Gå til innhold
Hundesonen.no

Mille forsvant på nyttårsaften!


Yodel

Recommended Posts

Skrevet

20.45 i går kveld fikk jeg en telefon fra en meget fortvilet förvert; Mille var forsvunnet! (Hun er en 4 mnd gammel Basenji valp) De var på besøk hos familie i Sør-Trøndelag for å feire nyttårsaften. Mille hadde vært litt engstelig for rakettene, så förvert hadde satt på litt musikk inne, og satt seg ned i en stol borte fra alt av vinduer med Mille lille på fanget og koste mens de snakket med resten av det lille selskapet. I det de sitter slik kommer de siste gjestene. Døren blir åpnet, en rakett smelles fra naboens hus, og Mille fyker ned fra fanget, ut av døra og forsvinner i natta.

Hele selskapet drar sporenstraks på leting, men de finner ikke et eneste spor. Ingen naboer har sett noenting.

De kontakter politiet, falken, viking, og lar jungeltelegrafen gå. Alle bekjente i tettstedet ringes og bes om å gi beskjed videre til sine bekjente. Det blir omtrent satt opp manngard. Alle er ute og leter etter Mille, men ingen ser noen ting.

Jeg sitter hjemme og er totalt ødelagt. Man er så forsvarsløs så langt unna. Hva kan man egentlig gjøre? Jeg har lyst til å sette meg i bilen og kjøre til trøndelag, men innser at det kanskje ikke er det lureste midt på nyttårsaften (Hva da med våre hunder? De er ikke det spor redd for raketter, men dog)

I mangel på anna råd tar jeg også kontakt med en dyretolk, som mener Mille har roet seg ned, og sitter ved en trapp ved et mørkt hus. Ikke mye å gå etter, men dersom det stemmer at hun har roet seg klarer jeg også å roe meg ned litt. Minuttene blir uutholdelig lange, og jeg venter bare på en telefon om hvordan det går.

Endelig- 23.30 ringer telefonen igjen. MILLE ER FUNNET! En dame som bor 6 KM unna hadde sett noe utenfor huset sitt, og jaggu var det ikke Lille Mille som hadde krøket seg sammen under trappa. Hun hadde fått SMS fra en venn av en venn av en venn, og ringte derfor förvert som overlykkelig kom og hentet en litt skjelven, men veldig glad valp.

Så kunne man få et GODT NYTT ÅR alikevel!

Skrevet

Oj, oj, oj - for et mareritt! Helt fantastisk at det gikk godt så kjapt, da - at hun ble funnet i god behold!

Slikt som det der kan skje SÅ fort, og konsekvensene kan raskt bli fatale.

Håper det ikke er noen andre hunder ute "på vift" ifra gårsdagen!

Susanne

Guest Belgerpia
Skrevet

Jeg hadde blitt helt nevrotisk om noe sånt hadde skjedd her altså....... gulp

Godt det endte bra!

Det er sikkert ganske mange løse hunder ute å løper nåe etter nattens smell og bang - det bruker jo å være det liksom.

Skrevet

Jøss, "dyretolken" hadde rett :)

Torde nesten ikke åpne denne tråden jeg for jeg var redd for å lese om en Basenji som fortsatt ikke var funnet og var alene ute og frøys, men så gikk det bra ^_^

Skrevet
Jøss, "dyretolken" hadde rett :)

Torde nesten ikke åpne denne tråden jeg for jeg var redd for å lese om en Basenji som fortsatt ikke var funnet og var alene ute og frøys, men så gikk det bra ^_^

Hmm, synes Yodel burde redigere emnet og skrive Funnet eller noe sånt ;)

Skrevet

Jeg tror jeg hadde fått mentalt sammenbrudd på stedet :)

Deilig at det gikk så fort å finne henne!

Skrevet
Hmm, synes Yodel burde redigere emnet og skrive Funnet eller noe sånt ;)

Har redigert nå :) Tror aldri jeg har vært så forvarsløs, engstelig og fortvilet noen gang. Det var regelrett en opplevelse jeg ikke unner noen. Senest søndag gikk jeg og Mille rundt i den "store ringen" på utstilling, og Mille vist seg som den fødte ringrev og showet som bare det. Dagen etter forsvinner hun slik.

Jeg er bare så utrolig glad for at det endte slik. Kunne lett fått en helt annen utgang.

Skrevet

Dette var utrolig hyggelig å høre! Jeg gikk rundt med samme redselen for Sofus igår. Alle vi feiret med mente at han aldri ville ha stukket ut hvis det smalt av en rakett og døren skulle være åpen. Men greia er jo den at når det smeller, så skal jeg love deg at pelsen min ikke tenker noe særlig over hvor han løper... han bare løper han :lol:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
    • Hei. Har en bc hannhund på 18 mnd som har begynt å bli ekstremt vanskelig når det gjelder passeringer av andre hunder. Lydig og lettvin, snill, rolig inne og veldig miljøvant generelt. Er med på det meste. Problemet har blitt merkbart fra ca 16-17 mnd alder. Han piper, drar og er helt vill i bånd når vi møter hunder på tur. Ved ett tilfelle så møtte vi en rottweiler vi kjenner, da var det knurring og han sto i båndet. Han har møtt den rottweileren ett par ganger som valp også, og det har egentlig aldri gått særlig bra. Rottweileren er snill og rolig som dagen er lang, men mye usikkerhet hos min hund. De aller fleste hundemøtene er det bare piping og frustrasjon fordi han ikke får hilse. han har heller aldri vært særlig begeistret for hunder. Om han har vært løs som valp å han har hilst på hund og menneske, så er det ofte menneske han vil gi oppmerksomhet og ble fort irritert på den andre hunden om de snuste mer enn han ville. Han har aldri ved noen omstendigheter fått hilse på tur eller i bånd heller. Jeg skjønner treningsopplegget og at en må trene på avstand. Skjønner at det ofte ikke går over av seg selv, men det er jo en del biologi også. Så vil det blir bedre når han blir noen mnd eldre og hormoner osv blir mer stabilt? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...