Gå til innhold
Hundesonen.no

Konkurrere i hundesport


Huldra

Recommended Posts

Jeg stusser over en liten ting.. Når det blir snakk om hunder som krever mye aktivisering, så er det mange som drar frem at den typen hund ikke er noe å kjøpe hvis man ikke har tenkt å aktivisere den skikkelig (og så langt er jeg enig). Men det aller beste er om man konkurrerer med de..! Hvorfor det egentlig? Hva er det som er så himla bra med konkurranse? Får ikke hunden aktivisert seg godt nok om den ikke konkurrerer i det samme?

I mitt hode er det slett ikke logisk. Ser man på konkurranser litt uavhengig, så kan man si at det er et annet miljø der enn på trening, hunden må "tåle"/bryne seg på det, den får ikke belønning/straff under selve konkurransen, det er fremmede hunder/msk der, fører oppfører seg kanskje annerledes (nervøs), osv. Er dette viktig for at en hund skal få aktivisert seg godt nok? Det henger jo ikke på greip?

Ser man på konkurranser i forhold til noe, så må jo det være treningen. Man trener kanskje (!) mer hvis man har tenkt å konkurrere, og det er jo flott for de hundene som krever mye. Kanskje er det å konkurrere en motivasjon (for fører!) for å fortsette å trene selv om ting ikke går så bra/feil sesong/dårlig vær/ osv. Denne biten er jo helt grei, og jeg er enig i den. Samtidig så tror jeg at folk klarer vel å trene mye og bra, selv om de ikke konkurrerer? Eller kan noen vær så snill å forklare meg hvorfor det er så himla viktig å konkurrere, eller NÅ et sted med treningen (godkjent i det man trener i, fx redningshund, narkotika, ettersøk, osv)?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg sier noe slikt, så mener jeg motivasjon til å jobbe med hunden. OG for å hindre at rasen blir utvannet og familiert om du skjønner. Klart man kan kjøpe seg en slik hund bare for å kosemosejobbe også, men hvorfor og vil da motivasjonen til å jobbe være lik når man ikke har ett mål med det? Da stiller jeg spørsmålet tilbake igjen, hva er da galt med de 390 andre rasene?

Edit: Ble ikke ferdig :S

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil tro at dette blir sagt fordi at endel folk synes at de "trener bruks" fordi de går et par kurs i året.. De som konkurrerer vedlikeholder treningen året om, samt selvsagt fortsetter treningen med vanskeligere og vanskeligere momenter. Dette KAN man selvsagt gjøre uansett, men motivasjon for å "gjøre det bedre enn forrige gang" er alltid kjekk å ha.

Bare en liten tanke...

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil tro at dette blir sagt fordi at endel folk synes at de "trener bruks" fordi de går et par kurs i året.. De som konkurrerer vedlikeholder treningen året om, samt selvsagt fortsetter treningen med vanskeligere og vanskeligere momenter. Dette KAN man selvsagt gjøre uansett, men motivasjon for å "gjøre det bedre enn forrige gang" er alltid kjekk å ha.

Bare en liten tanke...

Susanne

Som jeg mente... bare sagt mer forståelig, takk SusanneL

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil tro at dette blir sagt fordi at endel folk synes at de "trener bruks" fordi de går et par kurs i året.. De som konkurrerer vedlikeholder treningen året om, samt selvsagt fortsetter treningen med vanskeligere og vanskeligere momenter. Dette KAN man selvsagt gjøre uansett, men motivasjon for å "gjøre det bedre enn forrige gang" er alltid kjekk å ha.

Bare en liten tanke...

Susanne

Gode tanker det, Susanne. I tillegg vil jo da konkurranser være en rettesnor på om man har trent riktig i forhold til det man holder på med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå trener ikke jeg bruks, men ettersøk med Amigo. Ikke konkurrerer jeg noe særlig, men jeg trener på det jevne. Motivasjonen min ligger i å være rustet for et hvert tenkelig oppdrag vi måtte få og dermed må det trenes variert og med ulike vanskelighetsgrader. Selve grunnen for at jeg fikk Amigo var nettopp å få ham godkjent som ettersøkshund.

At andre bruker konkurranse som motivasjonsfaktor har jeg stor forståelse for; jeg merker jo de få gangene vi er ute på sporkonkurranse at det virker som en pådriver til å yte enda litt ekstra :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men poenget dere vil frem til er altså, som jeg også så knotete forsøkte å få frem i første del av det siste avsnittet i startinnlegget; at det er ikke selve konkurreringen som gjør hunden så aktivisert, men alt det som følger med; mer trening osv. Eller har jeg misforstått igjen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men poenget dere vil frem til er altså, som jeg også så knotete forsøkte å få frem i første del av det siste avsnittet i startinnlegget; at det er ikke selve konkurreringen som gjør hunden så aktivisert, men alt det som følger med; mer trening osv. Eller har jeg misforstått igjen?

Ja, tror jeg... :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er jo ikke selve konkureringen som aktiviserer hunden, men det krever mer trening generelt om man skal konkurere med hunden. Konkuransen er jo bare en måte å bevise (eller motbevise) hvor mye man har trent, og hvordan hund og eier funker i en konkuransesetting med de ekstra tilhørende forstyrrelser man ikke får under vanlig trening.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men poenget dere vil frem til er altså, som jeg også så knotete forsøkte å få frem i første del av det siste avsnittet i startinnlegget; at det er ikke selve konkurreringen som gjør hunden så aktivisert, men alt det som følger med; mer trening osv. Eller har jeg misforstått igjen?

Setter man seg mål å jobbe opp i mot - slik som ved konkurranse - så er det vel en slags måte å motivere seg selv til å trene hunden, tenker jeg. Jobber man målrettet, blir det vel også mer konstruktiv trening med mer progresjon vil jeg tro. Og det er jo til fordel for både hund og fører.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er enig med motivasjons faktoren.

Men bare en liten tanke fra meg,er at den hund som trenger mye aktivisering trenger også mye hjernetrim.

En tur i skogen er ikkje nok.

bare en tanke, men kan godt hende eg er veldig på bærtur :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med Susanne og Siri

En annen ting er avl. Det er kanskje litt på siden, men om ingen "gidder" å konkurrere med hundene så blir det jo vanskelig å plukke ut de beste hundene til å vidreføre rasen.

( gjelder kanskje ikke så mye i lydighet/bruks - jeg vet ikke - men for jakthunder er det ganske viktig ).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har noe med eiers motivasjon til å trene hunden - sette seg mål. Hvis jeg ikke hadde hatt mange høye mål, hadde jeg droppet ut treningen mange ganger, selv om jeg elsker hunder og hundetrening. Sånn er det bare... Konkurrerer man så trener man mye og er gjerne med i organisert trening der man kan få hjelp, tips og støtte underveis! :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En annen ting er avl. Det er kanskje litt på siden, men om ingen "gidder" å konkurrere med hundene så blir det jo vanskelig å plukke ut de beste hundene til å vidreføre rasen.

( gjelder kanskje ikke så mye i lydighet/bruks - jeg vet ikke - men for jakthunder er det ganske viktig ).

Jo, det er viktig for oss som driver med lp/bruks/agility. Vi vil jo gjerne ha hunder som har muligheten til å nå til tops, det skal ikke stå på dyra... (verre er det med oss tobeinte)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med Susanne og Siri

En annen ting er avl. Det er kanskje litt på siden, men om ingen "gidder" å konkurrere med hundene så blir det jo vanskelig å plukke ut de beste hundene til å vidreføre rasen.

( gjelder kanskje ikke så mye i lydighet/bruks - jeg vet ikke - men for jakthunder er det ganske viktig ).

Det er like viktig for brukshunder. Du kan teste en hund i hue og ræva, men det vil ikke fortelle noe ting om hvordan den er under press, jobb eover lengre tid uten å motiveres osv osv. Det må det faktisk konkurranse til for å se.

Mentaltester, som er mye brukt inne brukshundsporten, sier litt om hva som bor i hunden, men den sier utrolig lite om samarbeid og hvordan den benytter sine egenskaper.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg konkurrerer med hundene mine, er det først og fremst meg selv jeg konker mot. det blir en måte å sjekke om vi har trent nok og riktig. For hundene er det jo ett fett, de liker å få brukt seg, men de er jo ikke avhengige av å konkurrere!

Jeg tror nok at mange som skaffer seg krevende hunder, har et mål innen hundesporten. Ingen kjøper seg vel Ferrari for å småkjøre rundt på gårdsplassen, liksom...eller?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er like viktig for brukshunder. Du kan teste en hund i hue og ræva, men det vil ikke fortelle noe ting om hvordan den er under press, jobb eover lengre tid uten å motiveres osv osv. Det må det faktisk konkurranse til for å se.

Mentaltester, som er mye brukt inne brukshundsporten, sier litt om hva som bor i hunden, men den sier utrolig lite om samarbeid og hvordan den benytter sine egenskaper.

Jeg regnet egentlig med det, men siden jeg ikke viste 100% turde jeg ikke påstå det :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En hund kan absolutt bli trent nok selv om den ikke konkurrerer. Men en hund som er hos noen som har som mål å konkurrere vil naturligvis lære nye ting hele tiden, og den vil få utvikle seg veldig langt på en måte.. Har man bare som mål å aktivisere og "ha det moro" kan man fort stoppe litt opp over lengre tid, man mister fort sin egen motivasjon og da er det ikke lenge før hundens motivasjon daler den også. Konkurrerer man kommer man seg mer ut for å trene sammen med andre for man vet jo at det er en stor forutsetning for å kunne stille i en konkurranse og man får et lite "puff i rumpa" !

Emma har aldri konkurrert i noe og jeg vet ikke om hun noen gang vil konkurrere i noe.. Men alikevel så får hun nok mosjon i massevis og hun trenes hver dag. Men jeg kjenner mangel på motivasjon godt på kroppen og drømmen er at vi skal få mange a-ha opplevelser iløped av hennes tid og at vi kanskje en gang kan melde oss på en lydighetskonkurranse. Ikke for noe annet enn å ha noe å trene mot og for moro. Men Emma har det like fint om hun aldri setter foten innenfor en konkurranse selv om.. I mellomtiden trener vi videre og lærer mye underveis. :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis man trenger en konkurranse som mål for å klare å jobbe nok med hunden, så er man kanskje inne på litt feil spor?

(det blir kanskje litt som de jeg kjenner som slanker seg for å "bli tynn til sommeren", istedenfor å se verdien av å endre kostholdet permanent og få bedre rutiner... de må liksom lage seg sitt eget "ris bak skapet".... :( )

For jeg antar at man snakker om "normale hundemennesker", som ikke har tenkt å begynne superoppdrett og som ikke kjøper seg de aller, aller beste brukshundemnene... men som kjøper seg relativt "normale hunder" som ellers passer dem?

Hvis det gjelder å sammenligne hele kullet, så behøver da ikke drevne hundefolk formelle konkurranser for å se hva som bor i bikkja... da tenker jeg på oppdrettere som får sett litt av kullet som voksne/eldre hunder; det blir som med utstilling - en god oppdretter kan få et godt overblikk ved å se hundene selv, og - i tilfellet bruks - se hunden an selv og høre hva eier forteller. Det er likevel bare fåtallet i et kull som skal i avl; det er nok hunder i utgangspunktet til at flere enn 1-2 "trenger" å føre de samme beslektede genene videre. Og de som VIL noe med hundene, de trener jo - de har jo et solid formål i utgangspunktet, og da vil de jo få kjøpt ditto hunder av oppdretterne.

Så jeg er helt enig med Huldra - det er pussig, denne vekten som legges på konkurranser, men jeg tror samtidig at det er mer av et fenomen her inne :(

Jeg var selv veldig aktiv i konkurranser noen år, til jeg fikk hund nummer to som jeg ikke hadde så store mål med, og så hvordan det ble VELDIG mye bilventing på begge hundene igrunnen. Trente man rundering, ble det omtrent en sjettedel av tiden som ble brukt til egen hund... ellers ventet og ventet og ventet de, og nummer to var jo ikke under trening. Trente man agility med to hunder, så gikk det med mye tid til bane opp og bane ned og løping til og fra bil for å bytte hund.

Nå er jeg blant dem som mener at noen intense minutter på en bane ikke skal være "istedenfor" fysisk mosjon og stimulans den dagen, men som er mer Ole Brumm og sier ja takk til begge deler. Så jeg kuttet ut i stor grad, og nå trener jeg for moro skyld... ikke like mye, men var det ikke en undersøkelse som viste at mengde var ikke alt?

Til gjengjeld går vi utrolig mye lengre turer enn i konkurransetiden, og en tur i skauen kan by på så mye den også - balansetrening, utforsking, søk. Nå liker jeg å fikle og ordne med hundene da! På turen igår, to og en halv time rusling rundt i byen, så rakk vi både trening på moroting (rygging opp trapp! Fint for bakpartskontroll da...), det ble tapt apport-trening på minsten mens den andre måtte lære å sitte i ro (doggie zen) ved minstens innkomst med gjenstand, det ble et kort godbitspor på plenen ved et hotell, et tonn med miljøtrening, det ble ventetrening (da vi traff venner på gata og hundene måtte holde seg i ro i tjue minutter), sladretrening (nei, alle de fete byduene skal verken gjetes eller jages, men du skal snu og komme tilbake til meg), og så fikk de naturligvis lekt og boltret seg løs da... og alt i rammen av "bare en tur".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her fikk du sagt veldig mye av det jeg tenker også Akela. Jeg tror ikke hunden min har hatt mer tid i bilen noensinne, enn den helga vi var på rik-kurs. De fleste andre var konkurransefolk, og de sa at det var helt vanlig med så mye biltid for hundene. Jeg syntes det måtte bli fryktelig kjedelig for de. I det daglige er utfordringene til min hund mye større enn som så. Jeg undres i mitt stille sinn, når instruktører sier at hunder etter et kurs er helt utslitte og bare sover. Min er klar som et egg når vi kommer hjem, og virker ikke sliten i det hele tatt.

Og ved å ha en hund som alltid er løs hjemme og med god plass rundt oss, så lærer vi noe nytt hver eneste dag sammen. Det blir man sliten av.

Når det er sagt, så har jeg også lyst å prøve meg på LP/RSP. Men det skal ikke være fordi vi må, men fordi vi har lyst. Eller jeg da. Hunden har det nok like bra uansett. Men nå vet ikke jeg om schäfer er betegnet som en krevende rase. Synes ikke det jeg ihvertfall. :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det er sagt, så har jeg også lyst å prøve meg på LP/RSP. Men det skal ikke være fordi vi må, men fordi vi har lyst. Eller jeg da. Hunden har det nok like bra uansett. Men nå vet ikke jeg om schäfer er betegnet som en krevende rase. Synes ikke det jeg ihvertfall. :(

Nå hadde jeg skrevet ett langt og godt innlegg (synes jeg selv) så bestemte maskinen seg for at det var ikke så greit likevel, så jeg prøver igjen.

Jeg trener fordi jeg har LYST ikke fordi jeg MÅ, jeg kjøpte meg en brukshund nettopp fordi jeg har LYST til å konkurrere, hadde jeg følt at det var fordi jeg måtte hadde jeg nok funnet meg en annen rase gitt. De jeg trener og konkurrer med trener og konkurrer også fordi de har LYST. Så jeg skjønner ikke helt hvordan noen fikk det snudd til at det var feil fokus på en del av oss, vi som sier det konkurrer jo aktivt? Det holder motivasjonen oppe og derfor trener vi. Skulle jeg nå pensjonere lille idiot her, så ville jeg fortsette å jobbe med han, ikke fordi jeg må, men fordi han fortjener det i og med at han er en hund som bør og skal jobbes med. Hadde jeg følt at jeg kjøpte meg BC fordi jeg MÅTTE jobbe med han, så hadde jeg nok gått en aldri så liten tur i tenkeboksen og vurdert en annen mindre krevende rase, men kjøpte han fordi jeg hadde LYST til å konkurrere og det var og er min motivasjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hehe - Morsom vri det der, hvis man må ha konkurranse å strekke seg mot for å få trent, så er man på feil spor, faktisk.

Nei, jeg MÅ ikke konkurrere for å få trent, men jeg syns det er moro å trene bruks og lydighet, og da blir konkurranser noe å strekke seg mot. At det blir litt "biltid" er mer fordi man leker sosial og skravler seg bort, enn for at man trener andres hunder - for min del ihvertfall (og det er vel en av fordelene med spor fremfor rundering). Men jeg innrømmer glatt at jeg ikke har veldig dårlig samvittighet for å være 3 timer på trening selv om det bare er 1 time effektiv trening - da er det 1 time effektiv trening, og så mye ligger ikke mine hunder i bur at det plager meg stort. Men jeg har de hundene jeg har fordi jeg liker aktivitetsnivået deres, og jeg liker aktivitetsnivået deres fordi jeg vil trene. Konkurranser blir bare "delmål", målet i seg selv er jo å gjøre noe med hunden, og det å konkurrere blir bare en måte å måle hvor langt vi kommer.

Vel, forresten.. Jeg skal ikke være så prektig at jeg ikke innrømmer at det hadde vært veldig morsomt å konkurrere i høyere klasser - og at det og er et mål, på sikt.. Mest for å bevise at man kan, selv med blånde langhårsbelgere fra utstillingslinjer. Men det er ingen krise om vi ikke kommer så langt, og det er ikke hunden som er bremsen - men det er lett å si, sant? Så jeg føler at vi har lyst til å bevise det jeg, og da MÅ vi faktisk konkurrere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et sidespor: Hehe 2ne, det sier vel litt om forskjellene mellom treningsgrupper... dette med biltid og det å være sosial. Jeg har trent et par-tre steder hvor det neiggu ikke var mye "sitte på stolsekken og skravle". Ene stedet rakk vi både å rundere og gå et spor eller to og trene feltsøk, og der var det én lunsjpause og den var på maks en halvtime....

Jeg synes kanskje det er mest ålreit å være sosial når man kan ha MED hunden jeg da... enten man går tur sammen eller har hundene sammen med seg.

Jeg er ikke noe konkurransemenneske i den forstand, selv om jeg konkurrerer hvis jeg har en bra hund og det stemmer ellers; jeg er MEST interessert i å lære om hund og atferd og innlæring, selv om jeg ikke er like flink til å sette det i system og praktisere det til enhver tid.

Margrete, du er jo ikke det "beste" eksemplet, du er da ingen normalhundeeier! :rolleyes::rolleyes:

Du er jo en av de målrettede, som valgte ut fra interesse. Jeg tenker kanskje mer på flere andre tråder, der det nærmest blir til at ingen kan ha schäfer/BC/etc uten å være superaktive også på konkurranseplan. Og der er man jo tilbake til trådstarter.

Det går an å trene uten å måtte bevise noe, men er man konkurransemenneske og VIL konkurrere og skaffer seg hund på det grunnlaget, så er det jo i grunnen noe helt annet!

Møtte for en tid siden en usedvanlig veltilpasset, diger mallehann - som bodde hos en dyktig eier uten snev av konkurranseinteresse, og jeg merker hvordan jeg begynte "forhøret"; "hva SKAL du egentlig med ham", "hva GJØR du med ham da" og så videre - hvorpå fyren gliser litt og har hørt det før. Den gikk løs overalt, han hadde super kontroll på den, han var gammel hundefører, hunden oppførte seg greit rundt alle hundene i parken, og alt var vel... og da merker jeg på meg selv at jeg selv etter å ha sett dette drar igang med "mistenkeliggjøring" inni mitt eget hode :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini

Vi har en rase som vi anbefaler at får bruke "topplokket", men vi krever ikke at valpekjøperne skal konkurrere. Etter som årene har gått så blir man jo selv litt mer interessert i å prøve seg, men jeg har ingen mål om at mine egne hunder skal bli bruks/lydighets-champion. Men regner med at jo mer jeg trener så vil jeg også etterhvert stille i konkurranser (håper på debut i bruksen i år med en av de), DA kan det nok bli at jeg blir "bitt av basillen" og vil konkurrere enda mer??? Men hvem vet... :( Vi trener jo på de momentene som er med i lydighet/bruks. Hannen vår kommer aldri til å stille i slike konkurranser, men å trene med han er kjempeartig! Og etter hans egen oppførsel å dømme så synes han selv også at det er gøy.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Aha, takk for utfyllende svar! Kanskje jeg skal prøve ut dibaq da, gir diverse brusk som tygg så det burde gå fint. Eller prøve med farmina. Dyrere for, men man gir vel kanskje mindre mengder av det? Valpen her vokste enormt fort på vom, men vet jo ikke om det var pga. maten eller tilfeldig, valper vokser jo fort. Var såpass at hundeluftere i nabolaget kommenterte på veksten 😅
    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...