Gå til innhold
Hundesonen.no

min siste pølse med v & h


comit

Recommended Posts

Har brukt v&h i snart ett år, og merker liten, eller ingen forskjell på mine hunder, bor i en liten leilighet og er ennå ikke blitt vant med lukta,eller det jeg synes er stank og søl, Har leilighet med åpent kjøkken løsning og lukta av vom gidder jeg ikke ha i min leilighet.

Valget er egentlig enkelt for meg, tørrfor er mye mere renselig og enkelt å håndtere, sist men ikke minst. det er millioner av hunder som har all verdens championater som bruker tørrfor, og de som påstår at alle hunder på tørrfor misshandles må vel befinne seg på en annen planet.

Og dette v&h har jo blitt svært så "politisk korrekt", forer man ikke med V&h og klikker trener er man så "far out" og forer ihjel bikkja, og banker bikkj til lydighet

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 114
  • Created
  • Siste svar

Altså? Kjenner ingen lukt av V&H? Hva er galt med nesene deres, det lukter jo både vom og annet "gugg". Og joda, jeg fôrer mine på v&H i perioder jeg og (når jeg ikke gjør det, så har det ingenting med lukta å gjøre), så jeg har ikke noe i mot våtfôr sånn sett, men at det ikke lukter, er jeg ikke helt med på.. hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vom og hundemat lukter hvis man a)lar det tine i romtemperatur b)lar det ligge i ting som er lukket c)tar frem for mye om gangen. Min erfaring er at det ikke lukter i det hele tatt om jeg tiner det langsomt i kjøleskapet (det jeg trenger å fore med, skraper jeg bare av ytterst der det er tint) og lar det ligge åpent i kjøleskapet (altså ikke pakket inn i noe). Da kan det fint ligge i ganske mange dager uten å lukte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel med våre neser som med hundene, noen lukter "mora" og andre "dattera" :rolleyes:

Min ene hund spiser omtrent hva som helst, men lurer jeg ned en pitteliten dråpe sel-olje er det full stopp foran matskålen uansett hvilke andre godbiter som ligger der.

"No, no, mutter'n, denne lukta får du meg ikke til å spise."

Min nese er heldigvis av den "tolerante" typen ovenfor både V&H og andre typer kjøtt, rått, både frossent, halvfrossent, tint og noen dager gammelt.

Men den sekken med tørrfisk jeg drassa inn her om dagen........trodde jeg hadde lukt-tettet den godt nedi i en boks, men det hadde jeg ikke fant jeg ut da jeg kom hjem fra jobb :lol: Nå bor den på verandaen...

Så Comit, du har nok en V&H sensibel nese du :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må innrømme at jeg faktisk synes tørrfôr lukter verre enn V&H. :lol: Så jeg er glad for å ha bli kvitt det her i hus. Så vi reagerer veldig forskjellig på lukter garantert. Litt klinete er det med V&H da, men jeg synes faktisk det er koselig å lage mat til hundene, og ikke bare skuffe opp noen kuler. Særlig når man ser den gleden de viser ved hvert måltid nå. Nirm kunne finne på å ikke spise før, men har til gode å gå fra matkoppet etter han starta på V&H.

V&H pølsene mine blir både tint i romtemperatur og ligger i en tett boks etterpå. Men så tiner jeg mat til de hver dag, så det blir aldri liggende lengre enn over natta her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Neser reagerer tydeligvis på forskjellige ting ja :lol: Jeg synes helt ærlig at VH lukter død og fordervelse, og det har hendt at jeg brekker meg mens jeg deler det opp til dem. Jeg tiner det i kjøleskap, og det ligger ikke der lenger enn 24 timer. Nå er ikke dette noe hinder på noe måte, hundene får det jo likevel, men ja, jeg synes det lukter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tiner det i microen jeg da. Skjærer av en skive, en minutt på opptining i microen, dele opp, server. Da er det tint men ikke klissete mykt og avgir ingen merkbar lukt. Med skjeggete hund er det greit at det ikke er klissete når man serverer liksom - og når bikkja helst vil ha det så fast som mulig (storkoser seg om hun får det frossent, men det får hun bare en gang iblandt) så er det jo greit da :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tiner kjempemye om gangen, deler opp i porsjoner, og fryser igjen. Da får jeg bare "stanken" (som jeg forøvrig ikke kjenner noe til) mye sjeldnere enn om jeg skulle tint hver dag. Hun får det servert frossent, noe jeg synes er fint siden hun da bruker lengre tid på å spise. Ren vom stinker noe sinnsykt, den kan jeg være med på. V&H som har ligget mer enn tre dager i kjøleskapet stinker også, men ikke helt nytint eller frossent.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns også VogH stinker eder og galle, men hunden får det likeså. Litt irriterende er det jo også at en blokk (når den er halvtint, delt opp, puttet i poser og frossen igjen) fyller hele fryseren min. Så når jeg skal flytte, så ønsker jeg meg stor nok leilighet til å kunne ha fryseboks. Det hadde vært fint. Katten min får forresten også VogH.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Merket ikke noe da jeg telte det opp igår jeg da. Delte opp alt og la det i poser og i fryseren, så la jeg noe i en tett boks i kjøleskapet. Tar opp en pose etter to til tre dager og legger i boksen igjen.

Tviler på at det blir noe lukt, men nå gir jeg jo lite foreløpig

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvilken type VH fôrer dere med forresten? Orry får vom-varianten (det er den eneste han liker), mens Norma får valpefôret. Orry sin lukter verst, men Norma sin er ikke luktfri den heller for å si det mildt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvilken type VH fôrer dere med forresten? Orry får vom-varianten (det er den eneste han liker), mens Norma får valpefôret. Orry sin lukter verst, men Norma sin er ikke luktfri den heller for å si det mildt...

Fôrer med kylling her. Det lukter kanskje mindre enn de andre variantene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi forer også med 33. Tar opp 2 og 2 pølser av gangen, halvtiner det, deler det og putter det i poser, og fryser det igjen. Lukter litt om jeg lukter meg på hendene etter å ha tatt på det, men lukter ikke mye. Tar opp 4 og 4 poser (1 pose er mat for en dag), tiner en og har resten i kjøleskap. Lukter ikke noe det heller.. Kun om jeg stikker nesen oppi, og jeg har veldig god luktesans har jeg blitt fortalt :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvilken type VH fôrer dere med forresten? Orry får vom-varianten (det er den eneste han liker), mens Norma får valpefôret. Orry sin lukter verst, men Norma sin er ikke luktfri den heller for å si det mildt...

Vi har prøvd både nr 33 og nr 25. Stikker jeg nesen nedi fôret, kjenner jeg en anelse fiskelukt av nr 25, men syns ikke noen av de lukter ille. Det verste jeg har vært med på, var en Eukanuba-sekk på kjøkkenet. Makan til ekkel stank skal jeg lete lenge etter. Fatter ikke at bikkja ville spise det..! :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har prøvd kylling, 25 og 33 på Orry, og de luktet faktisk ikke så mye.. Kanskje det er vom og valpefôr som stikker av med stankpokalen? :lol:

Er varianten som er kun vom også fullverdig? BCen min digger det, men jeg har ikke kjøpt det fordi jeg trodde det ikke var fullverdig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er varianten som er kun vom også fullverdig? BCen min digger det, men jeg har ikke kjøpt det fordi jeg trodde det ikke var fullverdig?

Tror ikke det, men er litt usikker. Orry får en kombinasjon av tørrfôr og den varianten av VH, rett og slett fordi jeg har bitteliten fryser. Derfor har jeg ikke helt satt meg inn i om den er fullkost eller ikke dessverre...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har prøvd alle variantene og merket ikke noe lukt fra annet enn den med storfe, fyttirakkærn den kommer aldri inn i mitt hus lenger :lol:

Chicka fores ikke fast på V&H men når hun får så får hun kyllingvarianten og den tines i kjøleskap i en sånn isbeholder som det har vært "Dream is" i, den er helt perfekt å ha V&H i :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...