eller hundene. Hun sa hun ikke hadde vært på hjemmesiden vår og det trodde min venninne på, men det vet jeg jo ikke for sikkert. Uansett så velger jeg likevel å tro på det hun sa. Hun fokuserte mest på hvilken rolle dyrene mine har i livet mitt. At de er kommet dit for en grunn, for å hjelpe meg. Blant annet sa hun om Brimi (vår første aussie som desverre døde for ett år siden) at han var der for å få meg til å ta ting mer alvorlig, til å slappe av og ha det gøy. Tenk det. Passet så bra på meg og på ham -for mer klovnete hund skal du lete lenge etter ;)

Skulle gjerne likt å få henne til å snakke med Arn som vi har nå.

Spennende! :shocked:

Men ang. den samtalen i startinnlegget så syns jeg det virker litt søkt.. 98% av den "samtalen" kunne passet som hånd i hanske på meg og min Emma for eksempel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

sånn at de sier hei til de som snakker med de liksom.. Dette er nemlig ikke vanlig adferd hos min hund..

Det virket nesten som om hun prøvde å få meg til å skjønne at dette var fakta.. Selv om det høres sykt ut...

Jepp ;) De hundene jeg har hatt til tolkning har alle sammen hatt den samme adferden, søtingene ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp ;) De hundene jeg har hatt til tolkning har alle sammen hatt den samme adferden, søtingene ;)

hmm... fasinerende.. er du dyretolk du også...?

Kan jeg bare spørre om hvordan det liksom er å snakk med de?

Jeg fårstår jo som regel hva hunden min mener, men "prater" jo ikke med henne liksom.. der er mer at vi kjenner hverandre godt, og at vi leser hverandres kroppspråk godt..!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hmm... fasinerende.. er du dyretolk du også...?

Kan jeg bare spørre om hvordan det liksom er å snakk med de?

Jeg fårstår jo som regel hva hunden min mener, men "prater" jo ikke med henne liksom.. der er mer at vi kjenner hverandre godt, og at vi leser hverandres kroppspråk godt..!

Hehehe nei, jeg mente mine hunder jeg har hatt hos en tolk ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...