Gå til innhold
Hundesonen.no

Spesiell farge på Aussie?


PsychoLynx

Recommended Posts

Skrevet

Ja tispen var veldig pæn, en lækker farve der også tiltrækker mig, og var jo nogle små søde hvalpe på billedet, billeder af hvalpe får mig altid til at ville have en ekstra hund :rolleyes:

Skrevet

Hva er det da, en veldig lys Red Merle, eller bare en veldig lys og rød brun? Ikke sett fargen på den måten før hvertfall. Gøy med noe annerledes, men andre farger forblir min favoritt :whistle:

Skrevet

Gul er vel egentlig en feilfarge på aussien.

Men uansett, forblir nok en fan av den mørke røde og leverfargede typen. Syns ikke de avbleikede er så fine, uvant og annerledes ja, men ikke pent.

Skrevet

Jeg regner med at siden valpene er rød hvit/tan, så er vel moren noe sånt og? Rød og hvit? Uten at jeg har noen anelse om det er en godkjent farge hos aussien.. :whistle:

Skrevet

Jeg tenker det er en vanlig lys rødfarget i kveldssol jeg, hvis man ser på bildet på forsiden (som jeg mener er samme hund) og fargesettingen der. :whistle:

Skrevet

Det må være rød tricolor eller rød merle hvis det skal være godkjent. Jeg syns det ser ut som en rød merle med delur-farge?

edit: det står at hun er en "röd vit og tan" aussie, da regner jeg med at det er det vi kaller rød tricolor?

Og siden pappaen til valpene er merle er det lite sannsynlig at de parrer med en merle (det er vel ikke så vanlig i sverige)

Skrevet

Jeg syns ærlig talt red tricolour er flottest når den er møøørk og fyldig. Hunden var flott den, men fargen var ikke helt AUSSIE syns jeg. Ærlig talt syns jeg faren til valpene deres var myyye flottere å se på enn tispa. :whistle:

OT: Men ellers er det jo helt sprøtt hvor stooor variasjon èn rase kan ha på farger og pels. Fra helt lys tricolour til nesten sortrød.. For ikke å snakke om merlene da, det skal jo nesten godt gjøres å finne to merler som ser HELT like ut..

Skrevet

Wow, her var det virkelig "enten eller" gitt. Jeg har sett denne fargen på border collie tidligere, og syns den har vært såpass spes der, og veldig annerledes enn vanlig liksom. Og VELDIG flott.

Men ja, jeg er vel kanskje litt enig i de andre her om at mørk, brun tri er noe av det flotteste man finner.

Men samtidig syns jeg denne var spesiell og flott. Noe som "ikke alle har" liksom. for merle er jo så vanlig på aussie..

Tja, hmm.. hehe.

Skrevet

Er jo morsomt med noe annnerledes, det er jeg enig i :whistle: Og hunden er sikkert veldig bra, så det er ikke det (bare slik at eieren av denne hunden ikke skal føle seg støtt).

Blue merle er min favoritt av fargene, det har det bestandig vært :P

Skrevet

Siden Aussie har "utvaskings"/dilute-genet (det som gjør sort til blått f.eks) regner jeg med at hun er en dilute red eller en dilute brown. Da blir fargen mye lysere enn en clear red/brown.

Synes hun var litt blass og kjedelig jeg. Aussie må bære blå eller rød merle for å være noe å se på i det hele tatt. :whistle:

Skrevet
Det må være rød tricolor eller rød merle hvis det skal være godkjent. Jeg syns det ser ut som en rød merle med delur-farge?

edit: det står at hun er en "röd vit og tan" aussie, da regner jeg med at det er det vi kaller rød tricolor?

Og siden pappaen til valpene er merle er det lite sannsynlig at de parrer med en merle (det er vel ikke så vanlig i sverige)

Ser nesten delute rød ut. Da blir hun fargen Fawn, eller på godt norsk "gul" eller "strå farget"

Skrevet
Ser nesten delute rød ut. Da blir hun fargen Fawn, eller på godt norsk "gul" eller "strå farget"

Nei, er vel ikke det vel? Dilute red er ikke fawn. Fawn kan gjerne ha sort maske, og har vel oftere enn ikke sort nese. (Tror ikke jeg har sett en fawn hund uten sort nese i det hele tatt). En dilute red har rød/brun nese, ikke sort. Se bare på fargen blå, som er en dilute black. Blå hunder har ikke sort pigment i det hele tatt, de har blå nese, blå pigmentflekker osv.

Mulig reglene er forskjellige på aussie enn andre raser med dilute-farger.

Skrevet
Nei, er vel ikke det vel? Dilute red er ikke fawn. Fawn kan gjerne ha sort maske, og har vel oftere enn ikke sort nese. (Tror ikke jeg har sett en fawn hund uten sort nese i det hele tatt). En dilute red har rød/brun nese, ikke sort. Se bare på fargen blå, som er en dilute black. Blå hunder har ikke sort pigment i det hele tatt, de har blå nese, blå pigmentflekker osv.

Mulig reglene er forskjellige på aussie enn andre raser med dilute-farger.

PÅ AK er dilute rød/brun registret som Fawn. Den heter også fawn i rasebeskrivelsen. AK har aldri/kommer aldri til å ha sort maske så jeg ser ikke helt hvordan fargen Fawn har som krav at dem skal ha sort maske ?

Skrevet
PÅ AK er dilute rød/brun registret som Fawn. Den heter også fawn i rasebeskrivelsen. AK har aldri/kommer aldri til å ha sort maske så jeg ser ikke helt hvordan fargen Fawn har som krav at dem skal ha sort maske ?

Jeg skrev at de kan gjerne ha sort maske. :whistle: Og AK er den første rasen jeg har hørt om som kaller dilute rød eller brun for fawn. På andre raser som er/har fawn (Amstaff, Boxer, Briard, GD, Mops og mange andre jeg ikke ramser opp) har hundene sort nese, og kan dermed ikke være genetisk dilute. I de aller fleste raser er fawn en del av agouti serien (altså linket opp mot genetisk sort), og kalles ay (y'en skal stå opphøyd, men det får jeg ikke til). Dilute er en del av the dilution serien, det er nedarvet recessivt og en dilute hund vil ha gen-"koden" dd. Altså er det en umulighet for en fawn å være dilute, og omvendt.

Virker som om din rase er et unntak hvor de kaller dilute for fawn, men det er helt klart mulig jeg tar feil. Det er uansett litt misvisende.

Kanskje Hanna kan komme på banen. Hun har jo fargegenetikk som hovedfelt. :P

Skrevet
Jeg skrev at de kan gjerne ha sort maske. :whistle: Og AK er den første rasen jeg har hørt om som kaller dilute rød eller brun for fawn. På andre raser som er/har fawn (Amstaff, Boxer, Briard, GD, Mops og mange andre jeg ikke ramser opp) har hundene sort nese, og kan dermed ikke være genetisk dilute. I de aller fleste raser er fawn en del av agouti serien (altså linket opp mot genetisk sort), og kalles ay (y'en skal stå opphøyd, men det får jeg ikke til). Dilute er en del av the dilution serien, det er nedarvet recessivt og en dilute hund vil ha gen-"koden" dd. Altså er det en umulighet for en fawn å være dilute, og omvendt.

Virker som om din rase er et unntak hvor de kaller dilute for fawn, men det er helt klart mulig jeg tar feil. Det er uansett litt misvisende.

Kanskje Hanna kan komme på banen. Hun har jo fargegenetikk som hovedfelt. :P

Bare ett bilde som eksempel, det fins en Fawn (Dilute rød/brun) og 4 stk blå på dette bilder.

E-kull.JPG

Litt AK genetik fra Australia:

Fawn har fargekode på AK: b/b d/d E/- K/-

They often get the blue colouring mixed up with the fawn colouring. They are different. The fawn is a red diluted gene. The skin colour of the dog is a good indication.

A lot of new breeders have trouble identifying this Fawn colour. It can look a bit like a light blue but if you look closely, you will notice that the hair has a slight brown or reddish tinge to it and not a grey - blue look.

Skrevet

Joda, jeg skrev at det helt sikkert stemmer for AK. Jeg tror ikke at du lyver liksom, det er bare den første rasen jeg har hørt om. Jeg skrev også at det er mulig det gjelder flere.

Jeg sier bare at på de aller fleste raser så er fawn en egen farge, med en egen kode, og noe helt annet enn dilute. Og da blir det litt misvisende å kalle noe annet for fawn liksom. :whistle:

Fra utdraget ditt skriver de noe om at dilute rød ser blått ut på AK? Det høres ut som blue fawn på bullerasene, og det er noe annet igjen. Fortsatt dilute da.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...