Gå til innhold
Hundesonen.no

Spesiell farge på Aussie?


PsychoLynx

Recommended Posts

Det må være rød tricolor eller rød merle hvis det skal være godkjent. Jeg syns det ser ut som en rød merle med delur-farge?

edit: det står at hun er en "röd vit og tan" aussie, da regner jeg med at det er det vi kaller rød tricolor?

Og siden pappaen til valpene er merle er det lite sannsynlig at de parrer med en merle (det er vel ikke så vanlig i sverige)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns ærlig talt red tricolour er flottest når den er møøørk og fyldig. Hunden var flott den, men fargen var ikke helt AUSSIE syns jeg. Ærlig talt syns jeg faren til valpene deres var myyye flottere å se på enn tispa. :whistle:

OT: Men ellers er det jo helt sprøtt hvor stooor variasjon èn rase kan ha på farger og pels. Fra helt lys tricolour til nesten sortrød.. For ikke å snakke om merlene da, det skal jo nesten godt gjøres å finne to merler som ser HELT like ut..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Wow, her var det virkelig "enten eller" gitt. Jeg har sett denne fargen på border collie tidligere, og syns den har vært såpass spes der, og veldig annerledes enn vanlig liksom. Og VELDIG flott.

Men ja, jeg er vel kanskje litt enig i de andre her om at mørk, brun tri er noe av det flotteste man finner.

Men samtidig syns jeg denne var spesiell og flott. Noe som "ikke alle har" liksom. for merle er jo så vanlig på aussie..

Tja, hmm.. hehe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er jo morsomt med noe annnerledes, det er jeg enig i :whistle: Og hunden er sikkert veldig bra, så det er ikke det (bare slik at eieren av denne hunden ikke skal føle seg støtt).

Blue merle er min favoritt av fargene, det har det bestandig vært :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden Aussie har "utvaskings"/dilute-genet (det som gjør sort til blått f.eks) regner jeg med at hun er en dilute red eller en dilute brown. Da blir fargen mye lysere enn en clear red/brown.

Synes hun var litt blass og kjedelig jeg. Aussie må bære blå eller rød merle for å være noe å se på i det hele tatt. :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det må være rød tricolor eller rød merle hvis det skal være godkjent. Jeg syns det ser ut som en rød merle med delur-farge?

edit: det står at hun er en "röd vit og tan" aussie, da regner jeg med at det er det vi kaller rød tricolor?

Og siden pappaen til valpene er merle er det lite sannsynlig at de parrer med en merle (det er vel ikke så vanlig i sverige)

Ser nesten delute rød ut. Da blir hun fargen Fawn, eller på godt norsk "gul" eller "strå farget"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser nesten delute rød ut. Da blir hun fargen Fawn, eller på godt norsk "gul" eller "strå farget"

Nei, er vel ikke det vel? Dilute red er ikke fawn. Fawn kan gjerne ha sort maske, og har vel oftere enn ikke sort nese. (Tror ikke jeg har sett en fawn hund uten sort nese i det hele tatt). En dilute red har rød/brun nese, ikke sort. Se bare på fargen blå, som er en dilute black. Blå hunder har ikke sort pigment i det hele tatt, de har blå nese, blå pigmentflekker osv.

Mulig reglene er forskjellige på aussie enn andre raser med dilute-farger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, er vel ikke det vel? Dilute red er ikke fawn. Fawn kan gjerne ha sort maske, og har vel oftere enn ikke sort nese. (Tror ikke jeg har sett en fawn hund uten sort nese i det hele tatt). En dilute red har rød/brun nese, ikke sort. Se bare på fargen blå, som er en dilute black. Blå hunder har ikke sort pigment i det hele tatt, de har blå nese, blå pigmentflekker osv.

Mulig reglene er forskjellige på aussie enn andre raser med dilute-farger.

PÅ AK er dilute rød/brun registret som Fawn. Den heter også fawn i rasebeskrivelsen. AK har aldri/kommer aldri til å ha sort maske så jeg ser ikke helt hvordan fargen Fawn har som krav at dem skal ha sort maske ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

PÅ AK er dilute rød/brun registret som Fawn. Den heter også fawn i rasebeskrivelsen. AK har aldri/kommer aldri til å ha sort maske så jeg ser ikke helt hvordan fargen Fawn har som krav at dem skal ha sort maske ?

Jeg skrev at de kan gjerne ha sort maske. :whistle: Og AK er den første rasen jeg har hørt om som kaller dilute rød eller brun for fawn. På andre raser som er/har fawn (Amstaff, Boxer, Briard, GD, Mops og mange andre jeg ikke ramser opp) har hundene sort nese, og kan dermed ikke være genetisk dilute. I de aller fleste raser er fawn en del av agouti serien (altså linket opp mot genetisk sort), og kalles ay (y'en skal stå opphøyd, men det får jeg ikke til). Dilute er en del av the dilution serien, det er nedarvet recessivt og en dilute hund vil ha gen-"koden" dd. Altså er det en umulighet for en fawn å være dilute, og omvendt.

Virker som om din rase er et unntak hvor de kaller dilute for fawn, men det er helt klart mulig jeg tar feil. Det er uansett litt misvisende.

Kanskje Hanna kan komme på banen. Hun har jo fargegenetikk som hovedfelt. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skrev at de kan gjerne ha sort maske. :whistle: Og AK er den første rasen jeg har hørt om som kaller dilute rød eller brun for fawn. På andre raser som er/har fawn (Amstaff, Boxer, Briard, GD, Mops og mange andre jeg ikke ramser opp) har hundene sort nese, og kan dermed ikke være genetisk dilute. I de aller fleste raser er fawn en del av agouti serien (altså linket opp mot genetisk sort), og kalles ay (y'en skal stå opphøyd, men det får jeg ikke til). Dilute er en del av the dilution serien, det er nedarvet recessivt og en dilute hund vil ha gen-"koden" dd. Altså er det en umulighet for en fawn å være dilute, og omvendt.

Virker som om din rase er et unntak hvor de kaller dilute for fawn, men det er helt klart mulig jeg tar feil. Det er uansett litt misvisende.

Kanskje Hanna kan komme på banen. Hun har jo fargegenetikk som hovedfelt. :P

Bare ett bilde som eksempel, det fins en Fawn (Dilute rød/brun) og 4 stk blå på dette bilder.

E-kull.JPG

Litt AK genetik fra Australia:

Fawn har fargekode på AK: b/b d/d E/- K/-

They often get the blue colouring mixed up with the fawn colouring. They are different. The fawn is a red diluted gene. The skin colour of the dog is a good indication.

A lot of new breeders have trouble identifying this Fawn colour. It can look a bit like a light blue but if you look closely, you will notice that the hair has a slight brown or reddish tinge to it and not a grey - blue look.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda, jeg skrev at det helt sikkert stemmer for AK. Jeg tror ikke at du lyver liksom, det er bare den første rasen jeg har hørt om. Jeg skrev også at det er mulig det gjelder flere.

Jeg sier bare at på de aller fleste raser så er fawn en egen farge, med en egen kode, og noe helt annet enn dilute. Og da blir det litt misvisende å kalle noe annet for fawn liksom. :whistle:

Fra utdraget ditt skriver de noe om at dilute rød ser blått ut på AK? Det høres ut som blue fawn på bullerasene, og det er noe annet igjen. Fortsatt dilute da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...