Gå til innhold
Hundesonen.no

Mille forsvant på nyttårsaften!


Yodel

Recommended Posts

20.45 i går kveld fikk jeg en telefon fra en meget fortvilet förvert; Mille var forsvunnet! (Hun er en 4 mnd gammel Basenji valp) De var på besøk hos familie i Sør-Trøndelag for å feire nyttårsaften. Mille hadde vært litt engstelig for rakettene, så förvert hadde satt på litt musikk inne, og satt seg ned i en stol borte fra alt av vinduer med Mille lille på fanget og koste mens de snakket med resten av det lille selskapet. I det de sitter slik kommer de siste gjestene. Døren blir åpnet, en rakett smelles fra naboens hus, og Mille fyker ned fra fanget, ut av døra og forsvinner i natta.

Hele selskapet drar sporenstraks på leting, men de finner ikke et eneste spor. Ingen naboer har sett noenting.

De kontakter politiet, falken, viking, og lar jungeltelegrafen gå. Alle bekjente i tettstedet ringes og bes om å gi beskjed videre til sine bekjente. Det blir omtrent satt opp manngard. Alle er ute og leter etter Mille, men ingen ser noen ting.

Jeg sitter hjemme og er totalt ødelagt. Man er så forsvarsløs så langt unna. Hva kan man egentlig gjøre? Jeg har lyst til å sette meg i bilen og kjøre til trøndelag, men innser at det kanskje ikke er det lureste midt på nyttårsaften (Hva da med våre hunder? De er ikke det spor redd for raketter, men dog)

I mangel på anna råd tar jeg også kontakt med en dyretolk, som mener Mille har roet seg ned, og sitter ved en trapp ved et mørkt hus. Ikke mye å gå etter, men dersom det stemmer at hun har roet seg klarer jeg også å roe meg ned litt. Minuttene blir uutholdelig lange, og jeg venter bare på en telefon om hvordan det går.

Endelig- 23.30 ringer telefonen igjen. MILLE ER FUNNET! En dame som bor 6 KM unna hadde sett noe utenfor huset sitt, og jaggu var det ikke Lille Mille som hadde krøket seg sammen under trappa. Hun hadde fått SMS fra en venn av en venn av en venn, og ringte derfor förvert som overlykkelig kom og hentet en litt skjelven, men veldig glad valp.

Så kunne man få et GODT NYTT ÅR alikevel!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oj, oj, oj - for et mareritt! Helt fantastisk at det gikk godt så kjapt, da - at hun ble funnet i god behold!

Slikt som det der kan skje SÅ fort, og konsekvensene kan raskt bli fatale.

Håper det ikke er noen andre hunder ute "på vift" ifra gårsdagen!

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Jeg hadde blitt helt nevrotisk om noe sånt hadde skjedd her altså....... gulp

Godt det endte bra!

Det er sikkert ganske mange løse hunder ute å løper nåe etter nattens smell og bang - det bruker jo å være det liksom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jøss, "dyretolken" hadde rett :)

Torde nesten ikke åpne denne tråden jeg for jeg var redd for å lese om en Basenji som fortsatt ikke var funnet og var alene ute og frøys, men så gikk det bra ^_^

Hmm, synes Yodel burde redigere emnet og skrive Funnet eller noe sånt ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm, synes Yodel burde redigere emnet og skrive Funnet eller noe sånt ;)

Har redigert nå :) Tror aldri jeg har vært så forvarsløs, engstelig og fortvilet noen gang. Det var regelrett en opplevelse jeg ikke unner noen. Senest søndag gikk jeg og Mille rundt i den "store ringen" på utstilling, og Mille vist seg som den fødte ringrev og showet som bare det. Dagen etter forsvinner hun slik.

Jeg er bare så utrolig glad for at det endte slik. Kunne lett fått en helt annen utgang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette var utrolig hyggelig å høre! Jeg gikk rundt med samme redselen for Sofus igår. Alle vi feiret med mente at han aldri ville ha stukket ut hvis det smalt av en rakett og døren skulle være åpen. Men greia er jo den at når det smeller, så skal jeg love deg at pelsen min ikke tenker noe særlig over hvor han løper... han bare løper han :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...