Gå til innhold
Hundesonen.no

Liten robust rase som hund nr 2


Mud

Recommended Posts

Belger står øverst på ønskelisten selvfølgelig, men jeg innser mer og mer at selv om jeg i perioder har mer enn nok å gi to belgerdyr så har jeg i andre perioder ikke. I tilegg har jeg faktisk ikke lyst på to store hunder, ikke har jeg plass i bilen heller.

Whippet er en god nr to, jeg er utrolig svak for de små rare dyrene.

Men så må man tenke fornuftig da. At en whippet kan takle lange turer på vinteren betyr ikke nødvendigvis at den synes det er så himla kult å bli krynet i snøen av sikledyret her når det er 20 kalde liksom..

Skal jeg tenke fornuftig så må jeg faktisk vurdere raser jeg personlig ikke synes noe om.

Pappilon har alltid vært øverst på hat listen min, det er den eneste hunderasen jeg rett og slett har mislikt sterkt, men nå har jeg møtt et par indvider som ikke har prøvd å bite meg eller uttagert mot Lokeliten og da er de kanskje ikke så ille lell. Da får det heller være at jeg synes de er mindre tiltalende å se på med de overdimensjonerte ørene :D (vet jeg tråkker på hundre tær nå men..)

Størrelsen er uhyre praktisk og aktivitetsbehovet er perfekt. Dvs den kan fint bli med oss på trening og bli trent like mye som lille Lok, men den klarer seg også som ren selskapshund i perioder. Så vidt jeg har forstått er den også robust på vinteren så lenge den får et lite dekken?

Men så har jeg et par spørsmål: hvordan takler de belgerlek? Det er ikke noe poeng for meg å ha en hund nr 2 med mindre den har intresse for å leke med Loke, for å være helt ærlig er Loke hovedgrunnen til at jeg jeg ønsker en hund til. Han trenger daglig kontakt med andre hunder for å trives. Aner ikke hvordan Loke leker med så små hunder, men jeg tipper at han tar hensyn. Han er aldri for hard med kattene og han var superforsiktig med Lyra frem til hun ble stor nok til å tåle en trøkk. Han er en grei gutt, i tilegg blir han blank i øynene og dør på seg av begeistring hver gang han ser en hund under knestørrelse..Jo mindre jo mer fascinerende.

Og hva med pelsstell? Blir det lett floker?

Og så var det sheltie... virkelig en rase jeg aldri kunne tenkt meg i mitt hus, i tilegg en rase Loke er skeptisk til. Dette kommer av at sånn ca alle sheltis vi har møtt tydligvis har et problem med store sorte hunder. MEN de er trenbare, tross alt gjeterhunder og de er robuste. Det aner meg at en sheltie som er vant med en belger kan leke veldig godt med Loke og det aner meg også at jeg kan legge mine avresjoner mot begge rasene på hylla hvis jeg får en egen i mitt hus.

På sheltien lurer jeg også veldig på det med pelsstell.. ?

Jeg er ikke særlig glad i å børste og vaske hunden hele tiden, det er en av grunnene til at jeg har belger :)

Dette er de to små rasene jeg har kommet til at kan være fornuftige hund nr 2 raser. Kriteriene er at de skal være små, letthåndterlig, robust, trenbar, ikke for tøff / ikke for pysete og med grei avknapp. I tilegg skal de helst være greie å ha løse i tilfelle jeg må konsentrere meg 100% om Loke som jeg tross alt - nok en gang helt ærlig - faktisk sliter med å holde igjen når han tar av.

De eneste små rasene jeg har personlig erfaring med er JRT (ikke aktuell) og am. cocker (ikke aktuell) så kom gjerne med innspill hvis dere vet om noen andre aktuelle raser. :D;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 213
  • Created
  • Siste svar

De papilloner jeg har mødt her, har ikke været bange af sig eller tilbageholdende for at lege med både Einstein og Charlie, så det er i hvertfald ikke størrelsesforskellen der er skræmmende, og det er ikke fordi Einstein er specielt lille af sig heller :D

De jeg har mødt af sheltier, synes jeg har været "mindre" robuste og parate til leg med store hunde (må sige jeg ikke har helt vildt erfaring med sheltier), og mere tilbageholdende.

jeg ville nok have gået for en papillon.

Men hvad med en engelsk cocker? siden du kan lide amerikanere(cockere kan jo "bamse klippes så der er mindre pelsstell), men det er bare et forslag.

jeg har ihvertfald god erfaring med engelsk cocker sammen med stor hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har en bekjent av meg som har ett fornuftig forhold til Papillon. Og hun bruker dem masse. Ta kontakt med henne, hun svarer sikkert villig :DHJemmesiden hennes

Hmm.. kanskje jeg burde? Hun så ut til å ha et fornuftig hundehold *ler*

Hehe, du bør jo like rasen du vil ha i hus, da... Personlig ville jeg ha sett mer på lancashire heeler (særlig den kanskje) og staffordshire hvis jeg var deg.

Begge de er for tøffe på helt feil måte. Jeg digger Heeleren men har ingen illusjoner om at de er enkle hunder. Etter å ha endt opp med en am. cocker i hus og faktisk vært svært fornøyd med denne har jeg kommet til at jeg egentlig liker de fleste raser bare jeg blir kjent med de ;)

De papilloner jeg har mødt her, har ikke været bange af sig eller tilbageholdende for at lege med både Einstein og Charlie, så det er i hvertfald ikke størrelsesforskellen der er skræmmende, og det er ikke fordi Einstein er specielt lille af sig heller :D

De jeg har mødt af sheltier, synes jeg har været "mindre" robuste og parate til leg med store hunde (må sige jeg ikke har helt vildt erfaring med sheltier), og mere tilbageholdende.

jeg ville nok have gået for en papillon.

Men hvad med en engelsk cocker? siden du kan lide amerikanere(cockere kan jo "bamse klippes så der er mindre pelsstell), men det er bare et forslag.

jeg har ihvertfald god erfaring med engelsk cocker sammen med stor hund.

Det er mitt inntrykk også..at shelties er mer kjeftete og usikker enn pappilonene. Mine negative erfaringer med Pappiloner var hyppige og intense på 80 tallet og etter det har jeg bare ungått de små beistene. Jeg ser fortsatt min barndomsskrekk - Elvis - i hver pappilon jeg møter.

Cockeren er en herlig liten rase, men de er liksom ikke kvikke nok hvis du skjønner...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en papillon som var litt skeptisk til store hunder før, pga en veldig voldsom hund han som hoppet på han når han var mindre. Han har fått vært med mange store hunder siden dette og leker kjempe bra med dem. Han leker kjempe fint med gordon setteren til venninna mi også :D En annen venninde av meg har også papillon (Inger Vilde her på sonen, tror jeg) Den er veldig kraftig bygd og tåler mye mer en min hund, som forøverig mye smalere og mindre enn hennes papillon. Han tåler mye mer i lek med større hunder, og med en jaktgolden og to flatter var det faktisk han som tålte mest og var mest voldsom i leken :D Så det finnes mange papilloner som tåler masse i lek vertfall ;)

Som du sier tåler de også masse turer i snø og fjell. Har gått veldig mye i fjell og skog og kan aldri si at jeg har merket noe på at han har blitt sliten eller noe, merker det heller når han kommer inn og giret seg litt ned :) Noe de fleste papilloneiere vet er vel at de ikke gir beskjed når det er for mye og at vi må passe godt på - for de gir seg ikke på tur og i lek før de detter om :) hehe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Cockeren er en herlig liten rase, men de er liksom ikke kvikke nok hvis du skjønner...

Heh tror du må møde nogle flere cockere, før i tiden(ca10-13 år siden) synes jeg cockere var små ladne, sure, truntehunde, der kun duede som hyggehund.

Charlie og hele hans linje har ihvertfald modbevist det for mig.

Han er ekstremt aktiv, kvik og interesseret i at lære ting, og han er altid parat til leg med andre hunde, selv de største så som André's hund Xena(rottweiler/GD), min opfattelse er at en cocker er en stor hund i lille krop.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har en følelse av hva svaret på dette blir men.. (mener å huske at du har mumlet noe om at du ikke liker sånne.. <_< )

Jeg er overbevist om at en cairnterrier passer inn i din beskrivelse.. sikkert andre som har mer greie på rasen her enn meg, men jeg ble ihvert fall gledelig overasket da jeg ble kjent med et eksemplar. For å si det sånn tåler de Likkalek så tåler de Lokelek :D

lcl8.jpg

lcl12.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg slår et slag for Sheltien.. Elsker rasen, og har definitivt ikke inntrykk av at de er feige, gneldrete eller små ekle kryp som mange andre har. De jeg kjenner er tøffe, frempå, sosiale, stille, lett-trente og herlige små hunder. Jeg skal ha en Sheltie som hund nr to, og tror de vil passe perfekt inn sammen med en belger..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hihi, så moro!

MIN personlige mening og oppfatning av de to rasene blir vel som ca:

Sheltie: Vi har truffet noen shelties etterhvert, og det som går igjen er at de er reserverte og litt tilbaketrukne, men de fleste er jo snille og søte som dagen er lang. Noe JEG liker med sheltier er at de har ganske tydelig hundespråk og er forsiktige av natur, også det at de ikke bykser frem til alle og enhver. Også er de jo ikke "pittesmå" heller, bare små!

Papillon: Hvis de har den riktige pakken med seg fra naturens side og kommer til noen som behandler dem som en hund så syns jeg de er perfekte små mini-BC'er! De gigantiske ørene er bare søte, og det vil du og skjønne etterhvert når du begynner å studere dem mens den lille pelsen sover på magen din etter en lang og morsom treningsøkt i skogen. :D Man slutter liksom aldri å bli overrasket over hvor mye hund det er i noe så lite som en papillon synes jeg.. Også har de et så herlig vesen, alltid glad og klar til aktivitet, uansett hva det måtte gjelde! Og jo, de klarer seg som regel bare fint om vinteren så lenge de får på seg et dekken. Mange klarer seg fint uten også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har en følelse av hva svaret på dette blir men.. (mener å huske at du har mumlet noe om at du ikke liker sånne.. <_< )

Jeg er overbevist om at en cairnterrier passer inn i din beskrivelse.. sikkert andre som har mer greie på rasen her enn meg, men jeg ble ihvert fall gledelig overasket da jeg ble kjent med et eksemplar. For å si det sånn tåler de Likkalek så tåler de Lokelek :D

*flir* Har jeg nevnt at jeg ikke liker sheltis og pappilons heller ? Faktisk en i nabolaget som driver oppdrett på de små rottene der..kanskje jeg skal ta kontakt og hilse? Jeg er jo svak for bartedyr.. Men det aner meg at det ikke er lettrente? Vil jo gjerne ha noe å trene også når ånden kommer over meg :D

Jeg slår et slag for Sheltien.. Elsker rasen, og har definitivt ikke inntrykk av at de er feige, gneldrete eller små ekle kryp som mange andre har. De jeg kjenner er tøffe, frempå, sosiale, stille, lett-trente og herlige små hunder. Jeg skal ha en Sheltie som hund nr to, og tror de vil passe perfekt inn sammen med en belger..

Heeelt motsatt inntrykk av hva jeg har *flir* Tro meg, jeg holder god avstand til agilty ringer slik at Loke ikke skal få nerveproblemer av alle de små sinnataggene... Men det blir sikkert anderledes hvis de er vant til store sorte hunder vil jeg tro.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heeelt motsatt inntrykk av hva jeg har *flir* Tro meg, jeg holder god avstand til agilty ringer slik at Loke ikke skal få nerveproblemer av alle de små sinnataggene... Men det blir sikkert anderledes hvis de er vant til store sorte hunder vil jeg tro.

Tror det kommer veldig ann på oppdretter og linjer jeg da.. De tre jeg har mye omgang med har iallefall aldri hatt noe problem med noen av mine hunder, ikke engang veldig, veldig, veldig overstrømmende Felix..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror det kommer veldig ann på oppdretter og linjer jeg da.. De tre jeg har mye omgang med har iallefall aldri hatt noe problem med noen av mine hunder, ikke engang veldig, veldig, veldig overstrømmende Felix..

Hmm..tror faktisk bare jeg har møtt en eneste sheltie siden jeg fikk Loke uten at eieren har sagt: den liker ikke store sorte hunder! Ikke at eierene har behøvd å fortelle meg det, bikkjene sier tydelig i fra :D

Denne sheltien (som ikke var redd/sint) tilhørte en belgeroppdretter...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og så var det sheltie... virkelig en rase jeg aldri kunne tenkt meg i mitt hus, i tilegg en rase Loke er skeptisk til. Dette kommer av at sånn ca alle sheltis vi har møtt tydligvis har et problem med store sorte hunder. MEN de er trenbare, tross alt gjeterhunder og de er robuste. Det aner meg at en sheltie som er vant med en belger kan leke veldig godt med Loke og det aner meg også at jeg kan legge mine avresjoner mot begge rasene på hylla hvis jeg får en egen i mitt hus.

På sheltien lurer jeg også veldig på det med pelsstell.. ?

Jeg er ikke særlig glad i å børste og vaske hunden hele tiden, det er en av grunnene til at jeg har belger :D

Jeg må jo så klart slå et slag for verdens beste rase. Det er ikke uten grunn at de fleste som har hatt Sheltie i livet sitt, alltid har en siden :D Ja, min er skeptisk for store, svarte hunder, men hun er ikke en man kan måle etter ;) Hun ble faktisk skremt bigtime, gjentatte ganger som liten av en stor svart også så. Blir hun vant til dem, så er hun imidlertid kjempeglad i store svarte også. Og andre gjeterhunder er det beste hun vet. Like barn leker best, osv :) At en Sheltie er trenbar er i alle fall sikkert.

Pelsstellet ville jeg overhodet ikke bekymret meg for. "Alle" advarte meg på forhånd. Jeg fatter ikke hvorfor! Jeg er ganske lat med pelsstellet i perioder, børster gjennom ordentlig cirka 1 gang annenhver uke og det holder i massevis. Pelsen er selvrensende, så selv om hun er skitten ute, er hun plutselig ren igjen etterpå. Bade gjør vi også bare sjelden.

Sheltien er en veldig artig rase som finner seg i det aller meste. Ja, noen er skeptiske slik som min, men mange er overhodet ikke det også. Aktivitetsnivået er helt topp på dem (i alle fall på min). På dager med god tid kan vi godt trene lydighet, agility, tur og være i stallen, andre dager klarer hun seg med små turer. Av og på knappen er suveren i alle fall. PLuss at de er sykt lette å ha med å gjøre i det aller meste. Er ganske sikker på at du ikke vil angre om du velger en Sheltie i alle fall :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ei i tromsø som har malle og cairn terrier. Cairn hennes er nedklipt og trenes i AG. Du klikkertrener jo mye og bruker den filosofien, og da får du til og med en terrier til å gjøre det meste du ber den om. Også en cairn :)

*sukk* da ble det enda en rase å velge i (aner meg at dette kan ta tid)

Jeg må jo så klart slå et slag for verdens beste rase. Det er ikke uten grunn at de fleste som har hatt Sheltie i livet sitt, alltid har en siden :D Ja, min er skeptisk for store, svarte hunder, men hun er ikke en man kan måle etter :D Hun ble faktisk skremt bigtime, gjentatte ganger som liten av en stor svart også så. Blir hun vant til dem, så er hun imidlertid kjempeglad i store svarte også. Og andre gjeterhunder er det beste hun vet. Like barn leker best, osv :) At en Sheltie er trenbar er i alle fall sikkert.

Pelsstellet ville jeg overhodet ikke bekymret meg for. "Alle" advarte meg på forhånd. Jeg fatter ikke hvorfor! Jeg er ganske lat med pelsstellet i perioder, børster gjennom ordentlig cirka 1 gang annenhver uke og det holder i massevis. Pelsen er selvrensende, så selv om hun er skitten ute, er hun plutselig ren igjen etterpå. Bade gjør vi også bare sjelden.

Sheltien er en veldig artig rase som finner seg i det aller meste. Ja, noen er skeptiske slik som min, men mange er overhodet ikke det også. Aktivitetsnivået er helt topp på dem (i alle fall på min). På dager med god tid kan vi godt trene lydighet, agility, tur og være i stallen, andre dager klarer hun seg med små turer. Av og på knappen er suveren i alle fall. PLuss at de er sykt lette å ha med å gjøre i det aller meste. Er ganske sikker på at du ikke vil angre om du velger en Sheltie i alle fall ;)

Godt å høre at det ikke er så mye pelsstell Jeg er svak for selvrensende pels, som sagt: jeg liker ikke å vaske bikkja i hytt og pine.

Men hvordan har det seg at SÅ mange shelties har dårlige erfaringer med sorte store hunder? Tåler de rett og slett mindre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å svare på pelsstell på sheltie, så får mine en runde hver uke eller så, det tar max 5 min. Poter ører klippes samtidig som klørne, og klør har jo alle hunder. Tar kanskje et kvarter lenger enn å klippe kun klørne. :D De lukter svært lite hund. Strengt tatt klarer de seg sikkert med 2 bad i året ved røyting (da slipper pelsen fortere), men mine bades ca. 1 gang i mnd. i den mest aktive utstillingsperioden. Gemyttet varierer veldig, så sjekk evt. linjene (mange er fremdeles reserverte, mine vet ikke hva det er). :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo bare fint (og ikke minst ønskelig med store ører!) men de fleste har faktisk ganske små ører. Bare massevis av beheng, som får ørene til å se kjempestore ut.

Liker best papillon jeg da (kjemperart, hehe :D) Har ikke helt sansen for de bittesmå papillonene. Tøffe de og, men synes ikke de skal være på chi størelse. De skal ha litt størelse mener jeg! Vet om en papillon som var på 12 kg uten å være feit eller noen ting.

Denne er nesten 8 år.

http://www.silkeslena.se/bilder/28.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sjekket rasdiagrammet på shelties, pappilon og cairnterrier på genetica og sheltien kom veldig uheldig ut...

Mulig svenskene har dårligere sheltier enn norge, men det var virkelig ikke pent slik jeg tolker det. Pappilon var bedre og cairnterrieren så ut til å være en veldig trivelig og trygg sak. Da står det faktisk i mellom pappilon og cairnterrier med mindre noen klarer å overbevise meg om at svenske sheltier er nervevrak i forhold til de norske :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om du er ute etter en liten robust rase, så ville jeg tatt Dvergpinscher. De er veldig robuste, og ikke redd for store hunder.. Vel og merke om du lar din hund være en hund, og ikke har den på armen støtt og statid i møte med andre hunder. De er også relativt lettlærte, selv om de har en god del egenvilje :D Er også en rase som er fri for sykdommer. De er som født til AG, er mange av dem som trener LP, og også noen som trener spor.

Av sheltie og papillon ville jeg valgt sheltie, om det var robustheten du er ute etter.. Men egneltig tror jeg begge er fine rasevalg, finn ut hva du vil bruke hunden til, begge rasene er raser som liker å bli brukt :D Om du er redd for pelsstell ville jeg ikke valgt Cairn terrier i alle fall, er en god del pelsstell på dem.

EDIT: så ikke at du la til hva du skulle bruke dem til..

Papillon og Sheltie passer i alle fall ypperlig til ag og lp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva skal du bruke hunden til da? De papillonene som jeg har møtt har vært veldig lik min på mange måter. Og det er en rase som min lille baby elsker å banke *le*

Terriere er jo terriere, så at mange av disse er "tryggere" kan nok godt være. Men hvis du vil ha en hund du kan gjøre mye med, som i tillegg tåler mye og som vil trives godt sammen med en annen gjeter, så hadde ikke jeg vært i tvil. Nervevrak var vel en betegnelse som jeg ikke ville brukt om Sheltien, men. Det finnes jo så klart variasjoner innen alle raser :D

Edit: Når jeg ser hva du skal bruke den til, så ville jeg heller ikke vært i tvil om at Sheltie passer best. Og nei, jeg sier det ikke fordi jeg er forelsket i rasen selv :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...