Gå til innhold
Hundesonen.no

Ikke la hunden være hjemme alene!


Linda Marie

Recommended Posts

Nå mener jeg at denne showbusiness-dyrlegen kanskje burde holde seg til det hun kan - som er 1. Å være kjendis 2. Å være veterinær. Muligens i den rekkefølgen?

Hun burde da unngå å leke atferdsekspert, siden hun etter det hun selv har brettet ut i VG, klarte å få til en problemhund som jaget postmannen og utagerte og en hund som ikke tåler småhunder - av to mulige. Hun hadde ikke hadde tid nok til hundene så hun gav dem bort istedet. Yeah, right, hun kaller det "lånte dem bort" til familie og venner, selv om hun har kalt det omplassert tidligere - og oppgitt som grunn at hun ikke maktet oppdragelsen:

"Trude Moestues ett år gamle bullmastiff Alfred trenger et nytt permanent hjem. Som heltidsarbeidende alenemor til tre små barn har hun innsett at hun ikke kan gi han det han trenger. - Alfred er vennligheten selv, og er stor og sterk og knytter seg lett til mennesker. Han trenger en fast hånd og helst en hundegård sier Trude. Det eneste problemet med villstyringen er at han ikke liker små hunder."

Disse hundene burde hun antagelig ikke skaffet seg i utgangspunktet, siden hun allerede var travelt opptatt - men selv hadde hun jo råd til praktikant fra Norge da hun bodde i England og levde et høyprofilert liv i kjempedigert hus med hage? Med andre ord: Mostue mener kanskje hund er for de som er rike nok til å kjøpe seg selskap til hunden på dagtid?

Selv skaffet hun seg bullmastiff som "vakthund", siden det var så skummelt å bo i huset i England der hun ble forfulgt av sjalu kvinner (VG-sak for noen år siden) og nå har en stalker etter seg. Hunden skulle passe på dem, sammen med vannhunden hun hadde fra før, sa hun da i et intervju.

Hun har gang på gang bevist at hun ikke har særlig mer innsikt i atferd enn enn vanlig dyrlege, som knapt har atferd på timeplanen. Såvidt jeg vet, har hun et enkelt kurs i "dyreatferd" - men uttaler seg i hytt og pine, gjerne om kastrering, som hun mener alle hunder burde gjennom "siden det gjør dem så greie å ha med å gjøre", eller noe slikt.

Her svarer hun på VGs nettchat:

"Jeg har en mastruberende schitzu.Hvordan kan jeg vende den av med denne uvanen? Har prøvd.el.på testikler mm.

Hei,

Jeg anbefaler kastrering! Hilsen Trude Mostue"

og en til:

"hunden min driver å parrer seg dyna puta mi hele tiden. Er det noe jeg kan gjøre for å unngå dette?

Hei, ikke gi den oppmerksom het naar den gjor det, hell et glass med kaldt vann over hodet pa den i gjernings oyeblikk, og kastrer! Hilsen Trude Mostue

og så om hvordan man gjør en hund stueren:

"Hva skal jeg gjøre? Jeg har kjeftet og vært fysisk... men hunden min sitter fortsatt å gjør fra seg på stuegulvet.. hva kan jeg gjøre? Finnes det råd?

Hei, det er ikke noe poeng a kjefte. Vear sikker pa at du har foringsrutiner i orden, litt mat om morgen, litt om kveld. Skjekk kvalitet av for. Mulig han ogsaa gjor det naar du er ute for han er redd; begrens hvor han kan veare i huset, et stort bur med din genser i faar de til a fole seg sikre og trygge. Hilsen Trude Mostue"

Ja, dette var kvalitetsrådene sine det. Forenkling? Neida, alt er så enkelt så...

I samme nettprat var det en som gav henne svar på tiltale:

Han skriver: "Synes at det er litt merkelig at dere som er relativt ny-utdannet som veterinær, uttaler dere som adferdseksperter. Og når løstningen som regel er kastrering eller sitronhalsbånd, så setter jeg virkelig spørsmålstegn ved kompetansen (Dette er som regel løsningen til de fleste veterinærer når det gjelder adferdsproblemer). Kastrering KAN dempe noe uønsket adferd hos hann-hunder, men kastreringen må jo da utføres FØR den blir kjønnsmoden og ikke når den er 2-3 år. Du er nok en flink veterinær Trude, men hundehold, adferd og oppdragelse har du nok dessverre ikke peiling på."

Da svarer den blonde dyrlegekjendisen:

"Takk for den! Godt poeng, og du har rett. Adferdsproblemer er utrolig komplekse Men, jeg maa faa forsvare meg litt med at jeg har faktisk har jobbet i flere aar med to av de fremste adfreds experter her i UK. Jeg har leart mye av de, men ja, jeg er enig, de fleste veterinaer har ikke tid og trening nok i adferd. Vedr kastrering er jeg enig og jeg sier alltid til klienter at det ikke er noe poeng hvis hunden er for gammel. Sitronella krager er greit i kombinasjon med mange andre ovelser.

Takk igjen for kommentar. Hilsen Trude Mostue"

Så for å være atferdsekspert, så holder det å ha jobbet sammen med noen innimellom all filmingen?

Men gjett hvorfor hun går ut med dette nå - jepp, det er høyst sannsynlig KUN som reinspikka PR for sitt nye program

Så enkelt er det. Når det gjelder å få oppmerksomhet i pressen og blant folk, så gjelder det å slenge ut av seg påstander som kan slås opp - og som vil engasjere folk der ute. Vi har bitt på her inne, og kanskje får hun svar av noen som vil imøtegå henne. Da håper nok TV2 på flere seere.

Dette er en vanlig strategi når et produkt skal selges. Da må kjendisen enten røpe et eller annet fra privatlivet ("N.N. står frem med farens alkoholisme", tilfeldigvis akkurat når han skal selge inn en ny bok eller plate), eller gå ut med et litt oppmerksomhetsvekkende utsagn som gir litt bølger - og får folk til å se på programmet, så både TV2 og veterinærblondinen blir fornøyd. TV2 får da flere annonsekroner, mens veterinæren kanskje får flere kunder til sin nye klinikk - som får like solid reklame nå fremover, som Oslo Hundeskole har fått med sitt program "Hundeskolen".

Jeg er, som man kanskje skjønner, rimelig lei av at dama går ut og får fritt utløp for all sin tidvis tankeløse og ureflekterte synsing. Hun fikk i flere år uttale seg helt for ukritisk kastrering på sidene sine i VG, selv om dette er forbudt annet enn i spesielle tilfeller ifølge norsk lov, og kommer med utrolig lettvinte atferdsråd - der jeg ALDRI kan huske at hun har bedt vedkommende søke egnet hjelp, altså hos en EKTE atferdsspesialist.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig godt svar, akela. Fint at du delte denne informasjonen - har alltid synes at mange av svarere hun har gitt har vært "sånn halvveis", og alt for forenklet, - nå fikk jeg det bekreftet. Blir interessant å følge programmet da, ettersom jeg har lyst til å bli dyrepleier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ingen videre kjennskap til denne Mostue, så hva hun mener om andre saker skal ikke jeg blande meg inn i. Temaet, hvor lenge det er akseptabelt at en hund er alene, er interessant.

Her i Norge virker det som den gjeldende normen er at sålenge hunden ikke sutrer høylydt eller ødelegger møbler så er det ok. Så får du bikkja til å ligge stille i buret sitt om natta og de 8 timene du er vekke pga jobb så er det ok. Men er det egentlig ok? Eller er det slik at vårt egne egoistiske ønsker om å ha hund gjør at vi godtar så lang alenetid som vi trenger? Selv om hunden ikke viser det med destruktiv adferd så betyr jo ikke det at den har det flott.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er vi så heldig at jeg går hjemme med hund og barn men

tror nok jeg hadde anskaffet hund selv om jeg jobbet også.

Og jeg synes det er egoistisk.

Det å skaffe seg hund er jo i utgangspunktet egoistisk.

Man gjør det jo ikke for hundens skyld.

Hvis man jobber mer en normal arbeidstid synes jeg man bør

la være.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ganske enig i at det er trist at hundene må ligge alene hele dagen lang. Det er ganske mange timer og mange dager i strekk. Men jeg har muligens dette synet fordi jeg har en hund som misliker å være alene, og jeg vet at hunden ikke har det så godt alene. Mange hunder slår seg til ro og sover for det meste, men samtidig er det lenge.

Vi gjør det meste for å unngå at hunden er mye alene. Det kan være slitsomt, men hunden har det ihvertfall bra. Og det er det ansvaret man må ta når man skaffer seg hund.

Hadde hunden min måtte ha vært alene hele uken hele dagen, ville jeg prøvd å fått tak i luftere, kanskje pass noen av dagene. Prøvd å ta hunden med på jobb osv. Tenkt igjennom alle slags muligheter.

Jeg dømmer ingen som har hunden alene hjemme hele dagen, for det er jo tross alt flesteparten, men jeg syns at de bør slippe hvis mulighet, og er man arbeidsnarkoman og bruker mye tid på jobb, er kanskje ikke hund passelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Klokt og kunnskapsrikt svar som vanlig Akela.

Jeg synes likevel dette er en viktig diskusjon. Jeg tror at vi mennesker har en tendens til å tenke noe sånt som at "det er selvfølgelig synd på hundene som må ligge der passivt og vente og vente hele dagen, hver dag, men hva skal man gjøre da? På samme måte som man tenker "det er selvfølgelig grusomt med tusenvis av kyllinger som tråkker ihjel hverandre i "kyllinghangarer" men hva ville kiloprisen vært for kylling hvis det ikke ble gjort på den måten?

Er det sånn at vi er så glade i dyr, så humane og omsorgsfulle at det nesten er komisk, men bare hvis det passer oss?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun sa jo også at kaniner måtte holdes i flokk, noe de absolutt ikke skal! (Med mindre de ikke har meeget stor plass å ha de på, noe de aller fleste ikke har)

En jeg kjenner hadde en kaninkjøper som absolutt skulle ha 2 kaniner, for det hadde hun lest (ja, for den berømte dyrlegen Mostue hadde skrevet det i VG). De jeg kjenner sa at det var greit, sålenge de hadde et stort område å bevege seg på. En dag fant de den ene kaninen revet i filler av den andre kaninen.

Blir så irritert på sånne som skal spre feilinformasjon!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis man skulle gi alle hunder et optimalt hjem, så kunne vel to tredjedeler av de norske hundeoppdretterne legge ned virksomheten og avlive avlsdyrene sine... for det er vel den overveiende regelen nå at de fleste "må" arbeide, at begge i et ekteskap/forhold arbeider, og at det ennå ikke er så mange trygdede som går hjemme til å veie opp for det store bortfallet som ville blitt.

Ja, selvsagt burde alle hunder få vært med overalt - men det er jo ikke mulig å få til, annet enn for de som bestemmer selv, som Petter Stordalen, eller som har "nannyer" til å passe på hundene mens man jobber, som veterinær Mostue selv - til hun gir dem bort, da.

Da får man ta med seg den dårlige samvittigheten, og sørge for å tilrettelegge som best mulig - dårlig samvittighet pleier å hjelpe litt på der. Jeg kreker meg opp om morgenen så jeg får gått lang tur, enda jeg ikke liker det. Husarbeid skyver jeg glatt på, prioritet nummer én er at hundene skal få seg lange, gode turer uansett hva annet jeg har å gjøre, og jeg tilrettelegger så de er mest mulig sammen med meg, eller har barnevakt dersom jeg må ut igjen og det er et sted de ikke kan bli med. Jeg er veldig bevisst på at det er lov å leke inne, og være med meg ned i kjelleren, ut med søpla, så det bringer opp "aktivitetskontoen" i løpet av dagen. Og så har jeg alltid to hunder minst.

Det er nok dem som ikke skulle hatt hund, uansett om de jobber eller ei. Jeg ser for eksempel at folk i "nærmiljøet" mitt velger å rydde bort julepynten istedenfor å bli med på tur i vintersolen, eller at den minste unnskyldning - som at én hund er halt - fører til at alle hundenes tur blir utsatt noen uker så de får gå i løpegården istedet. Eller hundene "må gå og legge seg", og beordres i passivitet fordi eier skal se film. Kanskje har disse eierne stikk av dårlig samvittighet de også - ikke minst når de ser meg! - men de handler ikke alltid ut fra den. De er hjemme sammen med hundene, men gjør ikke nødvendigvis noe da heller!

Så jeg er enig... det er synd på mange hunder, og mange hunder har mer problemer enn nødvendig på grunn av inaktivitet. Kanskje alt ikke handler om at eier jobber eller ei, det handler kanskje like mye om innsats uansett? Det blir som med den evige burdebatten; noen ganger "må" man ting, men da må man sørge for at det blir gjort best mulig ut av likevel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:rolleyes::rolleyes::rolleyes: sånn apropos :P:P:P

Da jeg var innom kiosken idag for å kjøpe morgenkaffen, så lyste fr. Mostues åsyn mot meg fra dagens utgave av Se og Hør. Siden denne trykksaken neppe er særlig interessert i å kritisere norske hundeeiere, så måtte TV2 og Mostue finne frem noe annet snacks som hun kunne "stå frem med" - i anledning av at TV-serien vel starter idag. Så der ble det at Mostue "trenger en sterk mann", og hevder at flere av mennene hittil i hennes liv "har vært noen kjerringer".

Nice, nice... alt for seertallene vettu.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg var innom kiosken idag for å kjøpe morgenkaffen, så lyste fr. Mostues åsyn mot meg fra dagens utgave av Se og Hør. Siden denne trykksaken neppe er særlig interessert i å kritisere norske hundeeiere, så måtte TV2 og Mostue finne frem noe annet snacks som hun kunne "stå frem med" - i anledning av at TV-serien vel starter idag. Så der ble det at Mostue "trenger en sterk mann", og hevder at flere av mennene hittil i hennes liv "har vært noen kjerringer".

Nice, nice... alt for seertallene vettu.

:P:P:P Utrolig bra!

(Men må innrømme, de har iaf klart å få meg til å MÅTTE se det programmet. For underholdningsverdien altså (håper jeg), ikke for så mye annet.

Så etter en lang tur med mine kjære lukiser, som seff har vært alene en hel arbeidsdag, benker vi oss ned i soffan for en halv/heltime med "konstruktiv læring" logik.png)

God TV-kveld dere :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må ærlig innerømme at når hun kommer med så mnage dumme utsagn så mister jeg respekten for henne også som dyrlege.

Veldig enig med innlegget til Akela.

Det er nå sånn at de fleste av oss må jobbe og da handler det heller om at den tiden man er sammen med hunden er kvalitetstid. Det finnes de som er hjemme hele dagen, men likevel ikke gjør noe med hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ingen videre kjennskap til denne Mostue, så hva hun mener om andre saker skal ikke jeg blande meg inn i. Temaet, hvor lenge det er akseptabelt at en hund er alene, er interessant.

Her i Norge virker det som den gjeldende normen er at sålenge hunden ikke sutrer høylydt eller ødelegger møbler så er det ok. Så får du bikkja til å ligge stille i buret sitt om natta og de 8 timene du er vekke pga jobb så er det ok. Men er det egentlig ok? Eller er det slik at vårt egne egoistiske ønsker om å ha hund gjør at vi godtar så lang alenetid som vi trenger? Selv om hunden ikke viser det med destruktiv adferd så betyr jo ikke det at den har det flott.

:D:D

Du kan få sakt det, helt enig i det du skriver der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå skal ikke jeg si hva jeg mener om TM, men hun HAR jo et poeng mht dette at mange hunder er veldig mye alene i hverdagen ? Jeg må innrømme at jeg har urdårlig samvittighet for at min hund er alene hjemme når jeg er på jobb (og tør ikke tenke på om jeg I TILLEGG hadde hatt bikkjedyret i bur), og selv om jeg aldri jobber overtid uten at det er høyst nødvendig (hvilket vil si omtrent aldri), alltid drar hjem kl 15 (og avbryter møter som vil vare lenger enn det med begrunnelsen at jeg må rekke bussen *kremt*) - og forsøker så godt jeg kan å begrense tida borte fra hunden, så ER det selvsagt ikke optimalt og jeg LIKER det ikke. Siden jeg føler at jeg er borte såpass lenge fra hunden på dagtid, tilbringes selvsagt all tid med hunden på kvelden (trening, turer og sånt) - samt at HUNDEN har mulighet - om den vil - til å tilbringe natta sammen med meg.

Selvsagt skal man både kunne ha hund OG jobbe full tid uten at man nødvendigvis skal gå rundt med den svarteste samvittighet av den grunn, men man bør kanskje også tenke litt gjennom (uten at jeg sikter til noen HER inne...) hundens hverdag og hva vi kan tilby den/dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvor lenge er det akseptabelt at en hund er alene hjemme egentlig? Så lenge det passer oss som eier den, og den ikke er til sjenanse for naboer?

Jeg tror dette kommer litt ann på hunden også. En hund som er vant til å ha mennesker rundt seg hele tidne kan ikke plutsleig være alene i 10 timer, men om den er vant til det synes jeg 10 timer er absolutt maksimalt. Helst bør man ha noen som kan se til hunden før det. 6-8 timer er vel det jeg selv ser på som grensen (men nå er jeg student og er med det mye hjemme, blir jo sikkert litt annerledes for de som jobber hele dagen).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I alle dager da. En hund klarer fint å være alene hjemme en arbeidsdag om den er tilvendt dette, og den får nok tur og hjernetrim ved siden av... *mumle noe om å være svært, svært PR-kåt*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De fleste hunder klarer helt fint å være hjemme aleine en hel arbeidsdag, men det er kanskje ikke optimalt for dem..

Jeg syns det er masse når hunden min må være aleine hjemme i 4 timer i strekk, kanskje fordi jeg er litt bortskjemt foreløpig, bor hjemme og min far er sykemeldt så han er frivillig hundepasser på dagtid.. Nå er jeg så heldig at når jeg er ferdig utdannet innenfor data og animasjon, så kan jeg jobbe masse hjemmefra, og da slipper hundene mine å være masse aleine hjemme :) Håper å kunne tilrettelegge for hundene mine slik at de kan være minst mulig aleine hjemme. Jeg tror også det er viktig for hunder som er aleine hjemme lenge å ha en lekekamerat.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er helt greit at en hund er hjemme alene i 10 timer. For min del er det mest at hunden har anledning til å gå på do, enn at den er alene. Så lenge den får dekket behovet for sosial omgang resten av døgnet. De ligger som regen å bare sover alikevel.

Når det kommer til Trude Mostue, så må jeg vel si min generelle preferasne når det kommer til dyrleger: De skal være SVÆRT forsiktig med å komme med råd om adferd. Det har de nemlig ingen faglig kompetanse til å gjøre, med mindre de er aktive hundemennesker selv, eller har tatt tilleggsutdannelse, og det gjelder de aller, aller færreste. Det er noe med dette å kjenne sin plass...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er helt greit at en hund er hjemme alene i 10 timer. For min del er det mest at hunden har anledning til å gå på do, enn at den er alene. Så lenge den får dekket behovet for sosial omgang resten av døgnet. De ligger som regen å bare sover alikevel.

Når det kommer til Trude Mostue, så må jeg vel si min generelle preferasne når det kommer til dyrleger: De skal være SVÆRT forsiktig med å komme med råd om adferd. Det har de nemlig ingen faglig kompetanse til å gjøre, med mindre de er aktive hundemennesker selv, eller har tatt tilleggsutdannelse, og det gjelder de aller, aller færreste. Det er noe med dette å kjenne sin plass...

Hmm, har de ikke noen utdannelse innen dette? Nesten litt skummelt spør du meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...