Gå til innhold
Hundesonen.no

Ikke la hunden være hjemme alene!


Linda Marie

Recommended Posts

Nå mener jeg at denne showbusiness-dyrlegen kanskje burde holde seg til det hun kan - som er 1. Å være kjendis 2. Å være veterinær. Muligens i den rekkefølgen?

Hun burde da unngå å leke atferdsekspert, siden hun etter det hun selv har brettet ut i VG, klarte å få til en problemhund som jaget postmannen og utagerte og en hund som ikke tåler småhunder - av to mulige. Hun hadde ikke hadde tid nok til hundene så hun gav dem bort istedet. Yeah, right, hun kaller det "lånte dem bort" til familie og venner, selv om hun har kalt det omplassert tidligere - og oppgitt som grunn at hun ikke maktet oppdragelsen:

"Trude Moestues ett år gamle bullmastiff Alfred trenger et nytt permanent hjem. Som heltidsarbeidende alenemor til tre små barn har hun innsett at hun ikke kan gi han det han trenger. - Alfred er vennligheten selv, og er stor og sterk og knytter seg lett til mennesker. Han trenger en fast hånd og helst en hundegård sier Trude. Det eneste problemet med villstyringen er at han ikke liker små hunder."

Disse hundene burde hun antagelig ikke skaffet seg i utgangspunktet, siden hun allerede var travelt opptatt - men selv hadde hun jo råd til praktikant fra Norge da hun bodde i England og levde et høyprofilert liv i kjempedigert hus med hage? Med andre ord: Mostue mener kanskje hund er for de som er rike nok til å kjøpe seg selskap til hunden på dagtid?

Selv skaffet hun seg bullmastiff som "vakthund", siden det var så skummelt å bo i huset i England der hun ble forfulgt av sjalu kvinner (VG-sak for noen år siden) og nå har en stalker etter seg. Hunden skulle passe på dem, sammen med vannhunden hun hadde fra før, sa hun da i et intervju.

Hun har gang på gang bevist at hun ikke har særlig mer innsikt i atferd enn enn vanlig dyrlege, som knapt har atferd på timeplanen. Såvidt jeg vet, har hun et enkelt kurs i "dyreatferd" - men uttaler seg i hytt og pine, gjerne om kastrering, som hun mener alle hunder burde gjennom "siden det gjør dem så greie å ha med å gjøre", eller noe slikt.

Her svarer hun på VGs nettchat:

"Jeg har en mastruberende schitzu.Hvordan kan jeg vende den av med denne uvanen? Har prøvd.el.på testikler mm.

Hei,

Jeg anbefaler kastrering! Hilsen Trude Mostue"

og en til:

"hunden min driver å parrer seg dyna puta mi hele tiden. Er det noe jeg kan gjøre for å unngå dette?

Hei, ikke gi den oppmerksom het naar den gjor det, hell et glass med kaldt vann over hodet pa den i gjernings oyeblikk, og kastrer! Hilsen Trude Mostue

og så om hvordan man gjør en hund stueren:

"Hva skal jeg gjøre? Jeg har kjeftet og vært fysisk... men hunden min sitter fortsatt å gjør fra seg på stuegulvet.. hva kan jeg gjøre? Finnes det råd?

Hei, det er ikke noe poeng a kjefte. Vear sikker pa at du har foringsrutiner i orden, litt mat om morgen, litt om kveld. Skjekk kvalitet av for. Mulig han ogsaa gjor det naar du er ute for han er redd; begrens hvor han kan veare i huset, et stort bur med din genser i faar de til a fole seg sikre og trygge. Hilsen Trude Mostue"

Ja, dette var kvalitetsrådene sine det. Forenkling? Neida, alt er så enkelt så...

I samme nettprat var det en som gav henne svar på tiltale:

Han skriver: "Synes at det er litt merkelig at dere som er relativt ny-utdannet som veterinær, uttaler dere som adferdseksperter. Og når løstningen som regel er kastrering eller sitronhalsbånd, så setter jeg virkelig spørsmålstegn ved kompetansen (Dette er som regel løsningen til de fleste veterinærer når det gjelder adferdsproblemer). Kastrering KAN dempe noe uønsket adferd hos hann-hunder, men kastreringen må jo da utføres FØR den blir kjønnsmoden og ikke når den er 2-3 år. Du er nok en flink veterinær Trude, men hundehold, adferd og oppdragelse har du nok dessverre ikke peiling på."

Da svarer den blonde dyrlegekjendisen:

"Takk for den! Godt poeng, og du har rett. Adferdsproblemer er utrolig komplekse Men, jeg maa faa forsvare meg litt med at jeg har faktisk har jobbet i flere aar med to av de fremste adfreds experter her i UK. Jeg har leart mye av de, men ja, jeg er enig, de fleste veterinaer har ikke tid og trening nok i adferd. Vedr kastrering er jeg enig og jeg sier alltid til klienter at det ikke er noe poeng hvis hunden er for gammel. Sitronella krager er greit i kombinasjon med mange andre ovelser.

Takk igjen for kommentar. Hilsen Trude Mostue"

Så for å være atferdsekspert, så holder det å ha jobbet sammen med noen innimellom all filmingen?

Men gjett hvorfor hun går ut med dette nå - jepp, det er høyst sannsynlig KUN som reinspikka PR for sitt nye program

Så enkelt er det. Når det gjelder å få oppmerksomhet i pressen og blant folk, så gjelder det å slenge ut av seg påstander som kan slås opp - og som vil engasjere folk der ute. Vi har bitt på her inne, og kanskje får hun svar av noen som vil imøtegå henne. Da håper nok TV2 på flere seere.

Dette er en vanlig strategi når et produkt skal selges. Da må kjendisen enten røpe et eller annet fra privatlivet ("N.N. står frem med farens alkoholisme", tilfeldigvis akkurat når han skal selge inn en ny bok eller plate), eller gå ut med et litt oppmerksomhetsvekkende utsagn som gir litt bølger - og får folk til å se på programmet, så både TV2 og veterinærblondinen blir fornøyd. TV2 får da flere annonsekroner, mens veterinæren kanskje får flere kunder til sin nye klinikk - som får like solid reklame nå fremover, som Oslo Hundeskole har fått med sitt program "Hundeskolen".

Jeg er, som man kanskje skjønner, rimelig lei av at dama går ut og får fritt utløp for all sin tidvis tankeløse og ureflekterte synsing. Hun fikk i flere år uttale seg helt for ukritisk kastrering på sidene sine i VG, selv om dette er forbudt annet enn i spesielle tilfeller ifølge norsk lov, og kommer med utrolig lettvinte atferdsråd - der jeg ALDRI kan huske at hun har bedt vedkommende søke egnet hjelp, altså hos en EKTE atferdsspesialist.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig godt svar, akela. Fint at du delte denne informasjonen - har alltid synes at mange av svarere hun har gitt har vært "sånn halvveis", og alt for forenklet, - nå fikk jeg det bekreftet. Blir interessant å følge programmet da, ettersom jeg har lyst til å bli dyrepleier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ingen videre kjennskap til denne Mostue, så hva hun mener om andre saker skal ikke jeg blande meg inn i. Temaet, hvor lenge det er akseptabelt at en hund er alene, er interessant.

Her i Norge virker det som den gjeldende normen er at sålenge hunden ikke sutrer høylydt eller ødelegger møbler så er det ok. Så får du bikkja til å ligge stille i buret sitt om natta og de 8 timene du er vekke pga jobb så er det ok. Men er det egentlig ok? Eller er det slik at vårt egne egoistiske ønsker om å ha hund gjør at vi godtar så lang alenetid som vi trenger? Selv om hunden ikke viser det med destruktiv adferd så betyr jo ikke det at den har det flott.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er vi så heldig at jeg går hjemme med hund og barn men

tror nok jeg hadde anskaffet hund selv om jeg jobbet også.

Og jeg synes det er egoistisk.

Det å skaffe seg hund er jo i utgangspunktet egoistisk.

Man gjør det jo ikke for hundens skyld.

Hvis man jobber mer en normal arbeidstid synes jeg man bør

la være.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ganske enig i at det er trist at hundene må ligge alene hele dagen lang. Det er ganske mange timer og mange dager i strekk. Men jeg har muligens dette synet fordi jeg har en hund som misliker å være alene, og jeg vet at hunden ikke har det så godt alene. Mange hunder slår seg til ro og sover for det meste, men samtidig er det lenge.

Vi gjør det meste for å unngå at hunden er mye alene. Det kan være slitsomt, men hunden har det ihvertfall bra. Og det er det ansvaret man må ta når man skaffer seg hund.

Hadde hunden min måtte ha vært alene hele uken hele dagen, ville jeg prøvd å fått tak i luftere, kanskje pass noen av dagene. Prøvd å ta hunden med på jobb osv. Tenkt igjennom alle slags muligheter.

Jeg dømmer ingen som har hunden alene hjemme hele dagen, for det er jo tross alt flesteparten, men jeg syns at de bør slippe hvis mulighet, og er man arbeidsnarkoman og bruker mye tid på jobb, er kanskje ikke hund passelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Klokt og kunnskapsrikt svar som vanlig Akela.

Jeg synes likevel dette er en viktig diskusjon. Jeg tror at vi mennesker har en tendens til å tenke noe sånt som at "det er selvfølgelig synd på hundene som må ligge der passivt og vente og vente hele dagen, hver dag, men hva skal man gjøre da? På samme måte som man tenker "det er selvfølgelig grusomt med tusenvis av kyllinger som tråkker ihjel hverandre i "kyllinghangarer" men hva ville kiloprisen vært for kylling hvis det ikke ble gjort på den måten?

Er det sånn at vi er så glade i dyr, så humane og omsorgsfulle at det nesten er komisk, men bare hvis det passer oss?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun sa jo også at kaniner måtte holdes i flokk, noe de absolutt ikke skal! (Med mindre de ikke har meeget stor plass å ha de på, noe de aller fleste ikke har)

En jeg kjenner hadde en kaninkjøper som absolutt skulle ha 2 kaniner, for det hadde hun lest (ja, for den berømte dyrlegen Mostue hadde skrevet det i VG). De jeg kjenner sa at det var greit, sålenge de hadde et stort område å bevege seg på. En dag fant de den ene kaninen revet i filler av den andre kaninen.

Blir så irritert på sånne som skal spre feilinformasjon!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis man skulle gi alle hunder et optimalt hjem, så kunne vel to tredjedeler av de norske hundeoppdretterne legge ned virksomheten og avlive avlsdyrene sine... for det er vel den overveiende regelen nå at de fleste "må" arbeide, at begge i et ekteskap/forhold arbeider, og at det ennå ikke er så mange trygdede som går hjemme til å veie opp for det store bortfallet som ville blitt.

Ja, selvsagt burde alle hunder få vært med overalt - men det er jo ikke mulig å få til, annet enn for de som bestemmer selv, som Petter Stordalen, eller som har "nannyer" til å passe på hundene mens man jobber, som veterinær Mostue selv - til hun gir dem bort, da.

Da får man ta med seg den dårlige samvittigheten, og sørge for å tilrettelegge som best mulig - dårlig samvittighet pleier å hjelpe litt på der. Jeg kreker meg opp om morgenen så jeg får gått lang tur, enda jeg ikke liker det. Husarbeid skyver jeg glatt på, prioritet nummer én er at hundene skal få seg lange, gode turer uansett hva annet jeg har å gjøre, og jeg tilrettelegger så de er mest mulig sammen med meg, eller har barnevakt dersom jeg må ut igjen og det er et sted de ikke kan bli med. Jeg er veldig bevisst på at det er lov å leke inne, og være med meg ned i kjelleren, ut med søpla, så det bringer opp "aktivitetskontoen" i løpet av dagen. Og så har jeg alltid to hunder minst.

Det er nok dem som ikke skulle hatt hund, uansett om de jobber eller ei. Jeg ser for eksempel at folk i "nærmiljøet" mitt velger å rydde bort julepynten istedenfor å bli med på tur i vintersolen, eller at den minste unnskyldning - som at én hund er halt - fører til at alle hundenes tur blir utsatt noen uker så de får gå i løpegården istedet. Eller hundene "må gå og legge seg", og beordres i passivitet fordi eier skal se film. Kanskje har disse eierne stikk av dårlig samvittighet de også - ikke minst når de ser meg! - men de handler ikke alltid ut fra den. De er hjemme sammen med hundene, men gjør ikke nødvendigvis noe da heller!

Så jeg er enig... det er synd på mange hunder, og mange hunder har mer problemer enn nødvendig på grunn av inaktivitet. Kanskje alt ikke handler om at eier jobber eller ei, det handler kanskje like mye om innsats uansett? Det blir som med den evige burdebatten; noen ganger "må" man ting, men da må man sørge for at det blir gjort best mulig ut av likevel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:rolleyes::rolleyes::rolleyes: sånn apropos :P:P:P

Da jeg var innom kiosken idag for å kjøpe morgenkaffen, så lyste fr. Mostues åsyn mot meg fra dagens utgave av Se og Hør. Siden denne trykksaken neppe er særlig interessert i å kritisere norske hundeeiere, så måtte TV2 og Mostue finne frem noe annet snacks som hun kunne "stå frem med" - i anledning av at TV-serien vel starter idag. Så der ble det at Mostue "trenger en sterk mann", og hevder at flere av mennene hittil i hennes liv "har vært noen kjerringer".

Nice, nice... alt for seertallene vettu.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg var innom kiosken idag for å kjøpe morgenkaffen, så lyste fr. Mostues åsyn mot meg fra dagens utgave av Se og Hør. Siden denne trykksaken neppe er særlig interessert i å kritisere norske hundeeiere, så måtte TV2 og Mostue finne frem noe annet snacks som hun kunne "stå frem med" - i anledning av at TV-serien vel starter idag. Så der ble det at Mostue "trenger en sterk mann", og hevder at flere av mennene hittil i hennes liv "har vært noen kjerringer".

Nice, nice... alt for seertallene vettu.

:P:P:P Utrolig bra!

(Men må innrømme, de har iaf klart å få meg til å MÅTTE se det programmet. For underholdningsverdien altså (håper jeg), ikke for så mye annet.

Så etter en lang tur med mine kjære lukiser, som seff har vært alene en hel arbeidsdag, benker vi oss ned i soffan for en halv/heltime med "konstruktiv læring" logik.png)

God TV-kveld dere :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må ærlig innerømme at når hun kommer med så mnage dumme utsagn så mister jeg respekten for henne også som dyrlege.

Veldig enig med innlegget til Akela.

Det er nå sånn at de fleste av oss må jobbe og da handler det heller om at den tiden man er sammen med hunden er kvalitetstid. Det finnes de som er hjemme hele dagen, men likevel ikke gjør noe med hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ingen videre kjennskap til denne Mostue, så hva hun mener om andre saker skal ikke jeg blande meg inn i. Temaet, hvor lenge det er akseptabelt at en hund er alene, er interessant.

Her i Norge virker det som den gjeldende normen er at sålenge hunden ikke sutrer høylydt eller ødelegger møbler så er det ok. Så får du bikkja til å ligge stille i buret sitt om natta og de 8 timene du er vekke pga jobb så er det ok. Men er det egentlig ok? Eller er det slik at vårt egne egoistiske ønsker om å ha hund gjør at vi godtar så lang alenetid som vi trenger? Selv om hunden ikke viser det med destruktiv adferd så betyr jo ikke det at den har det flott.

:D:D

Du kan få sakt det, helt enig i det du skriver der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå skal ikke jeg si hva jeg mener om TM, men hun HAR jo et poeng mht dette at mange hunder er veldig mye alene i hverdagen ? Jeg må innrømme at jeg har urdårlig samvittighet for at min hund er alene hjemme når jeg er på jobb (og tør ikke tenke på om jeg I TILLEGG hadde hatt bikkjedyret i bur), og selv om jeg aldri jobber overtid uten at det er høyst nødvendig (hvilket vil si omtrent aldri), alltid drar hjem kl 15 (og avbryter møter som vil vare lenger enn det med begrunnelsen at jeg må rekke bussen *kremt*) - og forsøker så godt jeg kan å begrense tida borte fra hunden, så ER det selvsagt ikke optimalt og jeg LIKER det ikke. Siden jeg føler at jeg er borte såpass lenge fra hunden på dagtid, tilbringes selvsagt all tid med hunden på kvelden (trening, turer og sånt) - samt at HUNDEN har mulighet - om den vil - til å tilbringe natta sammen med meg.

Selvsagt skal man både kunne ha hund OG jobbe full tid uten at man nødvendigvis skal gå rundt med den svarteste samvittighet av den grunn, men man bør kanskje også tenke litt gjennom (uten at jeg sikter til noen HER inne...) hundens hverdag og hva vi kan tilby den/dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvor lenge er det akseptabelt at en hund er alene hjemme egentlig? Så lenge det passer oss som eier den, og den ikke er til sjenanse for naboer?

Jeg tror dette kommer litt ann på hunden også. En hund som er vant til å ha mennesker rundt seg hele tidne kan ikke plutsleig være alene i 10 timer, men om den er vant til det synes jeg 10 timer er absolutt maksimalt. Helst bør man ha noen som kan se til hunden før det. 6-8 timer er vel det jeg selv ser på som grensen (men nå er jeg student og er med det mye hjemme, blir jo sikkert litt annerledes for de som jobber hele dagen).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I alle dager da. En hund klarer fint å være alene hjemme en arbeidsdag om den er tilvendt dette, og den får nok tur og hjernetrim ved siden av... *mumle noe om å være svært, svært PR-kåt*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De fleste hunder klarer helt fint å være hjemme aleine en hel arbeidsdag, men det er kanskje ikke optimalt for dem..

Jeg syns det er masse når hunden min må være aleine hjemme i 4 timer i strekk, kanskje fordi jeg er litt bortskjemt foreløpig, bor hjemme og min far er sykemeldt så han er frivillig hundepasser på dagtid.. Nå er jeg så heldig at når jeg er ferdig utdannet innenfor data og animasjon, så kan jeg jobbe masse hjemmefra, og da slipper hundene mine å være masse aleine hjemme :) Håper å kunne tilrettelegge for hundene mine slik at de kan være minst mulig aleine hjemme. Jeg tror også det er viktig for hunder som er aleine hjemme lenge å ha en lekekamerat.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er helt greit at en hund er hjemme alene i 10 timer. For min del er det mest at hunden har anledning til å gå på do, enn at den er alene. Så lenge den får dekket behovet for sosial omgang resten av døgnet. De ligger som regen å bare sover alikevel.

Når det kommer til Trude Mostue, så må jeg vel si min generelle preferasne når det kommer til dyrleger: De skal være SVÆRT forsiktig med å komme med råd om adferd. Det har de nemlig ingen faglig kompetanse til å gjøre, med mindre de er aktive hundemennesker selv, eller har tatt tilleggsutdannelse, og det gjelder de aller, aller færreste. Det er noe med dette å kjenne sin plass...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er helt greit at en hund er hjemme alene i 10 timer. For min del er det mest at hunden har anledning til å gå på do, enn at den er alene. Så lenge den får dekket behovet for sosial omgang resten av døgnet. De ligger som regen å bare sover alikevel.

Når det kommer til Trude Mostue, så må jeg vel si min generelle preferasne når det kommer til dyrleger: De skal være SVÆRT forsiktig med å komme med råd om adferd. Det har de nemlig ingen faglig kompetanse til å gjøre, med mindre de er aktive hundemennesker selv, eller har tatt tilleggsutdannelse, og det gjelder de aller, aller færreste. Det er noe med dette å kjenne sin plass...

Hmm, har de ikke noen utdannelse innen dette? Nesten litt skummelt spør du meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...