Gå til innhold
Hundesonen.no

Mille forsvant på nyttårsaften!


Yodel

Recommended Posts

Skrevet

20.45 i går kveld fikk jeg en telefon fra en meget fortvilet förvert; Mille var forsvunnet! (Hun er en 4 mnd gammel Basenji valp) De var på besøk hos familie i Sør-Trøndelag for å feire nyttårsaften. Mille hadde vært litt engstelig for rakettene, så förvert hadde satt på litt musikk inne, og satt seg ned i en stol borte fra alt av vinduer med Mille lille på fanget og koste mens de snakket med resten av det lille selskapet. I det de sitter slik kommer de siste gjestene. Døren blir åpnet, en rakett smelles fra naboens hus, og Mille fyker ned fra fanget, ut av døra og forsvinner i natta.

Hele selskapet drar sporenstraks på leting, men de finner ikke et eneste spor. Ingen naboer har sett noenting.

De kontakter politiet, falken, viking, og lar jungeltelegrafen gå. Alle bekjente i tettstedet ringes og bes om å gi beskjed videre til sine bekjente. Det blir omtrent satt opp manngard. Alle er ute og leter etter Mille, men ingen ser noen ting.

Jeg sitter hjemme og er totalt ødelagt. Man er så forsvarsløs så langt unna. Hva kan man egentlig gjøre? Jeg har lyst til å sette meg i bilen og kjøre til trøndelag, men innser at det kanskje ikke er det lureste midt på nyttårsaften (Hva da med våre hunder? De er ikke det spor redd for raketter, men dog)

I mangel på anna råd tar jeg også kontakt med en dyretolk, som mener Mille har roet seg ned, og sitter ved en trapp ved et mørkt hus. Ikke mye å gå etter, men dersom det stemmer at hun har roet seg klarer jeg også å roe meg ned litt. Minuttene blir uutholdelig lange, og jeg venter bare på en telefon om hvordan det går.

Endelig- 23.30 ringer telefonen igjen. MILLE ER FUNNET! En dame som bor 6 KM unna hadde sett noe utenfor huset sitt, og jaggu var det ikke Lille Mille som hadde krøket seg sammen under trappa. Hun hadde fått SMS fra en venn av en venn av en venn, og ringte derfor förvert som overlykkelig kom og hentet en litt skjelven, men veldig glad valp.

Så kunne man få et GODT NYTT ÅR alikevel!

Skrevet

Oj, oj, oj - for et mareritt! Helt fantastisk at det gikk godt så kjapt, da - at hun ble funnet i god behold!

Slikt som det der kan skje SÅ fort, og konsekvensene kan raskt bli fatale.

Håper det ikke er noen andre hunder ute "på vift" ifra gårsdagen!

Susanne

Guest Belgerpia
Skrevet

Jeg hadde blitt helt nevrotisk om noe sånt hadde skjedd her altså....... gulp

Godt det endte bra!

Det er sikkert ganske mange løse hunder ute å løper nåe etter nattens smell og bang - det bruker jo å være det liksom.

Skrevet

Jøss, "dyretolken" hadde rett :)

Torde nesten ikke åpne denne tråden jeg for jeg var redd for å lese om en Basenji som fortsatt ikke var funnet og var alene ute og frøys, men så gikk det bra ^_^

Skrevet
Jøss, "dyretolken" hadde rett :)

Torde nesten ikke åpne denne tråden jeg for jeg var redd for å lese om en Basenji som fortsatt ikke var funnet og var alene ute og frøys, men så gikk det bra ^_^

Hmm, synes Yodel burde redigere emnet og skrive Funnet eller noe sånt ;)

Skrevet

Jeg tror jeg hadde fått mentalt sammenbrudd på stedet :)

Deilig at det gikk så fort å finne henne!

Skrevet
Hmm, synes Yodel burde redigere emnet og skrive Funnet eller noe sånt ;)

Har redigert nå :) Tror aldri jeg har vært så forvarsløs, engstelig og fortvilet noen gang. Det var regelrett en opplevelse jeg ikke unner noen. Senest søndag gikk jeg og Mille rundt i den "store ringen" på utstilling, og Mille vist seg som den fødte ringrev og showet som bare det. Dagen etter forsvinner hun slik.

Jeg er bare så utrolig glad for at det endte slik. Kunne lett fått en helt annen utgang.

Skrevet

Dette var utrolig hyggelig å høre! Jeg gikk rundt med samme redselen for Sofus igår. Alle vi feiret med mente at han aldri ville ha stukket ut hvis det smalt av en rakett og døren skulle være åpen. Men greia er jo den at når det smeller, så skal jeg love deg at pelsen min ikke tenker noe særlig over hvor han løper... han bare løper han :lol:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...