Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Breton er en liten rase, såvel i størrelse som i antall i Norge. Breton er den minste av de stående fuglehundrasene. Det skal være en kvikk, livlig og våken hund med energiske, kraftige bevegelser uten å virke tung. Bretonen kjennetegnes ved sin korte, kvadratiske kropp, og den har et meget våkent uttrykk med høyt plasserte ører som forsterker dette inntrykket. Bretoner kan være oransje og hvit, svart og hvit, leverfarget og tricolour.

En breton av den rette typen skal være en intenst jaktende, stående fuglehund som har evnen til å tilpasse seg det terrenget den skal jakte i.

Den egner seg for alle typer fuglejakt, og er en utmerket apportør uten at alt for mye dressur er nødvendig. De har imidlertid en sterk vilje, slik at skikkelig dressur kreves for å kunne få en komplett jakthund, slik som det gjelder for alle stående fuglehunder.

Rasen er lite belastet med sykdommer og arvelige lidelser, med unntak av hofteleddsdysplasi som har vært et problem de siste 5 årene. NBK arbeider bevisst med å få redusert utbredelsen av hofteleddsdysplasi gjennom et avlsprogram.

Les mer www.breton.no

  • 3 months later...
  • 8 years later...
Skrevet
På 1.5.2017 at 0:11 PM, Wilhelmina skrev:

Kan dette være en rase for noen som vil drive med utstilling, agility, rally, blodspor og jaktprøver - men ikke faktisk jakt?

Dette lurer jeg også på :)

Skrevet
På 1.5.2017 at 0:11 PM, Wilhelmina skrev:

Kan dette være en rase for noen som vil drive med utstilling, agility, rally, blodspor og jaktprøver - men ikke faktisk jakt?

Nå vet jeg lite om breton, men om den ikke passer helt ville jeg sjekket ut kooiker. Vet om flere som er aktive i flere grener. :)

 

Skrevet
På 1.5.2017 at 0:11 PM, Wilhelmina skrev:

Kan dette være en rase for noen som vil drive med utstilling, agility, rally, blodspor og jaktprøver - men ikke faktisk jakt?

Det er en aktiv rase som trenger å bruke seg. Personlig synes jeg de fortjener å få jakttrening (må ikke skyte). Når man ser hvor mye de elsker å jakte bør de få lov til dette. Og så kan de selvsagt være med på andre ting også. Vet ikke hvordan de er på blodspor. Er blitt en populær rase så kan være vanskelig å få kjøpt. Vær obs på HD, vi sliter med det. Så sjekk foreldre dyr/linjer. 

Skrevet
10 timer siden, Kristiin skrev:

Nå vet jeg lite om breton, men om den ikke passer helt ville jeg sjekket ut kooiker. Vet om flere som er aktive i flere grener. :)

Kooiker stryker dessverre på gemytt :(

4 timer siden, MonicaT skrev:

Det er en aktiv rase som trenger å bruke seg. Personlig synes jeg de fortjener å få jakttrening (må ikke skyte). Når man ser hvor mye de elsker å jakte bør de få lov til dette. Og så kan de selvsagt være med på andre ting også. Vet ikke hvordan de er på blodspor. Er blitt en populær rase så kan være vanskelig å få kjøpt. Vær obs på HD, vi sliter med det. Så sjekk foreldre dyr/linjer. 

Jakttrening og prøver er en del av planen i alle fall :) Jeg leser at dette er en rase som trenger mye aktivitet, hva definerer man som mye? Og tenker man rent fysisk da eller krever de mye mentaltrening også? 

Skrevet
14 minutter siden, Wilhelmina skrev:

Kooiker stryker dessverre på gemytt :(

Jakttrening og prøver er en del av planen i alle fall :) Jeg leser at dette er en rase som trenger mye aktivitet, hva definerer man som mye? Og tenker man rent fysisk da eller krever de mye mentaltrening også? 

De vil gjerne løpe masse/fysisk trening. Selvsagt setter de pris på mental trening også, men fysisk er mest. Vær obs på at de ikke går tur sammen med deg løs, de jakter/løper. Selvsagt forskjeller, men de er ofte ute av syne osv
De er en jakthund på lik linje med setter etc.

De vil ha så mye de kan få :P De er jo tilpassningsdyktige, men de vil som regel alltid ha mer tur. (sånn er vel de fleste hunder)

Hvor i landet bor du? Om du vil kan jeg sette deg i kontakt med noen om du ønsker se/prate med noen som har rasen.

  • Like 1
Skrevet
8 minutter siden, MonicaT skrev:

De vil gjerne løpe masse/fysisk trening. Selvsagt setter de pris på mental trening også, men fysisk er mest. Vær obs på at de ikke går tur sammen med deg løs, de jakter/løper. Selvsagt forskjeller, men de er ofte ute av syne osv
De er en jakthund på lik linje med setter etc.

De vil ha så mye de kan få :P De er jo tilpassningsdyktige, men de vil som regel alltid ha mer tur. (sånn er vel de fleste hunder)

Hvor i landet bor du? Om du vil kan jeg sette deg i kontakt med noen om du ønsker se/prate med noen som har rasen.

Tusen takk for svar :) Bor i Tromsø, og har bl.a. vært hjelpetrener i agility for fuglehundgruppa i Tromsø Hundeklubb der jeg fikk møte noen bretons og falt helt for rasen :wub:

  • 3 weeks later...
Skrevet
7 hours ago, MonicaT said:

Det er en fantastisk rase :wub:

Bare si fra om jeg kan bidra med noe. 

Bare et spørsmål på bakgrunn av noe jeg overhørte på en utstilling. 
Er det normalt at Breton hanner blir totalt ubrukelige og umulig å få kontakt med hvis ei løpetispe er i nærheten/har gått samme sted før ham? 
Ble litt overrasket, trodde ikke fuglehunder generelt ble så "blokkerte" av tispelukt. 

Skrevet
Akkurat nå, Snøfrost skrev:

Bare et spørsmål på bakgrunn av noe jeg overhørte på en utstilling. 
Er det normalt at Breton hanner blir totalt ubrukelige og umulig å få kontakt med hvis ei løpetispe er i nærheten/har gått samme sted før ham? 
Ble litt overrasket, trodde ikke fuglehunder generelt ble så "blokkerte" av tispelukt. 

Det er kjent sak i miljøet en noen breton hannhunder "blokkerer" veldig på tispelukt. Vil ikke si at det er vanlig, men finner noen av den typen. Har vært borti begge deler selv. Min avdøde hannhund brydde seg ikke veldig om løpetid, mens eldste vi har hjemme nå bryr seg veldig. Kan være vanskelig å få kontakt med løpetid i nærheten. Så de finnes, men de er ikke flertall.

Breton (som er en kontinental fuglehunder) er nok mer plaget av dette enn eks setterne.

  • Like 1
Skrevet
34 minutes ago, MonicaT said:

Det er kjent sak i miljøet en noen breton hannhunder "blokkerer" veldig på tispelukt. Vil ikke si at det er vanlig, men finner noen av den typen. Har vært borti begge deler selv. Min avdøde hannhund brydde seg ikke veldig om løpetid, mens eldste vi har hjemme nå bryr seg veldig. Kan være vanskelig å få kontakt med løpetid i nærheten. Så de finnes, men de er ikke flertall.

Breton (som er en kontinental fuglehunder) er nok mer plaget av dette enn eks setterne.

Takk for svar. 
Interessant. 
Breton er jo ikke en rase jeg kjenner så veldig til, så jeg har liksom bare "lumpet den sammen med" andre fuglehunder. Selv om de ser ulike ut. :) 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...