Gå til innhold
Hundesonen.no

Lisa


charlotte

Recommended Posts

  • Svar 120
  • Created
  • Siste svar

Hehe, nei men hun ser jo ikke ut som en rasetypisk labrador heller da. Er ikke så greit for folk flest å se hva slags rase det er, med den kroppsfasongen :) Men så er hun et arbeidsjern da, selv om hun aldri kommer til å score på utstilling!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, syns hun ligner mer på en gul Flat enn en labbis :) Men det gjør ikke noe når det er bruks hund du skal ha!! (må jo inrømme at hun er myyye finere enn mange av labbisene i ringen!!)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trodde dere skulle si hun var rar og at jeg måtte fete henne opp jeg, hehe :) Ble litt overrasket nå.

Jeg synes bruksegenskapene er så mye viktigere, det er derfor jeg valgte meg en rein-avla jakt-labb i stedet for en utstillingslabrador. Jeg trener jo kun apport og feltsøk, og da nytter det ikke med en svær, feit hund som mister pusten etter en halv dag på jakt. Dessuten er jakt-labben topp å bruke i agility, spor, redning og selvfølgelig populær bombe/narkotika hund. Myye lettere og mer utholdende. En negativ ting (kan være neagtiv hvertfall) er at de ofte har BC- hjerne, særlig den engelske jakt-labben som jeg har. Den svenske og norske er litt annerledes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, absolutt. Hun er reinavlet jakthund, så hun er svært arbeidsvillig og lettlært. Har super hukommelse og rask og effektiv i arbeidet sitt. Hun er knall i apport, vannapport, feltsøk, spor, lydighet osv.

Synes hun var kjempeflott jeg!!! Slank og fin! Gode bruksegenskaper da?
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun var unormalt stresset og hyperaktiv, delvis pga linjene hennes og delvis pga min tøffe oppdragelse. Hun hadde sinnsyke drifter, og jeg var litt for streng med henne i valpetiden noe som gav et dårlig resultat for min trening. Begynte å trene rundering (redningshund) og apport men hun bare stresset seg gjennom treningene. Jeg så ikke noen fremgang med henne siden jeg visste at jeg ikke ville få tid til passivitetstrening pga jobben min, og visste at hun kunne få det bedre. Derfor omplasserte jeg henne til noen kjempesnille mennesker i Tromsø som lar henne trekke og kløve og bruke seg ordentlig, i en mer positiv retning enn det jeg klarte. Jeg var så sliten av henne, og hun hadde det nok ikke noe særlig bedre. Så det var nok til det beste :P

Grattis med "krutttønna" da!! :wink: Kjempe fin!!! :P  :)  

Leste et annet sted at du har omplassert Dobberen din, hvorfor det egentlig...?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...