Gå til innhold
Hundesonen.no

*Hrmf*


Zoey

Recommended Posts

Jeg må bare få ut min fornærmelse mot den lille dotten jeg har av en kresen vovov..!

Først bruker jeg dyre dommer på å køpe en rå hel kylling til henne (fordi jeg ikke får tak i det på no annen måte ennå)

Og kutter jeg den opp, og leverer lekkerbisken i matskåle, men blod og bein og hele pakka! Og hva gjør hundedyret?!?!

Hun griner på snuta, og GÅR sin vei!

Aldrig vært så snurt i hele mitt liv jeg asså...

Hehe.. :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må bare få ut min fornærmelse mot den lille dotten jeg har av en kresen vovov..!

Først bruker jeg dyre dommer på å køpe en rå hel kylling til henne (fordi jeg ikke får tak i det på no annen måte ennå)

Og kutter jeg den opp, og leverer lekkerbisken i matskåle, men blod og bein og hele pakka! Og hva gjør hundedyret?!?!

Hun griner på snuta, og GÅR sin vei!

Aldrig vært så snurt i hele mitt liv jeg asså...

Hehe.. :rolleyes:

Hehe..! :lol:

Sånn er Tulla også, og hun er ikke spesielt vrang i matveien i utgangspunktet. Men rått kjøtt servert på den måten sånn at man nesten ser hva det har vært, nei det har hun aldri likt. Og det likte faktisk ikke gamlehunden heller, når jeg tenker meg om.. :rolleyes: Men kom med V&H, det går ned på høykant! Fant forresten ut her en dag at Tulla ikke likte svinestrimler, men hun likte kyllingstrimler (eller var det omvendt?) :hyper:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vår yngste er også slik med fjærfe. I jula var han så heldig å få ryper, hele skrog, med innmat og det hele. Skikkelig festmåltid, tenkte jeg. Men ville han ha? Nei, det var så vidt han hærtes å ta i det med fortennene! :hyper:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Wææææh, det kan ikke stemme! Det må være feil hund, for han jeg møtte spiste jo opp alle godbitene mine! :hyper:

Hadde du lomma fulle av høner? :lol::Psavner den knisesmileysen som jeg bruker veldig mye og ikke alltid fordi jeg er så snill, snarere tvert imot på msn

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Neeei, men mat er mat da, for pokker! :hyper:

Mat ja! Han er alt-etende, untatt når det kommer til høne, tydeligvis...

Kanskje jeg skal prøve med fjær neste gang, men vet ikke helt om jeg klarer å holde på maten da... Det så bare skikkelig ekkelt ut... :shocked:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mat ja! Han er alt-etende, untatt når det kommer til høne, tydeligvis...

Kanskje jeg skal prøve med fjær neste gang, men vet ikke helt om jeg klarer å holde på maten da... Det så bare skikkelig ekkelt ut... :shocked:

Da kan du jo tenke på hva som måtte gjøres FØR bikkja kunne få et frossent hønselår med bein og klør da...

Altså, først fore opp dyra et par år, fore og stelle dem hver dag (heldigvis ikke min jobb), så fange hver enkelt av kreene, før de fikk hodet hogget av (akkurat hogginga var heller ikke min jobb)... så partere dem i mer eller mindre passende stykker til en hund på 20 kg.

Bikkja??? hu bare koser seg med restene hu... Og jeg? Jeg klarer meg med kylling FILETEN min! :rolleyes::P

Og folk klager over fjær og bein og klør i tørrfôr... :lol::hyper:

hehe, ja, dette er jo snadder det! beste hundematen som er! Men, her er det riktig nok med en kladd med KJØTT også da. :P

Men med tanke på at disse hønene alternativt hadde blitt brent på dynga eller gravd ned i steinrøysa om jeg ikke tok dem, så... Super bikkje mat, om man så må jobbe litt for det! :P

Dobbeltpost, mod Anette

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe..! :lol:

Sånn er Tulla også, og hun er ikke spesielt vrang i matveien i utgangspunktet. Men rått kjøtt servert på den måten sånn at man nesten ser hva det har vært, nei det har hun aldri likt. Og det likte faktisk ikke gamlehunden heller, når jeg tenker meg om.. :rolleyes: Men kom med V&H, det går ned på høykant! Fant forresten ut her en dag at Tulla ikke likte svinestrimler, men hun likte kyllingstrimler (eller var det omvendt?) :hyper:

Bogar likte ikke pølser. Kunne gi ham en pølsebit og han bare spytta den ut igjen (OM han i det hele og store tok den i munnen). Men gav du han kylling og kalkunpølser, da gomla han seg i det som bare det. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg prøver å gi Pippin noe han ikke har smakt før, får han en bitteliten snerpemunn som det nesten ikke går an å putte noe inn i. Det minner veldig om å prøve å mate en baby som ikke vil spise. Symra spiser alt, i et voldsomt tempo sånn at hun kan ta Pippin sin mat etterpå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså, først fore opp dyra et par år, fore og stelle dem hver dag (heldigvis ikke min jobb), så fange hver enkelt av kreene, før de fikk hodet hogget av (akkurat hogginga var heller ikke min jobb)... så partere dem i mer eller mindre passende stykker til en hund på 20 kg.

Et par år? Vi slakta hanene når de var noen måneder gamle vi, syns jeg å huske? Livet til slaktefjærfe er ikke veldig langt, tror vanlig slaktealder for eggleggende høner er 75-80 uker. Fjærfe som ikke brukes til sånt en gang ryker nok litt før :lol:

Husker forøvrig jeg prøvde å gi jentene her rå kyllingfilè, frk. Dinersen spiste selvsagt opp sin forholdsvis hel, Emma derimot måtte dele den opp i pittesmå biter, og hver eneste bit måtte ristes ordentlig før hun kunne spise sin.. :hyper:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ifølge en artikkel som var i Aftenposten nylig så slaktes matkylllingene når de er ca. 30 dager. Hønene blir gasset i hjel og kastet. Er visst ikke lønnsomt nok å selge dem som mat. For noe sløs.

For en sløsing med hønene da??

Det er jo slikt jeg kjøper i butikken til mine hunder jo...

Kjøper ikke kylling til hundene det er dyrt det, men en høne koster ikke så mye da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde man faktisk fått solgt "gamle høner" så hadde de neppe blitt kasta. Greia er jo at man - forbrukerene altså - ikke vil kjøpe høner, man kjøper kyllinger.. Hadde de solgt like mye av hønene som av kyllingene, så hadde det jo ikke blitt tatt av markedet..

Det er jo ikke før de forsvant fra butikkene folk begynte å reagere, når det kom frem at de faktisk blir kasta - da våkner interessen for høns igjen, liksom.. Hva tror dere skjer med mat som går ut på dato i butikkene da? Det blir kasta da og..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et par år? Vi slakta hanene når de var noen måneder gamle vi, syns jeg å huske? Livet til slaktefjærfe er ikke veldig langt, tror vanlig slaktealder for eggleggende høner er 75-80 uker. Fjærfe som ikke brukes til sånt en gang ryker nok litt før :)

Husker forøvrig jeg prøvde å gi jentene her rå kyllingfilè, frk. Dinersen spiste selvsagt opp sin forholdsvis hel, Emma derimot måtte dele den opp i pittesmå biter, og hver eneste bit måtte ristes ordentlig før hun kunne spise sin.. :)

De hadde ikke helt hjerte til å knerte dem før alle slutta å legge egg. Og siden vi snakker om kun 19 høner, til "egg til de som vil ha" og mest for "noe å gjøre for bestemor og bestefar" så var dte liksom ikke noe stress med å slakte dem før....

Også hadde det sikkert noe å gjøre med at jeg ikke helt var super villig til å stille opp som slakter heller. :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Orry er en særing, han liker nesten ingenting. Han må snuse først, ta tre runder rundt i stua og snuse en gang til før han smaker på noe nytt... Norma sluker alt, så hun hadde sikkert takket ja til hønebein med fjær (noe jeg forøvrig grøsset av :)).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Apropos høner og alder.. Den eldste høna Bob Bailey hadde i arbeid (de gjorde triks for penger som ble utbetalt som mat til de), var over 10 år. Så de kan nok bli litt gamlere enn bare ett år eller to.. :) Og sånn til opplysning; høner kan bare klare å forholde seg til totalt 17 forskjellige andre individ av høner. Blir det mer, blir alt bare surr i hodet deres og de klarer ikke å opprettholde en skikkelig rang (høner hakker på de som er under seg i rang). Derfor er ikke nødvendigvis frittgående høner i digre hønsehus noe særlig..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm... En ting jeg reagerer litt på. Hunder skal ikke spise bein fra dyr som begynner på F: Fisk, Fjærkre, Får (sau)... osv fordi beina er såpass porøse at beinbiter kan havne i vranghalsen om uhellet skjer. Dette var noe av det første vi lærte på valpekurset og noe dyrelegen fortalte oss da vi søkte råd om ernæring av hundene. Det lureste er å ikke gi hunder bein i det hele tatt, bare lær/hud-bein som man får i butikkene samt griseører og sånt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm... En ting jeg reagerer litt på. Hunder skal ikke spise bein fra dyr som begynner på F: Fisk, Fjærkre, Får (sau)... osv fordi beina er såpass porøse at beinbiter kan havne i vranghalsen om uhellet skjer. Dette var noe av det første vi lærte på valpekurset og noe dyrelegen fortalte oss da vi søkte råd om ernæring av hundene. Det lureste er å ikke gi hunder bein i det hele tatt, bare lær/hud-bein som man får i butikkene samt griseører og sånt.

Hva tror du ulver og ville hunder gjør for å spise? Dreper maten sin selv og spiser den som den er.. Uten å skjære musa/rotta/kaninen/høna/dådyret/whatever i fileter og kaste beina i søpla. Bein kan være en stor (og viktig) kilde for mange viktige næringsstoffer et vildt dyr trenger. Deriblant ulver.

Varmebehandlet bein skal ikke hunder ha, for de skifter konsistens og splintrer seg på en måte som råe bein ikke gjør.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...