Gå til innhold
Hundesonen.no

Spesiell farge på Aussie?


PsychoLynx

Recommended Posts

Skrevet

Ja tispen var veldig pæn, en lækker farve der også tiltrækker mig, og var jo nogle små søde hvalpe på billedet, billeder af hvalpe får mig altid til at ville have en ekstra hund :rolleyes:

Skrevet

Hva er det da, en veldig lys Red Merle, eller bare en veldig lys og rød brun? Ikke sett fargen på den måten før hvertfall. Gøy med noe annerledes, men andre farger forblir min favoritt :whistle:

Skrevet

Gul er vel egentlig en feilfarge på aussien.

Men uansett, forblir nok en fan av den mørke røde og leverfargede typen. Syns ikke de avbleikede er så fine, uvant og annerledes ja, men ikke pent.

Skrevet

Jeg regner med at siden valpene er rød hvit/tan, så er vel moren noe sånt og? Rød og hvit? Uten at jeg har noen anelse om det er en godkjent farge hos aussien.. :whistle:

Skrevet

Jeg tenker det er en vanlig lys rødfarget i kveldssol jeg, hvis man ser på bildet på forsiden (som jeg mener er samme hund) og fargesettingen der. :whistle:

Skrevet

Det må være rød tricolor eller rød merle hvis det skal være godkjent. Jeg syns det ser ut som en rød merle med delur-farge?

edit: det står at hun er en "röd vit og tan" aussie, da regner jeg med at det er det vi kaller rød tricolor?

Og siden pappaen til valpene er merle er det lite sannsynlig at de parrer med en merle (det er vel ikke så vanlig i sverige)

Skrevet

Jeg syns ærlig talt red tricolour er flottest når den er møøørk og fyldig. Hunden var flott den, men fargen var ikke helt AUSSIE syns jeg. Ærlig talt syns jeg faren til valpene deres var myyye flottere å se på enn tispa. :whistle:

OT: Men ellers er det jo helt sprøtt hvor stooor variasjon èn rase kan ha på farger og pels. Fra helt lys tricolour til nesten sortrød.. For ikke å snakke om merlene da, det skal jo nesten godt gjøres å finne to merler som ser HELT like ut..

Skrevet

Wow, her var det virkelig "enten eller" gitt. Jeg har sett denne fargen på border collie tidligere, og syns den har vært såpass spes der, og veldig annerledes enn vanlig liksom. Og VELDIG flott.

Men ja, jeg er vel kanskje litt enig i de andre her om at mørk, brun tri er noe av det flotteste man finner.

Men samtidig syns jeg denne var spesiell og flott. Noe som "ikke alle har" liksom. for merle er jo så vanlig på aussie..

Tja, hmm.. hehe.

Skrevet

Er jo morsomt med noe annnerledes, det er jeg enig i :whistle: Og hunden er sikkert veldig bra, så det er ikke det (bare slik at eieren av denne hunden ikke skal føle seg støtt).

Blue merle er min favoritt av fargene, det har det bestandig vært :P

Skrevet

Siden Aussie har "utvaskings"/dilute-genet (det som gjør sort til blått f.eks) regner jeg med at hun er en dilute red eller en dilute brown. Da blir fargen mye lysere enn en clear red/brown.

Synes hun var litt blass og kjedelig jeg. Aussie må bære blå eller rød merle for å være noe å se på i det hele tatt. :whistle:

Skrevet
Det må være rød tricolor eller rød merle hvis det skal være godkjent. Jeg syns det ser ut som en rød merle med delur-farge?

edit: det står at hun er en "röd vit og tan" aussie, da regner jeg med at det er det vi kaller rød tricolor?

Og siden pappaen til valpene er merle er det lite sannsynlig at de parrer med en merle (det er vel ikke så vanlig i sverige)

Ser nesten delute rød ut. Da blir hun fargen Fawn, eller på godt norsk "gul" eller "strå farget"

Skrevet
Ser nesten delute rød ut. Da blir hun fargen Fawn, eller på godt norsk "gul" eller "strå farget"

Nei, er vel ikke det vel? Dilute red er ikke fawn. Fawn kan gjerne ha sort maske, og har vel oftere enn ikke sort nese. (Tror ikke jeg har sett en fawn hund uten sort nese i det hele tatt). En dilute red har rød/brun nese, ikke sort. Se bare på fargen blå, som er en dilute black. Blå hunder har ikke sort pigment i det hele tatt, de har blå nese, blå pigmentflekker osv.

Mulig reglene er forskjellige på aussie enn andre raser med dilute-farger.

Skrevet
Nei, er vel ikke det vel? Dilute red er ikke fawn. Fawn kan gjerne ha sort maske, og har vel oftere enn ikke sort nese. (Tror ikke jeg har sett en fawn hund uten sort nese i det hele tatt). En dilute red har rød/brun nese, ikke sort. Se bare på fargen blå, som er en dilute black. Blå hunder har ikke sort pigment i det hele tatt, de har blå nese, blå pigmentflekker osv.

Mulig reglene er forskjellige på aussie enn andre raser med dilute-farger.

PÅ AK er dilute rød/brun registret som Fawn. Den heter også fawn i rasebeskrivelsen. AK har aldri/kommer aldri til å ha sort maske så jeg ser ikke helt hvordan fargen Fawn har som krav at dem skal ha sort maske ?

Skrevet
PÅ AK er dilute rød/brun registret som Fawn. Den heter også fawn i rasebeskrivelsen. AK har aldri/kommer aldri til å ha sort maske så jeg ser ikke helt hvordan fargen Fawn har som krav at dem skal ha sort maske ?

Jeg skrev at de kan gjerne ha sort maske. :whistle: Og AK er den første rasen jeg har hørt om som kaller dilute rød eller brun for fawn. På andre raser som er/har fawn (Amstaff, Boxer, Briard, GD, Mops og mange andre jeg ikke ramser opp) har hundene sort nese, og kan dermed ikke være genetisk dilute. I de aller fleste raser er fawn en del av agouti serien (altså linket opp mot genetisk sort), og kalles ay (y'en skal stå opphøyd, men det får jeg ikke til). Dilute er en del av the dilution serien, det er nedarvet recessivt og en dilute hund vil ha gen-"koden" dd. Altså er det en umulighet for en fawn å være dilute, og omvendt.

Virker som om din rase er et unntak hvor de kaller dilute for fawn, men det er helt klart mulig jeg tar feil. Det er uansett litt misvisende.

Kanskje Hanna kan komme på banen. Hun har jo fargegenetikk som hovedfelt. :P

Skrevet
Jeg skrev at de kan gjerne ha sort maske. :whistle: Og AK er den første rasen jeg har hørt om som kaller dilute rød eller brun for fawn. På andre raser som er/har fawn (Amstaff, Boxer, Briard, GD, Mops og mange andre jeg ikke ramser opp) har hundene sort nese, og kan dermed ikke være genetisk dilute. I de aller fleste raser er fawn en del av agouti serien (altså linket opp mot genetisk sort), og kalles ay (y'en skal stå opphøyd, men det får jeg ikke til). Dilute er en del av the dilution serien, det er nedarvet recessivt og en dilute hund vil ha gen-"koden" dd. Altså er det en umulighet for en fawn å være dilute, og omvendt.

Virker som om din rase er et unntak hvor de kaller dilute for fawn, men det er helt klart mulig jeg tar feil. Det er uansett litt misvisende.

Kanskje Hanna kan komme på banen. Hun har jo fargegenetikk som hovedfelt. :P

Bare ett bilde som eksempel, det fins en Fawn (Dilute rød/brun) og 4 stk blå på dette bilder.

E-kull.JPG

Litt AK genetik fra Australia:

Fawn har fargekode på AK: b/b d/d E/- K/-

They often get the blue colouring mixed up with the fawn colouring. They are different. The fawn is a red diluted gene. The skin colour of the dog is a good indication.

A lot of new breeders have trouble identifying this Fawn colour. It can look a bit like a light blue but if you look closely, you will notice that the hair has a slight brown or reddish tinge to it and not a grey - blue look.

Skrevet

Joda, jeg skrev at det helt sikkert stemmer for AK. Jeg tror ikke at du lyver liksom, det er bare den første rasen jeg har hørt om. Jeg skrev også at det er mulig det gjelder flere.

Jeg sier bare at på de aller fleste raser så er fawn en egen farge, med en egen kode, og noe helt annet enn dilute. Og da blir det litt misvisende å kalle noe annet for fawn liksom. :whistle:

Fra utdraget ditt skriver de noe om at dilute rød ser blått ut på AK? Det høres ut som blue fawn på bullerasene, og det er noe annet igjen. Fortsatt dilute da.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kommer an på hunden, treningen og målet.Jeg vil alltid belønne innkalling og innkallingstrening med noe av de beste godbitene hunden kan få, fordi det er den absolutt viktigste treningen. Men belønning er ikke bare godbiter. Belønning er alt hunden vil ha. For noen hunder er det kos, mange liker leker, men godbiter er ofte den beste måten å belønne presist på. I valpe- og unghundtiden ville jeg alltid hatt en godbitpose tilgjengelig på meg, og gjerne en draleke/tauleke. De fleste som driver aktivt med hund bruker godbitposer som er enkle å åpen og lukke, og som flyttes over i lommen på det man har på deg. De første par årene er det mye godbiter "hele tiden", fordi hunden skal lære så mye nytt. Hva slags godbiter kommer an på hvor matfokusert hunden er og hva den liker. Her må du prøve deg fram litt. Til enkle hverdagsøvelser som "sitt", "gi labb" osv. kan du godt bruke tørrfõr fra dagens matrasjon hvis hunden er matglad. Godbiter fra butikk eller dyrebutikk er som oftest helt ok, men å skjære opp rent kjøtt fra påleggsskiver eller ost for eksempel er gjerne billigere. Rester av pannekaker, fiskepudding, pølser osv. er fint. Skinkeost på tube er en annen variant. Variasjon er også generelt fint. Ferske godbiter er ofte mer populært og sterkere enn tørre godbiter.  Når valpen/hunden har lært en øvelse kan man fase ut belønningen, men det kan være lurt å belønne innimellom og forsterke øvelsene over tid. Om belønningene plutselig forsvinner kan hunden miste motivasjonen for det, om den ikke finner belønning i øvelsen i seg selv. Jeg belønnet fortsatt mine hunder på 13 og 17 for innkalling (alltid), og innimellom for kontakt, lydighetsøvelser osv., men ikke hver gang slik jeg ville gjort med en valp eller unghund for eksempel.
    • Hei!  Sikkert dumt spørsmål, men jeg er likevel usikker. Det står at man skal bruke godbiter og belønne alt i starten, det er jeg helt med på, men hva slags godbiter belønner man med? Tenker på helseaspektet, dette kommer jo i tillegg til for. Hva slags godbiter bruker man til valp, og har man alle lommer fulle til en hver tid, belønner man hele tiden i lang periode? Når faser man ut? Hva slags godbit bruker man? 😊
    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...