Gå til innhold
Hundesonen.no

Liten robust rase som hund nr 2


Mud

Recommended Posts

  • Svar 213
  • Created
  • Siste svar

Jeg har enda til gode å se en corgi som går bra agility..Alle de jeg har sett går utrolig sakte, de har rett og slett ikke fysikken for det...Vil tro at den ikke er så bra til å løpe i ulendt terreng heller (rundering)...Kjedlig med en hund som du faktisk ikke kan få fart på :) Så liten søt sheltie :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Voldsomt til engasjement da! :) *flir*

Akkurat nå står corgien som nr en rett og slett fordi jeg tror den er selvstendig og rolig nok til å ikke følge Loke i innfallene hans. I tilegg til at jeg ønsker en hund som kan gå mye løs og er litt "treigere" på avtrekkeren enn Loke slik at jeg slipper å ha øynene naglet i begge to til enhver tid.

Jeg liker ikke vokting noe særlig må jeg innrømme, men jeg tror nok jeg skal takle det, den kan neppe være verre der enn Lyra og Pan *flir*

Konsekventhet har Loke lært meg grundig for å si det mildt, så det tror jeg neppe blir noe problem.

Og hva kan være bedre match enn en Ikea - schæfer og en obos - schæfer :)

De største betenkelighetene mine ang corgien er voktingen og tyngden, sånn sett burde jeg vel velge pembroke hvis det blir en sånn... men cardigan ser jo så ufattelig mye kulere ut *ler*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*fnis* skulle til å si...at det er jo kjekt av en av de har "bakkekontakten" iorden liksom :)

Nettopp..greit at en av hundene er godt jorda i hodet :) For all del, elsker Loke over alt på jord, men orker bare ikke tanken på to stk som han. For mye av det gode kan være litt....mye... ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oppdretteren min har Groenendael og Dvergschnauzer. Selv har jeg Doberman og Dvergschnauzer. Dvergschnauzeren er en liten robust hund som ikke lar seg hindre av størrelsen når vi går tur, og de tåler leken til doberen som kan være rimelig heftig til tider. Har 2 dverger og begge går like langt om ikke lengere enn doberen når vi turer.

Du kan jo se på hjemmesiden til oppdretteren min: http://www.fachira.net

post-3309-1200006769_thumb.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker på Dvergpinscher når jeg leser innlegget ditt. Det er per i dag den eneste rasen i lite format, som jeg kunne tenke meg. Også den eneste som jeg ser på som en god treningshund og en hund som kan følge tempoet til mallen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes jo også dvergschnauzer er en genial liten hund. De jeg har kjent, har vært svært robuste. Pelsstell blir det dessverre med dem, det er ulempen. Men samtidig ER det pels også, de virker ikke så frosne som dvergpinscher for eksempel, som det jo er blitt endel av rundt om, og ikke minst - i forhold til mer langpelsede hunder som papillon at det med en trimmet pels ikke blir pelsklumper og kvast som setter seg fast. Klipper du istedet for å nappe, så blir riktignok pelsen mer ullen og mer "bomull" og vanntiltrekkende.

Jeg synes heller ikke jeg ser den store farten hos corgier. Men opp på hvilket nivå skal du? Sånn realistisk med to hunder og tidvis krevende jobb? Jeg hadde liksom heller satset på spor enn på rundering med dem, for å si det sånn. De jeg har kjent, har vært utrolig stødige - det er en stor vesensforskjell på dem og den gjengse sheltie. Skal man drive kuer, så skal man drive kuer... det gir seg sitt utslag! Men sheltiene er kanskje mer samarbeidsvillige. Men også mer påvirkelige? Du kan jo få det at Loke skal "passe på" også.

Hehe... litt av et valg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dvergpinscheren er ikke like robust som Dvergschnauzeren, og gemyttet er ikke heller like rolig som Dvergschnauzeren. DP er gjerne mye lyd og klarer ikke kulde, har ikkje den robuste kroppen til DS.

vel, like robust er den.. Eller skal være.. Må passe på å ikke kjøpe fra amerikanske linjer, da de, etter min mening, ødelegger rasen, og gjør den om til en pinglete hund med svak beinbygning..

Dvergpinscher skal være sterke og flotte, og vel så robuste som DS, det er heller ikke mere lyd i dem, jeg har faktisk heller omvendt inntrykk, spørs nok på individene man møter.. Men de er nok ikke like rolige nei, det er energibunter uten like, og det er det som er så fantastisk med rasen etter min mening..

Spørs også hva du mener med kulde, noen DPer trives best med dekken på når målestokken kryper nedover mot 0, mens andre storkoser seg "nakne" i dypsnø. Det er viktig at hundene er i bevegelse når det er kaldt, ikke at det er vanskelig med DP, de er som oftest i bevegelse.. Selv har jeg en DP som er en frossenpinn, hun trives best med dekken selv om det kanskje bare er 10 grader ute, men det er ikke mye pes å sette på et dekken..

Her er en nydelig DP:

rase_56_1.jpg

Lite tilsier at denne hunden kun er 30cm over ryggen, og vel veier sånn 5-6 kg.. I alle fall lett å se at det ikke er en pinglehund :D

EDIT: Min tispe, på 4,5 kg, leker stadig vekk med store hunder, og det går veldig bra.. Sist vi var i langeskogen løp hun skjorten av en svær Saluki hann, eieren ble stående å måpe og hadde aldri sett på makan :D

Og så er det herlig å slippe unna pelsstell.. Det at rasen er så godt som sykdomsfri er jo også utrolig deilig. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med at pelsstellet er en hemsko for Dvergschnauzeren, men det blir en vane å holde den vedlike. Ja man kan gjøre det enkelt med å maskinklippe de, men som resultat blir den grå, ullen og lite vanntett.

DS blir også betegnet som en rase med lite sykdom.

Har hatt et kull med DP her hjemme hos meg, og må jo si at det var en hyggelig tid. 4 humoristiske små krabater som så gjerne ville være med på alt her. Beste lekekompisen var min DS-tispe Lilli. Har også sett DP som er meget stabil mentalt, men det er et fåtall av de vil jeg påstå. Når jeg påstår at DP ikke er like robust som DS så er det fordi jeg har sett senskader etter lek med en større hund. Tro meg det var forferdelig å se henne på slutten. Synes DP er fantastisk flotte hunder, men på grunn av pels har jeg valgt å DvergSchnauzeren. Sto faktisk mellom DP og DS da jeg skulle ha meg liten hund, men jeg hørte på hva begge oppdretterne hadde å si. Og bare for å ha det på det rene så snakket begge oppdretterne pent om den andre rasen. Til slutt endte jeg opp med DS, og har idag 2. Tispe på 1,5 år og en hanne på snart 1 år.

Jeg er bare glad det ikke er jeg som skal velge ny hunderase å ha i tillegg til den man er vant med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Voldsomt til engasjement da! :D *flir*

Akkurat nå står corgien som nr en rett og slett fordi jeg tror den er selvstendig og rolig nok til å ikke følge Loke i innfallene hans. I tilegg til at jeg ønsker en hund som kan gå mye løs og er litt "treigere" på avtrekkeren enn Loke slik at jeg slipper å ha øynene naglet i begge to til enhver tid.

Jeg liker ikke vokting noe særlig må jeg innrømme, men jeg tror nok jeg skal takle det, den kan neppe være verre der enn Lyra og Pan *flir*

Konsekventhet har Loke lært meg grundig for å si det mildt, så det tror jeg neppe blir noe problem.

Og hva kan være bedre match enn en Ikea - schæfer og en obos - schæfer :D

De største betenkelighetene mine ang corgien er voktingen og tyngden, sånn sett burde jeg vel velge pembroke hvis det blir en sånn... men cardigan ser jo så ufattelig mye kulere ut *ler*

Her i huset så er min papillon alltid den som løper nært meg og passer på hvor jeg er og ikke omvendt. Jeg har faktisk mer problemer med å passe på hvor Cockeren her i huset løper (når vi er på tur løs liksom). Det er alltid cockeren øynene mine på lete etter. Trenger ikke å tenke på papillonen :D God trening og resultatet ble perfekt :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har også sett DP som er meget stabil mentalt, men det er et fåtall av de vil jeg påstå. Når jeg påstår at DP ikke er like robust som DS så er det fordi jeg har sett senskader etter lek med en større hund. Tro meg det var forferdelig å se henne på slutten.

Da har du nok møtt feile DPer.. Jeg har møtt MANGE, og vil påstå at flertallet av dem er meget stabile mentalt, også sterke mentalt. Det er en rase som ikke er redd noen verdens ting, og som er sterke i kroppen, og har god psyke.

Men som hos andre raser, finnes det også dårlige individer, og disse blir kanskje mer lagt merke til.. Jeg har inntrykk av at DS er en rase som gneldrer for det meste, men jeg trekker ikke konklusjonen om at alle er sånn likavel. Synn du har et sånt bilde av DP som er en utrolig flott rase på alle måter.

Om du har sett senskader med EN DP etter lek med større raser så sier ikke det så veldig mye.. Skader kan skje med hunder som er like store av størrelse også, så akkurat det er et dårlig argument.. Vet om en hund nå som mest sannsynlig må avlives pga knekt hofte, dette skjedde i lek med hund på samme størrelse.

Det er utrolig mange som kombinerer DP og Dobermann, DP og BC, DP og setter, osv, tror ikke så mange hadde anskaffet seg DP om det var en hund som ikke tålte å leke med større hunder..

Men dette blir litt ot, trådstarter ville ha en hund som ikke hengte seg på Loke når han bjeffer, og det tror jeg både en DP og en DS vil gjøre..

EDIT: jeg prøver ikke svarteliste DS her altså, håper det ikke virker sånn! Syns det virker som en søt rase jeg. Om trådstarter skulle valgt enten DS eller DP, så ville nok DP passet best, pga der slipper man pelsstell :D

DS er litt større da: Høyde 30-35 og vekt 4-8kg

DP har høyde 25-30 (dog de fleste ligger rundt 30), og vekt 4-6 (er en del hanner som veier mer).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg klarer ikke se for meg at DP er like robust som DS?

om du ser på bildet av den DPen jeg postet (som er sånn en DP skal være), så ser du at den er veldig robust.. Amerikanere avler på andre hunder, spinkle og tynne, og det er disse man får opp når man søker på DP på nettet.. Pels får også en rase til å se større ut enn den egentlig er, DP har kort glatt pels over hele kroppen.

DS er dog større, og dette kan jo hjelpe på på.. Men gikk utifra at vi snakket i forhold til størrelsen.. Sier seg selv at en stor hund er mer robust enn en liten.. Jeg tror ikke at en DS på 4 kg, er noe mer robust enn en DP(etter europeiske linjer) på 4 kg. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal ikke ha en konkuransehund til.. Overhodet ikke. Hund nr 2 skal bare være med å trene..Faktum er at i perioder består veldig mye av hverdagen til Loke i trening, og da blir det litt urettferdig over for hund nr 2 hvis den ikke får noe glede av det. Det er sikkert veldig mange raser som synes det er moro å trene litt, men jeg foretrekker å trene en hund som ikke er mer opptatt av å snuse på blomorna enn å ta i mot belønning. Den kan godt være treig, veldig gjerne takk *flir* Som sagt: greit å ha en hund nr 2 som gir meg litt tid til å reagere, når jeg hele tiden må være i forkant av hund nr 1 som reagerer før han får tenkt tanken ut selv. Loke er en veldig "på" belger og til tider litt vel mye "utadæsjælopplevelse" i tilegg til at alt i hele verden går fryktelig fort. Så jeg trenger ikke en veldig kvikk hund til liksom... Hadde det ikke vært for at jeg ikke tror de blir særlig godt selskap til Loke så hadde jeg faktisk vurdert en av de skikkelig daffe rasene *ler*

Jeg frykter som sagt stresset til pincheren og snaucheren, ingen av de rasene har slått meg som særlig avslappede.. De blir gladelig med hvis det skjer noe spennede, og det ideèlle hadde vært en hund som ga litt f i ståk og styr...

Sånn sett burde jeg vel egentlig gå for en voksen hund, en som er eldre enn Loke, men så voksne hunder som omplasseres er gjerne ikke små og veloppdragne :D

Det er jo lettere å oppdra en valp enn en voksen tross alt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Odin var også dement mot slutten, og det var tøft. Han hadde ikke samme uroen, han var bare forvirret, og ville være inntil oss hele tiden (nok en kombinasjon av døvhet/blindhet også). Vi fikk Eldepryl hos Renate Nydal, det hjalp litt en stund på uroen, men ikke store forandringer. Kan være verdt forsøket.
    • Du kan ta pulsen ved å kjenne på blodåren som går ned på innsiden av låret.
    • Frøkna her begynner å bli dement, og det er utrolig vanskelig å forholde seg til. Så snart det er "dødtid" hjemme begynner hun enten å vandre frem og tilbake, eller å gå i ring. Hvis jeg avbryter henne og tar henne med ut på tur eller trening "våkner" hun og er seg selv igjen, men hun må altså ha mental input hele tiden for å ikke gå inn i disse tvangshandlingene. Jeg antar at det i stor grad skyldes kjedsomhet og uro, men ettersom hun har en ødelagt skulder er det ikke mulig å gå lange turer med henne heller. Lite fysisk aktivitet bidrar helt sikkert til problemet. Hun går på Karsivan, men synes ikke det hjelper så veldig. Det er ikke noe særlig til livskvalitet sånn som hun har det nå, men jeg kan jo ikke underholde henne konstant. Er det noen som har hatt dement hund som har noen tips til hva jeg kan gjøre for henne? Andre typer medisiner som hjelper?
    • Jeg vet ikke hvordan det skilles mellom de ulike dachsrasene, men avlsrådet i raseklubben vil kunne hjelpe deg med dette. Jeg ser ingen grunn til at det skulle bli komplikasjoner hvis begge er friske, men det er mange andre hensyn å ta før man velger å avle, så ta kontakt med avlsrådet og be om hjelp der.
    • Hei, Av ren nyskjerrighet kan man blande en tispe kanindachs med en hann dvergdachs dersom begge er friske og har ingen skjulte sykdommer?    Vil det oppstå komplikasjoner eller hvordan er det? Si hun blir max 5 kg og han blir max 7,5 kg
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...