Gå til innhold
Hundesonen.no

Bruke en hund som "tester"


siljestokka

Recommended Posts

Haha... :blink: . Vi hadde besøk av ei vennine til mor mi i dag. Hun fortalte om den gangen hun møtte en oppdretter av rasen Lhasa Apso. Hun skulle nemlig få valp derfra. Men uansett. Hun kom inn og de snakket i lag. Alt gikk bra osv. Så spurte oppdretter om det var greit at hun slipte inn bestemora til valpen som hun skulle kjøpe. Selvfølgelig så va jo det greit. Dermed så slipte hun inn hunden. Hunden hopte rett opp i fanget til venninden av min mor.

Så sa oppdretter: Jaha. Du er i alle fall godtatt.

Oppdreteren forklarte at det var slik hun testet om valpekjøpere var godtatt. Fordi den hunden godtok nemlig ikke alle slags folk.

:D Synes bare det var en så rar historie at jeg måte meddele den ;) .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når vi var på besøk for å se på Emma første gangen slapp "oppdretteren" alle hundene sine ut i stua på èn gang og lot oss "hanskes" med dem. Senere fikk vi vite at det var noe hun gjorde med alle som kom for å se på valp for å se hvordan folk taklet glade, ivrige og veldig menneskekjære hunder :blink:

Siste valpebesøket jeg var på så fikk jeg såklart hilse på alle de voksne hundene til oppdretter. Jeg tror alle oppdrettere ser ekstra godt etter hvordan de potensielle valpekjøperne som kommer på besøk behandler hundene deres. Ikke for å beskytte hundene, men for å se om de er genuint glade i hunder og om de har en viss normal oppførsel i forhold til hunder på en måte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja.. Det er jo i grunnen en veldig grei ordning da. (Når jeg tenker over det). Hunder merker jo om det er noe galt veldig kjapt. Så får jo oppdretter se hvordan eventuelt kjøper er. Tror de fleste oppdrettere lar folk få hilse på kullet. Men synes denne metoden var litt anderledes på en måte kanskje.

EDIT:

Oppdreteren slapp inn bestemora først alene for å sjekke ut "forholdene". Deretter fikk hun lov å møte alle valpene og de andre hundene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det høres ikke så dumt ut. Men det fikk meg til å tenke litt på da gubben og jeg dro for å hente Pipsebaby. Vi var veeeeeldig nye og fomlete som hundeeiere, kanskje ville vi strøket på en slik test. Men jeg tror faktisk at nye hundeeiere kan bli rimelig gode hundeeiere ....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det høres ikke så dumt ut. Men det fikk meg til å tenke litt på da gubben og jeg dro for å hente Pipsebaby. Vi var veeeeeldig nye og fomlete som hundeeiere, kanskje ville vi strøket på en slik test. Men jeg tror faktisk at nye hundeeiere kan bli rimelig gode hundeeiere ....

Testen er opplagt litt sånn halvveis, en av årsakene er at hvordan man bør oppføre seg er noe som kan trenes. Å utelukke førstegangskjøpere bare fordi dem ikke er naturtalenter med hunder blir feil for meg. Jeg har også sett nok av folk som kan få tilliten til en hund/valp kjemperaskt, men som står for treningsmetoder som er ekstremt mye hardere enn hva jeg synes er akseptabelt. Det er ikke slik at en hund kan si "oisann, han der synes det er ok med 10 timer i ett bittelite bur hver dag".

Jeg synes samtalen med kjøper er langt mer interessant enn å se hvordan de behandler dyra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes samtalen med kjøper er langt mer interessant enn å se hvordan de behandler dyra.

Er i grunnen enig. Jeg tror en kombinasjon vil være det beste. Og i med at folk er nye, så må man gi dem en sjangs til å endre syn. Derfor er nok det beste at opdretter er litt lur å la kjøper snakke først. Og deretter forklare hva oppdretter selv synes kanskje. Selv en oppdretter har ikke alle svar på hva som er perfekt hundehold, men personen burde jo ha et vist grunnlag...

Min mening da :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ha ha ha - ja, med en rase som lhasa kanskje det fungerer...

Men med en rase som min hadde enhver idiot vært høyt elsket og forgudet bare de kommer inn av døren. Tja, de behøver faktisk ikke engang komme hit - her ELSKES envher fyllik som ligger og spyr på senteret også, liksom..

Men det er klart at folks omgang med de voksne hundene ekskluderer endel valpespekulanter, ja.. Folk som blir sånn halv-irriterte for at hunden (evt mor til valpene) hopper opp, er "for glad" og sånn kan like gjerne kjøpe en valp et helt annet sted, for min del.

Likevel en god idè - hvis man har en hund man stoler på...

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi slipper også våre "uoppdragne" hunder løs på folk som vurderer rasene våre. (Ikke alle på samme tid, da..)

Også her er det stor stemning når noen kommer på besøk, og hundene hadde sikkert blitt med hvem som helst hjem...

Men det er greit å se hvordan de takler en vill akita eller en vill shiba. Man kan liksom se litt av førsteinntrykket til folk.

Hvis noen som skal ha akita utbryter; Oi, så stor den var, så begynner jeg å lure litt, for ingen av våre er store akitaer, heller litt små. Og hva forventer man, liksom. Det står jo i alle bøker at rasen er 61/67 cm, så da kan man vel ikke forvente en "liten" hund?

Og shibaene er jo som små tornadoer, og vips, så er de i fanget på folk og har tunga langt inn i øre og nese.... Da ser man fort personens reaksjonsmønster, selv om de ikke er hundevante. Hvis man da bare brutalt kaster hunden ned på golvet, har man liksom lagt listen...

Og veldig viktig for meg er hvordan barna reagerer på hundene og valpene. Paret som kom hit med et barn som var hysterisk redd for selv bittesmå shibavalper på golvet, mens h*n satt i pappas fang, fikk vel beskjed om å vente med å kjøpe seg hund...

Mens andre barn som aldri har hatt hund legger seg ned og leker med valpene og ler når små valpetenner får tak, dem liker vi! Og noen barn er naturlig gode med hunder. De bare sier nei med en sånn autoritet at hundene hører etter, selv om mine hunder ikke er vant til barn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha... :blink: . Vi hadde besøk av ei vennine til mor mi i dag. Hun fortalte om den gangen hun møtte en oppdretter av rasen Lhasa Apso. Hun skulle nemlig få valp derfra. Men uansett. Hun kom inn og de snakket i lag. Alt gikk bra osv. Så spurte oppdretter om det var greit at hun slipte inn bestemora til valpen som hun skulle kjøpe. Selvfølgelig så va jo det greit. Dermed så slipte hun inn hunden. Hunden hopte rett opp i fanget til venninden av min mor.

Så sa oppdretter: Jaha. Du er i alle fall godtatt.

Oppdreteren forklarte at det var slik hun testet om valpekjøpere var godtatt. Fordi den hunden godtok nemlig ikke alle slags folk.

:D Synes bare det var en så rar historie at jeg måte meddele den ;) .

Morsom historie Silje :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...