Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Breton er en liten rase, såvel i størrelse som i antall i Norge. Breton er den minste av de stående fuglehundrasene. Det skal være en kvikk, livlig og våken hund med energiske, kraftige bevegelser uten å virke tung. Bretonen kjennetegnes ved sin korte, kvadratiske kropp, og den har et meget våkent uttrykk med høyt plasserte ører som forsterker dette inntrykket. Bretoner kan være oransje og hvit, svart og hvit, leverfarget og tricolour.

En breton av den rette typen skal være en intenst jaktende, stående fuglehund som har evnen til å tilpasse seg det terrenget den skal jakte i.

Den egner seg for alle typer fuglejakt, og er en utmerket apportør uten at alt for mye dressur er nødvendig. De har imidlertid en sterk vilje, slik at skikkelig dressur kreves for å kunne få en komplett jakthund, slik som det gjelder for alle stående fuglehunder.

Rasen er lite belastet med sykdommer og arvelige lidelser, med unntak av hofteleddsdysplasi som har vært et problem de siste 5 årene. NBK arbeider bevisst med å få redusert utbredelsen av hofteleddsdysplasi gjennom et avlsprogram.

Les mer www.breton.no

  • 3 months later...
  • 8 years later...
Skrevet
På 1.5.2017 at 0:11 PM, Wilhelmina skrev:

Kan dette være en rase for noen som vil drive med utstilling, agility, rally, blodspor og jaktprøver - men ikke faktisk jakt?

Dette lurer jeg også på :)

Skrevet
På 1.5.2017 at 0:11 PM, Wilhelmina skrev:

Kan dette være en rase for noen som vil drive med utstilling, agility, rally, blodspor og jaktprøver - men ikke faktisk jakt?

Nå vet jeg lite om breton, men om den ikke passer helt ville jeg sjekket ut kooiker. Vet om flere som er aktive i flere grener. :)

 

Skrevet
På 1.5.2017 at 0:11 PM, Wilhelmina skrev:

Kan dette være en rase for noen som vil drive med utstilling, agility, rally, blodspor og jaktprøver - men ikke faktisk jakt?

Det er en aktiv rase som trenger å bruke seg. Personlig synes jeg de fortjener å få jakttrening (må ikke skyte). Når man ser hvor mye de elsker å jakte bør de få lov til dette. Og så kan de selvsagt være med på andre ting også. Vet ikke hvordan de er på blodspor. Er blitt en populær rase så kan være vanskelig å få kjøpt. Vær obs på HD, vi sliter med det. Så sjekk foreldre dyr/linjer. 

Skrevet
10 timer siden, Kristiin skrev:

Nå vet jeg lite om breton, men om den ikke passer helt ville jeg sjekket ut kooiker. Vet om flere som er aktive i flere grener. :)

Kooiker stryker dessverre på gemytt :(

4 timer siden, MonicaT skrev:

Det er en aktiv rase som trenger å bruke seg. Personlig synes jeg de fortjener å få jakttrening (må ikke skyte). Når man ser hvor mye de elsker å jakte bør de få lov til dette. Og så kan de selvsagt være med på andre ting også. Vet ikke hvordan de er på blodspor. Er blitt en populær rase så kan være vanskelig å få kjøpt. Vær obs på HD, vi sliter med det. Så sjekk foreldre dyr/linjer. 

Jakttrening og prøver er en del av planen i alle fall :) Jeg leser at dette er en rase som trenger mye aktivitet, hva definerer man som mye? Og tenker man rent fysisk da eller krever de mye mentaltrening også? 

Skrevet
14 minutter siden, Wilhelmina skrev:

Kooiker stryker dessverre på gemytt :(

Jakttrening og prøver er en del av planen i alle fall :) Jeg leser at dette er en rase som trenger mye aktivitet, hva definerer man som mye? Og tenker man rent fysisk da eller krever de mye mentaltrening også? 

De vil gjerne løpe masse/fysisk trening. Selvsagt setter de pris på mental trening også, men fysisk er mest. Vær obs på at de ikke går tur sammen med deg løs, de jakter/løper. Selvsagt forskjeller, men de er ofte ute av syne osv
De er en jakthund på lik linje med setter etc.

De vil ha så mye de kan få :P De er jo tilpassningsdyktige, men de vil som regel alltid ha mer tur. (sånn er vel de fleste hunder)

Hvor i landet bor du? Om du vil kan jeg sette deg i kontakt med noen om du ønsker se/prate med noen som har rasen.

  • Like 1
Skrevet
8 minutter siden, MonicaT skrev:

De vil gjerne løpe masse/fysisk trening. Selvsagt setter de pris på mental trening også, men fysisk er mest. Vær obs på at de ikke går tur sammen med deg løs, de jakter/løper. Selvsagt forskjeller, men de er ofte ute av syne osv
De er en jakthund på lik linje med setter etc.

De vil ha så mye de kan få :P De er jo tilpassningsdyktige, men de vil som regel alltid ha mer tur. (sånn er vel de fleste hunder)

Hvor i landet bor du? Om du vil kan jeg sette deg i kontakt med noen om du ønsker se/prate med noen som har rasen.

Tusen takk for svar :) Bor i Tromsø, og har bl.a. vært hjelpetrener i agility for fuglehundgruppa i Tromsø Hundeklubb der jeg fikk møte noen bretons og falt helt for rasen :wub:

  • 3 weeks later...
Skrevet
7 hours ago, MonicaT said:

Det er en fantastisk rase :wub:

Bare si fra om jeg kan bidra med noe. 

Bare et spørsmål på bakgrunn av noe jeg overhørte på en utstilling. 
Er det normalt at Breton hanner blir totalt ubrukelige og umulig å få kontakt med hvis ei løpetispe er i nærheten/har gått samme sted før ham? 
Ble litt overrasket, trodde ikke fuglehunder generelt ble så "blokkerte" av tispelukt. 

Skrevet
Akkurat nå, Snøfrost skrev:

Bare et spørsmål på bakgrunn av noe jeg overhørte på en utstilling. 
Er det normalt at Breton hanner blir totalt ubrukelige og umulig å få kontakt med hvis ei løpetispe er i nærheten/har gått samme sted før ham? 
Ble litt overrasket, trodde ikke fuglehunder generelt ble så "blokkerte" av tispelukt. 

Det er kjent sak i miljøet en noen breton hannhunder "blokkerer" veldig på tispelukt. Vil ikke si at det er vanlig, men finner noen av den typen. Har vært borti begge deler selv. Min avdøde hannhund brydde seg ikke veldig om løpetid, mens eldste vi har hjemme nå bryr seg veldig. Kan være vanskelig å få kontakt med løpetid i nærheten. Så de finnes, men de er ikke flertall.

Breton (som er en kontinental fuglehunder) er nok mer plaget av dette enn eks setterne.

  • Like 1
Skrevet
34 minutes ago, MonicaT said:

Det er kjent sak i miljøet en noen breton hannhunder "blokkerer" veldig på tispelukt. Vil ikke si at det er vanlig, men finner noen av den typen. Har vært borti begge deler selv. Min avdøde hannhund brydde seg ikke veldig om løpetid, mens eldste vi har hjemme nå bryr seg veldig. Kan være vanskelig å få kontakt med løpetid i nærheten. Så de finnes, men de er ikke flertall.

Breton (som er en kontinental fuglehunder) er nok mer plaget av dette enn eks setterne.

Takk for svar. 
Interessant. 
Breton er jo ikke en rase jeg kjenner så veldig til, så jeg har liksom bare "lumpet den sammen med" andre fuglehunder. Selv om de ser ulike ut. :) 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...