Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva heter din kanin?


lena_rabbit

Recommended Posts

Min heter Lissie fordi det skulle være på samme bokstav som søsteren (Lilo), som het det fordi den tidligere kaninen min het Stitch og da måtte jo det matche. Tidligere kaniner het Trampe min brors kanin som egentli var jente :kiss: og Betty, min søsters kanin, hun kalte henne det bare for å plage broren min, tror han likte en jente med det navnet eller noe i den duren :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min heter Lissie fordi det skulle være på samme bokstav som søsteren (Lilo), som het det fordi den tidligere kaninen min het Stitch og da måtte jo det matche. Tidligere kaniner het Trampe min brors kanin som egentli var jente :kiss: og Betty, min søsters kanin, hun kalte henne det bare for å plage broren min, tror han likte en jente med det navnet eller noe i den duren :blink:

Så søtt :) Lilo og Stitch

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine heter Mia å Pia.

Mia skulle egentlig hete Maja, men mamma synes at Mia var mye finere så da ble det Mia :)

å Pia er egentlig bare et kallenavn ^^

Hun heter Kjelsli's Pia. Kan henne hun skal hete Kjelsli's Faina Pia. Men er ikke sikker på om hun skal hete Faina.

Hun skal ha kjelslis foran navnet pga at hun kommer fra et oppdrett som heter det. Om Pia rimer på Mia er er søt of enkelt :)

Faina betyr Lysets Datter, og hun er helt hvit så :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine 6 heter..

Crazy Flower "Blomst" - betyr gal blomst. Hun er ikke så gal, men veldig vimsete. Ikke jeg som bestemte navnet.

Kløverdalens Iris "Evia" - Kløverdalens er gårdsnavnet mitt og siden hun er født hos meg får hun det. Kulltemaet var gamle klassikere og kallenavnet Evia har hun bare fått siden jeg syntes det var pent.

Black Demon "Demmen" - betyr svarte demon. Han er jo svart, men utrolig snill så vet nå ikke helt. Lenge siden han fikk navnet da, så får skylde på det.

Kløverdalens Curse of Caribbean "Oskar" - han er født hos meg og var fra et Of- kull. Curse of Caribbean fordi den første POTC filmen akkurat hadde kommet og Oskar ble han hetende fordi hans forrige eier ville det.

Kløverdalens Roseate "Ross" - han er født hos meg og var kulltemaet var perler. Ross heter han fordi de også skulle ha kallenavn fra Friend's serien.

Kløverdalens Éugenie "Phoebe" - samme som over.

Phoebe, Ross, Oskar og Evia er forøvrig tilsalgs :) Blomst og Demmen selger jeg ikke siden de er så gamle nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine tre kaniner heter :

Diamons Tuff av Onyx "Fortino". Kallenavnet har han fått fra en vin.

Flamencos Opal " Lentus" Lentus er latinsk og betyr tøff på norsk, noe som beskriver lentus perfekt.

Sacco sitt navn kommer også fra en vin :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Maritus

Min heter Chavanges du Syrinhagen 'Lewis'

Jeg trur jeg egentlig valgte Lewis fordi det, ja, er litt uvanlig også er det ikke helt vanlig på en hukanin... Ja, jeg er sånn :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nusse: Han skulle egentlig være lillebroren til min beste vennine sin kanin-han bestemte navnet.

Lilly: Oppkaldt etter sin avdøde mor, som jeg var svært knyttet til Lilly er en gutt, vel og merke :wub:

Min første kanin, Trampe Line (som jeg fikk som 8 åring): Jeg hadde bestemt meg for at min kanin skulle hete trampe (bombe!), men jeg fikk jente- og da måtte det bli Trampe Line!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dina: Fordi det er et fint navn og den heter tydeligvis ikke Oliver lenger siden den har født 6 unger. ;P

Balder: Siden det er et så fint navn, men mamma synes den burde hete Trampe siden det er en reddhare som tramper mye. xD

Jeg skal beholde 1 av ungene i kullet, sikkert av hunnkjønn og da heter den sikkert noe av dette(noen av de er engelske fordi jeg vil prøve engelsk og ikke bare norsk): Malina, Melody, Miley, Mina, Angela, Stella eller Cinderella.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Hei =)

Kaninen min heter Buddy. Han er en grå teddyløve/løvehode. Da han var omtrent tre måneder gammel ble han kjøpt fra dyrebutikken til et tv-program faktisk, Hjemme Alene ( ikke filmen, men tv-programmet :P ) på tv3. Helt på slutten av en episode hoppet han opp av en gryte. Alt var bare tull :P. Da de var ferdig med å "bruke" Buddy, skulle de selge han. En som jobbet der sa hun kunne ta seg av han til hun fikk solgt han. Hun la ut en annonnse på finn.no:

SØT GRÅ KANIN!

Søt liten grå kanin selges med bur og alt utstyr.

Har hatt en liten opptreden på Tv3`s "Alene Hjemme".

Ønskes godt hjem.

( noe i den duren tror jeg... )

Han bor nå lykkelig i kjellerstua =)

Grunnen til at han heter Buddy er fordi hans forrige eier som solgte han, hadde kjøpt bur og alt sånn på dyrebutikken BUDDY =)

Litt kronglete fortalt ;) Sorry x)

Mvh Buddy ;D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

Mine Kaniner heter Blanca og LL (Lille Lynet)

Jeg har alltid hadt spanskaktige navn på mine gnagere,

og siden Blanca er hvit valgte jeg å kalle henne det.

LL var det litt vanskeligere å finne et spanskaktig navn til, så da bestemte jeg meg for å kalle hene for Lille Lynet fordi hun har en hvit flekk i pannen som ligner på et lyn...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...
  • 2 weeks later...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...