Liten robust rase som hund nr 2

[Mud]

Isåfall ville jeg sagt at en Dvergpinscher eller Dvergschanuzer passer deg ypperlig! Hundene vil nok fyre oppunder, men de vil også få samme sinnstemmning som Loke, og et par overlykkelige småttiser skal du klare å hanskes med )

Jeg vil liksom dempe det der på Loke jeg da *flir* Ikke ha noen som fyrer oppunder uansett om de er glade eller sinte... Man kan fint være for glad liksom, Loke har førstepremien der. Du kan tro mennesker blir glade når de møter en stor sort hund som hopper rundt og vil hilse på de <_<

[helle]

Jeg vil liksom dempe det der på Loke jeg da *flir* Ikke ha noen som fyrer oppunder uansett om de er glade eller sinte... Man kan fint være for glad liksom, Loke har førstepremien der. Du kan tro mennesker blir glade når de møter en stor sort hund som hopper rundt og vil hilse på de <_<

men ville ikke de fleste hunder fyrt litt oppunder? Det er jo tross alt "storebror" som bjeffer, må jo være en grunn?

Jeg har en BC som innimellom knurrer på hunder vi passerer, hun liker ikke rottiser og schäfere av en eller annen grunn <_< Når hun gjør det er det faktisk veldig skjeldent DPen henger seg på.

Men, DP er en lettstresselig rase, du vet nok best hva som passer for deg, men er i alle fall værdt å lese litt om dem

[xxx12345]

Nå er det en liten gemyttforskjell på ds da (selv om de sorte selvfølgelig er både de fineste og de kuleste!). Sort/sølv og salt/pepper er roligere enn de svarte. Av disse igjen synes jeg s/s er demest harmoniske. Velger man også av oppdrettere som har rolige avlappede hunder er sannsynligheten for at du ikke får en helt spinnvill ds ganske stor

[Mud]

Drømmen er jo en rase som oppfører seg slik som Tequila til Marianne gjør i videoen *ler* Tusler med sitt og er bare oppgitt over oppførselen til det dumme dyret. Desverre er Teq lite intressert i Loke, punktum. Hvis ikke hadde jeg stjålet henne *ler*

Men som sagt: han er mye bedre nå, men samtidig har noe av den overlykkelige stilen når han møter andre hunder slått over i litt murring og tøffe seg atferd når han møter enkelte uheldig utvalgte. De d.p og d.s jeg har møtt har gitt meg inntrykk av at de rett og slett har lett for å hisse seg voldsomt opp i slike situasjoner.

[jaktlykke]

Ikke lett dette Loke! Men nå har jeg lest gjennom hele tråden og da må jeg bare få foreslå shiba inu.

Dette skrives på hjemmesiden til shiba.no:

"Shiba er en meget hurtig og smidig hund, utholdende og meget modig. Hjemme er den en god vakthund som varsler når fremmede kommer. Ellers bjeffer den lite. Derfor egner den seg også godt til å bo i tettbebygde strøk. Den er meget livelig ute i skog og mark, og liker å bli aktivisert.

I Norge har vi flere Shiba som har gjort det godt i Agility-konkurranser. Den er intelligent, men med et utpreget selvstendig gemytt, og må behandles konsekvent og bestemt, men aldri kues.

Stolthet er rasens kjennetegn".

Dette må da være perfekt for Loke?

[Raksha]

Drømmen er jo en rase som oppfører seg slik som Tequila til Marianne gjør i videoen *ler* Tusler med sitt og er bare oppgitt over oppførselen til det dumme dyret. Desverre er Teq lite intressert i Loke, punktum. Hvis ikke hadde jeg stjålet henne *ler*

Men som sagt: han er mye bedre nå, men samtidig har noe av den overlykkelige stilen når han møter andre hunder slått over i litt murring og tøffe seg atferd når han møter enkelte uheldig utvalgte. De d.p og d.s jeg har møtt har gitt meg inntrykk av at de rett og slett har lett for å hisse seg voldsomt opp i slike situasjoner.

Da skulle du hatt en cavalier av typen Rikke. Hun var sånn. Når gamlemor mente at hundene eller menskene som kom mot oss begikk et lovbrudd som burde straffes med døden bare fordi de gikk på hennes vei, så titta hun uforstående på henne, logra og tusla videre. Desverre er det jaggu ikke mange cavalierer i dag som er slik.

[¤renate¤]

Edit: kikker på galleriet til corgieklubben nå og det er da ikke store greiene? Spesiellt pembroken virker da svært så liten? kanskje bildene lurer meg litt... Har liksom aldri sett nøye på de dyrene, bare ledd litt av at det er en halv hund på tur liksom

Rasestandarden sier(på pembroke, som ser ut til å være den minste av de to): Skulderhøyde ca. 25 - 30 cm. Vekt 10 - 12 kg for hanhunder, 9 - 11 kg for tisper.

Det er absolutt ikke en stor hund, hvertfall ikke i min bok. Jeg var nettopp ute og møtte to corgier(Bare 6mnd gamle da), og jeg ble forundret over hvor små de var, de kunne bevege seg fritt under mine hunder om de ville

Greit nok, de har litt mer vekt pga lang kropp, men ca 10kg er ikke noe man har problemer med å holde styr på, min eldste sheltiehanne er 9-10kg(men med 42cm i mankehøyde er han for stor da), mens minsten, som raver 37cm over bakken(idealhøyde for sheltiehanner) klokker inn på ca 7kg, og han er ikke en spesielt kraftig sheltie heller.

Det er altså ikke store forskjellen på corgi og sheltie egentlig.

[Aussieglis]

OT: Filmen var "søt" på en rar måte! Så sjarmerende Loke er, jeg måtte humre litt av de hoppene han tar bortigjennom. En ting skal han ha, han høres ikke sinna ut! Er det fordi han er usikker at han reagerer sånn, eller er det bare en "ting" ?

Jeg kommenterte til sambo som kom og så på skjermen når han hørte bjefifinga at det var da en flink liten hund som tuslet foran kamera og bare så rart på den store sorte som roper sånn Emma er ca. på samme viset, når vi hadde den halvgale dalmatinerhannen her så klikket han jo i vinkel på alt han så, til og med mennesker i begynnelsen. Emma var like stille, men det så ut som hun ble sjokkert over alt bråket den prikkete saken lagde.. Emma er jo en "bjeffeblanding" diluxe sånn egentlig, men alikevel har jeg aldri hørt henne bjeffe utendørs. Jeg har fått henne til å boffe, men det har vært bevisst. Da sier jeg "puspuspus? hvor er pusen?" .. Da må det boffes.

Jeg tror kanskje sånne "henge seg på bjeffing" ting kommer veldig mye ann på individ, kanskje. Ikke rase..?

[Mud]

OT: Filmen var "søt" på en rar måte! Så sjarmerende Loke er, jeg måtte humre litt av de hoppene han tar bortigjennom. En ting skal han ha, han høres ikke sinna ut! Er det fordi han er usikker at han reagerer sånn, eller er det bare en "ting" ?

Jeg kommenterte til sambo som kom og så på skjermen når han hørte bjefifinga at det var da en flink liten hund som tuslet foran kamera og bare så rart på den store sorte som roper sånn Emma er ca. på samme viset, når vi hadde den halvgale dalmatinerhannen her så klikket han jo i vinkel på alt han så, til og med mennesker i begynnelsen. Emma var like stille, men det så ut som hun ble sjokkert over alt bråket den prikkete saken lagde.. Emma er jo en "bjeffeblanding" diluxe sånn egentlig, men alikevel har jeg aldri hørt henne bjeffe utendørs. Jeg har fått henne til å boffe, men det har vært bevisst. Da sier jeg "puspuspus? hvor er pusen?" .. Da må det boffes.

Jeg tror kanskje sånne "henge seg på bjeffing" ting kommer veldig mye ann på individ, kanskje. Ikke rase..?

Tror det er usikkerhet og forventningstress.. Hele oppførselen hans er litt sånn : lik meg, lik meg, lik meg, værsåsnill å lik meg!

Underlig nok er han faktisk veldig godt likt blandt de fleste andre hunder, tilmed sure tisper som ikke liker viltre hannhunder er tilgivende ovenfor Loke Problemet er at de fleste andre hundeiere tror det er aggresjon (inkl dustedyrlegen oppi gata her som alltid må ta en diskusjon på hvor dominant Loke er, det er ekle blandingen hennes som går å psyker ut han <_< ), imens bikkjene deres trekker i mot og gjerne vil hilse på det superglade hoppedyret.

kanskje jeg burde satse på en voksen hund?

[ElinT]

Tror det er usikkerhet og forventningstress.. Hele oppførselen hans er litt sånn : lik meg, lik meg, lik meg, værsåsnill å lik meg!

Underlig nok er han faktisk veldig godt likt blandt de fleste andre hunder, tilmed sure tisper som ikke liker viltre hannhunder er tilgivende ovenfor Loke Problemet er at de fleste andre hundeiere tror det er aggresjon (inkl dustedyrlegen oppi gata her som alltid må ta en diskusjon på hvor dominant Loke er, det er ekle blandingen hennes som går å psyker ut han <_< ), imens bikkjene deres trekker i mot og gjerne vil hilse på det superglade hoppedyret.

kanskje jeg burde satse på en voksen hund?

Molly hadde sikkert elsket Loke, hun digger halvgale glade gutter som vil leke galmannslek

Men desverre så er ikke hun til salgs

[Mud]

Molly hadde sikkert elsket Loke, hun digger halvgale glade gutter som vil leke galmannslek

Men desverre så er ikke hun til salgs

*flir* belger blir det ikke uansett Selv om Loke nok hadde foretrukket det..Møtte på den eneste andre belgeren i krøderen på tur her i sted, en nydelig og trivelig groenendaelhannhund (som desverre er uregistrert, jeg er sikker på at den hunden er smellvakker!) og de gale gutta tok helt av Loke glemte helt å bli redd for rakettene som ble sendt opp (den andre er skuddfast)så lykkelig var han. Ingen lek er som belgerlek

Var to hvite og fornøyde gutter som tuslet hjem til hver sin kant..

[Imre]

Tror det er usikkerhet og forventningstress.. Hele oppførselen hans er litt sånn : lik meg, lik meg, lik meg, værsåsnill å lik meg!

Haha, det kanskje er noe Nangijala-syndrom For det er nesten akkurat som å se Zorro når han blir litt for mye hund.

Litt for glad, litt for ivrig, litt for motivert og ja, kort sagt litt for mye av alt

Det handler om forventning og usikkerhet ja.

OT men det eneste som har fungert for meg for å löse sånne situasjoner er å be ham gå bak meg.

Å be ham sitte eller pröve å avlede med godis eller bli forbannet på ham gjör bare saken verre. Men det å gå bak meg gjör at han "slipper tv'n" og lugner ned seg.

Jeg går jo ofte med en hund til også, pluss et barn i barnevogn samt en femåring så jeg kan ikke akseptere at han blir litt for mye når vi möter noen.

[ElinT]

Men faktisk, eneste hunden av typen liten hund som Molly har lekt ordentlig bra med var Ebbe (cavalier). Og Molly elsker alle cavalierer hun ser, får helt dilla og vil bort å hilse. Har ei venninne med 4 sheltier og ei venninne med phalene, de kan helt fint gå løse sammen på tur men ingen av de vil hive seg i belgerlek med Molly. Ene sheltie hannen (som forøvrig er svart/hvit og vakker selv om det ikke har noe med saken å gjøre *ler*) kan leke litt sisten med Molly, de spoler rundt og løper etter hverandre, men når Molly får lyst til å bryte litt så er han kjapp til å rygge unna.

Vi har vært på tur sammen med noen andre sheltier også, de går fin fint sammen,men vil ikke være med på hennes lek.

Eneste små hunder som leker med henne er to cavalier gutter vi kjenner

[Mud]

Haha, det kanskje er noe Nangijala-syndrom For det er nesten akkurat som å se Zorro når han blir litt for mye hund.

Litt for glad, litt for ivrig, litt for motivert og ja, kort sagt litt for mye av alt

Det handler om forventning og usikkerhet ja.

OT men det eneste som har fungert for meg for å löse sånne situasjoner er å be ham gå bak meg.

Å be ham sitte eller pröve å avlede med godis eller bli forbannet på ham gjör bare saken verre. Men det å gå bak meg gjör at han "slipper tv'n" og lugner ned seg.

Jeg går jo ofte med en hund til også, pluss et barn i barnevogn samt en femåring så jeg kan ikke akseptere at han blir litt for mye når vi möter noen.

Har faktisk prøvd å lære inn det på Loke. "Gå bak" komandoen reddet den forrige hunden min fra mye pryl (han var hakkekylling), men Loke nekter plent å høre på noe når han er i det moduset Han er rett og slett ikke tilstede, enhver inngripen fra meg øker bare stresset hans. Når hunden ikke kommer direkte i møte som på videoen kan jeg nå gi han enkle komandoer og belønne han for det og han holder fokus. Forhåpentligvis, med mer mengde trening vil han også kunne lystre komando i direkte møte med hunder han reagerer sterkt på.

[Imre]

Ja det er jo som med alt annet man lärer inn at det må läres inn i lugn og ro först innen man kan ta det med ut i stridens hete

Jeg må også lese av Zorro (eller rettere sagt omgivelsene) veldig raskt for har han passert steg 0,5 på en skala fra 0-10 så er det for sent. Sånn er det med alle hunder som har en eller annen form for stressproblem.

[Mud]

Ja det er jo som med alt annet man lärer inn at det må läres inn i lugn og ro först innen man kan ta det med ut i stridens hete

Jeg må også lese av Zorro (eller rettere sagt omgivelsene) veldig raskt for har han passert steg 0,5 på en skala fra 0-10 så er det for sent. Sånn er det med alle hunder som har en eller annen form for stressproblem.

Sant så sant Problemet er at ingenting går inn i stridens hete... jeg er bare ikke der, prater jeg til han gjør jeg det verre. Kjenner til den å lese omgivelsene ja, når jeg fikk han ble han sånn hvis han så noen gå med en bærepose, caddy, barnevogn alt som kunne tolkes som hund.. Nå som han ikke reagerer slik så ofte har jeg lært meg å følge med på pusten hans og kroppsholdningen. Har jeg muligheten snur jeg eller tar en bue rundt den andre hunden slik at han slipper å hause seg så voldsomt opp.

[Imre]

Jo jeg vet hvordan det er...

Derfor er det veldig nöye når du velger en ny hund at du velger et individ som ikke kommer til å ta til seg disse uvanene så lett. At du velger et individ som er ganske selvstendig og som kanskje på sikt kan hjelpe Loke til å få alle fire beina ned på bakken.

Selv om Zorro er et uvär uten dess like så merker jeg at han har hatt veldig god invirkning på Falco. Falco er 4 år eldre enn Zorro men har hatt en del andre stressproblem med bl a utilgjengelighet og miljöredsler. Han har hatt veldig vanskelig for å slappe av når vi har hatt ham med bort etc.

Alt dette er saker som har blitt mye bedre siden Zorro kom i hus. For selv om Zorro er veldig mye hund med stor intensitet så har han värt med på å roe ned Falcos nerver en hel del.

[Mud]

Jo jeg vet hvordan det er...

Derfor er det veldig nöye når du velger en ny hund at du velger et individ som ikke kommer til å ta til seg disse uvanene så lett. At du velger et individ som er ganske selvstendig og som kanskje på sikt kan hjelpe Loke til å få alle fire beina ned på bakken.

Selv om Zorro er et uvär uten dess like så merker jeg at han har hatt veldig god invirkning på Falco. Falco er 4 år eldre enn Zorro men har hatt en del andre stressproblem med bl a utilgjengelighet og miljöredsler. Han har hatt veldig vanskelig for å slappe av når vi har hatt ham med bort etc.

Alt dette er saker som har blitt mye bedre siden Zorro kom i hus. For selv om Zorro er veldig mye hund med stor intensitet så har han värt med på å roe ned Falcos nerver en hel del.

Tror Zorro og Loke er veldig like

Loke er egentlig ikke en stresset hund liksom, det er bare i slike settinger han tar av. Ellers er han stødigheten selv, belgisk fårehundteppe hjemme og her kommer jeg ute. Tror faktisk aldri jeg har sett den hunden synes noe annet enn skudd og høye smell er skummelt, alt annet er bare kult (eh, jo bruer man kan se igjennom er litt ekkelt)

Jeg har troen på at en stødig hund kan roe Loke, han blir mye mer blasert når han bor med en hund eller omgåes hunder han kjenner godt daglig så roer han seg veldig

[Hampus]

Ikke lett dette Loke! Men nå har jeg lest gjennom hele tråden og da må jeg bare få foreslå shiba inu.

Dette skrives på hjemmesiden til shiba.no:

"Shiba er en meget hurtig og smidig hund, utholdende og meget modig. Hjemme er den en god vakthund som varsler når fremmede kommer. Ellers bjeffer den lite. Derfor egner den seg også godt til å bo i tettbebygde strøk. Den er meget livelig ute i skog og mark, og liker å bli aktivisert.

I Norge har vi flere Shiba som har gjort det godt i Agility-konkurranser. Den er intelligent, men med et utpreget selvstendig gemytt, og må behandles konsekvent og bestemt, men aldri kues.

Stolthet er rasens kjennetegn".

Dette må da være perfekt for Loke?

Jeg har en Shiba og en Dansk / Svensk gårdshund.

Shiba er en rase med mange kvaliteter, og de kan nok brukes til mangt.

Men sånn som jeg leser debattstarters innlegg, så ønsker hun en allsidig og stabil hund som er enkel å oppdra, OG lette å ha løse.

Med fare for å trampe på tær, men Shiba er en rase som nok krever en del mer oppdragelse enn andre raser.

Vår Shiba Linus, er absolutt allsidig og stabil og har et godt gemytt.

Han er sosial, trives med hunder og folk.

Rolig som dagen er lang, finner roen i enhver situasjon, men full av lek og liv når det er tid for det.

Han er likevel langt mer jobb enn gårdshunden.

Har det siste året blitt kjent med mange som eier Shiba, og felles for de fleste, er at de har gitt opp å ha hundene sine løse.

Til tross for iherdig trening, så stikker de om de ser noe interessant.

Vi har hatt perioder der vi har slitt enormt med innkalling.

Men har klart å jobbe oss gjennom disse periodene, med å ha litt is i magen.

Nå er han 1 år og 2 mnd og nå fungerer han godt, men vi er mer nøye hvor vi slipper han enn vi er med gårdshunden som kommer umiddelbart når han får beskjed.

Sakset fra www.canis.no

"Shiba´en er en opprinnelig "urhund" med et meget sterkt og variert språk, og tydelige signaler. Den er intelligent, men med et utpreget selvstendig vesen. Den må behandles konsekvent og bestemt, men aldri kues. Stolthet er rasens kjennetegn, og vi kan ikke uten videre bruke erfaringer fra andre raser i trening av shiba. Vi kommer lengst med tålmodighet og belønning, kjærlighet og god kontakt."

Føler at dette er en dekkende beskrivelse på Shibaen.

En lojal og kjærlig hund som gjerne spiller på lag, bare vi er konsekvente og har en smule tålmodighet.

Likevel har den et frynsete rykte.

Ikke alle har vært like nøye å avle gemytt, så noen linjer har et skarpere gemytt enn andre.

Fikk mange komentarer i starten, "herregud har du kjøpt Shiba, de er jo utrivelige og ustabile" og lignende.

Fra både bekjente med andre raser, i hundeklubben og hos veterinæren.

Men den beskrivelsen stemmer ikke på Linus, ei heller på de fleste Shibaene jeg har møtt, selv om det nok har vært noen utrivelige unntak.

Jeg anbefaler gjerne rasen til folk med hundeerfaring, som ønsker en robust, stabil og allsidig hund og som er innstilt på å jobbe litt ekstra.

Men til de som ønsker en hund som er enkel å oppdra i tillegg til de nevnte kvalitetene, da anbefaler jeg heller Dansk / Svensk gårdshund.

Hampus er rett og slett enkel og jobbe med.

Innkalling osv har gått av seg selv.

Tror dette er ganske vanlig innen rasen, de er oftest enkle og milde individer.

Vedlikeholdsfrie er de jo nærmest også, bortsett fra tenner og klør selvfølgelig, men på kalde dager trenger de dekken.

Men de er jo full av liv, så om de får en fra før en smule hyper hund ned på bakken, det er jo en annen sak...

[Renate A]

Må bare advare litt, en Corgi er ikke bare liten og nusselig hund, den kan være en "håndfull" å oppdra, men du er jo erfaren i trening så det bør ikke være noe problem.

Fart og VILJE er noe som ligger i kroppen til en Corgi (Agility burde være kjempe gøy for den å drive med og flere individer er flinke i denne grenen) og jeg har skjelden opplevd at noen av våre Corgier har blitt slitne eller ikke vil trene eller gå tur mer.

De har veldig korte ben i forhold til kroppen og Corgien bør holdes tynn så ikke de små beina får mye belastning, noen har opplevd ryggproblemer på Corgien sin, men vi har verken hatt det eller HD på noen av våre hunder.

Corgien kan fort vokte eiendom og menneskene sine hvis man lar den gjøre det, igjen er det viktig med trening.

Man bør også være obs på at Corgien er en heeler, jeg hadde med meg den ene hannen vår på stallen en gang og han ga f*** i meg og gjetet et par av hestene, det gikk heldigvis bra, men han fikk ikke gå løs på stallen mer (atter en gang, farten er ikke noe liten på en Corgi) :closedeyes:

Jeg ville ikke vært bekymret for lek med en overaktiv Belger, våre var mye sammen med Jakt Labradorene til tanten min og det gikk heftig for seg, men de små klarte seg veldig bra og ga seg ikke i leken, ble ikke slitne.

Vi har hatt Pembroke og jeg elsker den varianten

(Nb, Dronningen av England har ørten Corgier og ELSKER denne rasen)

[akela]

Hehe, dronningen av England har corgier og der går det så blodet spruter i blant... det har vært episoder hvor dronningens hunder og prinsesse Annes hunder har røket i hop ganske heftig, for ikke å snakke om at enkelte ved hoffet ikke er like begeistret over å få corgitenner i anklene.

http://www.telegraph.co.uk/news/main.jhtml...en80/uqdogs.xml

Atferdsspesialiten Roger Mugford ble i sin tid kalt inn til det engelske slott for en diskret gjennomgang av flokkproblematikken hos dronningens hunder, og har skrevet riktig fornøyelig om møtet i en bok han skrev; også han tok corgier svært alvorlig...

[Lockheed]

Tja, som noen vet så har jeg et svakt hjerte for både Whippet og Greyhound's Flotte hunder!

[MegaMarie]

Stemmer klart for papillon!

Hehe

Så lenge den er oppvokst med en stor svart sak som banker dem daglig opp så klarer de det helt fint. Min er veldig usikker på fremmede hunder i alle str untatt chi fordi dem er mindre en henne Hehe (Vet ikke hva jeg har gjort gale siden hun er slik :S)

Men hun har lært seg å si i fra i det siste og har til og med kjefta skikkelig til en Irsk Ulve hund Hehe, og hun er jo like liten som hode til den hunden.

De er lett lærte mini bc som elsker å leke hele livet og elsker lange turer i skog og mark. Bare vær ops på at lang pels betyr kvister og andre delikatesser sitter seg fast.

[Vala]

*psssst* Sheltie eller pyrre

[Huldra]

Hadde jeg skulle hatt en robust litenhund som nr to (eller tre), ville valget fallt på cairn terrier. Vet det har vært oppe før her, men jeg synes de passer bra. De jeg har møtt har vært enkle å trene (de fleste liker godis og drakamp og ball), de tåler en støyt, kan i perioder klare seg med lite, men er heller ikke de som sier neitakk til mye trening og mosjon. Jeg syns ikke de er så "tøffe", men det er jo klart de er terrier. Mulig jeg er heldig som kjenner en oppdretter av slike, og derfor har fått møte veldig mange. Inntrykket av de før jeg ble kjent med oppdretteren var ikke så godt som det jeg sitter med nå. De jeg har møtt har også vært veldig lite gneldrete forresten..