Gå til innhold
Hundesonen.no

Valpekjøpet går opp og ned..


Gjest

Recommended Posts

  • Svar 216
  • Created
  • Siste svar

Koselig. :) Kan jeg spørre om hvilke oppdrettere du vurderer å kjøpe fra?

Forresten - en hund kan jo fint være hjemme alene åtte timer om dagen selv om det ikke er det ideelle... :)

Hva skal lille krabaten brukes til forresten?

Labbiser er søte dyr, selv om de er litt, ehem..., viltre som unghunder. Men de er jo bra gode også, da.

Lykke til med valpetida!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Koselig. ;) Kan jeg spørre om hvilke oppdrettere du vurderer å kjøpe fra?

Forresten - en hund kan jo fint være hjemme alene åtte timer om dagen selv om det ikke er det ideelle... :)

Hva skal lille krabaten brukes til forresten?

Labbiser er søte dyr, selv om de er litt, ehem..., viltre som unghunder. Men de er jo bra gode også, da.

Lykke til med valpetida!

Gjett om jeg kjenner meg igjen der 'a :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har egentlig ikke noe helt spesifikt jeg har tenkt å bruke hunden til, jeg har heller tenkt å prøve "alt", og se hva hunden selv liker/får til best. Alt fra spor til lydighet til såkalt "hjelpehund" er ting jeg er meget åpen for å prøve, i tillegg til at jeg er svært glad i å gå på fjellet. Dermed blir vel kløv også noe å prøve ut.

De er litt vilter som unghunder? Men er ikke alle hunder det da? hehe :) Jeg hører mange sier det, men jeg mener en labbis er den "perfekte" rase for meg som førstegangs hundeeier, som ønsker en aktiv kamerat i hverdagen som gjerne er ekstra glad i meg på kvelden, og klarer og roe seg ned når vi kommer inn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har faktisk ikke hørt om noen av de tre, men jeg er ikke spesielt bevandret i oppdrettermiljøet på labrador, heller.

Det høres ut som et herlig liv for en labrador, det. :) De er liksom glade for det de får uansett, men det er herlig å både jobbe og gå tur med en labbis, i tillegg til at det er spesielt artig med søksarbeid fordi de aller fleste egner seg svært godt til det. Og skaffer man seg en labrador, får man definitivt "en aktiv kamerat i hverdagen som gjerne er ekstra glad i meg på kvelden, og klarer og roe seg ned når vi kommer inn." :)

Men joda, selvsagt er jo unghund en unghund. Det er bare det at mange som skaffer seg labrador (meg inkludert) har et bilde av en alltid avbalansert og passe rolig hund - men dette lever liksom ikke helt opp til virkeligheten, i alle fall ikke de to første årene. ;) De er glade og ivrige og elsker verden, og er overbevist om at verden elsker dem, sant. Klarer man fra starten av å trene masse kontakt slik at hunden naturlig søker mot deg framfor alle de kule menneskene, er mye gjort tror jeg. Ellers er det veldig greit med søksarbeid så man får kanalisert energien litt - og søksarbeid kan jo være alt fra godbitsøk til bruksspor til feltsøk til blodspor til lavinesøk.

Og altså, alle overlever en labradorunghund, men det hjelper veldig å være forberedt på at den ikke går rett fra "søt valp" til "alltid perfekt avbalansert hund". Og jeg skulle gjerne ønske at noen hadde sagt i fra til meg på forhånd - men både krapylet og jeg overlevde jo, selv om hun til og med sleit med hormonforstyrrelser i tillegg til vanlige unghundfakter. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har faktisk ikke hørt om noen av de tre, men jeg er ikke spesielt bevandret i oppdrettermiljøet på labrador, heller.

Det høres ut som et herlig liv for en labrador, det. :) De er liksom glade for det de får uansett, men det er herlig å både jobbe og gå tur med en labbis, i tillegg til at det er spesielt artig med søksarbeid fordi de aller fleste egner seg svært godt til det. Og skaffer man seg en labrador, får man definitivt "en aktiv kamerat i hverdagen som gjerne er ekstra glad i meg på kvelden, og klarer og roe seg ned når vi kommer inn." :P

Men joda, selvsagt er jo unghund en unghund. Det er bare det at mange som skaffer seg labrador (meg inkludert) har et bilde av en alltid avbalansert og passe rolig hund - men dette lever liksom ikke helt opp til virkeligheten, i alle fall ikke de to første årene. :) De er glade og ivrige og elsker verden, og er overbevist om at verden elsker dem, sant. Klarer man fra starten av å trene masse kontakt slik at hunden naturlig søker mot deg framfor alle de kule menneskene, er mye gjort tror jeg. Ellers er det veldig greit med søksarbeid så man får kanalisert energien litt - og søksarbeid kan jo være alt fra godbitsøk til bruksspor til feltsøk til blodspor til lavinesøk.

Og altså, alle overlever en labradorunghund, men det hjelper veldig å være forberedt på at den ikke går rett fra "søt valp" til "alltid perfekt avbalansert hund". Og jeg skulle gjerne ønske at noen hadde sagt i fra til meg på forhånd - men både krapylet og jeg overlevde jo, selv om hun til og med sleit med hormonforstyrrelser i tillegg til vanlige unghundfakter. :P

Eh..? Er ikke Tinka blitt over fire nå da?? :P;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eh..? Er ikke Tinka blitt over fire nå da?? ;):)

Hysj... :) Altså, hun ER jo ikke normal - senest for en halvtime siden snakka jeg med en labradormann som ikke helt trodde på at Tinka ikke var valp.

Dessuten er hun jo avbalansert og voksen sånn utenom når hun er sammen med andre hunder, da... Sovner på Oslo S og NKK Hamar - men sånn har hun jo alltid vært.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Skjønte hva du mente med farger og sånt ja, kan si meg litt enig. men til tispe hannhund "problemet" hvis man kan det er hva man skal kalle det. Personlig har jeg kun hatt hannhunder, og har vel egentlig vært nokså fornøyd med det. Når vi hadde aussie kunne jeg gjerne tenkt meg en tispe da var hann glefset ol. men til labrador som er kjent for å være en nokså stabil hunderase ville jeg nok gjerne valgt hann. pubertetstiden til hannene kan være slitsom men til gjengjeld slipper du løpetid osv. er ganske fornøyd med å ha labbis hann, når jeg møter tisper med innbilt svangerskap, og livmorsbetennesle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*klippet*

Når det kommer til tispe/hannhund er jeg helt åpen for begge deler, de har jo både sine fordeler og ulemper. De fleste sier jo at tisper er den beste førstegangshunden, men jeg vet nå ikke helt. Tenkte jeg skulle spørre litt om tips her inne, hva folk mener? Man kan jo ende opp med en hannhund som har løpetid året rundt, eller en mer rolig en. Tispene kan jo få hormonforstyrrelser og allskens faenskap i forbindelse med løpetidene, jeg ser jo bare på meg selv hvor forarget og ustabil man blir :angel:

En liten Jason eller en liten Kira. Ikke vet jeg, enda.... :lol:

Huh? :P

Jeg ville vel egentlig valgt tispe, men det er jo meg da. Jeg har begge deler, men Aysha er jo bare halvt labbis da. Nå er jo den andre "delen" hennes golden, så det blir ikke så langt unna. Under løpetiden er det greit å putte på bukse. Ikke noe mer tull enn det. Jaja kanskje du må vaske et par blodflekker, men hvis du putter et bind oppi går det greit (egne hundebind faktisk :P.)

Veldig mange labbis hanner er glad i damer. Og da mener jeg ikke litt glad da er det oppi rumpa og hoppe opp. Jeg synes dette er innmari irriterende da jeg var på hundetreff for noen helger siden hang regelrett Oscar i rumpa på en tispe uten løpetid, og hun nærmet seg ikke løpetid. Uansett hvor mye kjeft han fikk var det rett tilbake. Nå sier jeg ikke at alle er sånn, men jeg har møtt mange labbishanner som elsker tisper litt for mye kanskje :P.

Jeg ville valgt tispe fordi jeg synes det er enklere. Men det kommer jo også an på individ. Synes du burde snakke litt med oppdretteren din om det. H*n har sikkert mye mer grunnlag til å fortelle deg om forskjeller og ulemper mellom kjønnene.

Masse lykke til med en liten brun labbis bolle :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det forskjell på de brune og de svarte, utenom fargen?

Mora til venninna mi skulle egentlig ha en brun Lab, men var så vanskelig å få tak i. Nå har hun ei nydelig lita jente. Som er en av tre kjærester til hunden min :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Morsomt å lese at du har hørt litt hvordan det står til fra oppdrettere..Må love meg å holde meg oppdatert..

Labbiser er å vil alltid være helt nydelige.. Og brune, er jo bare til å smelte av.. Glad på dine vegne med valp...! :)

Synes navnet må bli Troy :kiss: eller Josh :blink: hvis det blir en gutt asså.. hehehe.. Hvis ikke fornavn må det bli skult mellomnavn..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

labrador er nydelige. De brune er flotte! Men har lest at de kan være hakket med krevende enn de svarte og gule?

Jeg ville valgt tispe. Rett og slett fordi jeg har inntrykk av at labbis-hanner har mye kjønnsdrift! og det synes jeg høres litt slitsomt ut. så jeg anbefaler tispe :blink: mine besteforeldre har hatt 2 labrador, 1 hanne og 1 tispe. jeg synes tispa hadde det beste gemyttet og var enklest å ha med å gjøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Brune labbiser er nydelige :blink: Jeg ville også valgt tispe. Har hannhund og han har "løpetid" hele året. Utrolig opptatt av tisper og umulig å få kontakt med hvis det er en spes. tispe han har satt øynene sine på. Han er flott å trene, men hvis det kommer til lukter som andre hunder har "lagt" i fra seg, kan han være litt vanskelig å ha med å gjøre. Neste hund blir vertfall tispe (og en større rase! :kiss: ) Lykke til uansett :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Aha, takk for utfyllende svar! Kanskje jeg skal prøve ut dibaq da, gir diverse brusk som tygg så det burde gå fint. Eller prøve med farmina. Dyrere for, men man gir vel kanskje mindre mengder av det? Valpen her vokste enormt fort på vom, men vet jo ikke om det var pga. maten eller tilfeldig, valper vokser jo fort. Var såpass at hundeluftere i nabolaget kommenterte på veksten 😅
    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...