Gå til innhold
Hundesonen.no

Lisa


charlotte

Recommended Posts

  • Svar 120
  • Created
  • Siste svar

Hehe, nei men hun ser jo ikke ut som en rasetypisk labrador heller da. Er ikke så greit for folk flest å se hva slags rase det er, med den kroppsfasongen :) Men så er hun et arbeidsjern da, selv om hun aldri kommer til å score på utstilling!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, syns hun ligner mer på en gul Flat enn en labbis :) Men det gjør ikke noe når det er bruks hund du skal ha!! (må jo inrømme at hun er myyye finere enn mange av labbisene i ringen!!)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trodde dere skulle si hun var rar og at jeg måtte fete henne opp jeg, hehe :) Ble litt overrasket nå.

Jeg synes bruksegenskapene er så mye viktigere, det er derfor jeg valgte meg en rein-avla jakt-labb i stedet for en utstillingslabrador. Jeg trener jo kun apport og feltsøk, og da nytter det ikke med en svær, feit hund som mister pusten etter en halv dag på jakt. Dessuten er jakt-labben topp å bruke i agility, spor, redning og selvfølgelig populær bombe/narkotika hund. Myye lettere og mer utholdende. En negativ ting (kan være neagtiv hvertfall) er at de ofte har BC- hjerne, særlig den engelske jakt-labben som jeg har. Den svenske og norske er litt annerledes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, absolutt. Hun er reinavlet jakthund, så hun er svært arbeidsvillig og lettlært. Har super hukommelse og rask og effektiv i arbeidet sitt. Hun er knall i apport, vannapport, feltsøk, spor, lydighet osv.

Synes hun var kjempeflott jeg!!! Slank og fin! Gode bruksegenskaper da?
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun var unormalt stresset og hyperaktiv, delvis pga linjene hennes og delvis pga min tøffe oppdragelse. Hun hadde sinnsyke drifter, og jeg var litt for streng med henne i valpetiden noe som gav et dårlig resultat for min trening. Begynte å trene rundering (redningshund) og apport men hun bare stresset seg gjennom treningene. Jeg så ikke noen fremgang med henne siden jeg visste at jeg ikke ville få tid til passivitetstrening pga jobben min, og visste at hun kunne få det bedre. Derfor omplasserte jeg henne til noen kjempesnille mennesker i Tromsø som lar henne trekke og kløve og bruke seg ordentlig, i en mer positiv retning enn det jeg klarte. Jeg var så sliten av henne, og hun hadde det nok ikke noe særlig bedre. Så det var nok til det beste :P

Grattis med "krutttønna" da!! :wink: Kjempe fin!!! :P  :)  

Leste et annet sted at du har omplassert Dobberen din, hvorfor det egentlig...?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Som foreldre er det ikke alltid lett å se forskjellen mellom vanlig utmattelse og alvorlig stress hos barn. Symptomer som søvnvansker, irritabilitet, eller plutselig skolevegring kan være tegn. Hos barnesakkyndig.no tilbyr vi spesialiserte utredninger for å kartlegge stress hos barn, samt terapi tilpasset deres behov. Våre psykologer hjelper både barn og foreldre med strategier for å redusere angst og gjenopprette trivsel. Har du opplevd dette? Del dine erfaringer eller spørsmål nedenfor!
    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...