Gå til innhold
Hundesonen.no

Spesiell farge på Aussie?


PsychoLynx

Recommended Posts

Skrevet

Ja tispen var veldig pæn, en lækker farve der også tiltrækker mig, og var jo nogle små søde hvalpe på billedet, billeder af hvalpe får mig altid til at ville have en ekstra hund :rolleyes:

Skrevet

Hva er det da, en veldig lys Red Merle, eller bare en veldig lys og rød brun? Ikke sett fargen på den måten før hvertfall. Gøy med noe annerledes, men andre farger forblir min favoritt :whistle:

Skrevet

Gul er vel egentlig en feilfarge på aussien.

Men uansett, forblir nok en fan av den mørke røde og leverfargede typen. Syns ikke de avbleikede er så fine, uvant og annerledes ja, men ikke pent.

Skrevet

Jeg regner med at siden valpene er rød hvit/tan, så er vel moren noe sånt og? Rød og hvit? Uten at jeg har noen anelse om det er en godkjent farge hos aussien.. :whistle:

Skrevet

Jeg tenker det er en vanlig lys rødfarget i kveldssol jeg, hvis man ser på bildet på forsiden (som jeg mener er samme hund) og fargesettingen der. :whistle:

Skrevet

Det må være rød tricolor eller rød merle hvis det skal være godkjent. Jeg syns det ser ut som en rød merle med delur-farge?

edit: det står at hun er en "röd vit og tan" aussie, da regner jeg med at det er det vi kaller rød tricolor?

Og siden pappaen til valpene er merle er det lite sannsynlig at de parrer med en merle (det er vel ikke så vanlig i sverige)

Skrevet

Jeg syns ærlig talt red tricolour er flottest når den er møøørk og fyldig. Hunden var flott den, men fargen var ikke helt AUSSIE syns jeg. Ærlig talt syns jeg faren til valpene deres var myyye flottere å se på enn tispa. :whistle:

OT: Men ellers er det jo helt sprøtt hvor stooor variasjon èn rase kan ha på farger og pels. Fra helt lys tricolour til nesten sortrød.. For ikke å snakke om merlene da, det skal jo nesten godt gjøres å finne to merler som ser HELT like ut..

Skrevet

Wow, her var det virkelig "enten eller" gitt. Jeg har sett denne fargen på border collie tidligere, og syns den har vært såpass spes der, og veldig annerledes enn vanlig liksom. Og VELDIG flott.

Men ja, jeg er vel kanskje litt enig i de andre her om at mørk, brun tri er noe av det flotteste man finner.

Men samtidig syns jeg denne var spesiell og flott. Noe som "ikke alle har" liksom. for merle er jo så vanlig på aussie..

Tja, hmm.. hehe.

Skrevet

Er jo morsomt med noe annnerledes, det er jeg enig i :whistle: Og hunden er sikkert veldig bra, så det er ikke det (bare slik at eieren av denne hunden ikke skal føle seg støtt).

Blue merle er min favoritt av fargene, det har det bestandig vært :P

Skrevet

Siden Aussie har "utvaskings"/dilute-genet (det som gjør sort til blått f.eks) regner jeg med at hun er en dilute red eller en dilute brown. Da blir fargen mye lysere enn en clear red/brown.

Synes hun var litt blass og kjedelig jeg. Aussie må bære blå eller rød merle for å være noe å se på i det hele tatt. :whistle:

Skrevet
Det må være rød tricolor eller rød merle hvis det skal være godkjent. Jeg syns det ser ut som en rød merle med delur-farge?

edit: det står at hun er en "röd vit og tan" aussie, da regner jeg med at det er det vi kaller rød tricolor?

Og siden pappaen til valpene er merle er det lite sannsynlig at de parrer med en merle (det er vel ikke så vanlig i sverige)

Ser nesten delute rød ut. Da blir hun fargen Fawn, eller på godt norsk "gul" eller "strå farget"

Skrevet
Ser nesten delute rød ut. Da blir hun fargen Fawn, eller på godt norsk "gul" eller "strå farget"

Nei, er vel ikke det vel? Dilute red er ikke fawn. Fawn kan gjerne ha sort maske, og har vel oftere enn ikke sort nese. (Tror ikke jeg har sett en fawn hund uten sort nese i det hele tatt). En dilute red har rød/brun nese, ikke sort. Se bare på fargen blå, som er en dilute black. Blå hunder har ikke sort pigment i det hele tatt, de har blå nese, blå pigmentflekker osv.

Mulig reglene er forskjellige på aussie enn andre raser med dilute-farger.

Skrevet
Nei, er vel ikke det vel? Dilute red er ikke fawn. Fawn kan gjerne ha sort maske, og har vel oftere enn ikke sort nese. (Tror ikke jeg har sett en fawn hund uten sort nese i det hele tatt). En dilute red har rød/brun nese, ikke sort. Se bare på fargen blå, som er en dilute black. Blå hunder har ikke sort pigment i det hele tatt, de har blå nese, blå pigmentflekker osv.

Mulig reglene er forskjellige på aussie enn andre raser med dilute-farger.

PÅ AK er dilute rød/brun registret som Fawn. Den heter også fawn i rasebeskrivelsen. AK har aldri/kommer aldri til å ha sort maske så jeg ser ikke helt hvordan fargen Fawn har som krav at dem skal ha sort maske ?

Skrevet
PÅ AK er dilute rød/brun registret som Fawn. Den heter også fawn i rasebeskrivelsen. AK har aldri/kommer aldri til å ha sort maske så jeg ser ikke helt hvordan fargen Fawn har som krav at dem skal ha sort maske ?

Jeg skrev at de kan gjerne ha sort maske. :whistle: Og AK er den første rasen jeg har hørt om som kaller dilute rød eller brun for fawn. På andre raser som er/har fawn (Amstaff, Boxer, Briard, GD, Mops og mange andre jeg ikke ramser opp) har hundene sort nese, og kan dermed ikke være genetisk dilute. I de aller fleste raser er fawn en del av agouti serien (altså linket opp mot genetisk sort), og kalles ay (y'en skal stå opphøyd, men det får jeg ikke til). Dilute er en del av the dilution serien, det er nedarvet recessivt og en dilute hund vil ha gen-"koden" dd. Altså er det en umulighet for en fawn å være dilute, og omvendt.

Virker som om din rase er et unntak hvor de kaller dilute for fawn, men det er helt klart mulig jeg tar feil. Det er uansett litt misvisende.

Kanskje Hanna kan komme på banen. Hun har jo fargegenetikk som hovedfelt. :P

Skrevet
Jeg skrev at de kan gjerne ha sort maske. :whistle: Og AK er den første rasen jeg har hørt om som kaller dilute rød eller brun for fawn. På andre raser som er/har fawn (Amstaff, Boxer, Briard, GD, Mops og mange andre jeg ikke ramser opp) har hundene sort nese, og kan dermed ikke være genetisk dilute. I de aller fleste raser er fawn en del av agouti serien (altså linket opp mot genetisk sort), og kalles ay (y'en skal stå opphøyd, men det får jeg ikke til). Dilute er en del av the dilution serien, det er nedarvet recessivt og en dilute hund vil ha gen-"koden" dd. Altså er det en umulighet for en fawn å være dilute, og omvendt.

Virker som om din rase er et unntak hvor de kaller dilute for fawn, men det er helt klart mulig jeg tar feil. Det er uansett litt misvisende.

Kanskje Hanna kan komme på banen. Hun har jo fargegenetikk som hovedfelt. :P

Bare ett bilde som eksempel, det fins en Fawn (Dilute rød/brun) og 4 stk blå på dette bilder.

E-kull.JPG

Litt AK genetik fra Australia:

Fawn har fargekode på AK: b/b d/d E/- K/-

They often get the blue colouring mixed up with the fawn colouring. They are different. The fawn is a red diluted gene. The skin colour of the dog is a good indication.

A lot of new breeders have trouble identifying this Fawn colour. It can look a bit like a light blue but if you look closely, you will notice that the hair has a slight brown or reddish tinge to it and not a grey - blue look.

Skrevet

Joda, jeg skrev at det helt sikkert stemmer for AK. Jeg tror ikke at du lyver liksom, det er bare den første rasen jeg har hørt om. Jeg skrev også at det er mulig det gjelder flere.

Jeg sier bare at på de aller fleste raser så er fawn en egen farge, med en egen kode, og noe helt annet enn dilute. Og da blir det litt misvisende å kalle noe annet for fawn liksom. :whistle:

Fra utdraget ditt skriver de noe om at dilute rød ser blått ut på AK? Det høres ut som blue fawn på bullerasene, og det er noe annet igjen. Fortsatt dilute da.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
    • Hei. Har en bc hannhund på 18 mnd som har begynt å bli ekstremt vanskelig når det gjelder passeringer av andre hunder. Lydig og lettvin, snill, rolig inne og veldig miljøvant generelt. Er med på det meste. Problemet har blitt merkbart fra ca 16-17 mnd alder. Han piper, drar og er helt vill i bånd når vi møter hunder på tur. Ved ett tilfelle så møtte vi en rottweiler vi kjenner, da var det knurring og han sto i båndet. Han har møtt den rottweileren ett par ganger som valp også, og det har egentlig aldri gått særlig bra. Rottweileren er snill og rolig som dagen er lang, men mye usikkerhet hos min hund. De aller fleste hundemøtene er det bare piping og frustrasjon fordi han ikke får hilse. han har heller aldri vært særlig begeistret for hunder. Om han har vært løs som valp å han har hilst på hund og menneske, så er det ofte menneske han vil gi oppmerksomhet og ble fort irritert på den andre hunden om de snuste mer enn han ville. Han har aldri ved noen omstendigheter fått hilse på tur eller i bånd heller. Jeg skjønner treningsopplegget og at en må trene på avstand. Skjønner at det ofte ikke går over av seg selv, men det er jo en del biologi også. Så vil det blir bedre når han blir noen mnd eldre og hormoner osv blir mer stabilt? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...